Monthly Archives: April 2011

Nye fysiske lover

Dette innlegget sto i menighetsbladet for Hoeggen, Tempe og Bratsberg kirke, “Kirkene i strøket”. Den observante leser vil kanskje huske at jeg før har reagert på at jeg får bladet, og nå i påska skjedde det en glipp. Jeg fikk bladet. Dermed ble det til at bladde jeg raskt gjennom det, for å se hva de hadde lirt av seg denne gangen. Overskriften “Nye fysiske lover” kombinert med et bilde av en planet fanget min interesse.

Jeg gjengir denne saken i sin helhet under, da jeg ikke klarer å finne menighetsbladet på nett. Signaturen er SS, en signatur jeg tror jeg vet hvem står bak. Det er uviktig, det “vikige” er teksten, spesielt de to siste avsnittene.

For 13,6 milliarder år siden ble universet til – i følge Big Bang-teorien i fysikken. Enorme mengder energi ble til soler og planeter. For 4.5 milliarder år siden begynnte vår planet – jorden – å bli formet sammen med resten av vårt solsystem. Fysikerne visste at det fantes flere solsystem. Vår galakse – Melkeveien – inneholder 100 milliarder av dem. På 1930-tallet trodde forskerene at alt det vi så på himmelen tillhørte Melkeveien og at det var bare én galakse.

Så fant de ut at det er flere galakser der ute. Mer enn 100 milliarder! Hver med 100 milliarder solsystem! Nå trodde forskerne at de begynnte å få en viss oversikt. Men neida!

Forskerne har funnet ut at det er noe mer der ute. Noe som vi verken kan se eller måle. De kaller det svart masse og svart energi. Det vi mennesker kan fatte og observere utgjør kun 4% av universet! 0,4% er stjerner og planeter! 96% av universet kan vi ikke se! Her råder en annen fysikk som vi ikke kjenner.

Da Jesus stod opp fra de døde, hadde han et nytt legeme. Han kunne plutselig vise seg for disiplene sine, – og forsvinne igjen. Han kunne gå gjennom vegger inn til lukkede rom. Han var tydeligvis laget av en annen fysikk som vi ikke kjenner.

Er det ikke på tide vi igjen begynner å ta Guds Ord på alvor? Energi fra Guds finger kan vi tro utløste Big Bang. Vår mektige Skaper har gitt oss et budskap om å komme til tro og bekjennelse. Bekjenne at Jesus er Herre og at vi tilhøre [sic] ham og det livet han ønsker å gi oss.

*facepalm* Jeg veit ærlig talt ikke hva jeg skal si om dette jeg? Noen som klarer å si noe mer fornuftig enn meg?

Det mest fornuftige kan klarer å si er: Sammenlign med denne tegneserien.

GeomatikkNorge på nettet

I etterkant av linkesesjonen til WMS-tjenester i mitt forrige innlegg tenkte jeg å samle endel flere linker til geomatikkressursser io Norge (på norsk) generelt. Men pokker, jeg fant jo ikke mange! Spesielt blogger synes jeg det er dårlig med, er det jeg som følger for lite med, eller finnes det så få? Jeg kunne vel også linket til selskaper som driver innenfor geomatikkfaget, men det får jeg evt ta seinere, regner med at de fleste er dekket på geomatikkbedriftenes sider.

Dermed blir planen denne: jeg publiserer den lista jeg har klart å opparbeide meg, og så lar jeg alle få bruke den som de vil (hvorfor skulle de ikke det?), samtidig så håper jeg vi kan samles om å utveksle linker her på siden, slik at jeg kan oppdatere lista med enda flere (og mer levende?) blogger og andre informative sider.

“Offisielle” sider

Offentlige

Standarder

Utdanningsinstitusjoner

Annet

Blogger

Tanker (og noen fakta) om kartdata

Under og etter paneldebatten på GeoForum om “Gratis kartdata og fri programvare – hvilken påvirkning kan dette ha på geomatikkbransjen?” har jeg tenkt endel rundt temaet kartdata, kartverket, frigivelse og OpenStreetMap (OSM). Dette er et tema jeg også har vært inne på før, som startet en ganske god debatt i kommentarfeltet. Jeg ser dog at jeg selv kanskje har fått både litt mer innsikt og blitt litt mer nyansert, samt at jeg sitter med enda flere spørsmål, derfor tar jeg opp tråden igjen. Håpet er å opplyse noen, men kanskje like mye bringe på banen folk som kan mer enn meg, slik at de kan bidra med ytterligere informasjon.

Noen overordnede spørsmål:

  1. OpenStreetMap blir ofte trukket frem i denne diskusjonen. Hva er fordelene og ulempene med disse dataene i forhold til “indrefileten” Kartverket (med flere, se under) sitter på?
  2. Er det egentlig Kartverket som sitter på alle dataene man ønsker å frigi? Hvilke data vil man ha frigjort når man sier at kartdataene fra kartverket burde være fritt tilgjengelige?

Men, først av alt vil jeg understreke, som vi så både på GeoForum og som Martin Bekkelund har påpekt: avgjørelsen om hvorvidt kartverket skal frigi kartdataene “sine” er en politisk beslutning.

Kvalitet
Hva skiller “kartverkets data” fra dataene til OpenStreetMap? Kvalitet vil mange i “kartbransjen” si. Hva er så kvalitet? ISO 9000 (Wikipedia) definerer kvalitet som:

Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte og underforståtte behov.

Vi ser jo fort at kvalitet må tolkes i sammenheng med hva man skal bruke kartdataene til. Men, jeg tror også jeg begynner å skjønne mer hva “kartmenneskene” (i motsetning til det jeg, for enkelhets skyld, vil kalle “datamenneskene” i det vidre) legger i “kvalitet”. De tenker nøyaktighet, alså at du kan sette et tall på hvor nøyaktig f.eks et hus er tegnet inn, hvor en elv går eller hvordan norges kystlinje ser ut.

Et viktig spørsmål er jo hva som er viktig. Er det “bedre kvalitet” å ha et hus med på et kart, men med en unøyaktighet på 3-4 meter? Er det best at en vei er på centimeteren nøyaktig tegnet inn på kartet slik den ble bygget for 10 år siden, eller er det best med en vei basert på et GPS-track fra i går? Jeg tror mye avhenger av brukssituasjonen, og det ser vi jo også i definisjonen på kvalitet fra ISO.

Typer kartdata
I tillegg burde man tenke over følgende: kartdata (som i “det du ser når du tar opp et norgeskart”) består av minst tre-fire-fem ganske distinkte typer data (selv om jeg ikke kan huske å ha sett dette nevnt i noe pensum), here goes:

  • “Informasjon om bakken”: Her tenker jeg på informasjon som: elver, bekker, vann, kystlinjer, skoger, høydekurver, kort og godt det som hadde vært der uavhengig om vi mennesker hadde gjort noe med verden (dog, jeg vil vel også inkludere ting som dyrka mark, tettskog, myrer og oppdemte vann etc etc i denne kategorien).
  • Infrastruktur. Typisk veier. Og jernbanelinjer, trikkelinjer, gang og sykkelveier, parkeringsplasser, stier, ferjeruter, bygninger og den type ting. Altså ting vi mennesker har lagd, men som tar opp plass i geografien.
  • Administrative inndelinger. Det som egentlig ikke finnes i naturen. Eiendomsgrenser, samt kommune-, fylkes- og riksgrenser er vel det beste eksempelet her. Dette er konsepter vi mennesker har kommet opp med og som (så lenge vi ikke markerer med gjerder eller har latt gå langs naturlige skillelinjer som elver) elger og ulver gir pokker i.
  • Det vi liker å kalle POIer, altså Points Of Interest. Dette kan være eksempelvis severdigheter, bensinstasjoner, bussholdeplasser, utsiktspunkter eller fotobokser, alt etter hva du finner “interessant”.
  • Ortofoto, eller det “vanlige dødelige” kaller flybilder. Dette er jo egentlig ikke kart, og tidligere ble disse dataene nesten bare brukt i prosessen med å lage et kart. Dog, i dag forventer man å finne dette på et nettkart. Her er en kilde norgeibilder.no, som vi jo ser er et samarbeid mellom Kartverket, Skog og Landkap og Statens Vegvesen

Et poeng mange påpeker (med rette) er at OpenStreetMap har mye mer POIer enn kartverkets data. Og POIer er bra. Det er flott at disse samles inn, noe man kan dra nytte av i mange sammenhenger. Spørsmålet er bare om det kan forventes at kartverkets data skal inneholde dette?

Hvilke data har kartverket?
Landdivisjonen i kartverket opererer med en rekke produkter, fra N5000 til FKB. Dette er datasett med varierende generalisering og detaljgrad. I tillegg finnes det jo (som man kanskje ofte glemmer, ihvertfall gjør desverre ofte jeg det), en Sjødivisjon i kartverket. Disse har også en rekke produkter: Offisielle elektroniske sjøkart (ENC-er), Hovedkartserien, Havnekartserien, Kystkartserien, Overseilingskartserien og Fiskerikartserien.

Ser vi på de WMS-tjenestene kartverket tilbyr finner vi en rekke “kartlag” her også, i hovedsak: “Topografisk norgeskart” som baserer seg på N50, N250, N500 og N1000 samt FKB, i tillegg til rasterkart (“scannede papirkart”), sjøkart, dybdatata, administrative grenser, sjøgrenser samt endel “organisatoriske data”.

Hvor kommer “kartverkets” data fra?
Kartverkets data, hvis vi nå tenker på det kartet vi finner på norgeskart.no kommer fra en rekke kilder. Som vi ser nederst i kartet står det en attribution til: Statens kartverk, Geovekst og kommuner.

Statens kartverk er greit: det er jo de som står for kartdataene her i landet? Hva gjør så de to andre der? Geovekst og kommuner? Geovekst er et sammarbeid mellom Statens vegvesen, Energiforsyningen, Kommunene, Statens kartverk, Telenor og Landbruket. Disse arbeider for det formål å:

[..] gjennomføre felles kartleggingsprosjekter, etablere og vedlikeholde et felles sett av geografiske data som tilfredstiller et bredt brukerbehov. Gjennom samfinansiering kan det produseres større mengder data samtidig som det blir rimeligere for hver av partene.

Vi legger merke til at det er 6 (store) kommuner som står utenfor Geovekst, dette er Bærum, Drammen, Stavanger, Bergen og Trondheim samt Oslo. Men Oslo er ikke nevnt vi attribution linken engang: dog, det står på siden: “Dataene for Oslo kommune er ikke like detaljerte som for resten av landet”. Noe som kort og godt betyr at Oslo har valgt å holde seg unna samarbeidet om produktet FKB (Felles KartdataBase, bedre kjent som “de mest detaljerte dataene”).

Så, “kartverkets data” holder ikke helt spør du meg. Ja, kartverket koordinerer mye, men de eier ikke alle dataene. Dette er viktig å ha i bakhodet når man snakker om frislipp av data.

Kan OpenStreetMap måle seg?
Ja! Og nei! Dette er et vanskelig tema, ref spørsmålet om “hva er kvalitet”. På rene adminstrative data kan nok OSM måle seg, gitt at de får tak i de samme dataene som kartverket. På veier er OSM meget gode i mange deler av landet. De er OPPDATERTE! Bygninger har de imponerende mye av, og i konteksten “bakgrunnskart” er de absolutt nøyaktige nok. Stedsnavn er de gode på (folk med lokalkjennskap kan jo legge inn!). Stier, sykkelveger etc er de også gode på. POIer er de særdeles gode på! 3 av 5 av mine kategorier altså. Men hva med de andre to? Flybilder og “bakkedata”? Jeg tror dette er veldig enkelt: dette er data som er vanskelig å samle inn med GPS. Det er sliktsomt å gå eller kjøre langs Mjøsa for å finne den nøyaktige formen på dette, og det å tegne høydekurver, eller finne det nøyaktige elveleiet til Glomma med en GPS høres slitsomt ut. Og, flyfotoene og disse dataene henger nøye sammen. De fleste kartdataene blir nemlig produsert på grunnlag av flyfoto. Dog, i dag blir høydedata mer og mer produsert på grunnlag av laserscanninger, men man kan (og har i mange år fått) dette fra flyfoto også. Jeg tror dermed vi er inne på noe viktig i Vegard Engens kommentar til mitt forrige innlegg om temaet, når han skriver:

Det jeg ønsker meg mest fra Statens Kartverk, er egentlig høydedataene samt markslags-data (skoger, vann, fjell) osv. Dette er ting som er litt vanskelig å samle inn selv.

Her vil jeg gjerne få føye til: nesten umulig å samle inn helt selv uten dyrt og profesjonelt utstyr.

Så, hva burde deles?
Som sagt over: det viktigste er kanskje å dele markslags (eller i vidre forstand det jeg kalte) bakkedata, samt høydekurver og orthofoto. Får man frigitt dette kommer man langt. Da kan mange smarte folk lage smarte tjenester. Men, jeg er litt skeptisk når Engen kommenterer vidre:

Det første jeg ville brukt høydedataene til, var å produsere ortorektifiserte flyfoto over Bergen på dugnadsbasis Dette ville vært en flott kilde å bruke i OSM. Spesielt for bygninger er

Ikke fordi jeg mener at OSM-gjengen ikke ville klart å lage meget gode data basert på dette (og ikke for bare Bergen får vi håpe), men fordi denne jobben sitter det folk som er finansiert (på en eller annen måte) over skatteseddelen min og produserer i dag. Dermed synes jeg disse burde gjøre det, og vi alle burde nyte godt av det! Dog, intill dette blir gjort synes jeg det er flott at noen ildsjeler tar seg bryet med å jobbe med det.

Kilder til kartdata (mer eller mindre frie)
Sånn helt til slutt: Jeg nevnte Skog og Landskap sitt produkt “Kilden til arealinformasjon” i inlegget om GeoForum, men kilden er til mer enn arealinformasjon. Ved å ta en titt på mulige kartlag i klienten her finner vi en rekke offentlige institusjoner som tilbyr data som WMS:

Og såklart OpenStreetMap

PS: i arbeidet med denne listen aner jeg en oppfølgingspost! Følg med!

Konklusjon
Dette er ikke et enkelt, oversiktlig tema, og jeg har nok ikke vært utdypende i det hele tatt. Håper dog at noen har nytte av å lese gjennom her, og har jeg bomma på detaljer på vær så snill å si fra. Jeg påberoper meg ikke å kunne eller vite alt, så finner du feil si fra. Har du synspunkter, kommentarer eller vil diskutere saken nærmere er kommentarfeltet åpent for alle som makter å føre en diskusjon på sakling nivå. Det pleier ikke å være noe problem her på bloggen, så fyr løs!

GeoForum 2011

Da var tre dager med GeoForum konferanse over. Dette var første gang jeg deltar på denne konfransen, som er et samlingspunkt for geomatikk/kart/geodata/etc-miljøet i Norge. Jeg bidro med et foredrag på onsdagen, samt med mitt nærvær både fysisk og på twitter.

De som har fulgt med på twitringen min har nok fått med seg endel av inntrykkene jeg sitter igjen med, men det er ikke alt man får sagt med 140 tegn. Derfor tenkte jeg, i tråd med hva jeg gjorde etter GoOpen i fjor, å bruke bloggen min til et litt lengre sammendrag av hvordan jeg opplevde GeoForum 2011.

Jeg tenkte å gå gjennom foredragene og sesjonene jeg overvar ett for ett, med en kort beskrivelse av temaet samt mine refleksjoner rundt temaet som ble tatt opp. Og, sånn for å ha det på det rene: ja, jeg jobber i Geomatikk IKT, men jeg må si som jeg sa under en debatt: “nå snakker jeg som privatperson”. Denne bloggen er også min private kanal. Men, tviler på at jeg slipper så mange brannfakler 😉

Onsdagen startet med en plenumssesjon der nå avtroppede styreleder i GeoForum, Terje Midtbø, innledet. Hovedpoenget i hans innledning var den store innflytelsen Geomatikkfaget har på verden rundt oss og hvilke muligheter som finnes innenfor fagområdet. Det er ikke tvil om at det er mye spennende som foregår. Paradokset er at det er få som kjenner til Geomatikkfaget, noe som også gjenspeiles i utdanningssituasjonen. Terje foreslo at kanskje vi burde gjøre ting litt mer feil, slik at folk merker at vi finnes. Det som bare er der og fungerer tenker man ikke så mye over, men alle er smertelig klar over at det må bygges veier, all den tid man ser dårlige veier. Dette med å innføre feil var ment som en spøk, vi er tross alt avhengige av å levere gode og korrekte produkter

Miljøvernminister Erik Solheim var neste taler. Han fokuserte på hvor viktig vår bransje var i forhold til å håndtere klimaendringer, og ikke minst hvor viktig det var å kunne bruke målinger for å tallfeste effekten av diverse tiltak. Litt svevende, endel store ord, men Solheim er en god taler, det skal mannen ha! Det skal også nevnes at han sa at han før sitt første besøk hos kartverket på Hønefoss hadde forventet en kjedelig affære, men hadde funnet det meget spennende. Det var dette med profilering igjen altså!

Etter at politikeren med følge forlot salen for å gjøre andre viktige ting var det tid for presentasjon av arbeidet med profilering og rekruttering som ble påbegynt i fjor. Her var det Elisabeth Hartmann fra byrået “Siste skrik” og Olbjørn Kvernberg fra Geodata som entret scenen (en digresjon er at det er artig å høre et pr-menneske snakke om “oss” i geomatikkbransjen).

Status på profileringsprosjektet ble presentert, av høydepunkter kan det nevnes at man har valgt å konsentrere seg på navnet “Geomatikk” for å beskrive bransjen, noe jeg synes er fornuftig (selv om jeg ikke er uhildret ifm jobb i Geomatikk IKT). Det er viktig at man kommuniserer ett navn ut, og fyller dette med innhold. Og personer. Personer er viktig, vi kan ikke bare vise frem kart, vi må vise menneskene og historiene. I denne sammenheng er nettstedet geomatikkbransjen.no opprettet, med det formål å spre informasjon fra hele bransjen (inkludert utdanningsinstitusjonene) til mulige søkere. Det ble også fokusert på hvilken påvirkningskraft lærere har, og dette ble tydeliggjort ved å nevne at nærmere 50 lærere var påmeldt sesjonen “kart i skolen”, all ære til Alexander Nossum for jobben her!

Avslutningsvis ble det presentert tall for antall mennesker som går ut fra de forskjellige utdanningsinstitusjonene som gir Geomatikkkunnskap årlig, kontra hvor mange som trengs. Konklusjonen var vel at det er et underskudd på 100 personer pr år. Noe må gjøres, det er klart. Oppfordringen var nå at bransjen må følge opp og støtte opp under det arbeidet som er satt i gang. Dette håper og tror jeg man innser!

Etter en kort pause fortsatte plenumssesjonen med Arne Bardalen fra Skog og landskap som (mer eller mindre planlagt) fulgte opp ministerens tanker om klimaendringer og bransjens medvirkning der. Dog, Bardalen fokuserte på norske forhold der ministeren var global. Endel mer tekniske detaljer hadde også så klart Skog og Landskap.

Neste på programmet var Geir Hansen fra Geodata som holdt et innlegg med tittelen “GIS for alle” (som han i lys av profileringsinnlegget mente kunne hett “Geomatikk for alle”, uenig der, GIS er fortsatt GIS). Jeg følte meg nesten lurt, for mye av det han tok opp var ting jeg skulle snakke om senere. Kort fortalt: det handler om å tilgjengeliggjøre verktøyene “våre” for folk som ikke har GIS som kjerneområde. Dette er en prosess med flere trinn, og tilgang til data er en av dem. Dog, som det ble sagt “SOSI [som i filformatet] til folket” er ikke løsningen. Det må også finnes enkle, brukervennlige verktøy som gjør at folk kan bruke dataene. Og, siden Geodata er så glade i skyen, burde dette ligge i skyen. Mer om det, da Geodata hadde et eget foredrag om skyen på torsdagen. Alt i alt var dette et godt foredrag som pekte på endel viktige utfordringer vi som bransje står ovenfor. Det å se at mye av tankene samsvarte med mine betyr jo at jeg er enig.

Det siste plenumsforedraget sto Knut Flåthen, tidligere Kartverkssjef, nå leder i Norkart Geoservice for. Tittelen “Privat og offentlig geomatikkbransje – vasser de i hverandres bed?” er i seg selv ganske forklarende for temaet. Jeg tror ikke jeg skal gjengi alle momentene her, men det viktigste poenget er at man må finne ut “hvor langt ut” i verdikjeden Kartverket skal bevege seg, og hvor vi skal overlate arbeidet til det private. Det mest matnyttige forslaget her var tanken om geosynkronisering, altså det å kunne ha flere (løpende oppdaterte) kopier av kartverkets data hos andre. Eksempler på at kartverkets data er for dyrt priset ble også nevnt, i forbindelse med Opplysningen 1881. Temaet som ble tatt opp her ble debattert videre under paneldebatten ” Gratis kartdata og fri programvare – hvilken påvirkning kan dette ha på geomatikkbransjen?” senere på dagen, så mer om dette snart.

Etter lunsj var det klart for to parallelle sesjoner: “Plan og areal” og “Åpenhet i geomatikkbransjen”. Jeg skulle foredra på åpenhet-sesjonen, samtidig som denne hørtes mest spennende ut, dermed ble dette den jeg fulgte. Første foredragsholdere her var Tove Vaaje-Kolstad og Viggo Lunde fra Skog og landskap som presenterte Kilden, en kartklient som gir innsyn til Skog og Landskap sine data. Kilden er basert på OpenLayers, GeoExt og Mapfish, og utviklet internt på Skog og Landskap. De har fått til et meget bra produkt, og mye av foredraget gikk med til å demonstrere løsningen. Det ble stilt spørsmål fra salen om det er blitt for mange slike offentlige kartklienter, men så lenge Skog og Landskap også tilbyr sine data som WMSer ser jeg ikke problemet her. Jeg angrer på at jeg ikke spurte om de har bidratt tilbake med noe kode til prosjektene, så hvis noen fra Skog og Landskap er innom her og leser så svar meg gjerne på dette!

Så var det min tur. Jeg snakket om bruk av fri programvare for å gjøre GIS analyser på en fornuftig og enkel måte. GeoTools og PostGIS er “my weapons of choice”, men like viktig er tanken om at man må presentere dette enkelt for brukerne. Mer om dette foredraget i en senere bloggpost!

Så var det selve tungvekteren i bruk av fri programvare i Norge, Kartverket, som sendte Thomas Hirsch for å snakke om “Free and open source software (FOSS) in GIS, FOSS at Statens kartverk.”. Jeg har nok fått med meg mye av dette stoffet før, men det denne gjengen har fått til med WMS-tjenester er imponerende! Vi snakker om en helt annen mulighet til å skalere, vi snakker reduserte utgifter og vi snakker gode løsninger. Spennende var det også å høre at det jobbes med WPF, mer info skal komme på dette snart. Eksempelet som ble vist her var å sende inn GPX-fil og få tilbake høydeprofil, med data om “grunnforhold”, noe jeg absolutt ser hadde vært kult å bake inn i det jeg har gjort rundt GPX og kartverkets kart. Hirsch brukte også litt tid på å presisere at man kan bidra til FOSS-prosjekter med mer enn bare kode, noe jeg synes er viktig å trekke frem.

Siste foredrag i åpenhetssesjonen var ved Bjørn Ove Grøtan fra NGU, som snakket om deres nedlastingsløsning for data. Stikkordet er on-the fly uthenting av datasett i flere filformater (SOSI, Shape, baseformat) og flere koordinatsystemer, utvalgt med polygontegning eller ved å spesifisere kommune. Løsningen baserer seg på en ArcSDE base og FME server, men resultatet er fri tilgang til data for alle.

Dagens siste happening på åpenhetssesjonen var en paneldebatt, med representanter fra Geomatikkbedriftene, IKT Norge, Kartverket og Miljøverndepartementet. Temaet var (kanskje dessverre) todelt: ” Gratis kartdata og fri programvare – hvilken påvirkning kan dette ha på geomatikkbransjen?”. Mye ble diskutert, prismodeller fra Kartverket, kvalitet på OpenStreetMap data og fri programvares rolle. Dog, ingen hadde noen gode svar, men man ble vel enige om at kartverkets prismodell og spørsmålet om frislipp av data er et politisk spørsmål, at kvalitetskontroll er viktig, det samme er oppdatering, for kartdata er ferskvare. I tillegg ble det fremhevet at dialog mellom partene er viktig. Så vi får bare følge med fremover!

Dette konkluderte dag 1 av konferansen, og neste dag startet klokken 9 med tre parallelle sesjoner; Norge digitalt, Nytt fra Geomatikkbedriftene og Kart i undervisningen. Jeg befant meg, kanskje av naturlige årsaker, på sesjonen “nytt fra geomatikkbedriftene”. Denne sesjonen var ikke fullstappet, men den hadde endel spennende innlegg. Første foredrag var fra Geodatas Håvard Tobiassen som snakket om bruk av GIS-tjenester i skyen. Foredraget dreide seg mye om Amazons Cloud løsning og hvilke muligheter denne gir for GIS. Det ble påstått at GIS er som skapt for skyen, noen jeg ikke er uenig i når man tenker på de datamengdene man kan komme opp i. ESRI har så klart endel Cloud-løsninger, noe som også ble demonstrert.

Neste foredrag var ved Tord Aasland fra Blom, som fortalte om hvordan laserscanning kan brukes til å kartlegge tilgjengelige bioenergiressurser (les: ting som kan brennes). Jeg blir like fascinert hver gang jeg hører om laserscanning, så dette var et spennende foredrag. Jeg skal ikke gjengi alle tekniske detaljer her, men begrense meg til å bemerke at dette er spennende bruk av ny teknologi!

Etter dette byttet jeg over til Norge Digitalt-sesjonen for å få med meg foredraget om “Ny nasjonal høydemodell”, men grunnet programendringer var dette allerede holdt, derfor tok jeg en tidlig pause og labba litt rundt i utstillingsområdet før jeg etter pausen returnerte til Geomatikkbedriftenes sesjon.

Her var det nå mer fart over sakene, nærmere bestemt 3D, når Øystein Halvorsen fra Rambøll Mapping holdt et foredrag med tittelen “Fagområdet Geomatikk involvert i planprosesser fra A til Å”. Jeg var litt skeptisk basert på tittelen, men det viste seg at fokus var på hvordan man kan bruke data og Geomatikkfaget til å lage 3D-modeller av plandata, slik at man gir beslutningstakere bedre grunnlag for å ta beslutninger. Jeg hadde et spørsmål som gikk på at hvis kart har makt, så har ihvertfall slike 3D modeller makt, har man tenkt over det etiske her. Svaret var vel at man lager nøyaktige modeller basert på faktiske data, og ikke prøver å føre noen bak lyset. Jeg synes vel uansett at dette er noe man burde ha i bakhodet, ting som hvilke teksturer man legger på ting kan påvirke (mer eller mindre bevisst) i den ene eller andre retningen. Men, som Jacob Nielsen har sagt “3D is for demos, 2D is for work”, det betyr jo at dette var en bra demo!

Neste foredrag jeg fikk med meg var på Norge digitalt sesjonen, der Tone Kristiansen fra Statens kartverk snakket om “Det offentlige kartgrunnlaget”, hva som inngår i dette og utfordringer rundt dette. Jeg fikk inntrykk av at dette var noe helt nytt, men ble korrigert via Twitter på det, det er jo naturligvis i endring, men vi har “alltid” hatt et nasjonalt kartgrunnlag. Jeg synes det er godt å vite at man jobber med dette teamet, kartgrunnlaget her i landet er utvilsomt viktig!

Etter dette lokaliserte jeg møterom Telemark, der Alexander Nossum hadde samlet en mengde lærere, etter en foredragssesjon om Geomatikk var det klart for avslutningsforedraget “Veien til geomatikkfaget”, igrunn ikke så nytt for meg, jeg har jo kommet meg dit selv, men det gikk opp for meg at det finnes flere utdanninger enn jeg er klar over. Alex hadde jo også utelatt Høyskolen på Gjøvik sin ett-årige utdanning, noe som ble behørig understreket 😉 Spennende å få med seg litt av dialogen mellom lærerne og bransjen. Her tror jeg mye viktig arbeid burde gjøres (og vil bli gjort) fremover!

Etter lunsj fikk jeg med meg Per R. Andersen fra Vegdirektoratet snakke om “Nasjonal VegDataBank (NVDB) – Status og framtid”. Dette var et spennende foredrag om endringene som skjer rundt NVDB, omorganiseringen og nye satsinger. Mest spennende var nok planene om en ruteberegner som webservice og lanseringen av Trafikantens yr.no (eller ut.no) i samarbeid mellom Trafikanten, Ruter, NRK og Vegvesenet. Dog, noen burde jo tenke på at det er kollektivtrafikk andre steder enn i Oslo også, spør du meg. Uansett, følg med ut over sommeren, når dette skal på lufta! Jeg må også honorere Vegvesenet/direktoratet for å være moderne i tankegangen sin: De er smertelig klar over at de ved å gi offentligheten tilgang til sine data vil de eksponere endel feil i grunnlaget, men de ser på dette som en mulighet til forbedring, ikke som et hinder for publisering. Dette er en god tanke som burde vært naturlig for mange flere!

Etter dette hørte jeg Mona Trötscher fra vår søsterbedrift Geomatikk AS snakke om “Nytteverdi av løsning for felles infrastrukturdata i Oslo kommune”. Dette er jo et prosjekt jeg kjenner endel til fra før, men det mest imponerende er egentlig hvordan man har fått en rekke konkurrerende infrastruktureiere til å samarbeide om en slik løsning. Jeg er også smertelig klar over at det ligger utfordringer i å samle og standardisere data fra de forskjellige leverandørene her. Også hyggelig å høre at en løsning som dette er på vei til andre kommuner!

For min del ble dagens siste foredrag et foredrag om CPOS og hvordan “CPOS er med på å bygge Norge”. Roger W. Stokke fra Statens kartverk hadde fått den noe utakknemlige oppgaven å holde et sent foredrag, men han klarte oppgaven med glans. Inspirerende fyr, som fortalte om utfordringer ved CPOS (når Knut Jørgen Røed Ødegård er entusiastisk er vi deppa, grunnet ionosfæreaktivitet), målsetninger (fra 5 cm nøyaktighet i xy og 8 cm i høyde til 1 cm i xyz). Han la også vekt på at når flere og flere som ikke kjenner teknologien tar den i bruk (anleggsbransjen) må integriteten opp.

Med torsdagens faglige program overstått bar det videre til Latter og showet “Drit i å danse”, som var artig nok. Mer artig var det å snakke med en hel mengde artige og smarte folk! Derfor ble det ganske seint før det var natt, men jeg var da på plass klokka ni på fredag morgen for å høre Lars Mardal og Anne Urseth fra Statens kartverk snakke om Laserdata og spesifikasjon her. Prinsippene for laserscanning kjenner jeg jo fra studiene, men det er spennende å se at man nå er i gang med å spesifisere leveranseformat for dette. Det tyder på at det begynner å bli en viktig tjeneste med mange bruksområder. Spennende!

I sesjonen om standardisering var Tor Olav Almås fra NOIS nestemann, han orienterte om “Ny Geointegrasjonsstandard”, en standard som skal enkle samhandlingen mellom diverse saks, plan og GIS-systemer. Dette er en viktig oppgave og jeg ser behovet for en standard. For mer om standarden er geointegrasjon.no stedet å lete. Jeg tror at geointegrasjon, sammen med geosynkronisering, er områder som kommer til å bli viktigere og viktigere i fremtiden (det var vel alexanno som kommenterte dette på twitter, men jeg er helt enig!)! Derfor er det bra at man er i gang med et slikt arbeid! Jeg savner dog noen eksempel- eller referanseimplementasjoner av Geointegrasjon.

Siste foredrag i standardiseringssesjonen var ved Endre Leivestad fra Bergen kommune. Han tok opp temaet Standardisering av kommunale kartprodukter, og det jeg bet meg mest merke i var det store spriket i kartografien mellom produktene fra de forskjellige kommunene. Dette fikk meg til å lure på om noen i det hele tatt har fått med seg at kartverket har utarbeidet en spesifikasjon for skjermkartografi, dette virker jo som er nettopp det man trenger for å få et helhetlig utseende på kartene.

Med dette unnagjort var det slutt med sesjoner, og igjen var Midtbø møteleder på plenumssesjonen. Her startet vi med et foredrag ved Alf Sognefest fra Avinor, som (hovedsakelig) snakket om problemene for en flyplass relatert til det islandske vulkanutbruddet i fjor. Selv om foredraget ikke var direkte koblet til geomatikkfaget er Sognefest en god taler, og han hadde et spennende og artig foredrag. Jeg synes jo det var morsomt å tenke over at aske i skyene er noe drit, mens data i skyen er kult 😉

Neste foredrag var i motsetning meget geomatikkfaglig relevant. Line Langkaas fra Statens kartverk fortalte om VLBI på Ny-Ålesund og hvordan denne brukes og hvorfor den er så viktig. Et spennende og viktig foredrag, som fikk meg til å sitte å lure på hvorfor ikke pengene som trengs har blitt bevilget for lenge siden. Jaja, politikere..

Det siste foredraget var ved GeoForum (som i organisasjonen, ikke konferansen) sin leder Marianne Meinich. Hun orienterte om arbeidet med å definere “God landmålerskikk”. Dette er tydeligvis ikke definert før, men all den tid lovverket refererer til det må det på plass. Etter dette benyttet Marianne anledningen til å takke Terje Midtbø for innsatsen som styreleder i GeoForum over mange år, før det den nye lederen, Steinar Wergeland (noen hjelp meg med navnet her, eller oppdater GeoForums sider)! , entret podiet for å presentere seg selv, samt å takke de som har bidratt til å arrangere konferansen. Jeg synes så absolutt denne gjengen fortjener skryt, for en god konferanse ble det!

En slik konferanse er dog mye mer enn det som sies fra podiet, og mange gode diskusjoner, samtaler og ideer ble også diskutert i pausene og utover kveldene. Noe jeg vil spesielt trekke frem her de de folkene jeg møtte. Det å snakke med Forsyningsdepartementets mann Sverre Lunde-Danbolt var meget interessant, og det at FAD i det hele tatt sender noen til konferansen er spennende. Det at geomatikkstudentene ved NTNU (og UMB?) er godt representert, både fysisk og digitalt, er også en meget positiv ting. Mye spennende som kommer og vil komme fra den kanten også, postersesjonene viste at det er nye kloke hoder på vei inn i bransjen. Postersesjonen hadde også et bidrag fra Håvard Sataøen, som står bak Norgeskart-applikasjonen for Android-platformen. Spennende å se hvordan folk helt utenfor bransjen får til ting! I tillegg var det mange folk fra både privat og offentlig sektor som gav meg nye ting å tenke på. Jeg veit nå hvem mange flere er enn jeg gjorde for en uke siden, noe som er et pluss!