Category Archives: Virumvarum

Oppdateringer

Som du kanskje ser kjører jeg nå standard WordPress-tema på denne siden. Det gamle “designet” var, vel, gammelt.. Så ubrukelig markup, så overlessa med visuelt støy og plugins som tok et år å laste at jeg ikke gadd mer. Siden jeg ikke orker å sette meg inn i WordPress (igjen?) blir det standardtema for nå (hvis da ikke ånden skulle komme over meg?)

Men, hva er dette for noe tull sier du? Jeg har ikke skrevet noe her siden jeg rablet om øl i Desember, og så i April kommer det en oppdatering om, vel, ingenting? Tja, hva skal en si til sitt forsvar? Jeg kan jo begynne med å si at du kan sjekke ut innlegget mitt på Bouvet-Blogen, med den fengende tittelen “Koordinatinterpolasjon i kart på under 100 linjer kode“. En gjennomgang av noen blibliotek og verktøy for å jobbe med Geografiske data i Python!

Ellers så har jeg også vært aktiv andre steder, spesielt da på GitHub, så hvis du liker å lese kode kan det ha noe for seg. I den andre enden av spekreret som interesserer meg har vi øl, og om dette har jeg skrevet på Ølportalen, et debattinnlegg om spesialpolene: “Spesialpolordningen, økt utvalg eller diskriminering?” Ellers har jeg ikke skrevet en døyt i det siste, og jeg tror faktisk ikke heller jeg kommer til å oppdatere bloggen så veldig jevnlig utover. Dog, man vet aldri og plutselig kan det dukke opp noe her igjen.

Giddalaushet

Planen for lørdag (dvs gårsdagen) var ganske ambisiøs: På tross av sommerfest med jobb på fredagen hadde jeg et mål for dagen: Fullføre oppgraderinga av mineturer.org. Alt lå jo til rette for det. Samboer borte fra lørdag morgen til søndag ettermiddag, ingen planer på agendaen og egg og bacon i kjøleskapet. Været var vel meldt av type sommer, men når man har bestemt seg for å skrive kode er ikke det noe problem.

Så. Fredagen ble fuktig, det ble sent, men jeg kom meg da hjem til slutt. Så, lørdag morgen, våkner, fyllesjuk i 11-tida.. Snur meg rundt, sover videre. Våkner i tolv-ett-tida. Tar frem telefonen, leser gjennom twitterfeeden. Klokka blir tre før jeg kommer meg opp fra senga. Så blir jeg sittende å lese gjennom twitterfeeden på nytt, finleser alle lenker denne gangen. Frokost blir laga i 4-tida. Etter en dose egg, bacon og appelsinjuice er ikke bakfylla nevneverdig plagsom mer. Skal jeg sette meg ned og kode litt da? Neh. Setter på tv. 5 episoder Storage Wars senere føler jeg meg som en vegeterende idiot forran tven. Klokka nærmer seg 6-7. NÅ! Nå kan jeg kode litt? Åpner pc’en igjen, sjekker twitter og facebook. Konkluderer med at det er for kjipt. Så henter jeg frem boka jeg leste på. Leser en god stund. Ganske god stund. Klokka blir visst 02.00. Trøtt. Litt twitter igjen. Så ny bok. Sovner med boka i hendene, og våkner 02.30 for å skru av lyset.

Ok, det ble ikke noe koding på lørdag, men jeg har jo det meste av søndagen på meg! Tja, våkner i ett-tida, twitter-sjekk igjen før dusj og frokost (før to denne gang!). Så vasker jeg kjøkkenbenken og mopper gulvet. Må jo gjøre noe fornuftig i løpet av helga også. Men, klokka er halv tre, det er mange timer til jeg ser folk igjen. Nå kan jeg da kode litt? Nei, jeg setter meg ned for å skrive ett blogginnlegg om hvorfor jeg ikke skriver kode. Snakk om prokrastinering!

Så, jeg begynner å lure: Liker jeg egentlig å skrive kode? Synes jeg det er så slitsomt at jeg prøver å unngå det? Det er jo aldri noe problem på jobb, da møter jeg opp hver mårra og setter i gang. Jeg synes det er gøy. Hvorfor klarer jeg ikke da å motivere meg selv til å jobbe på et prosjekt der jeg selv bestemmer hva som skal gjøres, hvordan det skal gjøres og når det skal gjøres?

Jeg har en teori. Eller, det er ikke min teori, men det var en teori jeg (ironisk nok) leste via twitter; Kort fortalt, vi har aldri tid til å kjede oss mer. Dermed forsvinner kreativiteten. Tenk over det: er du som meg sitter du nok ikke å kjeder deg mer enn 4-5 minutter før du drar opp telefonen, sjekker hva som skjer på twitter, så facebook (og tenker at: hvorfor i helvette gidder jeg å sjekke facebook), før du spiller en runde Bejeweled eller et annet, intetsigende spill. Tiden til å kjede seg, tenke over hva man skal gjør, for så å gå i gang er eliminert. Og fordi det “skjer” så mye “hele tiden”, blir den tiden du har avsatt til å gjøre “ingenting” så forbanna viktig.

Jeg kunne ikke begynne å skive kode lørdag formiddag, for først måtte jeg sove, så måtte jeg prøve å kjede meg litt. Problemet er at jeg ikke klarer å kjede meg skikkelig, fordi jeg blir sittende å glane på kjedelig tv. Før i tiden hadde jeg skrudd av det kjedelige tv-programmet, nå kommenterer jeg dårlige reklamer på twitter mens jeg blir sittende å se på kjedelig tv. Det har altså blitt sånn at selv om man har satt av en hel helg til å jobbe med noe blir det ikke mer enn et par timer igjen til å gjøre det, fordi man “bare” skal gjøre ikkenoe først.

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil hen, kanskje jeg vil utsette å skrive kode, kanskje jeg bare vil prøve å fortelle meg selv at jeg er en latsabb? Det jeg mest av alt lurer på er om det kun er jeg som er sånn? Er det bare jeg som kan ha mentalt satt av en hel helg til en ting, og ender opp med å ikke ha gjort en drit fornuftig hele helga? Og hva kan man gjøre med det? (Nei: “ta seg sammen” er ikke et godt svar!).

Innspill?

Assortert lesestoff

Siden jeg ikke er så veldig flink på å oppdatere den stakkars bloggen min tenkte jeg å ta en ny utgave av “Les det senere“, der jeg lister opp linker jeg har plukket opp og har dømt som interessante. Temaene spinner rundt mine interesser, som du som leser sikkert er kjent med (gis/it/øl/mat/religion/skepsis). Så, here goes:

Føkk SEO?

Søkemotoroptimalisering (SEO) er viktig sies det. Jeg vet ikke helt, jeg har aldri gjort noe med det, men søkeloggen min viser meg at folk finner veien hit med de rareste søketermene..

Se bare på denne lista:

  1. hvor lang tid tar det å lese en side
  2. et annet ord for knekkebrød
  3. noen som har lest twilight illustrert guide
  4. kvantemedisin definisjon
  5. melde seg ut av førstegangstjeneste
  6. liste for å fylle ut til blogg
  7. rutetabell fra egen pc til server på internett og tilbake.
  8. bruschetta metoden evaluering
  9. er x lengdegrad?
  10. eksempler på ord som beskriver noe
  11. hvor mye sparer jeg med t kort
  12. hater gløshaugen
  13. pride and prejudice viktige sitater
  14. hvordan kan vi lese en person uten å høre på ordene som sies
  15. hvor lang tid tar det å lese igennom teoriboken
  16. vitenskapelige teorier om at lunsj på skolen er en god ting
  17. går det an å endre minusgrense for minibank
  18. fikk giro i posten med negativ sum
  19. hvordan får jeg penger tilbake hvis jeg ikke har brukt t-kort?
  20. hvor lang er en roman

Så til svarene:

  1. Det kommer vel an på hvor fort du leser, hva med å teste?
  2. Flatbrød er jo ikke helt det samme?
  3. Jeg har ikke lest den, har du?
  4. tøv?
  5. Det er desverre ikke mulig. Beste du kan håpe på er at de glemmer deg?
  6. Du kan jo knabbe denne lista?
  7. Øh? Gjenta?
  8. Bruschetta metoden har jeg ikke hørt om, men høres spennende ut?
  9. Tja, av og til?
  10. Uforståelig?
  11. Penger? Frustrasjoner?
  12. Hvorfor?
  13. Aner ikke, ikke lest
  14. Hmm. Godt spørsmål
  15. Hvilken teoribok? Og det viktigste er vel at du lærer deg teorien?
  16. Skulle jeg gjerne likt å sett jeg også
  17. Hmm.. Kredittkort?
  18. Penger tilbake? Hva klager du på??
  19. Jeg tror du må møte opp på kundesenteret. Noe annet ville overrasket meg STORT!
  20. Ca 1000?

Hele pakka

Jeg har tenkt litt, til en forandring. Jeg har tenkt litt rundt sosiale medier, hva jeg sier, hvilke holdninger jeg har og om jeg kanskje tråkker noen på tærne.

Et eksempel, jeg har på twitter frontet geomatikk-miljøet mye, og har nok fått endel følgere av den grunn. De tenker kanskje at jeg kan ha noe fornuftig å si om fagfeltet mitt. Det har jeg forhåpentligvis, men for å få med seg det må man også høre på meg være ravende irritert på politikerbrøhuer, kritisere religion og annen overtro og du kan sikkert også slumpe borti at jeg slenger endel syrlige stikk til Apple. For ikke å nevne alle tilsynelatende meningsløse ytringer om dagsnytt 18 og hva jeg leser for tiden.

Og bloggen min? Jeg poster ikke så ofte, men når det kommer et innlegg kan ingen vite om jeg er sur på Byavisa eller om jeg har tenkt litt rundt hva som skjer i geomatikkmiljøet.

Dette må være slitsomt. Man følger meg fordi jeg er opptatt av ett tema, men så får du et salig koldtbord av meninger, ytringer, refleksjoner ispedd noe fakta. Noen rød tråd er ikke å se i mils omkrets. Noen løser dette med separate blogger og twitter-profiler. Jeg har lurt litt på dette, tenkt over saken, sett på argumentene jeg kommer med mot min stil over. Og jeg har (ikke overraskende) kommet til en konklusjon; jeg endrer meg ikke!

Det jeg setter pris på hos andre er nettopp at de har flere sider, vi kan dele noen interesser, og de kan åpne mine øyne for nye. Jeg synes det er kjedelig med tørre, korrekte og spissede online-personligheter. De blir så lite ekte. Og, i motsetning til hva det virker som om sosiale medier dreier seg om skal vi tro ekspertene, er ikke flest mulig lesere og followers et mål. Jeg skriver for min egen del, les det hvis du vil. Såklart er det hyggelig at folk setter pris på det jeg gjør, men hadde jeg vært opptatt av sidevisninger og retweets alene hadde jeg nok skifta kjønn, blitt ti år yngre og fått en rosafarge på bloggen;)

Så da veit du det, jeg er like bastant, spydig, sær og mangesidig på nett som ellers i livet, og følger du meg her får du nettopp hele pakka. Blir du støtt av mitt syn på religion, men synes jeg skriver fornuftig om geomatikk-spørsmål? Ja, da får du finne ut hva du vil. Jeg er opptatt av begge deler og skriver om begge deler. Så får heller Klout-scoren og besøkstallene være lave!

Håper du blir med videre!