Planen for lørdag (dvs gårsdagen) var ganske ambisiøs: På tross av sommerfest med jobb på fredagen hadde jeg et mål for dagen: Fullføre oppgraderinga av mineturer.org. Alt lå jo til rette for det. Samboer borte fra lørdag morgen til søndag ettermiddag, ingen planer på agendaen og egg og bacon i kjøleskapet. Været var vel meldt av type sommer, men når man har bestemt seg for å skrive kode er ikke det noe problem.
Så. Fredagen ble fuktig, det ble sent, men jeg kom meg da hjem til slutt. Så, lørdag morgen, våkner, fyllesjuk i 11-tida.. Snur meg rundt, sover videre. Våkner i tolv-ett-tida. Tar frem telefonen, leser gjennom twitterfeeden. Klokka blir tre før jeg kommer meg opp fra senga. Så blir jeg sittende å lese gjennom twitterfeeden på nytt, finleser alle lenker denne gangen. Frokost blir laga i 4-tida. Etter en dose egg, bacon og appelsinjuice er ikke bakfylla nevneverdig plagsom mer. Skal jeg sette meg ned og kode litt da? Neh. Setter på tv. 5 episoder Storage Wars senere føler jeg meg som en vegeterende idiot forran tven. Klokka nærmer seg 6-7. NÅ! Nå kan jeg kode litt? Åpner pc’en igjen, sjekker twitter og facebook. Konkluderer med at det er for kjipt. Så henter jeg frem boka jeg leste på. Leser en god stund. Ganske god stund. Klokka blir visst 02.00. Trøtt. Litt twitter igjen. Så ny bok. Sovner med boka i hendene, og våkner 02.30 for å skru av lyset.
Ok, det ble ikke noe koding på lørdag, men jeg har jo det meste av søndagen på meg! Tja, våkner i ett-tida, twitter-sjekk igjen før dusj og frokost (før to denne gang!). Så vasker jeg kjøkkenbenken og mopper gulvet. Må jo gjøre noe fornuftig i løpet av helga også. Men, klokka er halv tre, det er mange timer til jeg ser folk igjen. Nå kan jeg da kode litt? Nei, jeg setter meg ned for å skrive ett blogginnlegg om hvorfor jeg ikke skriver kode. Snakk om prokrastinering!
Så, jeg begynner å lure: Liker jeg egentlig å skrive kode? Synes jeg det er så slitsomt at jeg prøver å unngå det? Det er jo aldri noe problem på jobb, da møter jeg opp hver mårra og setter i gang. Jeg synes det er gøy. Hvorfor klarer jeg ikke da å motivere meg selv til å jobbe på et prosjekt der jeg selv bestemmer hva som skal gjøres, hvordan det skal gjøres og når det skal gjøres?
Jeg har en teori. Eller, det er ikke min teori, men det var en teori jeg (ironisk nok) leste via twitter; Kort fortalt, vi har aldri tid til å kjede oss mer. Dermed forsvinner kreativiteten. Tenk over det: er du som meg sitter du nok ikke å kjeder deg mer enn 4-5 minutter før du drar opp telefonen, sjekker hva som skjer på twitter, så facebook (og tenker at: hvorfor i helvette gidder jeg å sjekke facebook), før du spiller en runde Bejeweled eller et annet, intetsigende spill. Tiden til å kjede seg, tenke over hva man skal gjør, for så å gå i gang er eliminert. Og fordi det “skjer” så mye “hele tiden”, blir den tiden du har avsatt til å gjøre “ingenting” så forbanna viktig.
Jeg kunne ikke begynne å skive kode lørdag formiddag, for først måtte jeg sove, så måtte jeg prøve å kjede meg litt. Problemet er at jeg ikke klarer å kjede meg skikkelig, fordi jeg blir sittende å glane på kjedelig tv. Før i tiden hadde jeg skrudd av det kjedelige tv-programmet, nå kommenterer jeg dårlige reklamer på twitter mens jeg blir sittende å se på kjedelig tv. Det har altså blitt sånn at selv om man har satt av en hel helg til å jobbe med noe blir det ikke mer enn et par timer igjen til å gjøre det, fordi man “bare” skal gjøre ikkenoe først.
Jeg vet ikke helt hvor jeg vil hen, kanskje jeg vil utsette å skrive kode, kanskje jeg bare vil prøve å fortelle meg selv at jeg er en latsabb? Det jeg mest av alt lurer på er om det kun er jeg som er sånn? Er det bare jeg som kan ha mentalt satt av en hel helg til en ting, og ender opp med å ikke ha gjort en drit fornuftig hele helga? Og hva kan man gjøre med det? (Nei: “ta seg sammen” er ikke et godt svar!).
Innspill?