Da jeg kom tilbake på jobb etter ferie i går hang denne plakaten ved pulten min:
Say no more 😉
Da jeg kom tilbake på jobb etter ferie i går hang denne plakaten ved pulten min:
Say no more 😉
Da jeg var i Malaysia for et par år siden hadde vi en del timer som måtte kverkes på flyplassen i Kota Bharu. Jeg fant, som jeg tenderer til, en liten boksjappe og tok for meg utvalget der. Det var mye rare bøker, noen på malaysisk og noen på engelsk, men det var spesielt en som fanget oppmerksomheten min. Den hadde den fengende tittelen “The Disasters Humanism Brought to Humanity“, og forsiden var krydret med bilder av Darwin selv, pluss både Stalin, Hilter og andre ikke så hyggelige personer.
Forfatteren sto listet som “Harun Yahya“, også kjent som Adnan Oktar. Wikipedia har følgende å si om mannen:
[..] is a prominent advocate of Islamic creationism in the creation-evolution debate and, more particularly, supports Old Earth creationism. He is against Zionism and Freemasonry and sees them as very interrelated movements, though he denounces anti-Semitism and terrorism, which he says are products of Darwinism.
Så, hva tror du? Jeg kjøpte såklart boken. De som kjenner meg eller har fulgt med på bloggen en stund vet at kreasjonister er noe som opptar meg. Jeg fant fort ut at fyren var potte tett i nøtta, og hadde andre bøker som “Hell, Ressurection, Death”, som
[..] based on the Qur’an, makes a detailed depiction of the moment of death, the day of judgement, and the penalities in hell [..]
Men, jeg har aldri lest boka i sin helhet. Jeg frykter den er full av vås, og er en fornærmelse mot min forstand. Dog har jeg bladd litt i den, og skummet noen sider. Hovedbudskapet er vel at “darwinismen” er rot til så mye vondt, og dermed må den være usann. Og Gud (eller Allah) er svaret. Dette synet oppsummeres “godt” på side 157:
And it can be seen that, even tough most people are unaware of the details of Darwinism, they live a life that Darwinism foresaw for mankind.
Because they live a life which is ruthless and which will eventually come to an end, these people are carried away by great depression, pessimism, and hopelessness. The thought that everything will end with death and become as nothing causes these people to be unhappy and shut up within themselves. One of the reasons behind suicides, psychological problems, and depressions is the negavives [sic] effect of the Darwinist spell on human psychology.
Og på side 158:
He who believes that the only point of live is to pass on his genes, and that everything ends with death, that nothing he does in the world has any meaning, who thinks that friendship, love, goodness, and beauty have no value, will think that life is pitiless and unnenecessary and will be able to take no pleasure from anything
Og løsningen? Den kommer på side 159:
Whereas a person who believes in God and the hereafter is aware of what an important outcome he is living for. He always bears the joy and hope of winning the mercy of God and paradise. Whatever happens he gives thanks to God: for which reason he never falls prey to hopelessness and pessimism.
Så, først av alt. Jeg er en ateist og jeg er overbevist om at evolusjon er fakta, på samme måte som jeg er overbevist om at gravtiasjonsteorien er fakta. Det vil si at jeg ikke kan se noen ting som motbeviser disse vitenskapelige teoriene (hvis du er usikker på hva som menes med “vitenskapelig teori” anbafaler jeg deg å lese Richard Dakins “The Greatest Show on Earth“). Dermed skulle jeg, ifølge Adnan, lide av deperesjoner, pessimisme og en følelse av håpløshet som til syvende og sist burde drive meg til selvmord. Men det gjør jeg ikke. Jeg trives faktisk meget bra. Jeg innser at det ikke akkuratt er kjempespennende å tenke på at “jeg er en stor tilfeldighet, og om 50-60-70 år er det over og ut for meg.”. Men, jeg depper ikke av den grunn. Jeg har ett liv, og det lever jeg!
Adnan, derimot, mener ikke dette. Han frykter disse tankene. Og dermed mener han at evolusjonen (eller darwinismen, som han kaller det) må være feil. Dette er en typisk logisk fallgruve, kjent som argumentum ad consequentiam. Richard Dawkins beskriver denne i den ovenfornevnte boka “The Greatest Show on Earth” (side 402):
X is true (or false) because of how much I like (or dislike) its consequences.
Og hvis det skal være det beste argumentet mot evolusjon, ja da går det galt 😉
Vi er inne i et nytt år, og hva er ikke da mer passende enn å se tilbake på det gamle? I ånden fra i fjor ser jeg nok en gang på fjorårets måneder i lys av de bloggpostene jeg skrev.
I januar var jeg inne i mitt siste semester på NTNU og skulle i gang med å skrive masteroppgaven min. I den forbindelse skrev jeg en rimelig lang post om det å skrive en oppgave. Flere kommentarer dukket opp, både tilbakemeldinger og vidre tips.
I februar var fortsatt masteroppgaven min noe som (naturligvis) opptok meg, men jeg hadde registrert at det var flere som lurte på hva jeg drev med. Dette prøvde jeg å forklare i en bloggpost, som ikke ble så veldig debattert. Så kan man jo lure på om det var fordi jeg var så klar som det er mulig, eller fordi temaet er marginalt og dårlig forklart..?
I mars ble det oppdaget at en lærer på Moltemyr skole i Arendal publiserte kreasjonistisk svada løgn på skolens hjemmesider. Det ble et oppstyr på twitter uten like. Jeg hang meg på og skrev posten “Det er da bra med skepsis?”. Denne ble heftig kommentert, både av meningsfeller og knekkebrød “alternative”.
I april tok jeg et oppgjør med en leserkommentar i adresseavisa, der jeg gjorde mitt beste for å avlive endel usannheter om “NTH-streberene”. Det artigste her var at kommentarforfatteren tok seg tid til å svare på svaret mitt. Desverre ble jeg ikke noe klokere av den grunn.
I mai begynnte det å nærme seg innspurten på oppgaveskrivingen min, men alikevel skrev jeg ti bloggposter, og flyttet bloggen til nytt domene. I tillegg lurte jeg på hvor du var når Norge mistet all troverdighet.
I juni leverte jeg masteroppgaven min og annonserte at jeg hadde fått meg jobb.
I juli hadde jeg ferie, men rakk å skrive en bloggpost fra fjellturen i Vestre Slidre jeg hadde i juni sammen med bror min. Ellers var det ganske dødt her på bloggen.
I august begynnte jeg i jobb, og så tilbake på hva jeg burde gjort som student, i lys av en guide fra Adressa. I tillegg skrev jeg en post om passord som avstedkom mange gode kommentarer og tips.
I september var jeg godt i gang med jobb, noe jeg reflekterte litt over. Bortsett fra det var det ganske stille på bloggen.
Enda stillere ble det i oktober, da kunne man nesten tro bloggen hadde degenerert litt.
I november tok aktiviteten seg bittelitt opp. Dette skyldtes først og fremst at jeg måtte få ut litt irritasjon/oppgitthet over en gjeng konspirasjonsfantaster på viddene. Kom igjen Røiseland, nanochipper med GPS i svineinfluensavaksinen som gjør at CIA kan tracke oss, overalt, alltid? Du ER ikke så tom i skallen? Seriøst?!?
I desember var jeg max materialistisk og lat, og kopierte mer eller mindre ønskelista mi fra året før. Bortsett fra det var det ganske stille denne måneden også.
Så får vi tro at siste halvdel av 2009 ikke er representativt for aktiviteten på denne bloggen også i 2010 (skal vi forresten si totusenogti, eller tjueti?)
Siden jeg gikk så hardt ut i fjor med ønskelista mi tenkte jeg å gjenta det i år.
Jeg tenkte enkelt å greit å ta lista fra i fjor, fjerne det jeg har fått og hive på det jeg har kommet på siden sist. Enkelt og greit.
Og med dette tror jeg vi kan konkludere med at jeg er en mann som har omtrent det jeg trenger.
For første gang tenkte jeg at jeg skulle bruke denne bloggen til å dele noen bilder. Dvs bilder av den “kunsteriske” typen. Jeg vet at nettet flommer over av fotoblogger, der mer eller mindre talentfulle personer legger ut bilder de har tatt med syre speilreflekskameraer (nei, den var ikke rettet mot noen spesielle).
Alikevel drister jeg meg til å legge ut noen bilder jeg har tatt i sommer også, med et hendig lite Nikon Coolpix. Jeg har altså hverken speilrefleks eller fancy linser, og noe veldig interesse for foto har jeg heller ikke. Imidlertid har jeg funnet ut at makrobilder er litt gøy, og dermed tenkte jeg at jeg skulle “skryte” litt her.
Du kan såklart trykke på bildene for å få en større versjon (via Flickr), og jeg tar gjerne imot konstrukiv kritikk og skamløst skryt!
Jeg er ganske sikker på at dette er en klegg eller en forvokst flue. Den sto ganske stille på gelenderet, rimelig fotogen av seg.
Hva denne blomsten heter aner jeg ikke. Den vokste villt langs veien i Arendal.
Hva denne heter vet jeg heller ikke, lilje er det kanskje ikke? Uansett en fin tittel! Typisk potteplante, med fin bakgrunn.
En snegle av den koselige typen, med sneglehus og det hele befant seg plutselig på trappa mens jeg satt i sola.
Denne gule rosen er en del av blomsterhagen på Bjellandstrand Gård på Tromøya.
Et fint, rødt moltekart i Selbutraktene. De røde kartene gjør seg kanskje best på bilde, de orange, modne moltene er bedre å spise.
På samme tur i Selbu gikk vi forbi endel myrer stappa med myrull, noe jeg måtte ta et par bilder av.