For en stund siden ble jeg klar over tjenesten Read It Later, en web- og mobiltjeneste som lar deg lagre linker du kommer over, men ikke har tid til å lese.

Jeg har de siste ukene brukt Read It Later via mobilen, først og fremst på Twitter-linker jeg har kommet over, men ikke har hatt tid til å lese. Jeg har enda ikke fått tid til å lese dem, så for å “tappe inn” på den “kollektive intelligensen”, tenkte jeg å legge ut lenkene her, så dere, mine lesere, kan lese gjennom dem og fortelle meg hvilke jeg absolutt burde få sett på.

Hvem som kom med lenkene husker jeg ikke mer, så føler du deg snytt for kreditt får du si fra!

Ok, så her har vi lista:

• Webmonkey: Building a Responsive, Future-Friendly Web for Everyone
• Fritanke.no: Ble ikke frelst
• TED: Atheism 2.0
• GIS Stackexchange: Comparison of JavaScript mapping libraries?
• The death of the GIS guy?
• Dagbladet: Islam i Europa: Hat eller forsoning?
• Forbes: How China Ate Android
• Smashing Magazine: Turning Small Projects Into Big Profit, A Case Study
• Dagbladet: Dannelse i dag
• Adobe.com: The V8 Myth: Why JavaScript is not a Worthy Competitor
• VG+: De hvite er litt slemmere

Ser også at dette gjenspeiler ting jeg er opptatt av: Geomatikk, Teknologi og Religion (pluss en dæsj “generelle kommentarer”).

Er ikke nødvendigvis enig i alt jeg lenker til her, men det er ting jeg har merket meg at jeg burde få lest.

Hva synes du? Er det noe her jeg absolutt burde lest? Jeg har skumlest saken fra GIS Stackexchange og “The death of the GIS guy?”, og disse kan jeg absolutt anbefale.

Et lite firma, Rekruttering AS, har kommet på en god ide: “vi får tak i lister over alle som har gått ved f.eks NTNU, ringer dem og spør om de trives i jobben.

Smart? Veeel. Poenget er at med bakgrunn i offentlighetsloven mener de at klasselister er offentlig informasjon. Dermed kunne de kreve at NTNU utleverte: “klasselister for dagens og gårsdagens elever ved NTNU – i første omgang innen bygg og anlegg”[UA].

NTNU reagerte på saken, men Kunnskapsdepartementet mente dette var offentlig informasjon, og selskapet kunne dermed kreve utlevering av kontaktinformasjon som studenter trodde de oppgav kun til NTNU. Og det har de fortsatt med på UiO og UiB [Aftenposten]. Jeg er sterkt uenig, og har bedt Rekruttering AS redgjøre for saken.

En interessant tvist er at denne praksisen “overstyrer” en annen praksis NTNU har, nemlig at de ikke kan opplyse om noen studerer eller har studert ved NTNU uten samtykke fra vedkommende. Jeg sendte en mail til Studentservice NTNU, der jeg ba om å få bekreftet at en tidligere klassekamerat av meg faktisk hadde en master fra NTNU. Svaret jeg fikk var:

Hei Atle

Vi kan dessverre ikke bekrefte denne typen informasjon uten samtykke
fra vedkommende det gjelder.

Vi trenger derfor at [navn på person] kontakter oss selv og gir oss
tillatelse til at du kan få innhentet denne informasjonen. Dette er
standard rutiner ved Studentservice.

Beste hilsen
Studentservice NTNU

Det ironiske her er at jeg, som Rekruttering AS, med backing fra Kunnskapsdepartementet, kan kreve å få utlevert alle klasselister fra Instituttet, og der finne studiekameraten min. Jeg skjønner at ikke Studentservice kan utlevere denne typen informasjon, så at Kunnskapsdepartementet her skaper et smutthull synes jeg er forunderlig. Enda et argument for å kutte denne praksisen med utlevering av lister!

Til: rekruttering@rekrutteringas.no
cc: postmottak@kd.dep.no,postkasse@datatilsynet.no

Hei!

Viser til siste tids medieoppslag rundt deres innhenting av “klasselister” fra UiO, UiB og NTNU. Jeg gikk selv ut fra Institutt for Bygg, Anlegg og Transport ved NTNU i 2009, og regner med at dere har innhentet mitt navn og kontaktinfo da dere innhentet data fra NTNU. Jeg har tidligere ikke reagert, men den senere tids medieoppmerksomhet har fått meg til å reagere.

Først vil jeg arrestere dere på en ting: Daglig leder hos dere, Klynderud, uttaler til uniforum.no 6. januar[1] at: “Jeg har aldri hørt at studentene ved NTNU reagerte”. Dette er feil, jeg og flere medstudenter, har reagert på dette, men ikke fulgt opp saken. Et lite søk på nettet burde få frem negative reaksjoner, som at Studenttinget ved NTNU reagerte[2], og at ledelsen ved NTNU er ukomfortable med KDs pålegg[3].

Dernest: jeg synes det er ukomfortabelt at KD tillater og at Rekruttering AS gjennomfører en slik innsamling av kontaktinformasjon. Jeg ønsker dermed å få vite om, og i så fall, hvilken informasjon dere har hentet ut om meg (det skulle være ganske lett, det finnes bare en Atle Frenvik Sveen her i landet). Jeg ønsker også å få vite hva dere vil gjøre med denne informasjonen, hvor lenge dere tenker å lagre den, og hvordan dere ser på det å kontakte meg pr telefon, da jeg har reservert meg mot telefonsalg i Brønnøysundsregisteret. Denne forespørselen retter jeg på bakgrunn av Ove Skåra i Datatilsynet sine uttalelser til aftenposten.no 9. januar [4].

NB: Denne eposten sendes i kopi til Kunnskapsdepartementet og Datatilsynet, samt publiseres på min private nettside atlefren.net. Eventuelle svar vil også kunne bli publisert, da jeg anser dette å være av offentlig interesse. Hvis dere ikke ønsker publisering av svar: vennligst spesifiser dette.

Håper på snarlig svar fra dere!

Med vennlig hilsen:
Atle Frenvik Sveen

[1]: http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2012/01/uib-leverte-ut-4600-studenter.html
[2]: http://www.universitetsavisa.no/student/article9895.ece
[3]: http://www.universitetsavisa.no/student/article9878.ece
[4]: http://www.aftenposten.no/jobb/Bygger-opp-database-med-alle-landets-studenter-6737534.html

Øl er fattigmannsfyll. Vin er for den dannede klasse. Slik var det før, og restene av dette finner vi på Svalbard:

På Nordpolet kan de handle inntil 24 bokser øl i måneden, en halv liter hetvin og to liter brennevin. Vin derimot, kan alle handle ubegrenset.

Men, slik er det ikke mer. Øl er så mye mer enn lunken industripils og doven Tuborg. Øl er kultur, og øl er i skuddet. Dog, noe av nedlatenheten ligger over ølet fortsatt. Forestill deg at du er på en fin resturant og bestiller en dyr middag. Så kommer det til drikke: “en vin”. Kelneren ville sett rart på deg. Bestill så “en øl”, og du får sporenstreks servert en Ringnes (eller Dahls, eller Hansa, avhengig av hvilket bryggeri resturanten har avtale med).

Vel. Det finnes steder som kan øl. Den Gode Nabo i Trondheim, Cardinal i Stavanger og Schouskjelleren i Oslo er eksempler på steder som kan øl. I tillegg er alle de nye norske mikrobryggeriene et tegn på at øl er i vinden.

Men vil politikerene våre innse dette? At det foregår en revolusjon, vi har fått en ny eksportvare og tatt opp igjen gammel kultur? Neida, bannlys, bannlys, bannlys dette djevelens verk er omkvedet. Se bare på drikkeglede.no, nettstedet til Bryggeri- og drikkevareforeningen. De får ikke lov til å publisere bilder av øl, med trusler om dagbøter på 25.000 kr. Eller Daglighallen på Samfundet, som “i lengre tid publisert bilder, omtaler og prising av øl”, noe som bryter med norsk lov må vite.

Sett dette i kontrast med at Arbeiderpartiet må gi etter for EU og tillate alkoholreklame på Norsk tv. Sett dette i kontrast til Vinmonopolet, som pusher vin, gir ut egne blader om vin (og øl) og kan tillate seg å anbefale øl i hytt og svime.

Dette er så dumt som det kan få blitt. Min påstand er at skikkelig godt øl senker forbruket, det leder oss ikke ut i avgrunnen. Øl er kultur, det er godt og det kan da ikke være så jævli farlig at en skikkelig pub opplyser om hva de har inne, til hvilken pris? En fjortenåring havner ikke på legevakta for pumping fordi Den Gode Nabo selger Mikkelers Beer Geek Breakfast.

Heldigvis finnes det håp, også i det politiske liv. Det håpet heter Venstre. Jeg merker det varmer hjerterota å se at det finnes politikere som evner å tenke så fornuftig.

Dermed vil jeg bare avslutte med et sitat fra Bryggeriforeningens Petter Nome:

Vedtaket er bare trist, og rammer arbeidet for å skape en sunn og ansvarlig ølkultur

Skål!

Dette innlegget sto i menighetsbladet for Hoeggen, Tempe og Bratsberg kirke, “Kirkene i strøket”. Den observante leser vil kanskje huske at jeg før har reagert på at jeg får bladet, og nå i påska skjedde det en glipp. Jeg fikk bladet. Dermed ble det til at bladde jeg raskt gjennom det, for å se hva de hadde lirt av seg denne gangen. Overskriften “Nye fysiske lover” kombinert med et bilde av en planet fanget min interesse.

Jeg gjengir denne saken i sin helhet under, da jeg ikke klarer å finne menighetsbladet på nett. Signaturen er SS, en signatur jeg tror jeg vet hvem står bak. Det er uviktig, det “vikige” er teksten, spesielt de to siste avsnittene.

For 13,6 milliarder år siden ble universet til – i følge Big Bang-teorien i fysikken. Enorme mengder energi ble til soler og planeter. For 4.5 milliarder år siden begynnte vår planet – jorden – å bli formet sammen med resten av vårt solsystem. Fysikerne visste at det fantes flere solsystem. Vår galakse – Melkeveien – inneholder 100 milliarder av dem. På 1930-tallet trodde forskerene at alt det vi så på himmelen tillhørte Melkeveien og at det var bare én galakse.

Så fant de ut at det er flere galakser der ute. Mer enn 100 milliarder! Hver med 100 milliarder solsystem! Nå trodde forskerne at de begynnte å få en viss oversikt. Men neida!

Forskerne har funnet ut at det er noe mer der ute. Noe som vi verken kan se eller måle. De kaller det svart masse og svart energi. Det vi mennesker kan fatte og observere utgjør kun 4% av universet! 0,4% er stjerner og planeter! 96% av universet kan vi ikke se! Her råder en annen fysikk som vi ikke kjenner.

Da Jesus stod opp fra de døde, hadde han et nytt legeme. Han kunne plutselig vise seg for disiplene sine, – og forsvinne igjen. Han kunne gå gjennom vegger inn til lukkede rom. Han var tydeligvis laget av en annen fysikk som vi ikke kjenner.

Er det ikke på tide vi igjen begynner å ta Guds Ord på alvor? Energi fra Guds finger kan vi tro utløste Big Bang. Vår mektige Skaper har gitt oss et budskap om å komme til tro og bekjennelse. Bekjenne at Jesus er Herre og at vi tilhøre [sic] ham og det livet han ønsker å gi oss.

*facepalm* Jeg veit ærlig talt ikke hva jeg skal si om dette jeg? Noen som klarer å si noe mer fornuftig enn meg?

Det mest fornuftige kan klarer å si er: Sammenlign med denne tegneserien.