Monthly Archives: February 2015

Gulating: eller ølbutikk i Trondheim

I dag åpnet Gulating i Trondheim, en spesialbutikk for øl (dvs under 4,7% øl) i Trondheim. Gulating skal inngå i den planlagte mathallen i Trondheim, men de er tidligere ute enn resten av mathallen.

Butikken er en del av Gulating, en “kjede” med bryggeri og ølutsalg her i landet, jeg har enda ikke smakt noe øl fra dem, men fikk kjøpt med i dag. Mer kjent for den ølinteresserte Trondheimer er kanskje mannen som driver utsalget: Tommy Holen Helland, Ølportalen.no, årets ølhund, Bryggerifestivalen og ølsmakinger for å nevne noe. Med på laget har han fått med seg andre fjes ølinteresserte i regionen sannsynligvis drar kjensel på.

Så, hvordan blir dette? Lokasjonen er perfekt, du kan si hva du vil om sentrumshandel og slikt, men for en person som meg som tar buss i en by der ALLE busser går innom sentrum og aldri korresponderer tror jeg jeg kommer til å bruke endel bussventetid på Gulating. I dag var det åpning klokka 14.00, og lokalet var stappfullt i en halvtimes tid. Thomas Sjue fra Austmann kom med noen bevingede ord, og han har helt rett i en ting: dette er ikke stedet du kjøper med deg en sixpack dårlig øl for å drikke deg full en fredagskveld, mer et sted hvor du finner noe spennende og nytt å smake på. Pr i dag har de 200+ sorter øl, et utvalg cider (som jeg ikke sjekka om var av engelsk, skikkelig type, eller av den søte, klissete, svenske sorten) samt noe alkoholfritt; men dette er et ølutsalg. Øl står i fokus.

Butikken føles som i komme inn i en velassortert ølbutikk av det slaget jeg har opplevd i det mindre fanatiske utlandet, med hyller fulle av øl hele verden. Dog: at alt ølet holder maks 4,7% føles veldig rart. Jeg lurer på hvordan dette vil slå ut, jeg mistenker at det er endel norske “mikrobryggerier” som bevisst holder ølet sitt under denne grensen, i mange tilfeller med heller dårlig resultat. På den annen side; det kan være greit å holde seg til litt mer alkoholsvake øl også, så vi får se; dette er uansett ikke butikkens skyld.

Utvalget er stort, men alt er stablet etter øltype, så man finner lett frem (og sikkert lettere når ikke butikken er full av folk på første dag). Mye av ølet er norsk, med fokus på trøndelag og mikrobryggerier, selv om også AASS og Hansa var representert (om nå Ringnes og Dahls var der er jeg faktisk ikke sikker på…). Det meste av ølet er ales i forskjellige varianter, selv om bryggerier som Balder brygg og Atna stiller med lagere. Noe “skvip” var det også å finne, men der var ikke veldig strategisk plassert, så det er langt fra ølhylla på Rema.

Av trønderske bryggerier var de fleste jeg kjenner til representert: Austmann, To Tårn, Klostergården, Inderøya og Namdalsbryggeriet var alle i hyllene, de “store” er representert: Nøgne Ø, Kinn, Lervig, Ægit, Haandbryggeriet (med Soriaci Sess og Hoppy Saison bla.a) og 7 Fjell. Av andre norske bryggerier kan nevnes Ego, Nøisom, Fjellbryggeriet, Kofoedbryggeriet og Balder, samt Gulating sine egne øl som jo fikk god eksponering. Av utenlandske øl var det endel amerikanske session-øl, endel britisk, noe tsjekkiske pilsnere, samt et begrenset utvalg belgiere (etter hva jeg la merke til). Ølstilene er som forventet, en god del øl i skjæringspunktet pale ale, APA, (session) IPA, mye mørkere øl og endel lagere i diverse varianter.

Få av flaskene står i kjøleskap, og jeg ville kanskje før sommeren satset på å få mer av det lyse ølet kaldt slik at man kan være litt spontan. Dette vil jo også være en fordel fremfor dagligvarebutikkene, som skjelden setter annet enn Dahlsbokser på kjøl. En annen ting som skiller Gulating fra f.eks Meny er kunnskapen hos de som jobber der. Med et lite lokale fokusert på en ting, og ansatte som er opptatte av øl vil man nok kunne få mye gode tips. Et problem er kanskje at de færreste av de ansatte har smakt på alt (å dømme etter utvalget i dag), men dette vil nok endre seg på sikt. Jeg fikk ikke akkuratt “testet” de ansatte på ølkunnskap i dag, men jeg kjenner såppass til dem at jeg har trua på at de klarer å komme med gode tips til både nybegynnere øg ølnerder. Kassa er en annen fordel: her blir ikke flasker slengt nedover et rullebånd, men behandlet stående og forsiktig slik at man slipper å la flaska hvile i lang tid for å unngå bunnfall.

Alt i alt håper jeg virkelig at dette er et sted som har livets rett. Lokalet er enkelt, utvalget er stort og de ansatte er ålreite folk. Det store spøesmålet er om markedet er stort nok; men selv om jeg traff mange kjente fjes fra byens ølmiljø på åpningen i dag var det mer folk enn som så til stede, så det kan godt hende dette har livets rett. Selv la jeg igjen godt over 500 kroner i dag, og det blir nok ikke siste gang, selv om jeg i dag kanskje glemte at dette stedet er her i neste uke også.

Jeg snakket litt med Jorg Solheim, som sammen med Monkey Brew-gjengen er i ferd med å starte bryggeripub på Bakklandet, og han hadde et håp om at Trondheim skulle bli Norges svar på Portland, Oregon. Vel, det er et stykke igjen dit, men det begynner absolutt å bli et respektabelt antall ølsteder og bryggerier i byen, så kanskje det ikke er en så dum tanke? Gulating passer godt inn i denne “visjonen”, og som Tommy sa: “det er vel her dere ølnerder kommer til å møtes fremover”; ja og nei. Desverre er det jo ikke tenkelig engang å gjøre som City Beer Store i San Fransisco eller Rosses i Torrades i Barcelona; ha en tappekran eller to og servere øl på stedet. Desverre..