NTH-streberene?

På Gløshaugen tviholder den store majoriteten fortsatt på den status NTH hadde en gang i tiden, og denne statusen som en gang var blir vist stadig viktigere, større og mer internasjonal for hvert år som passerer siden sammenslåingen. At innholdet i studiene kan være håpløst utdaterte, pedagogiske evner er fraværende, koking, pugging, pugging og atter pugging etter god, gammel høgskole-mal det kan de fint leve med. Å hate omtrent samtlige grunnleggende emner som matte, fysikk og kjemi er heller ikke noe problem, ei heller å bruke 5 år av sitt liv til å studere noe som bryr dem midt bak. Gløshaugere anser jo tross alt seg selv som en del av eliten når de er ferdige med studiene. Det viktigste er ikke hva de kan, men hvor de kommer fra og hva de representerer, nettopp Gløshaugen og det som en gang var NTH.

Denne kraftsalven ble avfyrt fra Anders Holmberg i kommentarfeltet under artikkelen Hvem er best? i adresseavisa, der de skal avholde en “svært uhøytidlig kårling” ved å arrangere en duell mellom studentene på Dragvoll og Gløshaugen.

Det tyder like fullt på at det er mange fordommer oppe i dagen, så siden jeg har snart fem års erfaring fra Gløshaugen-livet tenkte jeg jeg skulle prøve å plukke fra hverandre dette makkverket av fordommer, misforståelser, synsing og vrøvl.

Ja, det er rikitg at en del mennesker på Gløshaugen synes at nedleggelsen av NTH var idiotisk. Det bunner i det faktum at vi kanskje ikke trenger et universitet for å utdanne sivilingeniører. Hva har det gitt oss? Ex.phil og mer administrasjon. Vi mistet et merkenavn som var godt etablert, og ble stablet inn i en større organisasjon. All den tid NTNU har svakheter vil man ønske seg tilbake til det som kom før. Dog har jeg aldri gått på NTH, så det kan godt være at fordelene oppveier ulempene.

Det at vi har studier med utdatert innhold, uten pedagoger som kun består av pugging lurer jeg på hvor han tar fra. Her er det øvinger, oppgaver, caser og tett kontakt med næringslivet. Vi står, etter å ha lært oss det grunnleggende, fritt til å fordype oss i emner professorene ikke er eksperter på, søke impulser utenfra og å selvstendig løse problemer.

At den gjengse gløshaugen-student hater alle grunnleggende emner er også en konklusjon tatt ut av løse luften. Greit nok, jeg synes ikke generell kjemi høres spennende ut (ei heller har jeg hatt det) og mattefagene var ikke de jeg gjorde det best i, sikkert grunnet interesse. Imidlertid ser jeg nytten i det, og senere i studiet er det helt klart at jeg trengte det. Ren, teoretisk matte er nok ikke hovedinteressen for de fleste, men er man ikke motivert for dette er man heller ikke motivert for å utdanne seg innenfor tekniske emner.

Det at vi bruker 5 år på å studere noe som bryr oss midt bak er den dummeste påstanden i hele innlegget. Se på denne bloggen. Tror du jeg skriver om ting jeg studerer, selv om jeg ikke bryr meg? Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sitti på naboen og diskutert studierelaterte emner med medstudenter. Hadde jeg gjort dette om jeg gav blanke? I går hadde linja mi orientering til 2. klasse om valgmuligheter, der stilte rundt 10 5. klasse-studenter frivillig opp for å fortelle om sin studieretning. Hadde vi gjort dette om vi gav blanke…?

Anser oss som en del av eliten? Dette er en fordom som ikke har rot i virkeligheten. Ja, jeg vil tro mange er stolte av utdanningen sin, de føler de har lært mye og kan jobbe med noe de anser som spennende, men elite, langt derfra.

Det viktigste er absolutt hva vi kan, det at vi kommer fra gamle NTH er mer å regne som et kvalitetsstempel. Andre i næringen kjenner NTH og Gløshaugen, men det vikitgste er dog hva vi kan. Hvis du tror hele målet mitt med å studere i fem år er å kunne kalle meg elite har du tatt feil. Elite, kanskje på det grunnlag at NTNU utdanner noen av de beste sivilingeniørene her i landet ja, men skjer dette bare pga navnet?

I tillegg serveres det en beretning om dragvollere, som skal indikere at slik er ikke gløshaugen-folk:

Dragvollere er oppriktig interessert i det de studerer, og ønsker seg samtidig en minnerik studietid, også utenfor lesesalen. Dragvollere er heller ikke redde for å skille seg ut, her står enkeltindividet i fokus, og indre selvopplysning er det viktigste. De har et avslappet forhold til resten av omverdenen, og lite slår en god bok.

Igjen: De aller fleste som velger et fem-åring studium har en oppriktig interesse, hvis ikke detter de fort av, dermed blir det feil å reservere dette for dragvollere, selv om jeg ikke betviler at også disse er interessert i det de driver med. Den neste setningen orker jeg ikke engang kritisere, her bommes det på så mange punkter at jeg får vondt. Lite slår en god bok er vel noe som abslutt gjelder meg også, selv om jeg jo er en gløshaugen-streber…

Sånn. Da var det dissekert. Innse at forskjellene går på enkeltpersoner, ikke studie. Du finner nerder, ildsjeler, unnasluntrere, over- (og under-) sosiale mennsker, nerder og selvopptatte tullinger på begge studiesteder, og generaliseringer er det dummeste man kan bedrive hvis man skal være seriøs.

Da skal jeg ut å ta meg en øl eller tre, nei, det kan jeg jo ikke, jeg er jo en streber som må sitte å lese hele kvelden fordi jeg er underlagt en upedagogisk puggehelvete med røtter i en ubetydelig stenbugning på Gløshaugen.

Hva mener du? Er du fanatisk fretexer fra Dragvoll som synes Goretexerene fra gløs er store strebere? Er du en gløshaugen nerd som ikke ser verdien av dragvoll? Har du klart å løfte blikket litt over disse idiotiske båsene, eller synes du at alle fra NTNU er klysete? Kjør debatt!

4 thoughts on “NTH-streberene?

  1. Pingback: atlefren's status on Saturday, 25-Apr-09 14:00:57 UTC - Identi.ca

  2. Øyvind Hauge

    For det første er det trist at man skal sette Gløs opp mot Dragvoll. Begge studiestedene og fagene som undervises der er viktige. Jeg har erfaring med siv.ing fra Gløshaugen, men samtidig har jeg tatt en håndfull “Dragvoll-fag” samt forelest for en del folk fra Dragvoll.

    Som student jeg har jeg på Gløs gjennom et godt klassemiljø og deltagelse i linjeforening opplevd å ha en god sosial ramme rundt studiene. I tillegg var mange i klassen min med på Uka både en og to ganger samt NTNUI. Som student brukte jeg nok mer tid på studier enn gjennomsnittet, men alikevel langt mindre tid enn man gjør på en full jobb.

    Videre var mange oppriktig interessert i fagene som undervises og personling er jeg glad for å ha hatt matte og fysikk. Dama som går på Dragvoll har faktisk mange av de samme tingene jeg hadde i fysikk. Innholdet i feks mange sosiologifag (Dragvoll) ligger veldig nært IT. Man finner sikkert overlapp mange andre steder. Jeg tror vi som teknologer har god nytte av å lære ting som undervises på Dragvoll og motsatt. I stort sett alle jobber i dag er man avhengig av teknologi og derfor også for å kommunisere med teknologer.

    Øvinger er et gode. Selv om en del øvinger sikkert kan kokes så har vi i det minste tilbudet om å gjøre øvinger slik at vi kan lære mer. Både dama og lillebror som går på Dragvoll virker å ha et veldig magert/ikke-eksisterende øvingstilbud.

    Dårlige forelesere finnes det på Gløs som alle andre steder. Tror ikke andre universiteter eller Dragvoll for den del er stort bedre. Noen bra, noen dårlige, de fleste helt ok.

    At vi kanskje er litt vel stolte over å ha fullført siv.ing er kanskje sant, men samtidig er det viktig å kunne være litt kry av å ha gjennomført fem års studier og med stor sannsynlighet ha utdannet deg til fast jobb.

    ——————————————————————————-
    For å avslutte useriøst med en dårlig Gløs-vits: Vet du hvorfor man ikke kan derivere en Dragvoll-student?

  3. Anders Holmberg

    Først av alt vil jeg si stor takk for at du tok deg tid til å lese hele mitt innlegg, og jeg må tydeligvis ha ordlagt meg på en slik måte at det traff noe som rørte deg, siden du viser slikt engasjement. Min intensjon var hverken å sette Dragvoll opp mot Gløs, siv.ing. vs litteraturviter, ei heller å rakke ned på miljøet på Gløshaugen. For å være ærlig ble innlegget mitt forfattet over en kald øl, samtidig som jeg følte det veldig godt å få satt ord på mine meninger.

    Hverken mer eller mindre. Kortversjonen min: Studenter er studenter, uansett studie. Men akkurat den oppfatningen er dessverre en god del ganske uenig i. Mine erfaringer er at mange som studerer tekniske fag har lett for å se ned på medstudenter med holdningen “jaha, ja hva blir du da?”.

    Jeg kan kort ta litt om min bakgrunn, så kanskje du ser ting litt mer fra mitt ståsted: Jeg er utdannet elektroingeniør fra Høgskolen i Oslo i 2002, studerte Kybernetikk og Industriell IT i Telemark før jeg oppdaget Samfunnsøkonomi ved NTNU. Jeg tok mastergraden min i samfunnsøkonomi, der jeg utledet og drøftet en matematisk modell for villaksen i norske elver. Vel, nok om meg og mitt. Siste året mitt satt jeg også som FTR og leder av Studentrådet SVT. Mye av det jeg tar opp om Gløs baserer jeg på det andre fra Gløs har sagt i denne sammenhengen, samt at jeg selv har gått 3 år på en ingeniørhøgskole. Det er godt mulig jeg har fordommer og tar feil, at jeg kunne ordlagt meg annerledes osv, men fakta er at svært få, om ingen jeg kjenner har samme kjennskap til begge leire.

    Dette med NTH og nå nye NTNU er tydeligvis et ømt punkt for mange som en dag skal bli siv.ing, for ikke å snakke om de som allerede er det. Jeg har selv en far som er siv.ing, og ingenting fyrer opp den gamle mannen som å snakke om “regi” og gode, gamle NTH. Min mening er at fortid er fortid, og å grave frem gamle helter for å fremstå som ny helt, det blir å skyte på feil mål. Skal man studere, så gjøre det av egen interesse og ikke bry deg om hva “alle andre mener”. “alle andre” tar feil, og det har de bevist gang på gang. Du er sikker enig med meg her, om du kjenner etter.

    At jeg fyrer av en “kraftsalve” kan jeg nok være enig i, men det var ihvertfall et forsøk på å skrive et litt humoristisk innlegg i adressa om tingenes tilstand. Hovedpoenget mitt var ihvertfall at studenter er studenter, uansett hva pokker de studerer. Enda viktigere er det å trekke frem at man dedikerer fem (5!) år av sitt liv eller mer, for å studere akkurat dette. Enten det er litteratur, samfunnsøkonomi, kjemi eller bedriftsøkonomi, det er fortsatt fem år av sitt eget liv en investerer. År man aldri får tatt om igjen. I mine øyne er samtlige like viktige. I det lange løp har det ikke en pøkk å si om en kan Lagrange, er kongen overflateintegral eller om man rett og slett er en veldig dyktig sosiolog. På vei gjennom de fem årene som student, så er man, ja nettopp student, helt uavhengig av linjevalg. Det er forøvrig 5 år en må ta konsekvensen av. Penger er hyggelig det, men du har svært lite nytte av de den dagen du tar på deg tre-dressen.

    Jeg kunne sagt mye mer, men lar det ligge nå. Stor takk for at du leste mitt innlegg og lot deg engasjere og provosere, jeg hadde egentlig bare håpet at folk så humoren bak, men at jeg bommet med sistnevnte får jeg ta på min kappe. Jeg skrev mine ord etter et par pils, helt enkelt. Tar gjerne en diskusjon over et par andre pils, men det får forbli en annen diskusjon.

    Hilsen Anders

  4. Atle

    Så kortversjonen din er: Det meste du sa om dragvollere/gløshaugen-folk var ironisk og satt på spissen, mens hovedpoenget ditt er at det ikke er noen vits å sette folk opp mot hverandre på denne måten, vi er alle studenter?

    Jaha, artig bruk av virkemidler spør du meg, men jeg er jo enig i det du skriver her nå. Også bra at du tok deg tid til å svare her. Grunnen til at jeg tok opp du skrev var at det var så ladet med fordommer at jeg fikk helt vondt, men det har jeg jo gått gjennom her. Hvis du var oppriktig (i grunnessensen) om Gløshaugen vil ikke jeg påstå du har så mye innsikt, men det gjelder kanskje min innsikt i dragvoll-miljøet også..

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *