Her om dagen skrev jeg følgende på Twitter:
Veit du hva jeg hater? En verden der alle har “sine samnheter” og der krav om bevis er mobbing. Svada og fjas fortjener ikke respekt!
Bakgrunnen? Vel, Märtha og englene hennes var vel det som trigget meg der og da. Jeg, med flere, har kalt dama “klin, hakke, knekkebrød sprø”. Dette er det en del som ikke liker, og kommentarer som Hege Ulstein sin har blitt kalt mobbing.
Det var med dette bakteppet jeg skrev min kommentar, som tydligvis resonerte hos mange. Dog, jeg fikk responser i gata: “det må være lov å angripe meninger uten å ta person”, “men hvem bestemmer hva som er sant”.
Vel, de som kjenner meg litt, vet at jeg har fulgt med på Gunnar Tjomlids kamp mot Trine Grung og “Helsehilde”. Det er nok der jeg har mistet litt av “respekten for menneskene”, all den tid disse to damene (og spesielt Grung) kaller all saklig kritikk for mobbing, alle spørsmål om dokumentasjon er uthenging og konstatering av fakta er personangrep. Da blir stemmninga dårlig.
Det er en side av saken. En annen ting er at det er faktisk påstander som er gale. Objektivt gale. Verden er ikke flat. Gravitasjonsteorien og evolusjonsteorien er så godt underbygd at det er lite vits å påstå at de ikke er sanne.
På samme måte som jeg forbeholder meg all rett til å kalle folk som prøver å svømme til nordpolen for “klin, hakke sprø”, forbeholder jeg meg retten til å kalle Märtha, Grung og resten av Kanal FEM sin åndelige satsning for grautnisser uten bakkekontakt.
Det kan godt være jeg er en sur grinebiter uten emosjonell forståelse, men jeg mener fortsatt det burde være slik her i verden at er du dum, nekter å høre på fornuft, ja da får du tåle å bli kalt dum. Bhatti og resten av det muslimske broderskapet hans er en gjeng jeg synes det er lett å drite ut, det koster meg ikke fem øre å kalle dem rabiate tullinger uten bakkekontakt.
Diverse sektkristne, Nyhetsspeilet og alle som deltar i “På den andre siden”, “Åndenes makt” og “Ancient Aliens” likeså. Det de presenterer som sannhet er ikke noe mer enn ønsketenkning, vrangforestillinger og illusjoner.
Det eneste problemet jeg har med å kalle slike folk for idioter uten krav på respekt er det faktum at det sannsynligvis er å helle bensin på bålet, de får jo bare bekreftet hvor “i opposisjon til systemet de står”.
Og, for å runde av: Ida Jackson skriver godt om mye av det samme, under tittelen “Må vi være snille med Märtha? Nei”.
For, hvis jeg snakker ansikt-til ansikt med personer jeg kjenner som lefler med idiotiske forestillinger vil jeg nok ikke kalle dem idioter. Da vil jeg a) nikke og smile og komme meg vekk, eller b) prøve å på saklig vis overbevise dem om at de tar feil. Om jeg velger a eller b avhenger av egen dagsform, tid og hvor indoktorinert vedkommende er.
Så, derfor: Jeg håper inderlig verden fortsatt er slik at det er lov å stikke fingeren i jorda og kalle svada for svada, pisspreik for pisspreik og en idiot for en idiot. Ja, det er aldri særlig fint å kalle folk for grautnisser, sjarlataner og tullinger, men når du spiller på folks følelser (og i noen tilfeller folks helse) i økonomisk eller annen vinnings øyemed, ja da er du i mine øyne er drittsekk som fortjener å høre det.
Det verste jeg vet er en samtale der “alt er like riktig”, der “jeg må få lov til å ha min egen sannhet”, og “det er riktig for meg”. Fuck. That. Shit!
Science, it works, bitches!