Da var siste hånden lagt på verket, rapporten er sendt til trykking og det som skal produseres av jallemikk er produsert. Da gjenstår det bare å hente oppgaven, samle underskrifter og levere i morgen. Dere, mine kjære lesere, får tilgang til oppgaven allerede i dag. Håper dere ikke finner noen feil, det er for seint nå! 🙂

Oppgavens tittel er “Map 2.0 – User Interaction in Web Mapping Sites”, og jeg tror vi kan la abstractet tale for seg når det gjelder hva den handler om:

This thesis examines the intersection of Web 2.0 and Web Mapping sites, Map 2.0. The topic is examined by focusing on the aspect of user interaction and user generated content, a key web 2.0 principle. The specific topic of geotagged images, images with enclosed geographic location, is the main topic.

Web 2.0 is a term used to describe emerging trends in web sites, such as user generated content, social web sites, tagging and interfaces on multiple devices. Several web 2.0 companies, such as Google, has entered the field of Web GIS by launching web mapping sites. These are web sites that offers an interactive map and related information. The GIS specific aspects of these sites are divided in three tiers: spatial databases, map servers and map clients. Several open standards for all these tiers are defined, providing for a wide range of available components that can be used to set up a web mapping site.

The GIS community has in the later years shown an interest in user generated content, or volunteered geographic information. The best known example of this is geotagged images, but it is noted that most services utilizing these does not have a GIS connection. The process of geotagging images can be done either automatically, by using a camera with GPS capabilities, or manually, through a map interface. The quality and simplicity of such interfaces are important, but an examination revealed that there are room for improvements. In addition it is a challenge to utilize the information this added data provides.

In order to examine these a prototype solution for geotagging images and presenting them in the context of a trekking portal is made. The main idea is that the geotagged images should be used to enhance the experience of browsing available routes and cabins in the Norwegian wilderness. The concept of nearness is exploited to derive relationships between images and spatial objects, using the GIS principle of buffer analysis. Focus is on how these relationships are presented, using both maps and textual representations, and how these can be linked.

The prototype makes use of the PostGIS spatial database and the Google Maps API. The PHP programming language is used in combination with JavaScript to manage both server and client side processing. A goal of the prototype solution is to use the spatial database to carry out GIS operations. The quality of the final prototype is assessed, the findings calls for further investigation on the quality of map data, usability concerns and performance issues.

In general, the final prototype show how user submitted content can be relatively easy utilized in a specialized web mapping site. The findings show that it is feasible to implement such a solution for the use of geotagged images in a public web page, and as the current use of geotagged images is rather crude it is believed that a solution such as the one developed is a step in the right direction.

Foretrekker du norsk, og litt mindre tekniske detaljer ligger et “populærvitenskaplig sammendrag” på http://docs.atlefren.net/masteroppg/, dette havner vel på NTNU sine sider med tiden.

Er du fortsatt ikke skremt bort kan du laste ned hele oppgaven fra docs.atlefren.net, der en 178 siders pdf fil, lisensiert under CC BY-ND lisensen.

Og ja, hadde satt pris på om eksempelapplikasjonen, selv om den ligger fritt tilgjengelig på nett, ikke bombes med requests etc. Har lite lyst til at den skal gå ned i sommer, mens jeg driver med andre ting, slik at sensor ikke får testet den. En titt kan vel uansett ikke skade. Altså: bruk hue, ikke gjør noe dumt, det er jo snakk om en prototype!

Ellers tar jeg gjerne imot kommentarer og konstruktiv krititkk, her på mail eller via andre kanaler! Ha en god sommer folkens!

(ill: creativecommons.org)

Dette spørsmålet har jeg stillt meg selv etter at jeg la ut prosjektoppgaven min og ble oppfordret til å gi den ut under en åpen lisens. Ingen krever at jeg må dette, men for meg var det et enkelt valg, både fordi oppgaven handler om fri programvare og fordi jeg ikke har noen intensjoner om å tjene noe på den.

Men det er et enkelttilfelle, og alle er ikke som meg. Noen vet ikke hva en åpen lisens (som Creative Commons) er, andre synes det virker skremmende, og andre har ikke tenkt tanken (som meg, før jeg ble oppfordret til det). Dermed tenker jeg som så at det burde være en slags automatikk i det. Alle studentarbeider av et visst omfag (dvs. ikke matteøvinger eller særoppgaver på VGS) burde automatisk bli pålagt en åpen lisens.

Men det er jo noen spørsmål og problemer som melder seg? Hvorfor er et spørsmål, hvordan er et annet. Jeg skal prøve å synse litt om hva jeg mener med dette, og håper andre kan gi meg noen innspill også.

Hvorfor?

Hvorfor skal en som student dele ut sitt eget verk gratis til offentligheten? Jeg som student har jo skapt arbeidet, ofte gjennom lange dager og kvelder med overdrevent kaffeforbruk og redusert sosialt liv. Burde jeg ikke ihvertfall selv få velge om jeg skal dele dette produktet fritt med andre. Jeg blir jo fratatt muligheten til å eventuelt tjene penger på det jeg har gjort?

Ja, det finnes innvendinger, men jeg tenker som følger: Samfunnet investerer rimelig mange kroner i å gi akkuratt meg en mastergrad, eller deg en bachelorgrad. Javisst, samfunnet tjener jo på det uansett, det er jo hevet over enhver tvil at utdannede innbyggere gagner et land (nei, jeg har ingen kilder på dette..). Er ikke dette nok?

Tja, det er her jeg er i tvil. Forskning og utdanning er to felt som er nært knyttet, og jeg vil tørre å påstå at mange studentoppgaver tilfører like mye kunnskap som “forskning” (hvordan nå enn man skal definere det). Det en student gjør gjøres ofte i læringsøyemed, det er veien til produktet og ikke selve produktet som er viktig (selv om det jo er produktet som ofte evalueres). Dermed ser jeg ingen problemer med å dele produktet med andre. Man studerer ikke for å lage arbeider man kan tjene på, man studerer for å lære å lage arbeider man kan tjene på.

I dag er det vanskelig å skaffe seg oversikt over hav studenter rundt om i landet har gjort, selv om det nok finnes registre over master/bacherloroppgaver blir dette litt som artikkeldatabaser fra fagtidsskrifter: de har en relativt begrenset tilgang, med mindre man går inn for det. Hadde alle slike oppgaver (også de litt mindre, som prosjekter) vært åpent tilgjengelig hadde man kunnet samle, bygge på og publisere disse på en slik måte at alle kunne ha dratt nytte av arbeidet som jo studenter gjør. Kvalitetskontroll er jo innebygget (til en viss grad) i karaktersetting.

Så hva er fordelene: Fri tilgang til kunnskap for alle, og ikke minst: eksponering av studenter. Man får en god måte å “skaffe seg et navn” på, ved å kunne vise til oppgaver. Ulempene? I de tilfeller der man samarbeider med bedrifter er det ikke alltid man ønsker å ha data liggende offentlig, men da må man kanskje heller se på koblingen bedrift-student, kanskje noen virkelig trenger å røske opp i denne?

Hvordan?

Dette er vel værre, det største problemet er vel å få et slikt forslag igjennom. Jeg hadde jo synes det hadde vært flott om NTNU (som skal være så fordømt fremragende på alt) hadde satt i gang et prøveprosjekt, men noe slikt kan jo alle utdanningsinstitusjoner gjøre. Sett opp en database og en nettside, gi klar beskjed til studenter at de kan velge å delta, bygg en kunnskapsbase og trekk noen konklusjoner. Se om det er politisk mulig å få gjort noe slikt obligatorisk på sikt, det er kanskje den største bøygen?

Dette ble jo egentlig mest synsing, men sånn blir det når man prøver å skrive ned de forvirra tanker en har. Et par konkrete spørsmål: Er dette noe du tror er hensiktsmessig? Er det gjennomførbart? Er det noen som allerede har tenkt tanken eller gjort noen forsøk?