Category Archives: Skole

Hva driver jeg med? (aka: Kart 2.0)

Det lurer jeg ofte på. Og mange som kjenner meg lurer nok også. Men fortvil ikke, dette skal ikke bli noen “Twitter er genialt, for da kan alle få vite hva jeg driver med”-post. Nei, jeg skal prøve å forklare hva jeg skriver master om. Etter å ha hintet frempå om det hos Martin Bekkelund ble jeg oppfordret til å skrive litt om temaet på egen blogg. Hvorfor kom jeg ikke på det selv..?

Motivasjon

Men, nok om det, masteroppgave. Jeg studerer altså IKT og Geomatikk på NTNU, og er nå igang med Masteroppgaven. Først av alt, den har tittelen:

Kart 2.0 – Brukerinnvolvering i online kartløsninger

Poenget er altså kart og 2.0. De fleste har vel fått med seg begrepet “web 2.0”, kort fortalt (og tro meg, det er ikke lett) er det snakk om en web hvor interaksjon, brukerbidrag og sosiale relasjoner er viktig. Tenk facebook, twitter, wikipedia, flickr etc. Da er du inne på noe (og kan overlate til meg å gi en bredere oversikt i oppgaven min).

Hva har så dette med kart å gjøre? Kart har jo vært veldig enveis. Man søker på en adresse og får vist et kartbilde. Greit, det fungerer, men kan kan ikke bidra særlig mye. Selvsagt er dette bare halve sannheten, nettsteder som OpenStreetMap er jo bygd rundt konseptet at brukerene skal generere kartet, altså en slags kartets Wikipedia. Men, som jeg har hevdet før er det tvilsomt at dette noen gang klarer å matche profesjonelle kart, mye på grunn av utstyret som brukes.

Jaha, da er det vel lite vits da? Nja, ikke nødvendigvis. I det siste har begrepet geotagging eller georeferering blitt mer eller mindre dagligtale i forbindelse med digitale bilder. Dingser og kameraer har innebygd GPS, og du kan få posisjonen der bildet er tatt lagret sammen med bildet, eller du kan bruke en ekstern dings og legge på stedsinformasjonen senere.

Dette konseptet brukes av tjenester som Flickr og Panaramio, der man viser bilder på et kart, slik at man kan navigere seg rundt i disse. Dette er det jeg tenker på, hvordan kan man gjøre dette, hvordan får man brukere til å bidra, og hvordan kan man nyttiggjøre seg den informasjonen som brukerene bidrar med?

Bilder og Geotagging

Hva skal jeg så fokusere på? Jo, planen er å bygge en prototype, der jeg kombinerer en kartklient (OpenLayers) med en romlig database (PostGIS) for å lagre disse geotaggede bildene. Når disse er lagret i en slik database kan man utføre spesielle søk av typen:

Finn alle bilder i nærheten av punkt x. Finn alle bilder langs stien fra a til b. Dette uten at man trenger å angi at “jeg tok dette bildet på den og den turen”, eller ved bruk av tagging i en eller annen form. Se på figuren under:
korsvika
(bildet er bearbeidet fra Wikimedia Commons og er således tilgjengelig under CC BY-SA lisensen).

Hvilket av bildene gir deg mest informasjon? Det til venstre, vil de fleste si. Men dette fordrer at fotografen har lagt inn alle taggene. Det er ikke sikkert. Han kan ha lagt inn Korsvika, fordi han var der for å bade, og ikke tenkte på Ladestien. Norge har han sannsynligvis ikke tagget med.

Hva så med bildet til høyre? Et koordinatpar sier deg jo ingenting, gjør det? Etter å ha jobba litt med koordinater skjønner jeg at vi er i Trondheim (63.x,10.x sier meg det), men det hjelper ikke stort. Poenget er å bruke databasen til å finne den andre informasjonen, noe vi klarer greit, så lenge vi har angitt hvor “Ladestien” og “Korsvika” er. Ergo trenger brukeren kun å angi HVOR bildet er tatt, som et punkt i terrenget.

Dette er imidlertid ikke bare-bare, for som sagt er koordinater ikke noe folk flest har et forhold til. Dermed blir utfordringen å støtte brukeren i å legge INN riktige koordinater på bildet. Jeg sisserte et par muligheter over, men disse har sine ulemper:

Kamera med innebygd GPS er det få som har. Det er dyrt, og de fleste ser ikke poenget med dette. Jeg har snakket med noen fotografer som ser på dette som et unødvendig og fordyrende tilbehør.

Bruk av GPS-logger og timestamp på bilder for å generere koodinater for bildene (som NRKBeta og Martin har skrevet om) er noe jeg og andre nerder kan tenkes å bruke tid på, men det spørs om allmuen ser poenget med det første. I tillegg har man et problem med batterilevetid på en tur over flere dager. Dette løser seg nok med tiden, men vi vil jo gjerne bruke det nå.

En annen mulighet er å la brukerene angi posisjon i ettertid. Dette kan gjøres via et kart, slik at man plasserer ut bildene på et kart, slik som f.eks flickr har mulighet for i dag. Problemet er nøyaktighet, og at brukeren må huske hvor bildene er tatt. Derfor kan en kombinasjon av søk på stedsnavn (via f.eks. GeoNames) være en løsning.

Det beste hadde jo vært å kunne bruke alle disse mulighetene, ved å åpne for at brukere kan selv påføre koordinater på bildene kan man kanskje inspirere til bruk av mer avanserte metoder på sikt. Tanken er å se på hva som gjøres av andre aktører og lage en prototyp som støtter alle muligheter og se på svakheter og fordeler med alle. Personlig tror jeg at skillet går mellom nerdene og de andre, men at den andre løsningen kan bli krevende for store mengder bilder. En annen ting er jo at man ved gps får lokasjonen til kameraet, mens brukere sannsynligvis vil tagge lokasjonen til objektet. Dette må sees på.

Generalisering

Jeg har som sagt tenkt å ta for meg bilder, men denne tankegangen kan også generaliseres til andre typer geografisk informasjon, generelt POIer. Uansett så må man ha en metode for å:
a) gi et punkt koordinater
b) lagre punktene i en (romlig) database
c) kunne hente ut og vise relevante punkter basert på forskjellige parametere.

Og det er altså kort forklart hva jeg tenker å se på, med bilder som utgangspunkt. Jeg jobber altså med en del spennende ting:

  • Web 2.0 teknologier
  • Sosiale aspekter ved nettet (brukere, motivasjon etc)
  • GIS-løsninger på nett (kartkilenter, databaser etc)

Og best av alt: dette er “i tiden”, det er noe som er på vei inn, jeg tror fullt og fast på at geografisk informasjon absolutt har sin plass på nettet, og det har vel mer eller mindre blitt bevist at det sosiale aspektet er meget viktig.

Jeg kommer (forhåpentligvis) til å oppdatere bloggen litt fremover med detaljer fra arbeidet, og kort tid etter 15. juni (innleveringsfristen) vil jeg legge ut oppgaven på egnet sted og gi beskjed på bloggen. Jeg er takknemmelig for alle tips, kommentarer og råd jeg kan få, jeg er ingen guru på Web 2.0-tematikk, selv om jeg føler jeg har en grei oversikt. Ei heller på kartsiden har jeg full oversikt, det er jo derfor jeg studerer (for å lære). Har du troa på dette, eller mener du det høres tullete ut? Har jeg noen grove feil her, så si fra slik at jeg ikke drar dem med vidre!

Avslutningsvis vil jeg sitere Douglas Adams, som for ti år siden sa følgende:

As soon as we start mapping physical location back into shared information space we will trigger yet another explosive growth in Internet applications.

Å skrive en oppgave

Før jul skrev jeg en prosjektoppgave, og nå skal jeg til å skrive en masteroppgave. Mitt institutt har bla.a. følgende å si om masteroppgaver:

Arbeidet vil omfatte følgende trinn:
– Litteraturstudier
– Problemanalyse
– Undersøkelse i felt, laboratorium og/eller ved beregninger/vurderinger
– Drøfting av resultater
– Formulering av konklusjoner
– Utarbeiding av rapport

Tydelig er det uansett at man skal utarbeide en skriftlig rapport som skal ligge til grunn for bedømmelsen. Denne skal omfatte både litteraturstudie, analyser, presentasjon av arbeid og en drøfting av resultater. I det hele tatt mye skriving. Men i løpet av 4,5 års sivilingeniørstudier har vi lært heller lite om det å skrive. I motsetning til de som studerer realfag, der leveres det 5-10 labrapporter i hvert fag, med mange tilbakemeldinger og pirk på småting.

Selv føler jeg at jeg behersker det å skrive i selv rimelig godt, jeg likte norsktimene på vgs og var spesielt glad i å skrive essayer og kåserier. Dette, kombinert med at jeg ofte har skrevet, både her i bloggen og andre steder medfører at jeg føler jeg har en viss forståelse av en skriveprosess (selv om mange er mye dyktigere enn meg). Det å skrive en akademisk tekst er dog noe litt annet, det stilles andre krav, man skal ikke være spissformulert og vittig, man skal derimot være saklig, vurderende og kritisk. Kildehenvisninger er et must, og illustrasjoner, formler og andre fremstillingsmåter er nesten essensielle. Dermed er det ikke bare det skrevne ord som utgjør en god rapport, men hele pakka.

Med dette som utgangspunkt vil jeg i denne bloggposten prøve å formulere noen av de tankene jeg har rundt det å skrive en god akademisk tekst, basert på den erfaringen jeg har gjort meg selv, det jeg har lest av tips og råd, og det jeg har lest av andre vitenskapelige artikler. Denne posten vil dermed være en rettledning for meg selv under arbeidet med masteroppgaven, samtidig som den kanskje kan være til hjelp for andre.

De som følger denne bloggen jevnlig har sikkert notert seg at jeg bruker LaTeX som verktøy når jeg skriver denne typen oppgaver, dermed vil jeg bruke dette som eksempel i det følgende. Det meste man får til i LaTeX får man nok til i OpenOffice eller Word også, uten at jeg er sikker. Jeg vil også kort beskrive hva LaTeX er og hvordan man bruker det fornuftig.

Grunntemaene i denne posten er:

  • Bruk av skriveverktøy (LaTeX)
  • Språk og skrivestil
  • Referanser og kildehåndtering
  • Figurer, tabeller og annet ikke tekstlig materiale
  • Rutiner for backup og versjonskontroll
  • Korrekturlesning og finpussing

Jeg er på langt nær noen autoritet på dette feltet, og er dermed åpen for kommentarer og forslag til endringer og forbedringer på alle temaer jeg tar opp. Kommentarfeltet er der av en grunn!

Bruk av skriveverktøy (LaTeX)

LaTeX er et markup-språk for tekstdokumenter, på samme måte som HTML. Dette i kontrast til WYSIYIG-pakker som MS-Word og OpenOffice, der det du skriver er det du ser. Med LaTeX bruker man kommandoer for å få til ting, og dokumentet kompileres for å lage en “ferdig” versjon. En nærmere beskrivelse av LaTeX og hvordan det skiller seg fra f.eks. word finnes på Wikibooks.

Jeg har publisert en mal for en prosjekt/masteroppgave, som danner basis for min skriveprosess. Kort fortalt er denne bygd opp slik at jeg har et masterdokument, og underdokumenter for hver seksjon/kapittel. Disse er organisert som beskrevet her. Dvs med kun main.tex i hovedmappa, og tex-filer i en undermappe “tex” og bilder i “img”. Dermed kan jeg referere til disse med ./tex/introduksjon eller ./img/figur.

For å skrive LaTeX bruker jeg KDE-programmet Kile. Dette støtter prinsippet med prosjekter, som har et masterdokument. Dermed kan man kompilere hele prosjektet uten å måtte stå i main fila. Denne funksjonaliteten finnes sikkert i de fleste andre LaTeX-editorer også, og er utrolig nyttig.

En annen ting man kan merke seg er \includeonly{}. For å spare tid kan man spesifikt be om at kun spesifiserte deler skal inkluderes, slik at kompileringen tar kortere tid. Ved å bruke includeonly slipper man å kommentere ut de enkelte \include{}-statements.

Mer spesifikk enn dette vil jeg ikke være når det gjelder LaTeX, men refererer heller til LaTeX på Wikibooks som har en grundig gjennomgang. I tillegg er malen jeg har publisert rimelig godt dokumentert. Imidlertid vil jeg ikke anbefale noen å la en stor, tellende oppgave være første gangen man prøver LaTeX, dette kan bli stressende.

Språk og skrivestil

En viktig vurdering er hvilket språk man skal skrive oppgaven sin på. I noen tilfeller er dette gitt, enten norsk eller engelsk, men i andre tilfeller kan man velge. Dette er på ingen måte et enkelt valg, og begge språk har sine fordeler og ulemper (for en som har norsk som førstespråk). For meg er argumentene for å skrive på norsk:

  • Jeg behersker norsk godt
  • Det er lett å lese for andre nordmenn (som skal vurdere)

Fordelene med å skrive på engelsk er:

  • Man når ut til flere
  • Man slipper å lage egne oversettelser av faguttrykk

Vurderingen må derfor gå på hvorvidt man føler seg i stand til å skrive et godt engelsk (det er bedre å skrive godt norsk som når ut til få, enn dårlig engelsk som flere ikke forstår) og hvor relevant det er å nå ut. Hvor internasjonalt fagfeltet du skriver innenfor er også noe man kan vurdere. Jeg valgte å skrive prosjektoppgaven min på engelsk, da jeg følte at jeg behersker engelsk godt og at det kunne være noe flere kunne ha interesse av å lese (selv om den ikke er tilgjengelig enda). I tillegg er IT-verdenen så full av engelske ord, uttrykk og fraser at jeg følte det var “like greit” å skrive på engelsk.

Når det gjelder skrivestil er dette viktig, uansett hvilket språk man skriver på. Et korrekt språk, dvs at man overholder grammatiske regler er viktig for å bli tatt på alvor, bruk av ordbøker er et godt supplement, men det å ha de viktigste språklige regler i fingerene hjelper på. Korrekturlesning beskrives i et eget avsnitt, men uansett er det smart å være fokusert på språket fra og med første ord som skrives for å ha et godt grunnlag.

Skrivestil er dog mer enn grammatikk, man kan si ting på mange måter som er grammatisk riktig, og synonymer finnes i store mengder. Alle har en egen skrivestil, men en akademisk oppgave er ikke stedet for å være kreativ. Velg et presist, nøkternt språk uten de store krumspringene. Instituttet mitt har publisert en rapportveiledning for masteroppgave (PDF) og i seksjonen “Tips om språk og stil” er følgende momenter nevnt:

  • Unngå substantivsyken
  • Skriv med høyretyngde
  • Bruk aktive setningskonstruksjoner
  • Bruk riktig tid

I tillegg er det viktig at man ikke skriver en “og alle var enige om at det hadde vært en fin tur”-oppgave. For å unngå dette er jeg konsekvent på å unngå å bruke “jeg” og “vi”, selv om mange vitenskaplige artikler bruker “vi”, selv om det kun er en forfatter. Dette er en smakssak, men jeg synes det ble lettere å holde et nøytralt språk ved å utelukke disse ordene totalt (med unntak av forordet). “Search and replace” er en fin funksjon her. Velger man å bruke “vi”, er det viktig å ikke skrive setninger som “vi synes at”, mens “vi fant at” er mer akseptert.

Referanser og kildehåndtering

Den største forskjellen mellom litteratur og akademiske tekster er bruken av referanser og kildehåndtering. Instituttet mitt sier følgende om saken:

Litteraturhenvisningene er en viktig del av dokumentasjonsmaterialet i rapporten, og
viser hva forfatteren har bygget på ut over generell viten og egne undersøkelser.

Min filosofi er at der jeg bruker en link på bloggen vil jeg bruke en referanse i en oppgave, selv om dette ikke er helt det samme. Poenget er å dokumentere.

Dette kan løses på forskjellige måter, men et sted må man starte. LaTeX har støtte for BibTeX som kan automatisere mye av prosessen med å lage referanselister, dette kan du lese mer om hos Wikibooks.

Det å søke opp, finne og holde rede på kilder er et stort område, men jeg har tidligere skrevet om et verktøy for å holde rede på kilder. Kombinert med søk i Google Scholar, som har støtte for BibTeX formatet (se under innstillinger) har man et kraftig verktøy.

Hvordan man fører referanser i teksten er opp til den enkelte, jeg foretrekker formen Etternavn (år) og (Etternavn, år). Dette løses i LaTeX med Natbib, som jeg har skrevet en egen post om.

Når det gjelder å peke til generelle nettadresser synes jeg i noen tilfeller en egen referanse blir overdrevent, for eksempel når jeg snakker om freshmeat.net. Da kan en fotnote være løsningen, dette bruker man \footnote{} i LaTeX til, gjerne kombinert med \url{}. En vurdering på hva som er en referanse og hva som er en fotnote må gjøres i hvert tilfelle.

Figurer, tabeller og annet ikke tekstlig materiale

I tillegg til referanser er figurer og tabeller og i noen tilfeller formler en ting som skiller en akademisk artikkel eller oppgave fra litteratur.

Generelt om alle slike objekter kan det sies at de skal nummereres og hanvises til en teksten. Klarer man ikke å vise til dem i teksten har de sannsynligvis ikke noe å gjøre i oppgaven i det hele tatt og kan fjernes. LaTeX behandler slike elementer som floats, slik at man slipper å tenke på plassering av disse selv. Man kan også enkelt referere til disse med \ref{}. Dette gjør at man kan befri seg litt fra tanken på at slike objekter må stå der og der i teksten, og heller stole på at en henvisning gjør nytten. Hvor mye tabeller og figurer som skal inkluderes i selve oppgaveteksten må vurderes, men en løsning er å putte ting som ikke er strengt nødvendig i et vedlegg.

Når det gjelder figurer er nok ikke Word-art å foretrekke, og låner man figurer fra andre må man huske på kildehenvisninger. Enkle, forståelige figurer uten for mye støy er smart, bilder må være relevante for å brukes. Jeg bruker selv paint-klonen Kolourpaint eller verktøy som Dia til å lage enkle illustrasjoner og figurer.

Tabeller brukes til å fremstille tabulare data, så som resultater og skjemaer. I noen tilfeller har jeg sett at man data skal presenteres enten som en tabell eller en graf, ikke begge. Dette er nok forskjellig fra fagfelt til fagfelt, men man må vurdere hvor mye data som er relevant for leseren. Vedlegg kan være en løsning også her.

Formler er en annen ting man kommer borti i en del fagfelt, jeg har brukt dette lite og mener derfor ikke så mye om den saken. LaTeX har uansett god støtte for formler, og henvisninger og nummerering er viktig også her.

Rutiner for backup og versjonskontroll

Når man arbeider på et prosjekt som utgjør 30 studiepoeng og x antall arbeidstimer er det å miste prosjektet på grunn av hardware-kræsj, tyveri eller andre uhell det verste som kan skje. Backup kan forhindre dette, og som hovedregel burde man lagre alt mist to steder. Jeg har beskrevet min automagiske løsning for å ta backup av en mappe, bruk gjerne denne eller andre løsninger.

I tillegg kan man benytte forskjellige systemer for versjonskontroll, for å kunne gå tilbake i historikken. Dette beskrives av wikibooks, men jeg har ingen erfaring med det selv. Det nærmeste jeg kommer er bruk av en wiki for noe av det samme formålet.

Korrekturlesning og finpussing

Som nevnt tidligere er det å ha et grammatisk riktig språk viktig for å bli tatt alvorlig (nå når jeg skriver om dette blir jeg vel rammet av Muphrys lov, men skitt au!). For å forhindre de værste trykkleifene er en slags spellcheck god å ha. Selv bruker jeg Ispell som er integrert med Kile. Det gir meg ingen røde streker, men jeg kan kjøre gjennom et dokument for å sjekke. Når jeg anser meg ferdig med en seksjon eller del kjører jeg vanligvis en slik spellcheck, før jeg kompilerer og printer ut dokumentet.

Deretter setter jeg meg ned å leser gjennom det jeg har skrevet med en rød penn og streker under alt jeg mener virker rart, feil eller mener er dårlig formulert. Jeg prøver også å skrive hva jeg mener jeg burde skrive istedenfor, slik at jeg slipper å gjøre dette når jeg skriver inn endringene senere. Et godt tips er å la teksten hvile litt fra den er ferdigskrevet til den korrekturleses.

Har man en tredjepart som har ord, tid og mulighet til å lese over det man har skrevet kan dette vært til god hjelp. Denne trenger ikke nødvendigvis være noen ekspert på fagfeltet, men kan bistå med å rette på språket mer enn det faglige.

Noen siste ord

Dette ble en meget lang post, og den kan sikkert både utvides og komprimeres. Jeg mener imidlertid at jeg har vært innom en del viktige aspekter med det å skrive en slik oppgave. For min egen del er det greit å skrive ned slikt for å bli oppmerksom på hva jeg egentlig tenker når jeg skriver som jeg gjør, og jeg håper jo at det kan være til hjelp for andre også.

Dette er kun mine personlige synspunkter, jeg vil anbefale alle å sjekke hvilke retningslinjer som gjelder der en oppgave skal leveres inn og om det finnes noen guider eller maler ment for deg. Jeg tar som sagt gjerne imot innvendinger og kommentarer i kommentarfeltet.

Det har vært stille

..her en stund nå. Årsaken er:

  • 26106 ord
  • 118 sider
  • 56 referanser
  • 7 figurer
  • 9 vedlegg
  • 30 tabeller
  • 2045 LaTeX-kommandoer
  • 1.1 MB tekst og bilder
  • 338.60 kr i trykkeutgifter
  • 4 måneders arbeid
  • X liter kaffe
  • 2 middager på Sams
  • For mange dårlige SiT-middager
  • X antall pepperkaker og klementiner

Jeg gleder meg til å skrive masteroppgave jeg!

Ny prosjektmal (LaTeX)

Det er sikker noen som har fått med seg min forrige versjon av prosjektmal for LaTeX. Etter at jeg la opp denne har jeg jo kommet med noen nye forslag.

Dette kombinert med at jeg sleit litt med to-sidid formatering gjorde at jeg har laget en ny versjon, som kan lastes ned her.

I tillegg til det som er beskrevet i de to forrige postene har jeg fått bedre styr på pagestyles, fått inn støtte for to-sidig printing og bruk av nomenklatur (liste over forkortelser etc). I tillegg er filstrukturen gjort “penere” og jeg har pakket alt som en Kile-prosjekt.

Tar som vanlig gjerne imot kommentarer og tips, jeg er ikke helt sikker på om abstract-sida er helt 100% enda f.ex.

Fri Programvare, det er skummelt det!

Jeg ble sittende å lese i pensumboka mi fra Informasjonsteknologi Grunnkurs som jeg hadde for 4 år siden, når jeg begynnte på NTNU. Innledningsvis listes typer programvare, og her kan man bla.a. lese:

En spesiell form for hyllevare er frivare (eng: freeware) som gis bort gratis av ulike årsaker – fra de idealistiske til de totalt kyniske. Blandt idealistene finner vi Free Software Foundation som er en organisasjon som jobber nettopp med å gjøre mest mulig programvare fritt tilgjengelig, for på denne måten å blant annet (men ikke bare derfor) å bekjempe de kommersielle aktørenes innflytelse (mer informasjon om FSF finnes på deres hjemmesider http://www.gnu.org/). I andre tilfeller er frivare et ledd i markedsføringen av en mer komplett versjon av et kommersielt produkt som skal komme senere, og som det må betales for. Man kan på mange måter sammenligne denne typen frivare med uttrykket “det første skuddet er gratis” – hentet fra narkotikaverdenens kyniske virkelighet. De mest kyniske variantene av frivare er nok den typen som utelukkende har som formål å spre datavirus.

(Hentet fra boka Innføring i Informasjonsteknologi 4. utgave (2003), Bård Kjos (red).

Og så lurer man på hvorfor folk er skeptiske til Fri Programvare? Her klarer man i samme avsnitt å nevne narkotika, datavirus og fri programvare. Skjønner ikke hvordan jeg kunne finne på å skrive oppgave om slikt? 🙂

En annen ting jeg lurer på er om denne boka har blitt oppdatert siden 2003?