Da jeg var i Malaysia for et par år siden hadde vi en del timer som måtte kverkes på flyplassen i Kota Bharu. Jeg fant, som jeg tenderer til, en liten boksjappe og tok for meg utvalget der. Det var mye rare bøker, noen på malaysisk og noen på engelsk, men det var spesielt en som fanget oppmerksomheten min. Den hadde den fengende tittelen “The Disasters Humanism Brought to Humanity“, og forsiden var krydret med bilder av Darwin selv, pluss både Stalin, Hilter og andre ikke så hyggelige personer.
Forfatteren sto listet som “Harun Yahya“, også kjent som Adnan Oktar. Wikipedia har følgende å si om mannen:
[..] is a prominent advocate of Islamic creationism in the creation-evolution debate and, more particularly, supports Old Earth creationism. He is against Zionism and Freemasonry and sees them as very interrelated movements, though he denounces anti-Semitism and terrorism, which he says are products of Darwinism.
Så, hva tror du? Jeg kjøpte såklart boken. De som kjenner meg eller har fulgt med på bloggen en stund vet at kreasjonister er noe som opptar meg. Jeg fant fort ut at fyren var potte tett i nøtta, og hadde andre bøker som “Hell, Ressurection, Death”, som
[..] based on the Qur’an, makes a detailed depiction of the moment of death, the day of judgement, and the penalities in hell [..]
Men, jeg har aldri lest boka i sin helhet. Jeg frykter den er full av vås, og er en fornærmelse mot min forstand. Dog har jeg bladd litt i den, og skummet noen sider. Hovedbudskapet er vel at “darwinismen” er rot til så mye vondt, og dermed må den være usann. Og Gud (eller Allah) er svaret. Dette synet oppsummeres “godt” på side 157:
And it can be seen that, even tough most people are unaware of the details of Darwinism, they live a life that Darwinism foresaw for mankind.
Because they live a life which is ruthless and which will eventually come to an end, these people are carried away by great depression, pessimism, and hopelessness. The thought that everything will end with death and become as nothing causes these people to be unhappy and shut up within themselves. One of the reasons behind suicides, psychological problems, and depressions is the negavives [sic] effect of the Darwinist spell on human psychology.
Og på side 158:
He who believes that the only point of live is to pass on his genes, and that everything ends with death, that nothing he does in the world has any meaning, who thinks that friendship, love, goodness, and beauty have no value, will think that life is pitiless and unnenecessary and will be able to take no pleasure from anything
Og løsningen? Den kommer på side 159:
Whereas a person who believes in God and the hereafter is aware of what an important outcome he is living for. He always bears the joy and hope of winning the mercy of God and paradise. Whatever happens he gives thanks to God: for which reason he never falls prey to hopelessness and pessimism.
Så, først av alt. Jeg er en ateist og jeg er overbevist om at evolusjon er fakta, på samme måte som jeg er overbevist om at gravtiasjonsteorien er fakta. Det vil si at jeg ikke kan se noen ting som motbeviser disse vitenskapelige teoriene (hvis du er usikker på hva som menes med “vitenskapelig teori” anbafaler jeg deg å lese Richard Dakins “The Greatest Show on Earth“). Dermed skulle jeg, ifølge Adnan, lide av deperesjoner, pessimisme og en følelse av håpløshet som til syvende og sist burde drive meg til selvmord. Men det gjør jeg ikke. Jeg trives faktisk meget bra. Jeg innser at det ikke akkuratt er kjempespennende å tenke på at “jeg er en stor tilfeldighet, og om 50-60-70 år er det over og ut for meg.”. Men, jeg depper ikke av den grunn. Jeg har ett liv, og det lever jeg!
Adnan, derimot, mener ikke dette. Han frykter disse tankene. Og dermed mener han at evolusjonen (eller darwinismen, som han kaller det) må være feil. Dette er en typisk logisk fallgruve, kjent som argumentum ad consequentiam. Richard Dawkins beskriver denne i den ovenfornevnte boka “The Greatest Show on Earth” (side 402):
X is true (or false) because of how much I like (or dislike) its consequences.
Og hvis det skal være det beste argumentet mot evolusjon, ja da går det galt 😉
Jeg kan vel heller ikke sies å være en forkjemper for “kreasjonister” og andre av den sorten.
Når det kommer til vitenskapen og debatt om hvorvidt de kan bevises er sanne slår jeg et slag for Karl Popper’s ideer rundt “problemet med induksjon” og falsifisering. (http://en.wikipedia.org/wiki/Karl_Popper#Problem_of_Induction). Der en teori kan antas å være rett helt til den blir motbevist (i.e. falsifisert).
I lys av Popper, så synes jeg “kreasjonister” og andre gjør en strålende innsats i å prøve på å falsifisere blant annet Darwins evolusjonsteori – de har vel enda ikke lykkes – noe som kanskje styrker teorien?
Hmm, veit ikke helt om jeg er enig med deg her. All den tid det kreasjonistene faktisk ikke falsifiserer noe som helst, de bare kommer opp med store mengder svada.
Man kan jo si at det at de ikke klarer å komme opp med noen bevis for at evolusjonen ikke er sann betyr at de bidrar til å falsifisere den, men slik jeg ser det prøver de heller ikke på en saklig måte å falsifisere. De kommer med mye utenomsnakk, misforståelser og argumenter som bunner i religion.
En smart fyr (husker ikke hvem) sa en gang at noe som ville falsifisere evolusjonsteorien var funnet kaniner fra Kambrium. Finner man det, og kan være 100% sikker på at det faktisk er fra kambrium, har man gjort mye for å motbevise evolusjon.
Det å komme trekkende med “manglende overgangsformer”, feiltolkninger og annet tull er ikke engang dette. Så, jeg vet ikke. Det eneste positive med kreasjonistene må være at de får de som virkelig forstår seg på evolusjon til å prøve å forklare fenomenet på en lettfattelig måte. Og det er kanskje bra i seg selv?