Category Archives: Tur

Turtips på nett

Det virker som om det er mange nettfantaster som også liker seg i det fri, et godt eksempel er Martin Bekkelund, som har opprettet en egen blogg om temaet: I det fri. Bildet av nerden som en overvektig, utrent, cola-drikkende dvasking foran skjermen i mørket stemmer kanskje ikke helt?

Jeg begynner å lure, for det finnes etter hvert et utall av nett-tjenester som lar deg planlegge og dokumentere turen din, mange av disse laget av nerdene selv. La oss ta en titt.

Først av alt må jeg jo, med min manglende beskjedenhet, nevne MineTurer.org. Dette er en tjeneste jeg vil sette i etter turen-kategorien. Den fordrer at du har logget turen med GPS, og lar deg se hvor du har gått, samt en hel del statistikk. Siden er fortsatt i beta, og jeg lover noen spreke oppdateringer snart.

Så har vi et annet nerdeprosjekt, av Espen Isaken; Turkompisen.no. Dette prosjektet “gir deg kart over skiløyper og turstier i hele Norge”, og er basert på åpne data fra OpenStreetMap. Her kan du finne skiløyper og sommertraseer, og også printe dem ut for å skåne kartet ditt (apropos, Kartverket har lansert nye plastkart, som burde tåle endel).

Når vi er inne på skiløyper er jo skisporet.no en god ressurss, oversikt over skiløyper i Norge, med kobling mot GPS i prepareringsmaskinene så du hele tiden vet hvor de nypreparerte løypene er.

Så har vi ut.no, et samarbeid mellom NRK og Den Norske Turistforening. Her får du oversikt over alle løyper og hytter som tilhører turistforeningen, samt mye redaksjonelt materiale.

I samme “gate” som ut.no har du den nye løsningen lommekjent.no, et sammarbeid mellom bla.a. TV2, Skiforeningen og iNatur. Målet er å lage en løsning der du kan “[..] finne de gode turene bare de lommekjente vet om og i tillegg lage dine egne turer. Du kan også enkelt tracke dine egne turer og legge disse inn på Lommekjent og dele de med andre via sosiale medier”. Altså en slags mineturer.org på steroider ;) .

Så har man jo kartverkets nettkart; norgeskart.no, som jo ikke er noen spesielt tur-rettet tjeneste, men som gir deg direktetilgang til statens kartverks nyeste og mest detaljerte kart, med funksjoner som utskrift, avstandsmåling og høydeprofiler, som kan komme godt med for turplanlegging. Når vi er inne på kartverket, de lanserte nettopp en webservice for å generere høydeprofiler fra GPX-filer. Jeg vurderer å bruke denne på MineTurer, og bor det en nerd i deg kan den nok være spennende å se på!

Det var de tur-relaterte tjenestene på nett jeg har oversikt over. Jeg regner med at du som leser enten jobber med eller kjenner til andre tjenester? Hvis det er tilfelle hadde jeg satt pris på om du sa fra i kommentarfeltet, slik at jeg får oppdatert denne bloggposten.

Eller sitter du kanskje med en god ide for en slik tjeneste? Hva føler du mangler i tilbudet? Kjør debatt!

Makromania

For første gang tenkte jeg at jeg skulle bruke denne bloggen til å dele noen bilder. Dvs bilder av den “kunsteriske” typen. Jeg vet at nettet flommer over av fotoblogger, der mer eller mindre talentfulle personer legger ut bilder de har tatt med syre speilreflekskameraer (nei, den var ikke rettet mot noen spesielle).

Alikevel drister jeg meg til å legge ut noen bilder jeg har tatt i sommer også, med et hendig lite Nikon Coolpix. Jeg har altså hverken speilrefleks eller fancy linser, og noe veldig interesse for foto har jeg heller ikke. Imidlertid har jeg funnet ut at makrobilder er litt gøy, og dermed tenkte jeg at jeg skulle “skryte” litt her.

Du kan såklart trykke på bildene for å få en større versjon (via Flickr), og jeg tar gjerne imot konstrukiv kritikk og skamløst skryt!

Klegg

Klegg
Jeg er ganske sikker på at dette er en klegg eller en forvokst flue. Den sto ganske stille på gelenderet, rimelig fotogen av seg.

Ukjent Blomst

Blomst
Hva denne blomsten heter aner jeg ikke. Den vokste villt langs veien i Arendal.

Hvit Lilje?

Blomst 2
Hva denne heter vet jeg heller ikke, lilje er det kanskje ikke? Uansett en fin tittel! Typisk potteplante, med fin bakgrunn.

Snegle

Snegle
En snegle av den koselige typen, med sneglehus og det hele befant seg plutselig på trappa mens jeg satt i sola.

Gul Rose

Gul Rose
Denne gule rosen er en del av blomsterhagen på Bjellandstrand Gård på Tromøya.

Moltekart

Moltekart
Et fint, rødt moltekart i Selbutraktene. De røde kartene gjør seg kanskje best på bilde, de orange, modne moltene er bedre å spise.

Myrull 1

Myrull 1
På samme tur i Selbu gikk vi forbi endel myrer stappa med myrull, noe jeg måtte ta et par bilder av.

Myrull 2

Myrull 2
Men hvilket som er best er jeg usikker på.

6-dagerstur i Vestre Slidre og Hydalen

I slutten av Juni fikk jeg lurt med meg bror min på en 6 dagers fottur fra hytta vår i Vestre Slidre og rundt i nærmiljøet. Et av hovedmålene var Hydalen i Hemsedal, men vi fikk også med oss en del av Valdres. Fokus var ikke på høye topper, men vi rakk da over en topp på 1700 meter.

Selve turen gikk over seks dager, med fem overnattinger. Fire av nettene tilbragte vi under åpen himmel, og en under en gapahuk. Temperaturene var rundt 20 hele tiden, men de følgene de fikk for fisket. Det var uansett en kjempetur, og jeg fikk igjen åpnet øynene for hvor mye fin norsk natur vi har.

Den overordnede løypa her skissert på kartutsnittet under, og i det følgende beskrives hver dagsetappe i detalj, med kartutsnitt (alle kartutsnit hentet fra GodTur.no) og bilder. Vi glemte desverre kamera på turen, men hadde med mobilkamera.

Hele turen

Dag 1 – Krokåni til Nestevatnet

Distanse: 8,5 km
Dag 1

Dagen var for det meste preget av gange på grusvei, først fra hytta og ned til veien, så over Trollhovd og opp mot Grønsennknippa. Vi tok lunsj med utsikt mot Storlifjell og Grønsennvatnet, før vi knakk ned mot Grønsennvannet og gjennom skauen. Etter en nådeløs kamp mot småbjørk, solskinn, mygg og fluer nådde vi enden av Grønsennvatnet, men vi valgte å følge bekken noen meter ned til Nestevatnet og et sårt tiltrengt bad. Her fant vi en åpen plass hvor vi campa. Etter en middag med grillpølser og potetmos kvelda vi, uten å ha fått noe fisk.

Dag 2 – Over Storlifjell til Smådalen

Distanse: 11 km
Dag 2

Vi sto opp tidlig for å gjøre oss klar til kraftetappen, klokka ni hadde vi pakket sekkene og lånt utedassen til den nærliggende hytta. Etter å ha kjempet oss langs Nestevatnet fant vi stien langs Movatn. Her passerte vi en rekke setre som jeg ikke kan forstå hvorfor det ikke var folk på.

I 10-tida var vi fremme ved foten av Storlifjell, og brakk oss opp på stien langs Oksleåne. Det var varmt, tungt og slitsomt, men kaldt vann fra bekken hjalp på. Vi klarte likevel å rote oss bort fra stien, og med ett var vi oppe i steinørkenen:
Storlifjell

Med tunge sekker var det en kunst å holde balansen, og vel oppe på kammen la vi fra oss sekkene for å ta en avstikker mot Gråskarvet, den høyeste toppen med sine 1731 meter over havet. Her vi vi ned i Smådalen og inn mot Hydalen, før vi returnerte til sekkene over snøflakene. En stegg ble også skremt opp. Nedover holdt vi oss langs Storliåne og Storligile ned mot Smådøla. Vi skremte opp noen sauer på veien ned, ellers ikke noe folk.

Når vi nådde Smådøla ble vi positivt overrasket av en bru, og etter å ha krysset elva fant vi fort en leirplass. Her slokna vi en time, før vi lagde mat. Meksikansk gryte med bacon. Visste ikke at posemat kunne være så digg! Før sola gikk ned tok vi en kopp kaffe og en tår whiskey. Livet kunne ikke ha blitt så mye bedre!

Dag 3 – Fra Smådalen og inn i Hydalen

Distanse: 4 km
Dag 3

Etter gårsdagens strabaser tok vi det ganske rolig. Vi tok sikte på å komme oss opp lia som utgjør forlengelsen av Ranastongeggi. Her måtte vi kjempe oss et par hundre høydemeter oppover i ankelhøy krattskog, men synet som møtte oss på toppen var verdt slitet:

Utsikt Hydalen

Hydalen. Ifølge kartet skulle det gå en sti ned i Hydalen, denne fant vi i begynnelsen, men plutselig var den borte. Vi kava oss derfor ned lia på frihånd, langs et elveleie og i mye kratt. Idet vi kom oss ned til parkeringsplassen ved Hydalsvatnet og løste ut fiskekort begynte regneværet. Vi slo opp presenningen over informasjonstavla og spiste lunsj mens vi venta på at været skulle gi seg. Etter en time var det mulig å driste seg ut for å fiske, men etter to timer uten napp gikk vi over til sørsiden av vannet der vi slo opp en oppskriftsmessig gapahuk.

Gapahuk

Denne gapahuken ble base kvelden ut, vi spiste stroganoffgryte med bogskinke, og brant bål for å skremme vekk myggen og tørke klær. Heller ikke kveldens fisketur gav resultater.

Dag 4 – Loffing i Hydalen


Distanse: 2 km
Dag 4

Broderen skulle virkelig få fisk, så vi lot gapahuken stå og jag tok meg en tur opp i sørlia i Hydalen. Her fikk jeg tatt jeg noen oversiktsbilder av dalen:

Hydalen Oversikt 1

Hydalen Oversikt 2

Da jeg kom meg ned igjen var broderen på plass igjen, uten fisk. Vi bestemte oss for å rive leir og fortsette ned til sør-østenden av Hydalsvannet. Her prøvde vi fiskelykken igjen:

Fiske Hydalen

Og siden været hadde bedret seg ble det åpen-himmel camp:
Camp Hydalen

Kvelden ble brukt til å fiske, men siden det ikke ble mer enn en 5 cm småfisk ble det Real Turmat (Drytech) og en MRE (amerikansk feltrasjon). Ikke noen kjempemiddag, men godt med litt mat. En god tår kaffe og whiskey sammen med noen biter Valdreskurv ble også fortært.

Dag 5 – Hydalen til Øynaden

Distanse: 3 km
Dag 5

Planen var å bevege seg ut av Hydalen og inn igjen i Valdres. Distansen var ikke lang, så vi drøyde det til utpå dagen en et stykke. Vi krysset brua over Hydøla og fulgte denne. Her var det varmt, skrått og mye buskas. Store sekker med fiskestenger gjorde turen en smule ubehagelig. Etter en times tid forlot vi elvebredden, og kuttet inn i landet. Her fant vi til slutt en merka sti, men denne fordret vading over Smådøla. Først vadet vi til under knærne, men ved neste kryssning var elva striere og nådde oss til livet. Til alt hell fant vi et tre som hadde veltet over elva, og kom oss trygge (om ikke tørskodde) over. Vi labba barbeint over myrene til Øynannstølen, der vi tørket klær og spiste lunsj på setervollen, før vi labbet de 300 meterene ned til Øynadn, og møtet mellom Smådøla og Hydøla:

Øynaden 1

Planen var egentlig å campe inne i Øynaden, men etter at vi fant ut at det a) var et naturvernområde og b) var myrete og jævli, slo vi oss til rett på utsiden:
Øynaden 2

Her sløva vi i skyggen ganske lenge, spiste opp den siste Drytechen og Valdreskurven, mens vi så på utsikten:

Øynaden 3

Øynaden 4

Dag 6 – Øynaden til Bukone

Distanse: 6 km
Dag 6
Siste dag var en ren transportetappe. Først fant vi stien over til Grunke, før vi tok vegen ut mot Bukone:
Veg

Når vi nådde ut til Bukone hadde vi mobildekning og valgte å ringe opp transport. Etter en times tid kom en snill onkel kjørende og kjørte oss tilbake til hytta. Der fikk vi tatt oss en dusj og en pils, før vi tok Valdresekspressen tilbake til sivilsasjonen. Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur!

Bagasjetrøbbel

I helga var jeg hjemme i Drammen en tur, og på søndag kveld skulle jeg ta fly Oslo – Trondheim. Vel og bra, jeg tok Eidsvoll-toget fra Drammen til Gardermoen, da jeg gikk på toget la jeg kofferten på hattehylla og satte meg til å lese den siste boka i Dune-serien. Dette kombinert med en trang til å finne et toalett raskt gjorde at jeg når jeg sto på Gardermoen 22.05 og observerte personer med trillekofferter tenkte: “hmm, hvorfor har ikke jeg noen koffert med meg?.. FAEN!”.

Kofferten lå igjen på toget. Jeg gikk til billettluka til NSB, som ikke fikk kontakt med toget, men som kunne opplyse om at toget skulle returnere til Gardermoen 22.35, og at jeg kunne hente kofferten da. Fornøyd med det svaret gikk jeg for å snakke med Norwegian, som skulle fly meg til Trondheim 23.00. Svaret var da at jeg måtte sjekke inn seneste 22.30, dvs 5 min før jeg hadde mulighet til å finne kofferten. Flott! Jeg kunne ikke satse på at det var forsinkelser, og jeg kunne ikke sjekke inn meg selv nå, og eventuelt sjekke inn kofferten når jeg hentet den. Jeg kunne bytte til et fly som gikk 23.40, men da for en pris på 7-800 kr.

Så ringer telefonen, det er konduktøren som har funnet kofferten min. Etter å ta tenkt meg litt om ber jeg han bare ta den med til Hittegodskontoret i Oslo, og tar flyet uten kofferten, den inneholdt ikke så mye annet enn skitne klær uansett. Så får heller søsteren hente den der, og ta den med opp om en måneds tid.

Hva lærte jeg så av dette? Jo:

  • Ikke legg koffert på hattehylla
  • Navnelapp og telefonnummer på koffert har faktisk en funksjon
  • NSB er behjelpelige og ålreite (de ringte meg opp) og var meget forståelsesfulle
  • Norwegian finnes ikke smidige, og skal de løse noe koster det penger
  • Det er behagelig å slippe å vente på bagasje på Værnes :)

Har du vært med på noe lignende? Fortell gjerne, er det andre flyselskaper som er mer smidige enn Norwegian, og hva gjør du for å unngå slike idiotiske ting?