Dagens ord er det få som bruker. Svært få vil jeg tørre å påstå, og tilnærmet ingen under 80. Det er jeg nesten sikker på. Det er et ord som faller inn under en ganske artig ordgrupppe (som jeg selv har definert): “ord som kun brukes sammen med andre ord”.

Det er altså et ord som brukes i et uttrykk. Et uttrykk som i deg selv ikke er mye brukt. Det artige er jo at det andre ordet i uttrykket brukes mye. Hører du noen si “fjas” stusser du nok ikke noe særlig. Hører du noen si “tant og fjas” stusser du nok litt, men hører du noen snakke om “tant” stopper du nok opp. Men, det må jo være et ord, i og med at det brukes i uttrykket. Dermed vier jeg dagens “dagens ord” til nettopp tant. Rent instinktivt vil nok de fleste forbinde det med fjas, og dermed tillegge det samme betydning.

Ifølge den alltid trofaste Bokmålsordboka, kan tant ha to betydninger:

1. fantasi, oppspinn
2. foreld: noe verdiløst

tilfelle 2 er det som menes i uttrykket “tant og fjas”, mens tilfelle 1 brukes i det for meg noe ukjente uttrykket “tøv og tant”.

Ut over disse to uttrykkene kommer jeg ikke på noen gode bruksområder for ordet, det må i så fall være noe i retning av:

“Nå snakker de tant”

Som jo unektelig virker som litt gammelmodig

Ellers kan jeg jo bemerke at ordet har opphav i det latinske “tantum”, så for språknerder det er faktisk et fremmedord vi burde ta inn i varmen igjen! Utfordringen er bare å bruke det uten å gi assosiasjoner til kamferdrops og svisker.

Dagens ord er et ord jeg burde brukt oftere. Det er et meget beskrivende ord, og i det siste har jeg kommet til at det er mye bedre å bruke enn de mer generelle ordene jeg bruker når jeg skulle brukt dette ordet.

Et eksempel: Jeg har ikke så veldig mye til overs for konspirasjonsfantaster og kreasjonister. Såppass lite til overs at jeg flere ganger har brukt ord som “idiot”, og “dust” om disse folkene.

Dette er jo helt feil. Er man dum på et område er det noe man ikke forstår. Vanligvis er det også underforstått at man har prøvd å forstå. Man er altså dum fordi man prøver å forstå noe, men mangler kapasiteten til å faktisk forstå det. Når det kommer til kvantefysikk er nok de fleste av oss ganske dumme, selv om vi har gjort et forsøk på å forstå det.

Kreasjonister og konspirasjonsfantaster, derimot, er ikke dumme. De har aldri gjort noe forsøk på å forstå det de avviser. De ignorerer all den forskningen, bevisene og logikken som tilsier at det de argumenterer mot faktisk er fornuftig som bare pokkern. Ergo er de ikke dumme, men ignorante.

Forskjellen her er altså at er man dum har man gjort et ærlig forsøk på å forstå noe, men mangler kapasiteten til å fatte/forstå det. Er man ignorant har man valgt, uten engang å prøve å sette seg inn i noe, å avvise det. Dermed vil jeg påstå at det å være ignorant er mye værre enn å være dum. Eller, man kan si at er man ignorant er man “dum med vilje”.

Bokmålsordboka definerer ignorant på følgende måte:

person som er uvitende (særlig i faglige spørsmål som han burde kjenne)

Vi ser altså at det som står i parantesen dekker min oppfatning av ordet godt. Man er uvitende om noe man absolutt burde vite. Forskjellen er kanskje at jeg mer direkte antar at man er uvitende grunnet et bevisst valg. Og det er mye værre enn å være uvitende generelt, for alle kan ikke vite alt.

Så, er folk enige eller uenige med meg her? Er det jeg som er ignorant om språk med tolkningen min her, eller er dette en tolking folk kan si seg enige i? Jeg skal ihvertfall bli mer påpasselig med å kalle ignorante folk for nettopp ignorante, og ikke dumme.

Dagens ord denne gang er et ord jeg har plukket opp fra politiloggen, og det brukes typisk om personer politiet møter i helgene. Gjerne utpå kvelden en gang. Du skjønner kanskje hvilken tilstand disse er i?

Ja, de er fulle. De er så fulle at politiet trengs. Dermed blir ikke full en dekkende beskrivelse. Det finnes jo mange ord for å beskrive skikkelig fulle folk, men i politiloggen har de standardisert på et ord: krakilsk. Dette ordet er definert i bokmålsordboka på følgende måte:

trettekjær, kranglevoren “han blir så k- i fylla”

Ergo: man trenger kanskje ikke være full for å være krakilsk, men det er absolutt lettere å bli det etter noen karsk for mange. Det understrekes jo også med eksempelet i bokmålsordboka.

Selv synes jeg det er et glimrende ord. Det ligger godt på tunga, og det beskriver på en ganske god måte hvordan en person er. I tillegg er det såppass sært at de fleste vil stusse litt når de hører det, selv om de nok absolutt vil skjønne hva du snakker om.

For å avslutte tenkte jeg å ta noen eksempler fra politiloggen hvor krakilsk brukes:

03.31: En «krakilsk» dame (34) er lagt i jern av vaktene ved et utested i sentrum. Hun skal ha slått etter vaktene. Saken vurderes anmeldt.

- Mannen var litt småkrakilsk. Han gikk ikke til angrep på politiet, men måtte legges i jern, sier Hjulstad.

Mannen betegnes av politiet som krakilsk, og det er tilkalt lege for å avgjøre om 25-åringen skal plasseres i arresten eller få annen passende oppfølging.

Den krakilske mannen sjenerte de andre gjestene, og fortsatte å bråke på utsiden av lokalet etter utkastelsen.

- Hun var krakilsk og ruset, sier Fredriksen.

- Mannen var krakilsk inne på plassen og ble tatt med til arresten, opplyser operasjonsleder Morten Stene

22.12: Krakilsk trøndermann terroriserer folk i Munkegata. Det meldes om at han har knust en rute, og blør fra pannen.

12.59: En krakilsk kunde går løs på betjeningen og andre kunder i en matvarebutikk på Lademoen.

- 20-åringen beskrives som krakilsk, han skal ha slått i alle retninger, sier operasjonsleder Todal.

23.03 Krakilsk mann på 43 år blir lagt i jern av vekterne på et hotell i Dronningens gate. Mannen tilbringer natten i fyllearresten.

21.11 Politiet får melding om slåssing i Olav Tryggvasons gate. En krakilsk mann på 35 år blir pågrepet.

Mannen er såpass krakilsk at han bringes til arresten der han får førstehjelp.

02.44: En vakt på et utested på TMV-kaia må legge en krakilsk, kvinnelig gjest i bakken, og ber om bistand.

05.48: En patrulje ber om øyeblikkelig bistand etter at en krakilsk person har sparket en tjenestemann i hodet ved et hotell i sentrum.

Det er lenge siden siste dagens ord, så det skal jeg gjøre noe med. Du må ikke bli forledet til å tro at dagens ord på noen måte beskriver meg eller min situasjon om dagen, ei heller noen jeg har hatt noe med å gjøre i det siste.

Allerede nå har du kanskje gjettet at det ikke er et udelt positivt ord jeg snakker om. Tvert imot. Det det derimot er er et ord definert i bokmålsordboka. Ordet er ikke orginalt definert som et nedverdigende ord, men i dagligtale vil det nok ha denne betydningen. Jeg inbiller meg at det i medisinske omgangskretser kanskje kan bli brukt på en “nøytral” måte, men alle vil nok gjøre noen assosiasjoner. Ordet er degenerert, og er ifølge Bokmålsordboka definert som følger:

ødelagt; moralsk forfalt d-e organer organer (hos individ, art) som er blitt (delvis) ødelagt i utviklingen / et d- individ, folk

Her ser vi jo at ordet både kan brukes om et folk og om enkeltindivider. Som skjellsord er det dugandes i begge sammenhenger. “Du er et degenerert menneske”, “Han så degenerert ut” eller “[Sett inn folkeslag her] er degenererte”. Den siste formen kan kanskje gi endel assosiasjoner til ideologiske tullinger som henger seg opp i rasebegrepet, uten at vi trenger å blande inn det.

Det er uansett et knakande godt, orginalt, skjellsord som kan komme til nytte i mange sammenhenger. Pass deg bare for å bruke ordet om ting som ikke kan degenereres, f.eks. en datamaskin.

Som alltid taes kommentarer på min forklaring og andre eksempler på bruk av ordet imot med takk!

Dagens ord i dag kjenner ikke Google i det hele tatt! Det er kanskje ikke så rart, all den tid det er et orf jeg har fra min kjære far. Ordet er nært beslektet med et annet ord, og det er igrunn litt rart at det ikke brukes oftere. Jeg tok meg selv i å bruke det i en kommentar til en annen post her, og det slo meg at dette nok ikke er et ord den gjengse nordmann kjenner, selv om han nok lett kan utlede betudningen.

Ordet er, som den observante leser allerede har funnet ut: bildografere. Hva betyr det? Jo, det forholder seg til bilde slik fotografere forholder seg til fotografi. Dermed kan man jo argumentere for at det er et dårligere ord enn fotografere, all den tid bilde er et mer generelt ord enn fotografi. Men det er nå en gang slik at de snakker om at de tar bilder, ikke fotografier. Dermed er et ord som bildografere på sin plass.

Det som jo kunne vært artitig var å nyansere ordet litt fra det nært beslektede fotografere, kanskje noe i retning av mer kunsterisk fotografering? Altså at man kan fotografere det aller meste, men når man tar kunstneriske bilder så bildograferer man? Har du noen gode forslag? Vi snakker jo her om en bloggpost som nesten garantert kommer til å bli det eneste treffet for bildografere, så definisjonen vi lager her blir nærmest enerådende! Så: forslag til definisjon takk!