Monthly Archives: January 2010

Så galt kan det gå

Da jeg var i Malaysia for et par år siden hadde vi en del timer som måtte kverkes på flyplassen i Kota Bharu. Jeg fant, som jeg tenderer til, en liten boksjappe og tok for meg utvalget der. Det var mye rare bøker, noen på malaysisk og noen på engelsk, men det var spesielt en som fanget oppmerksomheten min. Den hadde den fengende tittelen “The Disasters Humanism Brought to Humanity“, og forsiden var krydret med bilder av Darwin selv, pluss både Stalin, Hilter og andre ikke så hyggelige personer.

Forfatteren sto listet som “Harun Yahya“, også kjent som Adnan Oktar. Wikipedia har følgende å si om mannen:

[..] is a prominent advocate of Islamic creationism in the creation-evolution debate and, more particularly, supports Old Earth creationism. He is against Zionism and Freemasonry and sees them as very interrelated movements, though he denounces anti-Semitism and terrorism, which he says are products of Darwinism.

Så, hva tror du? Jeg kjøpte såklart boken. De som kjenner meg eller har fulgt med på bloggen en stund vet at kreasjonister er noe som opptar meg. Jeg fant fort ut at fyren var potte tett i nøtta, og hadde andre bøker som “Hell, Ressurection, Death”, som

[..] based on the Qur’an, makes a detailed depiction of the moment of death, the day of judgement, and the penalities in hell [..]

Men, jeg har aldri lest boka i sin helhet. Jeg frykter den er full av vås, og er en fornærmelse mot min forstand. Dog har jeg bladd litt i den, og skummet noen sider. Hovedbudskapet er vel at “darwinismen” er rot til så mye vondt, og dermed må den være usann. Og Gud (eller Allah) er svaret. Dette synet oppsummeres “godt” på side 157:

And it can be seen that, even tough most people are unaware of the details of Darwinism, they live a life that Darwinism foresaw for mankind.

Because they live a life which is ruthless and which will eventually come to an end, these people are carried away by great depression, pessimism, and hopelessness. The thought that everything will end with death and become as nothing causes these people to be unhappy and shut up within themselves. One of the reasons behind suicides, psychological problems, and depressions is the negavives [sic] effect of the Darwinist spell on human psychology.

Og på side 158:

He who believes that the only point of live is to pass on his genes, and that everything ends with death, that nothing he does in the world has any meaning, who thinks that friendship, love, goodness, and beauty have no value, will think that life is pitiless and unnenecessary and will be able to take no pleasure from anything

Og løsningen? Den kommer på side 159:

Whereas a person who believes in God and the hereafter is aware of what an important outcome he is living for. He always bears the joy and hope of winning the mercy of God and paradise. Whatever happens he gives thanks to God: for which reason he never falls prey to hopelessness and pessimism.

Så, først av alt. Jeg er en ateist og jeg er overbevist om at evolusjon er fakta, på samme måte som jeg er overbevist om at gravtiasjonsteorien er fakta. Det vil si at jeg ikke kan se noen ting som motbeviser disse vitenskapelige teoriene (hvis du er usikker på hva som menes med “vitenskapelig teori” anbafaler jeg deg å lese Richard Dakins “The Greatest Show on Earth“). Dermed skulle jeg, ifølge Adnan, lide av deperesjoner, pessimisme og en følelse av håpløshet som til syvende og sist burde drive meg til selvmord. Men det gjør jeg ikke. Jeg trives faktisk meget bra. Jeg innser at det ikke akkuratt er kjempespennende å tenke på at “jeg er en stor tilfeldighet, og om 50-60-70 år er det over og ut for meg.”. Men, jeg depper ikke av den grunn. Jeg har ett liv, og det lever jeg!

Adnan, derimot, mener ikke dette. Han frykter disse tankene. Og dermed mener han at evolusjonen (eller darwinismen, som han kaller det) må være feil. Dette er en typisk logisk fallgruve, kjent som argumentum ad consequentiam. Richard Dawkins beskriver denne i den ovenfornevnte boka “The Greatest Show on Earth” (side 402):

X is true (or false) because of how much I like (or dislike) its consequences.

Og hvis det skal være det beste argumentet mot evolusjon, ja da går det galt ;)

What’s Up?

Bokstavelig talt altså, gjerne også oversatt. Altså: “Hva er opp?”. Dumt spørsmål sier du kanskje, men jeg har i det siste begynnt å lure litt på dette, det vil si i faglige sammenhenger. Og for meg er faglige sammenhenger Geomatikk-verdenen, eller mer spesiftkt GIS-verdenen.

Jeg jobber med, og har en utdannelse som dreier seg om, digitale kartløsninger. Jeg trenger vel kanskje ikke en gang nevne at det finnes en rekke biblioteker, programmer og standarder som brukes i denne sammenhengen. OpenLayers, Google Maps, GeoTools, Geoserver, PostGIS, GDAL/OGR, SOSI, WKT, GeoJSON og GML er noen eksempler.

Det er mange ting å passe på her, og mye har med koordinatsystemer å gjøre. Et av “problemene” er at det er mange av dem, men der kommer transformasjonene inn. Et annet problem, som får meg til å lure på hva som er opp og og til er hvordan koordinatsystemet er satt opp. Det tenkte jeg å se litt nærmere på her.

I mattetimene ser koordinatsystemene gjerne ut som på figuren under:

Her legger vi merke til at aksen som går oppover er Y, og aksen bortover er X. Det er her problemene oppstår i GIS-verdenen. Det første jeg lærte i det første Geomatikk-faget var at X var oppover (og at sirkelen deles i 400 gon, ikke 360 grader). Her har vi en kilde til frustrasjon. I tillegg kommer de “ekle” skapningene Lengde- og Breddegrad inn. Da heter ikke aksene X og Y mer heller, men Ø og N (for Øst og Nord), eller V og S hvis vi er på de negative sidene av aksene. Her har vi enda en kilde til frustrasjon, siden dette blir hhv. Longitude og Latitude , som da blir E og N (eller W og S). I tillegg kan man brude de greske symbolene lille lambda (λ) for lengdegrad, og lille phi (φ) for breddegrad, men disse er vanskelig å få til i kode. Dermed har vi også formene lon (for longitude) og lat (for latitude).

Og når det gjelder X som opp? Vel, det gir mange blanke i…

Da blir altså systemet vår som i figuren under:

Og her starter problemene, for hvordan representerer man dette i kode?

For å starte lett. Google Maps har en klasse for geografiske punkter de kaller GLatLng. Den har følgende constructor:

GLatLng(lat:Number, lng:Number, unbounded?:Boolean)

Dvs, først Bredde-, så Lengdegrad. Metodene for å hente ut disse heter lat() og lng(). OpenLayers har klassen LonLat, med følgende constructor:

OpenLayers.LonLat(lon,lat)

Og bestanddelene kan du hente ut som propertiene lon og lat.

Dermed har vi allerede to forskjeller, Lon og Lng som begge er Lengdegrad, og rekkefølgen de skal inn i. Og værre skal det bli. PostGIS bruker x og y, og som de sier i en note i dokumentasjonen:

Note x is longitude and y is latitude

Der har vi altså det første eksempelet på at det jeg lærte om at x er opp ikke brukes.

PostGIS bruker også formatet WKT, der et punkt representeres med:
POINT(X Y)
Dette er i det minste konsistent med resten av PostGIS.

GeoJSON gjør noe av det samme, der sier de:

The order of elements must follow x, y, z order (easting, northing, altitude for coordinates in a projected coordinate reference system, or longitude, latitude, altitude for coordinates in a geographic coordinate reference system).

Altså: X er bort, og Y er opp. X kommer før Y. Legg også merke til notisen om projected og unprojected coordinate system, noe jeg ikke har nevnt. Kort fortalt: X og Y er ikke helt det samme som lon og lat.

Så langt har bare Google vært uenige med resten. Men here comes SOSI, et norsk format. Her er syntaksen for et punkt:
.PUNKT
..NORD tall
..ØST tall

(la oss for et øyeblikk ignorere bruken av Ø i kode). Her ser vi at Nord kommer før Øst (jeg er dog usikker på om det ha denne rekkefølgen).

GeoTools har en artig take på det hele. Her har man en DirectPosition2D, som kan konstrueres med:

DirectPosition2D(CoordinateReferenceSystem crs,
double x,
double y)

Men dette er jo ganske standard, helt til du leser følgende:

Constructs a 2D position from the specified ordinates in the specified CRS. Despite their name, the (x,y) coordinates don’t need to be oriented toward (East, North). Those parameter names simply match the x and y fields. The actual axis orientations are determined by the specified CRS. See the class javadoc for details.

Her er det altså CRS, eller koordinatsystemet som betsemmer dette.

Ogå så har vi GML, her klarer jeg faktisk ikke å finne ut hva som skal i hvilken rekkefølge. Any clues?

Og med det tror jeg vi avslutter, før jeg begynner å snakke om Bounding Boxer (det får bli neste post i serien).

Og ja, jeg er ikke 100% sikker på at alt jeg har skrevet her er 100% riktig, så ikke ta alt du leser for god fisk, og finner du feil så si gjerne ifra!

Mail til Byavisa i Trondheim

Jævla møkkaavis!

Hei!

Sender denne mailen i kopi til daglig leder i Byavisa, da jeg ønsker en
reaksjon på saken.

Jeg har for lenge siden reservert meg mot Byavisa, all den tid jeg synes
det er en dårlig unnskydning for å levere en bunke reklame i postkassa/på
døra mi.

I dag fant jeg, på tross at jeg har bestillt og festet “Byavisa – nei
takk!” klistremerker på både postkassa og døra mi, en bunke med reklame,
reklame og byavisa liggende på dørmatta. I denne bunken teller jeg 5-6
reklameinstikk pluss en “byavis” på 36 sider, hvorav 15 sider er helsides
reklamer, pluss 3-5 sider til med reklame spredd rundt omkring.

Dette er en reklameprosent på nærmere 50, hvordan dette kan forsvares som
“journalistikk” er for meg uforståelig. Jeg skal dog ikke grave mer i
dette, men oppfordre dere til å ta en runde med budene deres. Jeg vet de
får en kortere rute av å levere “over alt”, men man burde forvente at de
klarer å titte opp på døra mi og se klistremerket der det står “Nei
takk!”.

Hvis dette ikke bedrer seg ber jeg om at dere snarest sender meg en ny
dørmatte med teksten “Byavisa Nei Takk!” i 40 cm høye bokstaver printet
på, så kanskje budene deres klarer å skjønne tegninga?

På forhånd takk for hjelpen og oppmerksomheten!

Med vennlig hilsen
Atle Frenvik Sveen

Et paradoks

Etter at jeg flyttet i høst har ting endret seg. Noen store, og endel småting har endret seg i hverdagen. Jeg har blitt mer avhengig av buss, jeg slipper å gå så mye bakker, vi har større plass å boltre oss på og vi har faktisk dagslys inn vinduet. En ting har dog ikke endret seg: nærbutikken er fortsatt en Bunnpris.

Men, det som har endret seg, og som er temaet for denne bloggposten er det faktum at den Bunnpris-butikken som er nærbutikken min i dag ikke har post-i-butikk funksjon. Jeg er nemelig så uheldig å ha et postkontor som “mitt” postkontor. Det betyr at alle pakker og brev med hentelapp må hentes der.

Det burde jo være en god ting. Et godt, gammeldags postkontor med skikkelige postmenn (og -damer), som faktisk vet hva de driver med. Da burde jo ting gå smertefritt. Joda, forsåvidt gjør det jo det. MEN, og her er det store MEN: De er jo aldri åpne. Bunnprisen med post-i-butikk som var mitt forrige postkontor hadde åpent til ti-elleve på kvelden. Posten; den stenger fem-seks. Håpløst! De kan ha så godt personale de bare vil, er det stengt når jeg har mulighet til å hente pakka mi fungerer det dårlig. Ei heller trenger jeg skikkelige postmenn, enhver klarer å finne en pakke til meg. Derfor skulle jeg ønske jeg kunne hatt en post i butikk som postkontor igjen, der kunne jeg til og med spørre om en pose!

Dog: noen smutthull finnes: Komplett.no lar meg velge hvor jeg vil hente pakkene mine, og capris.no bruker ikke posten i det hele tatt, men et selskap som heter “MyPack”, som tydeligvis er det svenske postverket. Med dem kan jeg hente ut pakkene mine på nærmeste ICA Maxi eller en annen butikk.

2009 i bloggposter

Vi er inne i et nytt år, og hva er ikke da mer passende enn å se tilbake på det gamle? I ånden fra i fjor ser jeg nok en gang på fjorårets måneder i lys av de bloggpostene jeg skrev.

I januar var jeg inne i mitt siste semester på NTNU og skulle i gang med å skrive masteroppgaven min. I den forbindelse skrev jeg en rimelig lang post om det å skrive en oppgave. Flere kommentarer dukket opp, både tilbakemeldinger og vidre tips.

I februar var fortsatt masteroppgaven min noe som (naturligvis) opptok meg, men jeg hadde registrert at det var flere som lurte på hva jeg drev med. Dette prøvde jeg å forklare i en bloggpost, som ikke ble så veldig debattert. Så kan man jo lure på om det var fordi jeg var så klar som det er mulig, eller fordi temaet er marginalt og dårlig forklart..?

I mars ble det oppdaget at en lærer på Moltemyr skole i Arendal publiserte kreasjonistisk svada løgn på skolens hjemmesider. Det ble et oppstyr på twitter uten like. Jeg hang meg på og skrev posten “Det er da bra med skepsis?”. Denne ble heftig kommentert, både av meningsfeller og knekkebrød “alternative”.

I april tok jeg et oppgjør med en leserkommentar i adresseavisa, der jeg gjorde mitt beste for å avlive endel usannheter om “NTH-streberene”. Det artigste her var at kommentarforfatteren tok seg tid til å svare på svaret mitt. Desverre ble jeg ikke noe klokere av den grunn.

I mai begynnte det å nærme seg innspurten på oppgaveskrivingen min, men alikevel skrev jeg ti bloggposter, og flyttet bloggen til nytt domene. I tillegg lurte jeg på hvor du var når Norge mistet all troverdighet.

I juni leverte jeg masteroppgaven min og annonserte at jeg hadde fått meg jobb.

I juli hadde jeg ferie, men rakk å skrive en bloggpost fra fjellturen i Vestre Slidre jeg hadde i juni sammen med bror min. Ellers var det ganske dødt her på bloggen.

I august begynnte jeg i jobb, og så tilbake på hva jeg burde gjort som student, i lys av en guide fra Adressa. I tillegg skrev jeg en post om passord som avstedkom mange gode kommentarer og tips.

I september var jeg godt i gang med jobb, noe jeg reflekterte litt over. Bortsett fra det var det ganske stille på bloggen.

Enda stillere ble det i oktober, da kunne man nesten tro bloggen hadde degenerert litt.

I november tok aktiviteten seg bittelitt opp. Dette skyldtes først og fremst at jeg måtte få ut litt irritasjon/oppgitthet over en gjeng konspirasjonsfantaster på viddene. Kom igjen Røiseland, nanochipper med GPS i svineinfluensavaksinen som gjør at CIA kan tracke oss, overalt, alltid? Du ER ikke så tom i skallen? Seriøst?!?

I desember var jeg max materialistisk og lat, og kopierte mer eller mindre ønskelista mi fra året før. Bortsett fra det var det ganske stille denne måneden også.

Så får vi tro at siste halvdel av 2009 ikke er representativt for aktiviteten på denne bloggen også i 2010 (skal vi forresten si totusenogti, eller tjueti?)