Monthly Archives: January 2009

Science. It Works, Bitches.

xkcd.com

Det har vært stille her en stund (igjen), noe som har mange årsaker. En av dem er at jeg har lest mye andre blogger, og spesielt er det to tema som har opptatt meg:

  1. Snåsamannen/helbredelse/newage-regjeringa vår
  2. Den foreslåtte “blasisme”-paragrafen

De fleste har vel fått med seg hva begge dreier seg om, og jeg vil tørre å påstå at det er noen likhetstrekk i tillegg. Egentlig ganske artig at disse debattene kommer opp omtrent samtidig som Richard Dawkins har herjet fritt på NRK. Men det er vel bare en tilfeldighet? Eller?

Jeg har en samboer som ikke leser like mye blogger som meg, så for å gi en oppsummering av hva jeg har lest den siste uka samlet jeg noen linker. Så hvorfor ikke dele dem her?

Skepsis blog oppsummerer ganske greit hele “regjeringa har slått seg på overtro”-bølgen (som i og for seg ikke gav noen god debatt på I kveld i kveld..). En forklaring på hva homeopati er og hvorfor det ikke funker finner du hos Virrvarr, artig lesning som anbefales på det sterkeste! Eirik Newth har også en artig kommentar på den politiske utviklinga her i landet. Saera Kahn som “magiminister” anyone?

Som sagt, jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte over denne saken. En kommentar fra Tomas R over hos Den Tvilsomme Humanist fikk meg imidlertid til å gapskratte:

Det overrasker meg egentlig at ingen av landets aviser hittil har tatt seg bryet med å finne ut hva Ari Behn mener om snåsamannen.

Den andre saken, den såkalte “blasismeparagrafen” er ikke så mye å le av. En god oppsummering gir Den Tvilsomme Humanist, Hedningsamfunnet har også noen tanker, og lurer bla.a. på følgende:

- Vil det bli straffbart å uttale at de som ikke har et visst livssyn vil få evig fortapelse, f.eks. i form av Helvete?

Jeg personlig mener at med en slik lov vil religion bli forbudt, de fleste religioner mener jo at man skal drepe de vantro, og det er jo det samme som å oppfordre til drap på andre religioner. Det er vel “krenkende” nok?

Åkke som, det finnes et opprop mot denne paragrafen, med nesten 5500 underskrifter. Du finner det på http://opprop.info/wordpress/, og selv om noen mener det er endel rare mennesker som har skrevet under endrer ikke det ordlyden. Så, skriv under og stopp idiotene!

(Og til de av dere som mener jeg nå er alt for trangsynt, brautende og ikke åpen for alternative energier, krefter, evner og andre fantasifostre: Se på denne en gang til: http://xkcd.com/54/)

Hvor lang tid bruker du på en bok?

I dag snublet jeg over en litt skremmende opplysning hos Eirik Newth: En gjennomsnittlig nordmann vil bruke 40 år på å lese 1000 bøker.

Dette bygger på opplysningen om at nordmenn i gjennomsnitt bruker 12 minutter på boklesning pr. dag. Greit nok, jeg leser mer enn gjennomsnittet, men heller ikke det er nok:

Jeg mener det var i en episode av “Cosmos” at Sagan går langs en bokhylle, og minner om at selv ivrige lesere neppe rekker å komme gjennom mer enn et par-tre tusen bøker i løpet av et liv.

Dette gjorde meg litt skremt, og jeg prøvde å finne ut hvor lang tid jeg ville bruke på disse 1000 bøkene. Jeg har i den senere tid begynnt å registrere start- og sluttdato for lesing av bøkene mine på LibraryThing (som jeg har omtalt her før). Jeg registrer altså ikke alle bøker jeg leser, kun de jeg eier, som utgjør en ganske stor andel av de bøkene jeg leser. Ei heller har jeg registrert start- og slutttidspunkt på alle bøkene jeg har registert. Men dog, det er bedre statistisk grunnlag enn gjennomsnittsnordmannen. Og ved å bruke APIet til LibraryThing lagde jeg en JavaScript-snutt som regnet ut hvor mange dager jeg i gjennomsnitt har brukt på å lese de ca 40 bøkene jeg har nok data på. Svaret ble: 7 dager. Den interesserte leser kan se regnestykket her, sammen med link til kildekoden.

7 dager pr. bok. Det vil si at jeg hadde brukt 7000 dager = ca. 19 år på 1000 bøker, dvs nesten halve tiden det tar gjennomsnittnordmannen. Og hvis jeg leser en bok på 7 dager i gjennomsnitt, og la oss anta at jeg begynnte å lese bøker i 10-årsalderen (ja, jeg var en liten nerd) og kommer til å lese til jeg er, tja, 70? Da har jeg omtrent 60 år å lese bøker på. Da får jeg lest noe slikt som 3650 bøker i mitt liv. Det er jo ikke så mye. Uff.. Deprimerende..

Tverrfaglighet er kanskje ikke så dumt?

Jeg pleier å følge leserbrevene i Universitetsavisa med et halvt øye, og når jeg så at Kolbein Bell (som har lært meg hva Fortran er for noe) er ute å mener noe om NTNU i sin helhet er det verdt å lese. Han skriver et godt innlegg hvor han er inne på mye viktig. I en bisetning nevnes det at tverrfaglighet, det har han ikke sett mye til.

Dette blir bekreftet på en forbilledlig måte av Odd W. Andersen, som henger seg opp i følgende uttalelse fra Bell:

Jeg skal la det nasjonale perspektivet ligge – der er vindmøllene så store at det har lite for seg å slåss mot dem.

På grunnlag av dette forteller han at: “Her har jeg andre erfaringer enn Bell.” og forteller oss en historie om vindmølleutbygging i Agdenes kommune og hvordan motstanden ble for stor.

Nå kjenner ikke jeg Andersen, ei heller Bell, men det jeg tenkte på når jeg leste det opprinnelige innlegget var vindmøllene i La Mancha som Don Quijote kjempet mot for over 400 år siden. Stikkordet er altså metafor, noe kanskje det finnes folk på Dragvoll som kan mer om enn oss stakkars sivilingeniører?

Orakelet har svart

Andre har gjort det før meg, men det hindrer ikke meg. I folkeopplysningsns ånd har jeg tatt for meg noen spørsmål som dukker opp i søkeloggen, dvs. søkeord som har ledet folk hit. Det er jo umulig å vite om disse stakkars sjelene har fått svar på det de lurte på, dermed gjør jeg dem (og alle dere andre) en tjeneste og besvarer dem nå. Har du oppfølgende spørsmål eller andre svar er det bare å bidra.

hvordan koble til hjemmeområdet ubuntu

Hvis du lurer på hvordan du skal gjøre det på NTNU har jeg en beskrivelse i posten Hvordan montere hjemmeområde og progdist i (K)ubuntu med riktige rettigheter. Ellers må du høre med it-ansvarlig for universitetet/høyskolen/bedriften du tilhører.

hva er google

Google er verdens ledende søkemotor, Wikipedia har utfyllende informasjon.

hva forfatter prøver å si med historie

Dette spørsmålet ble jeg plaget med på VGS, og svaret skulle gjerne formuleres som en litterær analyse. Imidlertid skrev jeg kun en (1) eneste litterær analyse i løpet av mine tre år på VGS, så jeg er ikke den rette til å svare på dette. Mest sannsynlig er det kun forfatteren selv som vet dette, men det pleier å hjelpe å kunne lire av seg litt svada for å besvare dette.

tatt av kvinnen boka handler om

Hva en bok handler om er lettere å besvare, og Tatt av kvinnen er en bok jeg liker godt og har lest flere ganger. Hvis jeg husker rett handler boka om en mannlig jeg-person og hvordan livet hans forandres når det dukker opp en kvinne i livet hans. Så kan man (som min feministiske norsklærer på VGS gjorde) hevde at dette føyer seg inn i Loes forfatterskap, der det eneste han snakker om er den stakkarslige mannsrollen vi har i dag. Her er vi dog over i analyse (se over), og jeg klarer ikke engasjere meg.

betydning pragmatisk

Pragmatisk er et ord jeg har tatt for meg i spalten Dagens Ord, og det betyr noe slikt som “praktisk, formålstjenlig”.

stoppe jordrotasjonen

Dette ryktes det at kommer til å skje i 2012, men som andre smartinger påpeker:

Heldigvis er det ikke mulig. Å stoppe en planets rotasjon, og starte den igjen, krever så mye energi at det ikke kan skje. Eneste mulighet er hvis en planet treffer Jorden

hva kjøpe bil eller pc?

Svaret på dette kommer jo ann på om du skal drive med informasjonsbehandling / kommunikasjon over internett eller om du skal effektivt forflytte deg fra A til B. Det blir litt som å spørre om du skal kjøpe sko eller melk. Imidlertid ville nok jeg kjøpt meg pc før jeg kjøpte bil, jeg har større behov for pc, og de er generelt billigere.

beste førstegangstjeneste

Den beste førstegangstjenesten er vel fort å bli glemt av Forsvaret eller på andre måter slippe hele tullet. Skal man først avtjene ville jeg satset på en enhet som skal rekkruttere til utenlandstjeneste. Da får man en god tid, mye ressursser og mye å gjøre, samtidig som man gjerne får dimme når man ikke signerer noen kontrakt (som man selvfølgelig ikke gjør). I så måte er jo Stormeskadronene i Panserbataljonen et fint sted, selv om Bardu ikke er verdens navle.

vil du ha yogurt?

Ja takk!

Å skrive en oppgave

Før jul skrev jeg en prosjektoppgave, og nå skal jeg til å skrive en masteroppgave. Mitt institutt har bla.a. følgende å si om masteroppgaver:

Arbeidet vil omfatte følgende trinn:
- Litteraturstudier
- Problemanalyse
- Undersøkelse i felt, laboratorium og/eller ved beregninger/vurderinger
- Drøfting av resultater
- Formulering av konklusjoner
- Utarbeiding av rapport

Tydelig er det uansett at man skal utarbeide en skriftlig rapport som skal ligge til grunn for bedømmelsen. Denne skal omfatte både litteraturstudie, analyser, presentasjon av arbeid og en drøfting av resultater. I det hele tatt mye skriving. Men i løpet av 4,5 års sivilingeniørstudier har vi lært heller lite om det å skrive. I motsetning til de som studerer realfag, der leveres det 5-10 labrapporter i hvert fag, med mange tilbakemeldinger og pirk på småting.

Selv føler jeg at jeg behersker det å skrive i selv rimelig godt, jeg likte norsktimene på vgs og var spesielt glad i å skrive essayer og kåserier. Dette, kombinert med at jeg ofte har skrevet, både her i bloggen og andre steder medfører at jeg føler jeg har en viss forståelse av en skriveprosess (selv om mange er mye dyktigere enn meg). Det å skrive en akademisk tekst er dog noe litt annet, det stilles andre krav, man skal ikke være spissformulert og vittig, man skal derimot være saklig, vurderende og kritisk. Kildehenvisninger er et must, og illustrasjoner, formler og andre fremstillingsmåter er nesten essensielle. Dermed er det ikke bare det skrevne ord som utgjør en god rapport, men hele pakka.

Med dette som utgangspunkt vil jeg i denne bloggposten prøve å formulere noen av de tankene jeg har rundt det å skrive en god akademisk tekst, basert på den erfaringen jeg har gjort meg selv, det jeg har lest av tips og råd, og det jeg har lest av andre vitenskapelige artikler. Denne posten vil dermed være en rettledning for meg selv under arbeidet med masteroppgaven, samtidig som den kanskje kan være til hjelp for andre.

De som følger denne bloggen jevnlig har sikkert notert seg at jeg bruker LaTeX som verktøy når jeg skriver denne typen oppgaver, dermed vil jeg bruke dette som eksempel i det følgende. Det meste man får til i LaTeX får man nok til i OpenOffice eller Word også, uten at jeg er sikker. Jeg vil også kort beskrive hva LaTeX er og hvordan man bruker det fornuftig.

Grunntemaene i denne posten er:

  • Bruk av skriveverktøy (LaTeX)
  • Språk og skrivestil
  • Referanser og kildehåndtering
  • Figurer, tabeller og annet ikke tekstlig materiale
  • Rutiner for backup og versjonskontroll
  • Korrekturlesning og finpussing

Jeg er på langt nær noen autoritet på dette feltet, og er dermed åpen for kommentarer og forslag til endringer og forbedringer på alle temaer jeg tar opp. Kommentarfeltet er der av en grunn!

Bruk av skriveverktøy (LaTeX)

LaTeX er et markup-språk for tekstdokumenter, på samme måte som HTML. Dette i kontrast til WYSIYIG-pakker som MS-Word og OpenOffice, der det du skriver er det du ser. Med LaTeX bruker man kommandoer for å få til ting, og dokumentet kompileres for å lage en “ferdig” versjon. En nærmere beskrivelse av LaTeX og hvordan det skiller seg fra f.eks. word finnes på Wikibooks.

Jeg har publisert en mal for en prosjekt/masteroppgave, som danner basis for min skriveprosess. Kort fortalt er denne bygd opp slik at jeg har et masterdokument, og underdokumenter for hver seksjon/kapittel. Disse er organisert som beskrevet her. Dvs med kun main.tex i hovedmappa, og tex-filer i en undermappe “tex” og bilder i “img”. Dermed kan jeg referere til disse med ./tex/introduksjon eller ./img/figur.

For å skrive LaTeX bruker jeg KDE-programmet Kile. Dette støtter prinsippet med prosjekter, som har et masterdokument. Dermed kan man kompilere hele prosjektet uten å måtte stå i main fila. Denne funksjonaliteten finnes sikkert i de fleste andre LaTeX-editorer også, og er utrolig nyttig.

En annen ting man kan merke seg er \includeonly{}. For å spare tid kan man spesifikt be om at kun spesifiserte deler skal inkluderes, slik at kompileringen tar kortere tid. Ved å bruke includeonly slipper man å kommentere ut de enkelte \include{}-statements.

Mer spesifikk enn dette vil jeg ikke være når det gjelder LaTeX, men refererer heller til LaTeX på Wikibooks som har en grundig gjennomgang. I tillegg er malen jeg har publisert rimelig godt dokumentert. Imidlertid vil jeg ikke anbefale noen å la en stor, tellende oppgave være første gangen man prøver LaTeX, dette kan bli stressende.

Språk og skrivestil

En viktig vurdering er hvilket språk man skal skrive oppgaven sin på. I noen tilfeller er dette gitt, enten norsk eller engelsk, men i andre tilfeller kan man velge. Dette er på ingen måte et enkelt valg, og begge språk har sine fordeler og ulemper (for en som har norsk som førstespråk). For meg er argumentene for å skrive på norsk:

  • Jeg behersker norsk godt
  • Det er lett å lese for andre nordmenn (som skal vurdere)

Fordelene med å skrive på engelsk er:

  • Man når ut til flere
  • Man slipper å lage egne oversettelser av faguttrykk

Vurderingen må derfor gå på hvorvidt man føler seg i stand til å skrive et godt engelsk (det er bedre å skrive godt norsk som når ut til få, enn dårlig engelsk som flere ikke forstår) og hvor relevant det er å nå ut. Hvor internasjonalt fagfeltet du skriver innenfor er også noe man kan vurdere. Jeg valgte å skrive prosjektoppgaven min på engelsk, da jeg følte at jeg behersker engelsk godt og at det kunne være noe flere kunne ha interesse av å lese (selv om den ikke er tilgjengelig enda). I tillegg er IT-verdenen så full av engelske ord, uttrykk og fraser at jeg følte det var “like greit” å skrive på engelsk.

Når det gjelder skrivestil er dette viktig, uansett hvilket språk man skriver på. Et korrekt språk, dvs at man overholder grammatiske regler er viktig for å bli tatt på alvor, bruk av ordbøker er et godt supplement, men det å ha de viktigste språklige regler i fingerene hjelper på. Korrekturlesning beskrives i et eget avsnitt, men uansett er det smart å være fokusert på språket fra og med første ord som skrives for å ha et godt grunnlag.

Skrivestil er dog mer enn grammatikk, man kan si ting på mange måter som er grammatisk riktig, og synonymer finnes i store mengder. Alle har en egen skrivestil, men en akademisk oppgave er ikke stedet for å være kreativ. Velg et presist, nøkternt språk uten de store krumspringene. Instituttet mitt har publisert en rapportveiledning for masteroppgave (PDF) og i seksjonen “Tips om språk og stil” er følgende momenter nevnt:

  • Unngå substantivsyken
  • Skriv med høyretyngde
  • Bruk aktive setningskonstruksjoner
  • Bruk riktig tid

I tillegg er det viktig at man ikke skriver en “og alle var enige om at det hadde vært en fin tur”-oppgave. For å unngå dette er jeg konsekvent på å unngå å bruke “jeg” og “vi”, selv om mange vitenskaplige artikler bruker “vi”, selv om det kun er en forfatter. Dette er en smakssak, men jeg synes det ble lettere å holde et nøytralt språk ved å utelukke disse ordene totalt (med unntak av forordet). “Search and replace” er en fin funksjon her. Velger man å bruke “vi”, er det viktig å ikke skrive setninger som “vi synes at”, mens “vi fant at” er mer akseptert.

Referanser og kildehåndtering

Den største forskjellen mellom litteratur og akademiske tekster er bruken av referanser og kildehåndtering. Instituttet mitt sier følgende om saken:

Litteraturhenvisningene er en viktig del av dokumentasjonsmaterialet i rapporten, og
viser hva forfatteren har bygget på ut over generell viten og egne undersøkelser.

Min filosofi er at der jeg bruker en link på bloggen vil jeg bruke en referanse i en oppgave, selv om dette ikke er helt det samme. Poenget er å dokumentere.

Dette kan løses på forskjellige måter, men et sted må man starte. LaTeX har støtte for BibTeX som kan automatisere mye av prosessen med å lage referanselister, dette kan du lese mer om hos Wikibooks.

Det å søke opp, finne og holde rede på kilder er et stort område, men jeg har tidligere skrevet om et verktøy for å holde rede på kilder. Kombinert med søk i Google Scholar, som har støtte for BibTeX formatet (se under innstillinger) har man et kraftig verktøy.

Hvordan man fører referanser i teksten er opp til den enkelte, jeg foretrekker formen Etternavn (år) og (Etternavn, år). Dette løses i LaTeX med Natbib, som jeg har skrevet en egen post om.

Når det gjelder å peke til generelle nettadresser synes jeg i noen tilfeller en egen referanse blir overdrevent, for eksempel når jeg snakker om freshmeat.net. Da kan en fotnote være løsningen, dette bruker man \footnote{} i LaTeX til, gjerne kombinert med \url{}. En vurdering på hva som er en referanse og hva som er en fotnote må gjøres i hvert tilfelle.

Figurer, tabeller og annet ikke tekstlig materiale

I tillegg til referanser er figurer og tabeller og i noen tilfeller formler en ting som skiller en akademisk artikkel eller oppgave fra litteratur.

Generelt om alle slike objekter kan det sies at de skal nummereres og hanvises til en teksten. Klarer man ikke å vise til dem i teksten har de sannsynligvis ikke noe å gjøre i oppgaven i det hele tatt og kan fjernes. LaTeX behandler slike elementer som floats, slik at man slipper å tenke på plassering av disse selv. Man kan også enkelt referere til disse med \ref{}. Dette gjør at man kan befri seg litt fra tanken på at slike objekter må stå der og der i teksten, og heller stole på at en henvisning gjør nytten. Hvor mye tabeller og figurer som skal inkluderes i selve oppgaveteksten må vurderes, men en løsning er å putte ting som ikke er strengt nødvendig i et vedlegg.

Når det gjelder figurer er nok ikke Word-art å foretrekke, og låner man figurer fra andre må man huske på kildehenvisninger. Enkle, forståelige figurer uten for mye støy er smart, bilder må være relevante for å brukes. Jeg bruker selv paint-klonen Kolourpaint eller verktøy som Dia til å lage enkle illustrasjoner og figurer.

Tabeller brukes til å fremstille tabulare data, så som resultater og skjemaer. I noen tilfeller har jeg sett at man data skal presenteres enten som en tabell eller en graf, ikke begge. Dette er nok forskjellig fra fagfelt til fagfelt, men man må vurdere hvor mye data som er relevant for leseren. Vedlegg kan være en løsning også her.

Formler er en annen ting man kommer borti i en del fagfelt, jeg har brukt dette lite og mener derfor ikke så mye om den saken. LaTeX har uansett god støtte for formler, og henvisninger og nummerering er viktig også her.

Rutiner for backup og versjonskontroll

Når man arbeider på et prosjekt som utgjør 30 studiepoeng og x antall arbeidstimer er det å miste prosjektet på grunn av hardware-kræsj, tyveri eller andre uhell det verste som kan skje. Backup kan forhindre dette, og som hovedregel burde man lagre alt mist to steder. Jeg har beskrevet min automagiske løsning for å ta backup av en mappe, bruk gjerne denne eller andre løsninger.

I tillegg kan man benytte forskjellige systemer for versjonskontroll, for å kunne gå tilbake i historikken. Dette beskrives av wikibooks, men jeg har ingen erfaring med det selv. Det nærmeste jeg kommer er bruk av en wiki for noe av det samme formålet.

Korrekturlesning og finpussing

Som nevnt tidligere er det å ha et grammatisk riktig språk viktig for å bli tatt alvorlig (nå når jeg skriver om dette blir jeg vel rammet av Muphrys lov, men skitt au!). For å forhindre de værste trykkleifene er en slags spellcheck god å ha. Selv bruker jeg Ispell som er integrert med Kile. Det gir meg ingen røde streker, men jeg kan kjøre gjennom et dokument for å sjekke. Når jeg anser meg ferdig med en seksjon eller del kjører jeg vanligvis en slik spellcheck, før jeg kompilerer og printer ut dokumentet.

Deretter setter jeg meg ned å leser gjennom det jeg har skrevet med en rød penn og streker under alt jeg mener virker rart, feil eller mener er dårlig formulert. Jeg prøver også å skrive hva jeg mener jeg burde skrive istedenfor, slik at jeg slipper å gjøre dette når jeg skriver inn endringene senere. Et godt tips er å la teksten hvile litt fra den er ferdigskrevet til den korrekturleses.

Har man en tredjepart som har ord, tid og mulighet til å lese over det man har skrevet kan dette vært til god hjelp. Denne trenger ikke nødvendigvis være noen ekspert på fagfeltet, men kan bistå med å rette på språket mer enn det faglige.

Noen siste ord

Dette ble en meget lang post, og den kan sikkert både utvides og komprimeres. Jeg mener imidlertid at jeg har vært innom en del viktige aspekter med det å skrive en slik oppgave. For min egen del er det greit å skrive ned slikt for å bli oppmerksom på hva jeg egentlig tenker når jeg skriver som jeg gjør, og jeg håper jo at det kan være til hjelp for andre også.

Dette er kun mine personlige synspunkter, jeg vil anbefale alle å sjekke hvilke retningslinjer som gjelder der en oppgave skal leveres inn og om det finnes noen guider eller maler ment for deg. Jeg tar som sagt gjerne imot innvendinger og kommentarer i kommentarfeltet.