Ca så dum som politikerene i landet vårt, ref denne meldingen fra banken min:

Lovendring – forbud mot betalingsformidling for pengespill som ikke har tillatelse i Norge

Kjære kunde

Det vil fra den 1. juni 2010, ikke være mulig å benytte betalingskort utstedt i Norge (Bankkort/Ungdomskort) til kjøp av pengespill i utlandet.

Årsaken til forbudet er at Stortinget den 4. desember 2008, vedtok lov om endringer i pengespill- og lotterilovgivningen. Formålet med forskriften er å sikre et regulert og kontrollert tilbud av pengespill gjennom å begrense tilgangen til pengespill som ikke har norsk tillatelse.

Forbudet gjelder både spill på internett og fysisk bruk av kortet til spill i betalingsterminal i utlandet. Hvis du har spørsmål om eventuelle alternative betalingsmåter for pengespill i utlandet, må du ta kontakt med det aktuelle brukersted.

Hvis du ønsker å delta i pengespill i utlandet (f. eks. besøke et kasino) vil du enten måtte ha med deg kontanter eller ha et bankkort som er utstedt utenfor Norge.

Norsk Tipping og Norsk Rikstoto, vil ikke bli påvirket av forbudet.

Link til forskriften finner du her.

Vennlig hilsen
Skandiabanken

Paypal anyone?

Skal vi ikke med en gang sperre for betalingsterminaler i Red Light DIstrict også da? Eller betalingsterminaler på steder som selger sprit sterkere enn 80%? Eller hva med kinaputter i Sverige? *facepalm*

Sist jeg var i Oslo ble jeg stoppet av to Aftenposten-selgeren på Carl Johan. De ville gi meg en avis, noe jeg selvsagt tok imot. Dog var dette gode selgere, så de fikk fort stoppet meg helt (og jeg hadde god tid).

De begynnte så et løp for å få meg til å teste et Aftenposten-abonement. Jeg var en vanskelig kunde, argumenterte med at:

1. Jeg finner det jeg trenger på nett. Dette ble kontret med at “det er bare en brøkdel av det som står i papiravisa som finnes på nett.
2. Jeg har ikke tid til å lese avisa om morgenen. Dette ble kontret med “se dette som en gylden mulighet til å få en rutine på frokostspising”.
3. Det blir så mye papiravfall. Dette ble kontret med “hvis du tar dette tilbudet, som gjelder torsdag-søndag, blir det ikke mye”.

Gode argumenter de aller fleste, selv om jeg er skeptisk til nr. 1. Åkke som, de hadde jobbet i 10 minutter med å overtale meg, var hyggelige og flinke. Prisen var også lave 150 kr for torsdag til søndag i en måned. Så jeg tenkte: “hvorfor ikke?”.

Jeg vokste opp i et hjem hvor Aftenposten (sammen med Drammens Tidende) kom på døra hver morgen, og tar meg ofte i å lese i den (Aftenposten, Drammens Tidende leser jeg mest som en kuriositet) når jeg er hjemme. Jeg leser også Aftenposten på nett, og liker den godt. Derfor tenkte jeg at det sikkert kan være fornutfig å teste dette.

Nå har en måned gått, og jeg har valgt å ikke fortsette abonementet. Hvorfor det? Av følgende grunner:

1. Avisbudet. Han har unnlatt å levere meg avisa flere ganger, og da spesielt i helgene når jeg faktisk har hatt tid til å lese den.
2. Mengden papir. Face it. Papiraviser er mye reklame, mye sport (som jeg gir katta i), mye boligannonser fra Osloområdet (som ikke interesserer meg), og mange nyheter jeg ikke bryr meg om.
3. Meg selv. Jeg har ikke tid/tar meg ikke tid om morgenen til å lese avisa. Da blir det unødvendig med ei svær lefse liggende.
4. Papirmengden. Jeg avskyr papiravfall, og selv om det ikke alltid er jeg som hiver det synes jeg det blir unødvendig mye med en papiravis.
5. Jeg kan ikke se at jeg har blitt så mye mer nyhetsorientert etter å ha fått tilgang på papiravisa. Det jeg leser på ap.no, db.no og ikke minst via alle interessante lenker jeg får via twitter (som, i og med at jeg følger personer med mer eller mindre sammenfallende interesser som meg, gjør at jeg leser mye sært, men fra mitt ståsted, relevant, informasjon). Dette kan ikke sies om Aftenposten. Greit nok, det er en avis som ligger nærmere mitt syn på verden enn VG, men den er fortsatt ikke rettet mot meg.
6. Den totale manglen på lenker, kommentarfelt og interaktivitet.

Men, har det vært noe bra da? Jepp, det har det:
1. A-magasinet har imponert meg. Spennende blad/magasin, med gode reportasjer. Men, dette er noe man kan lese i helga, ikke for å starte dagen med.
2. Kultur-delen, og da spesielt kronikker og meninger. Jeg synes Aftenposten er gode her, med mange gode innlegg, selv om jeg selv vet av erfaring at “vanlige folk” skjelden slipper til.
3. Det kan være befriende å slippe ut fra sin egen “redigerte nyhetsboble” av og til. Ref de filtrerte Twitter-linkene jeg nevnte over, samt det faktum at man slipper å aktivt klikke seg inn på en sak, man kan bare la blikket vandre, lese litt for å finne ut om det er interessant, for så å gå vidre om det ikke fenger.

Så, hva sitter jeg igjen med: En følelse av at hverken papiravisa eller nettutgaven av en avis er det helt store. Imidlertid ser jeg ikke noen grunn til å bruke penger og arbeid (i form av avfallshåndtering) på et produkt jeg ikke er 100% fornøyd med, når jeg kan få et annet produkt (som jeg heller ikke er 100% fornøyd med) til prisen av ingenting.

Hva mener jeg så avisene burde gjøre?
1. Gi meg en betalingsløsnig. Stripp den for reklame (jeg betaler gjerne!)
2. Gjør den digital, det gjør ting enklere.
3. La meg lese den både på pcen min og på telefonen min, da kan jeg lese når jeg har tid (i sofaen, på bussen, på dass..)
4. La meg skreddersy den (f.ex. filtrere ut alle fotballsaker, samt sære nyheter fra indre Oslo).
5. Bygg ut kronikk/debatt-siden. Prøv å tappe inn på menigmanns stemme, finn ut hva som rører seg i blogg-verdenen.
6. Ikke vær redd for konkurrentene. Har en amerikansk nettavis en god sak så tips meg om den, jeg leser den uansett via andre kilder om jeg finner den, det går ikke nødvendigvis på bekostning av dere.
7. Punkt 6 gjelder også blogger. Link til kvalitesblogginnlegg, disse finnes det mange av.
8. Funger mer som en sentral for nyheter, både egne og andre sine.
9. På kort sikt hadde det jo vært en ide å følge opp buden sine (og evt abonementer) på om papirblekka faktisk leveres riktig.
10. Og ja, ikke fokuser på iPad som den eneste redningen. Det skjer ikke. Folk er forskjellige, og ikke alle kommer til å kjøpe en. Web er et godt medium på mange måter, bruk det!

Jeg tenkte jeg skulle utbrodere min nyeste Twitter-ytring litt nærmere, da jeg idet jeg skrev den kom til å tenke at “dette er en ytring som kan ha litt mer kjøtt på beinet enn 140 tegn. Det jeg ytret var altså følgende.

jeg liker netthandler med faktura, da slipper jeg å klikke meg gjennom betalingshelvette når jeg kjøper (men får bankhelvette senere)..

Dette ble trigget av følgende hendelse: Jeg kom til å tenke på at det er mamut-salg på gang, og at nettbutikkene også har dette. Da tenkte jeg at jeg burde se om de hadde noe spennende. Capris.no hadde forsåvidt bare en bok på “salg” som var interessant, men jeg endte opp med å kjøpe ytterligere tre bøker (som alle var billigere enn Mamut-tilbudet, engelsk pocket FTW, men nok om det).

Jeg har mange ganger tidligere handlet på Capris, og dermed har jeg en profil der. I det siste har de også begynnt med faktura, slik at man kan betale når man får pakken (forsåvidt ikke noe nytt). Dette gjorde at jeg kunne gjennomføre handelen min med et minimum av klikk, henting av kort, tastetrykk og eksterne sider. Vanligvis er prosessen for å betale med Via på nett følgende:

1. Finn kort
2. Skriv navn, kode og utløpsår/måned
3. Snu kort, skriv CRC (eller hva det nå heter)
4. “neste”
5. Skriv passord fra nettbank på Verified by Visa
6. Tilbake til nettbutikkens side, godkjenn

Dette er ørtogbørti skritt for mye, og nok til å drepe kjøpelysten til mange. I en fysisk butikk er stegene enklere:

1. Finn kort
2. Sett inn/dra kort
3. Tast kode + ok

Mye enklere. Dette er mitt største argument mot netthandel. Det er så mange klikk og inntastinger at man blir gal!

Men, ja, som jeg også skriver: jeg får bankhelvette senere, det består av følgende:

1. Skriv fødselsnummer + passord
2. Finn kodekort
3. Skrap og skriv kode (ja, jeg har skandiabanken)
4. Finn regningsbetaling
5. Let fram faktura
6. Skriv dato, beløp, mottaker, kontonummer og KID
7. Hvis du ikke har deaktivert skiten: finn frem kodekort på nytt
8. Bekreft

Dermed blir spørsmålet? Når kan jeg få e-faktura fra netthandelen min?

Jævla møkkaavis!

Hei!

Sender denne mailen i kopi til daglig leder i Byavisa, da jeg ønsker en
reaksjon på saken.

Jeg har for lenge siden reservert meg mot Byavisa, all den tid jeg synes
det er en dårlig unnskydning for å levere en bunke reklame i postkassa/på
døra mi.

I dag fant jeg, på tross at jeg har bestillt og festet “Byavisa – nei
takk!” klistremerker på både postkassa og døra mi, en bunke med reklame,
reklame og byavisa liggende på dørmatta. I denne bunken teller jeg 5-6
reklameinstikk pluss en “byavis” på 36 sider, hvorav 15 sider er helsides
reklamer, pluss 3-5 sider til med reklame spredd rundt omkring.

Dette er en reklameprosent på nærmere 50, hvordan dette kan forsvares som
“journalistikk” er for meg uforståelig. Jeg skal dog ikke grave mer i
dette, men oppfordre dere til å ta en runde med budene deres. Jeg vet de
får en kortere rute av å levere “over alt”, men man burde forvente at de
klarer å titte opp på døra mi og se klistremerket der det står “Nei
takk!”.

Hvis dette ikke bedrer seg ber jeg om at dere snarest sender meg en ny
dørmatte med teksten “Byavisa Nei Takk!” i 40 cm høye bokstaver printet
på, så kanskje budene deres klarer å skjønne tegninga?

På forhånd takk for hjelpen og oppmerksomheten!

Med vennlig hilsen
Atle Frenvik Sveen

Etter at jeg flyttet i høst har ting endret seg. Noen store, og endel småting har endret seg i hverdagen. Jeg har blitt mer avhengig av buss, jeg slipper å gå så mye bakker, vi har større plass å boltre oss på og vi har faktisk dagslys inn vinduet. En ting har dog ikke endret seg: nærbutikken er fortsatt en Bunnpris.

Men, det som har endret seg, og som er temaet for denne bloggposten er det faktum at den Bunnpris-butikken som er nærbutikken min i dag ikke har post-i-butikk funksjon. Jeg er nemelig så uheldig å ha et postkontor som “mitt” postkontor. Det betyr at alle pakker og brev med hentelapp må hentes der.

Det burde jo være en god ting. Et godt, gammeldags postkontor med skikkelige postmenn (og -damer), som faktisk vet hva de driver med. Da burde jo ting gå smertefritt. Joda, forsåvidt gjør det jo det. MEN, og her er det store MEN: De er jo aldri åpne. Bunnprisen med post-i-butikk som var mitt forrige postkontor hadde åpent til ti-elleve på kvelden. Posten; den stenger fem-seks. Håpløst! De kan ha så godt personale de bare vil, er det stengt når jeg har mulighet til å hente pakka mi fungerer det dårlig. Ei heller trenger jeg skikkelige postmenn, enhver klarer å finne en pakke til meg. Derfor skulle jeg ønske jeg kunne hatt en post i butikk som postkontor igjen, der kunne jeg til og med spørre om en pose!

Dog: noen smutthull finnes: Komplett.no lar meg velge hvor jeg vil hente pakkene mine, og capris.no bruker ikke posten i det hele tatt, men et selskap som heter “MyPack”, som tydeligvis er det svenske postverket. Med dem kan jeg hente ut pakkene mine på nærmeste ICA Maxi eller en annen butikk.