I dag skjedde det utrolige. En dom falt i Stavanger tingrett: Advokatfirmaet Simonsen, som representerer den norske filmbransjen, har gått til sak mot Lyse for å få utlevert navnet bak en IP-adresse til den som mistenkes å ha spredd Max Manus filmen på fildelingsnettverk i Norge. Altså en spennende dom, hva ble resultatet i denne dommen? En dom som altså går på hvorvidt private aktører skal få innsyn i saker som vanligvis bare politiet får? Det vet vi ikke. Ja, du leste riktig, vi vet ikke. Ikke fordi dommen ikke har falt, eller fordi det ikke var noen journalister tilstede. Neida, fordi dommen er unndratt offentlighet.

Hvorfor vet vi jo ikke, men jeg synes det er direkte hårreisende at en slik beslutning, som går på rettsikkerhet og selve prinnsippet rettsstaten skal unndras offentlighet. Dette er enda et skritt på veien mot at interesseorganisasjonene for film og platebransjen sutrer seg til flere rettigheter enn den vanlige mannen i gata.

Misforstå meg rett. Jeg synes ikke piratkopiering er noe smart, man fortjener sin straff, men da skal ting gå rettmessig for seg. Politiet skal etterforske saken, så skal man stilles for en domstol og alle bevis vurderes. Et advokatfirma skal ikke få sende private søksmål på grunnlag av en utvidet fullmakt fra staten. Jeg håper noen oppegående politikere (om de finnes, jeg tviler) ser problemet her og følger opp saken. Slik kan vi bare ikke ha det. Derfor støtter jeg fullt ut Anders Brenna sitt krav som har gått som en farsott på Twitter i dag:

Jeg krever svar før 16:00 onsdag 6. mai 2009. Gi en god begrunnelse eller offentliggjør dommen. #krevsvar

Jeg er forbanna!