Category Archives: Mat og Drikke

Polet på alternaiv-tripp?

Vinmonopolet har et magasin de gir ut månedlig eller noe slikt, vinbladet. Som regel mye spennende lesning, men i mars-utgaven, klarer de (og det under headingen “fagprat”) å lire av seg en solid dose vås.

La meg begynne med å sitere innledningen:

Personlig synes jeg det er litt fint med alt det man ikke helt forstår. Alt det som ikke kan forklares med ord eller formler. I større eller mindre grad vil de fleste som lager vin støtte seg til noe mer enn vitenskap. Kall det gjerne overtro eller overbevisning. Eller erfaring. Denne gangen har fagavdelingen sett nærmere på fenomener og metoder som ikke nødvendigvis har naturvitenskapens velsignelse. Det vil ikke dermed si at det er fullstendig galskap av den grunn. Dette er erfaringsbasert kunnskap som begrunnes med gode resultater og nedarvet kunnskap.

Ringer det noen bjeller? Her er vi godt over i tra-la-la-land allerede. “Mer enn vitenskap”? Hva mener de med det? “naturvitenskapens velsignelse”? Hæ?

Er det ikke bare du som er i overkant skeptisk nå, Atle? Er det ikke sånn at vinmakeri har tusenårige tradisjoner og ikke helt er forstått av forskere? Joda, det er nok noe i det. Man har ikke forsket på alt. Men, det er mer:

Det biodynamiske baserer seg på et holistisk verdenssyn der vinmarken dyrkes etter naturens rytmer, og solens, månens og planetenes faser blir tatt hensyn til. Jorden og plantene behandles med egne og naturlige preparater som skal gi sterke og harmoniske planter.

I.dont.even. Holistisk? Naturens rytmer? Harmoniske planter??

Svaret biodynamikerne gir er tredelt. Først og fremst handler det om at de er mer fornøyde med vinene etter omlegging til biodynami. Dessuten melder de om at plantene blir sunnere og mer motstandsdyktige mot sopp og sykdommer. Til slutt er det et etisk valg som handler om respekt for naturen og omgivelsene våre.

En ting er økologisk jordbruk. En annen ting er å støffe innvoller med preparater, grave de ned over vinteren og spre dem i homeopatiske doser ut over åkeren. Og dette skriver Vinmonopolet i sitt fagblad? Herre min hatt.

Rudolf Steiner pekte på forbindelsen mellom de kosmiske kreftene og plantenes vekst. Ved å studere astrologiske kalendere og eksperimentere med å dyrke forskjellige grønnsaker, utviklet Maria Thun en av biodynamiens viktigste redskaper – Maria Thuns såkalender. Kalenderen bygger på at planetenes stilling påvirker hvordan de forskjellige vekstene på jorda vokser. Basert på hennes observasjoner delte hun månens bevegelse gjennom zodiacen, himmelens koordinatsystem, i fire: bladdag, rotdag, blomsterdag og fruktdag.

Zodiacen? Jeg gir opp. Jeg hadde håpet av Vinmonopolet under headingen “fagprat” hadde klart noe mer enn å gulpe opp svada fra biodynamikerens lærebøker. Dette blir like tynt som Meinklang, det eneste (og siste) “biodynamiske” ølet jeg har smakt.

Nå er det faktisk utrolig synd at Vinmonopolet er akkurat dette, et monopol, for jeg føler VELDIG på lysten til å boikotte folk som farer med denne typen fjas. Det finnes mye vi ikke forstår, men det betyr ikke at det har noe for seg å servere vrøvlet til Rudolf Steiner som fakta, for der er det på ingen måte.

På slutten et stalltips: Hvis du synes de “biodynamiske prinsippene” høres like skrudde ut som jeg gjør anbefaler jeg deg å se etter Debio“-merket Demeter-merket neste gang du er i butikken: Har et produkt et slikt merke lar du produktet ligge igjen, dette er nemlig en sertifisering på at maten er produsert med en solid dose svadatenking.

Øltur til København

Jeg har vel blitt det man kaller en ølnerd. En ølnerd som legger igjen en god del penger på Den Gode Nabo, Vinmonopolet og de butikkene som har et fornuftig ølutvalg. Et besøk på Haand Øl-festival er vel også et tegn på at jeg er over gjennomsnittet gira på øl.

Det har også min kjære samboer skjønt, og jeg fikk en øltur til København i bursdagsgave! Perfekt! Jeg kom hjem i går etter 3 dager, 55 forskjellige øl og en rekke fantastiske barer, øl og opplevelser. Jeg tenkte å dele noen inntrykk derfra, som en referanse og som en anbefaling.

Først av alt: Jeg elsker København som øl-by. Opptil flere skikkelige ølbarer, et par-tre mikrobryggerier, flere gode ølutsalg og en helt annen kultur rundt øl. Jeg var i Køben i tre dager, og drakk ikke en eneste Carlsberg eller Tuborg. En ting er det faktum at flere av ølbarene har 10-20 øl på fat, du kan kjøpe 25 cl glass, og bartenderene tenker seg ikke om flere ganger før du får en liten smaksprøve. Det legges altså opp til at man skal kunne smake på mye forskjellig øl. Prisene er også hyggelige, og ikke minst: folkene som jobber på de forskjellige stedene er fantastisk engasjerte, opptatte av øl. Du merker på dem at de lever for øl, og man blir gjerne stående i baren i lang tid hver gang man handler et nytt øl.

Jeg var innom en del steder, og tenkte kort å nevne dem her, som en anbefaling til andre.


1. Mikkeller bar Lite, ikke veldig klassisk pubsted på Vesterbro, en bardisk, og ca 10 bord. 20 øl på tap (roteres daglig), 25 cl er standarden. Fokus er på Mikkeller-øl, men mye annet godt også (Nøgne Ø #100 og Sunturnbrew Burbon barrel var på fat når jeg var innom f.ex) I tillegg har de en rekke øl på flaske (jeg fikk for eksempel se en “End of history” fra BrewDog (kjøpte dog ikke denne, 15000 kr kosta flaska om jeg husker rett). Fantastisk øl på tap, gode spekepølser og ost, samt hyggelige folk. Her var jeg innom både fredag, lørdag og søndag. Du kan ikke være ølturist i Køben uten et besøk her!


2. Ølbaren: Ølbar på Nørrebro. 10 forskjellige øl på tap (roteres ofte), stort utvalg av flaskeøl og en utrolig hyggelig betjening. Her ble jeg sittende hele lørdag kveld, mer i baren enn sammen med samboeren. Mye spennende øl, gode anbefalinger og god stemmning. Absolutt verdt et besøk, selv om stedet skal selges og et nytt skal åpnes.


3. Fermentoren. Dette stedet ligger også på Vesterbro. Jeg ble tipset om det av en av bartenderene på Ølbaren. Vi dro hit søndag ettermiddag, da det var “grillparty” med “Nose 2 Tail”. Gode pølser, akkopagnert av 10 forskjellige øl på tap, stor uteservering og hyggelige folk bak baren. Litt stressa folk, men ellers meget bra. Eneste stedet som ikke antok at jeg skulle ha “en liten” av hver øl, men ingen problemer når de først innså det. Fikk ikke prøvd meg på noe flaskeøl, men det virka som om de hadde et lite, men eksklusivt utvalg.


4. Ølbutikken. Ølbutikk på Vesterbro. Mengder av “hard to get” øl fra Evil Twin, Mikkeller, BrewDog, en rekke belgiere og annet snacks. Selger bare flasker, men for et lite tillegg kan du få et glass og muligheten til å smake på ølet i butikken. Hyggelig personale, fantastisk utvalg. Synd det bare er plass til et begrenset antall øl i bagasjen (eller at jeg ikke bor i Køben).

5. Ørsted Ølbar. Ølbar på Ørsted (logisk nok). 10-15 øl på fat, stadig utskifting og nærmere 200 flasker. Det “bruneste” stedet vi var innom, mye folk en fredags kveld. Likte meg godt her også, selv om jeg ikke fikk snakka så mye med barpersonalet som på Ølbaren.

6. Café Blågårds Apotek på Nørrebro er vel (etter hva jeg forsto) ikke en ren ølbar, men et sted som fokuserer på jazzmusikk. Dog, søndag ettermiddag hadde de åpent, en 4-5 øl på fat og mye ukjent på flaske. Flink dame bak baren. Vi satt på uteserveringa, midt oppe i noe som virka som en “nørrebrofest” med musikk, loppemarked og fotballkamp. Ølfokuset lå på danske øl, men noe helt annet enn både Mikkeller Bar og Fermentoren.


7. Torvhallerene. Ikke et ølsted i så måte, men en samling “matboder” ved Nørreport. Flere av bodene selger øl, fra en helt enkel teltsak som selger utvalgte flasker, til andre som har ting som Mikkeller American Dream og Bøgedal Hvede i 20 cl smaksglass. Og som bildet viser, en av bodene hadde virkelig fokus på belgisk øl. Ellers mye god mat; ost, skinke,kjøtt, fisk, sjokolade, grønsaker etc. Virkelig et sted som anbefales både øl-, mat- og vinentusiaster. Se også denne bloggen om torvhallerene.


8. BrewPub Copenhagen. Er som navnet antyder en (mikro)bryggeripub. De kjører et smakssett med 20 cl av 5 av ølene sine. Jeg fikk en weisbier, en pale ale, en red ale, en IPA og en Porter. Ikke veldig entusiastisk svenske som serverte. Dog, de hadde en spennende islandsk imperial stout på flaske. Hyggelig sted i en fin bakgård, men ølet var rimelig kjedelig. Burde kanskje ha prøvd maten her?

9. Bryggeriet Apollo. Ligger ved ingangen til Tivoli, sammen med et steakhouse. Dvs et turiststed midt i turistområdet. Servitørene var ikke spesielt engasjerte, og på den tiden av døgnet vi var der tror jeg vi var de eneste som interesserte oss for øl. Artig å prøve en “forårsbock”, men hverken IPAen, pilsen eller Stouten var noe man husker etter å ha drukket så mye annet godt.

10. Nørrebro bryghus: Her ankom vi lørdag klokken 16.10. Det viste seg at de ikke serverte mat mellom 16 og 17, og dødsultne som vi var dro vi til en kafe borti gata og spiste burger og drakk en Hancock lager før vi dro videre til Ølbaren. Personalet på Nørrebro virket litt lite imøtekommende, og kombinert med “skuffelsen” over Apollo og BrewPub droppa vi hele stedet. Litt synd, for jeg har smakt øl fra Nørrebro før, og det har vært godt.

Det var vel det vi var innom av steder. En god miks, fra det litt turistpregede, til det veldig ølnerd-pregede. Det er jo alltid slik at det er steder man ikke får med seg, og på lista til neste gang står steder som Khioskh, Barleywine, Vesterbro Bryghus og Den Tatoverede Enke.

EDIT: Har fått tilbakemeldinger på at Vesterbro Bryghus ikke er noe særlig, men at Lord Nelson, Charlies Bar og Pegasus er verdt å besøke.

Det var stedene. Så var det ølet! Jeg er ikke typen som noterer mye og lenge for hver øl, men jeg la merke til en del spesielle øl på de tre dagene jeg drakk øl i København. Først og fremst, Mikkeller Black på fat på Mikkeller bar. En helt syk Imperial Stout på 17.5%. Bekmørk, men så full av smak at det er utrolig. Ord kan ikke beskrive dette ølet, men bildet under sier litt:

En annen øl, som jeg nevnte over, var Ölvisholt Lava, en Smoked Imperial Stout på 9.4%. Fin, mørk øl, men “smoked” blir å ta i når du sammenligner med en Rauchbier som Spezial Rauchbier Lager. Denne hadde Fermentoren på tap, og rauchbier tror jeg er “det nye surøl” for meg, en øltype som er så rar at jeg lurer på om jeg liker det. Den siste stouten som kan nevnes er BrewDog sin Tokyo* Imperial Stout. Denne hadde de på flaske på Ørsted Ølbar. På linje med Mikkeller Black på 18.2%, men jeg synes den ble mye søtere enn Black. Dog, fortsatt et herlig øl.

Ørsted Ølbar hadde også Mikkeller IBU 1000 Light (/Ultramate) på tap, og jeg bestillte av en eller annen grunn en halvliter av denne. Tidenes særeste øl. 1000 IBU er jo ikke mulig, men fyttirakkern så mye bitterhet de hadde pakka inn i denne! Hadde vært gøy å sammenligne denne (6%) med den ordinære (9%). Uansett artig å ha smakt! Ord duger igjen ikke, bildet illustrerer:

I tillegg, fra Mikkeller kommer man ikke utenom Single Hop serien. På tap i CPH fikk jeg smakt Willamette, Simcoe, Amarillo, Galena og Tettnanger. Tror ikke jeg sier mer enn: supert! Hadde vært artig å smake disse i serie en gang, for virkelig å kjenne forskjellen. Er vel det som er poenget med denne serien, men som ølturist som står ovenfor et så stort utvalg er det vanskelig å konsentrere seg om en ting.

Og, som ølturist må man prøve endel rart: Øl med frukt. Du har de tradisjonelle lambickene, men også særere ting som Balvik Wittekerke Rosé / Rosarda, en hveteøl med tilsatt bringebærjuice. Denne smakte sært, ikke øl, men jeg synes fortsatt det er gøy. Så har du en kombinasjon jeg aldri har hørt om, eller tenkt på, Stout med blåbær. Ølbaren hadde Dark Horse Tres Blueberry Stout på fat, et øl som virkelig imponerte meg.

Ølbaren hadde også et skilt der det sto (fritt etter hukommelsen): “kontakt din bartender for å vite om våre surøl”. Som skrevet så gjort. Etter å ha fått foreslått Duchesse De Borgogne og fortalt at “ja, noe i den stilen jeg ikke har smakt før”, ble jeg anbefalt en flaske Rosé de Gambrinus fra Cantillon, absolutt godkjent, og mer enn som så.

Ja, for å ikke glemme øl fra danske bryggere som Evil Twin (Kiwi Imperial Pils, Yin & Yang), Amager bryghus (Sloth), Raasted Bryghus (Pale Ale, Fairbar Citra IPA), Bøgedal (Hvede), Croocked Moon (Lawn Mower), Coisbo (Manhattan Dawn), Ørbæk (Fynsk Forår), Stevns Bryghus (Stevnsk Speciel Ale) og Bryggeriet S.C. Fuglsang (Early Bird), samt flere amerikanske og belgiske øl.

Konklusjonen er altså: København er et mekka for den ølinteresserte! Du finner så mye øl du kun har hørt om her i landet (og kanskje ikke det heller). Er du interessert i øl, så vit at København er så mye mer enn bare Carlsberg og Tuborg og bajere! Jeg lengter tilbake allerede!

Øl, reklame og molbopolitikere

Øl er fattigmannsfyll. Vin er for den dannede klasse. Slik var det før, og restene av dette finner vi på Svalbard:

På Nordpolet kan de handle inntil 24 bokser øl i måneden, en halv liter hetvin og to liter brennevin. Vin derimot, kan alle handle ubegrenset.

Men, slik er det ikke mer. Øl er så mye mer enn lunken industripils og doven Tuborg. Øl er kultur, og øl er i skuddet. Dog, noe av nedlatenheten ligger over ølet fortsatt. Forestill deg at du er på en fin resturant og bestiller en dyr middag. Så kommer det til drikke: “en vin”. Kelneren ville sett rart på deg. Bestill så “en øl”, og du får sporenstreks servert en Ringnes (eller Dahls, eller Hansa, avhengig av hvilket bryggeri resturanten har avtale med).

Vel. Det finnes steder som kan øl. Den Gode Nabo i Trondheim, Cardinal i Stavanger og Schouskjelleren i Oslo er eksempler på steder som kan øl. I tillegg er alle de nye norske mikrobryggeriene et tegn på at øl er i vinden.

Men vil politikerene våre innse dette? At det foregår en revolusjon, vi har fått en ny eksportvare og tatt opp igjen gammel kultur? Neida, bannlys, bannlys, bannlys dette djevelens verk er omkvedet. Se bare på drikkeglede.no, nettstedet til Bryggeri- og drikkevareforeningen. De får ikke lov til å publisere bilder av øl, med trusler om dagbøter på 25.000 kr. Eller Daglighallen på Samfundet, som “i lengre tid publisert bilder, omtaler og prising av øl”, noe som bryter med norsk lov må vite.

Sett dette i kontrast med at Arbeiderpartiet må gi etter for EU og tillate alkoholreklame på Norsk tv. Sett dette i kontrast til Vinmonopolet, som pusher vin, gir ut egne blader om vin (og øl) og kan tillate seg å anbefale øl i hytt og svime.

Dette er så dumt som det kan få blitt. Min påstand er at skikkelig godt øl senker forbruket, det leder oss ikke ut i avgrunnen. Øl er kultur, det er godt og det kan da ikke være så jævli farlig at en skikkelig pub opplyser om hva de har inne, til hvilken pris? En fjortenåring havner ikke på legevakta for pumping fordi Den Gode Nabo selger Mikkelers Beer Geek Breakfast.

Heldigvis finnes det håp, også i det politiske liv. Det håpet heter Venstre. Jeg merker det varmer hjerterota å se at det finnes politikere som evner å tenke så fornuftig.

Dermed vil jeg bare avslutte med et sitat fra Bryggeriforeningens Petter Nome:

Vedtaket er bare trist, og rammer arbeidet for å skape en sunn og ansvarlig ølkultur

Skål!

Matvarsel på Twitter

Eksamensmiddager, eller masteroppgavejobbemiddager, har lett for å bli tatt i en kantine på campus, selv om kvaliteten kan være så som så.

Dagene er lange, og det å dra hjem fire for å lage og spise middag blir mye mas. Derfor er det greit å ty til SiT sine kantiner. Det evige spørsmålet er jo hva de serverer, da det er to kantiner å velge her på Gløshaugen.

Menyene publiseres på nett, Hangaren og Realfagskantina, men det fordrer at man må inn å sjekke. I dag gjorde jeg dette, og så følgende melding hos Hangaren:

Vi jobber med å få på plass “dagens middag” som RSS-feed. I mellomtiden kan dere abonnere på denne RSSen: http://twitter.com/statuses/user_timeline/38466835.rss

Vi gjør oppmerksom på at den er laget av en student på eget initiativ, og at det kan hende den ikke fungerer 100%. Dersom noen av dere klarer å lage en bedre fungerende RSS, må dere gjerne dele den med SiT og andre…

Jeg sjekket ut denne, og fant dermed ut at det er en Twitter-konto som publiserer dagens middag hos Hangaren hver dag klokken to. Følg @hangaren for oppdateringer.

Jeg fant ut at det var en student ved navn Eirik Opsanger som har laget tjenesten, og bare minutter etter at jeg spurte om Realfagskantina også kom twittret @hangaren følgende.

Det er nå også mulig å følge @realfag for dagens meny i realfagskantina! #hangaren #realfagMat

Dermed skulle altså oppdateringsbehovet for menyene på Gløshaugen være dekket. Jeg har også oppfordret Eirik Opsanger til å skrive noe om hvordan opplegget fungerer, men ting tyder på at han er like opptatt med masteroppgave som meg, så vi får se.

Et annet spørsmål er jo hvorfor ikke SiT selv tilbyr dette, som rss eller twitter/microblogg-feeds, de har jo tilgang til rådataene og slipper screenscraping eller hva nå som gjøres nå.

Kommentarer, oppklaringer og innspill taes imot med takk. Jeg synes dette er spennende bruk av Twitter!

Den ultimate slowfood

bilde143
Dagens kveldsmat er antitesen til McDonalds. Her snakker vi mat som tar tre-fire dager å lage. Men satan så digg!

Som du skjønner av bildet over snakker vi italiensk mat. Det meste er med, tomater, hvitløk, olivenolje og basilikum. Og et brød. Da snakker vi såklart bruschetta. Men er ikke det bare å slenge en brødskive i ovnen og dæsje litt tomat og hvitløk over?

Nja, ikke hvis det skal gjøres skikkelig. Da må man bake brødet selv. Med surdeig. Dermed tar det et døgns tid, oppskriften jeg brukte på italiensk landbrød laget med surdeig finner på på matoppskrift.no. Funker fint med tørrgjær også. Pass bare på å elte godt, gjerne for hånd.

Greit nok, denne tar en dag. Så har jeg lest at for perfekt bruschetta skal brødet være tre dager gammelt. Jeg venta bare to, men resultatet ble bra. Selve tillaginga er grei. Varm opp ovnen til rundt 200 grader og ha skivene inni til de blir lett brune. Bruk gjerne grill og vend dem en gang.

Det siste spørsmålet da er topping, her er det delte meninger, men jeg fant en grei miks på cookntaste.it. Essensen er å blande tomat, rødløk og frisk basilikum og dæsje over litt salt og olivenolje. Når brødskivene er ferdig stekt gnir du dem inn med et fedd hvitløk og danderer tomatmiksen over. Spis mens varmt, vel bekomme!
bilde140
(det ble mobilbilder denne gangen, siden kameraet var tomt for batteri..)