Category Archives: Nerdeprat

Tverrfaglighet er kanskje ikke så dumt?

Jeg pleier å følge leserbrevene i Universitetsavisa med et halvt øye, og når jeg så at Kolbein Bell (som har lært meg hva Fortran er for noe) er ute å mener noe om NTNU i sin helhet er det verdt å lese. Han skriver et godt innlegg hvor han er inne på mye viktig. I en bisetning nevnes det at tverrfaglighet, det har han ikke sett mye til.

Dette blir bekreftet på en forbilledlig måte av Odd W. Andersen, som henger seg opp i følgende uttalelse fra Bell:

Jeg skal la det nasjonale perspektivet ligge – der er vindmøllene så store at det har lite for seg å slåss mot dem.

På grunnlag av dette forteller han at: “Her har jeg andre erfaringer enn Bell.” og forteller oss en historie om vindmølleutbygging i Agdenes kommune og hvordan motstanden ble for stor.

Nå kjenner ikke jeg Andersen, ei heller Bell, men det jeg tenkte på når jeg leste det opprinnelige innlegget var vindmøllene i La Mancha som Don Quijote kjempet mot for over 400 år siden. Stikkordet er altså metafor, noe kanskje det finnes folk på Dragvoll som kan mer om enn oss stakkars sivilingeniører?

Å skrive en oppgave

Før jul skrev jeg en prosjektoppgave, og nå skal jeg til å skrive en masteroppgave. Mitt institutt har bla.a. følgende å si om masteroppgaver:

Arbeidet vil omfatte følgende trinn:
– Litteraturstudier
– Problemanalyse
– Undersøkelse i felt, laboratorium og/eller ved beregninger/vurderinger
– Drøfting av resultater
– Formulering av konklusjoner
– Utarbeiding av rapport

Tydelig er det uansett at man skal utarbeide en skriftlig rapport som skal ligge til grunn for bedømmelsen. Denne skal omfatte både litteraturstudie, analyser, presentasjon av arbeid og en drøfting av resultater. I det hele tatt mye skriving. Men i løpet av 4,5 års sivilingeniørstudier har vi lært heller lite om det å skrive. I motsetning til de som studerer realfag, der leveres det 5-10 labrapporter i hvert fag, med mange tilbakemeldinger og pirk på småting.

Selv føler jeg at jeg behersker det å skrive i selv rimelig godt, jeg likte norsktimene på vgs og var spesielt glad i å skrive essayer og kåserier. Dette, kombinert med at jeg ofte har skrevet, både her i bloggen og andre steder medfører at jeg føler jeg har en viss forståelse av en skriveprosess (selv om mange er mye dyktigere enn meg). Det å skrive en akademisk tekst er dog noe litt annet, det stilles andre krav, man skal ikke være spissformulert og vittig, man skal derimot være saklig, vurderende og kritisk. Kildehenvisninger er et must, og illustrasjoner, formler og andre fremstillingsmåter er nesten essensielle. Dermed er det ikke bare det skrevne ord som utgjør en god rapport, men hele pakka.

Med dette som utgangspunkt vil jeg i denne bloggposten prøve å formulere noen av de tankene jeg har rundt det å skrive en god akademisk tekst, basert på den erfaringen jeg har gjort meg selv, det jeg har lest av tips og råd, og det jeg har lest av andre vitenskapelige artikler. Denne posten vil dermed være en rettledning for meg selv under arbeidet med masteroppgaven, samtidig som den kanskje kan være til hjelp for andre.

De som følger denne bloggen jevnlig har sikkert notert seg at jeg bruker LaTeX som verktøy når jeg skriver denne typen oppgaver, dermed vil jeg bruke dette som eksempel i det følgende. Det meste man får til i LaTeX får man nok til i OpenOffice eller Word også, uten at jeg er sikker. Jeg vil også kort beskrive hva LaTeX er og hvordan man bruker det fornuftig.

Grunntemaene i denne posten er:

  • Bruk av skriveverktøy (LaTeX)
  • Språk og skrivestil
  • Referanser og kildehåndtering
  • Figurer, tabeller og annet ikke tekstlig materiale
  • Rutiner for backup og versjonskontroll
  • Korrekturlesning og finpussing

Jeg er på langt nær noen autoritet på dette feltet, og er dermed åpen for kommentarer og forslag til endringer og forbedringer på alle temaer jeg tar opp. Kommentarfeltet er der av en grunn!

Bruk av skriveverktøy (LaTeX)

LaTeX er et markup-språk for tekstdokumenter, på samme måte som HTML. Dette i kontrast til WYSIYIG-pakker som MS-Word og OpenOffice, der det du skriver er det du ser. Med LaTeX bruker man kommandoer for å få til ting, og dokumentet kompileres for å lage en “ferdig” versjon. En nærmere beskrivelse av LaTeX og hvordan det skiller seg fra f.eks. word finnes på Wikibooks.

Jeg har publisert en mal for en prosjekt/masteroppgave, som danner basis for min skriveprosess. Kort fortalt er denne bygd opp slik at jeg har et masterdokument, og underdokumenter for hver seksjon/kapittel. Disse er organisert som beskrevet her. Dvs med kun main.tex i hovedmappa, og tex-filer i en undermappe “tex” og bilder i “img”. Dermed kan jeg referere til disse med ./tex/introduksjon eller ./img/figur.

For å skrive LaTeX bruker jeg KDE-programmet Kile. Dette støtter prinsippet med prosjekter, som har et masterdokument. Dermed kan man kompilere hele prosjektet uten å måtte stå i main fila. Denne funksjonaliteten finnes sikkert i de fleste andre LaTeX-editorer også, og er utrolig nyttig.

En annen ting man kan merke seg er \includeonly{}. For å spare tid kan man spesifikt be om at kun spesifiserte deler skal inkluderes, slik at kompileringen tar kortere tid. Ved å bruke includeonly slipper man å kommentere ut de enkelte \include{}-statements.

Mer spesifikk enn dette vil jeg ikke være når det gjelder LaTeX, men refererer heller til LaTeX på Wikibooks som har en grundig gjennomgang. I tillegg er malen jeg har publisert rimelig godt dokumentert. Imidlertid vil jeg ikke anbefale noen å la en stor, tellende oppgave være første gangen man prøver LaTeX, dette kan bli stressende.

Språk og skrivestil

En viktig vurdering er hvilket språk man skal skrive oppgaven sin på. I noen tilfeller er dette gitt, enten norsk eller engelsk, men i andre tilfeller kan man velge. Dette er på ingen måte et enkelt valg, og begge språk har sine fordeler og ulemper (for en som har norsk som førstespråk). For meg er argumentene for å skrive på norsk:

  • Jeg behersker norsk godt
  • Det er lett å lese for andre nordmenn (som skal vurdere)

Fordelene med å skrive på engelsk er:

  • Man når ut til flere
  • Man slipper å lage egne oversettelser av faguttrykk

Vurderingen må derfor gå på hvorvidt man føler seg i stand til å skrive et godt engelsk (det er bedre å skrive godt norsk som når ut til få, enn dårlig engelsk som flere ikke forstår) og hvor relevant det er å nå ut. Hvor internasjonalt fagfeltet du skriver innenfor er også noe man kan vurdere. Jeg valgte å skrive prosjektoppgaven min på engelsk, da jeg følte at jeg behersker engelsk godt og at det kunne være noe flere kunne ha interesse av å lese (selv om den ikke er tilgjengelig enda). I tillegg er IT-verdenen så full av engelske ord, uttrykk og fraser at jeg følte det var “like greit” å skrive på engelsk.

Når det gjelder skrivestil er dette viktig, uansett hvilket språk man skriver på. Et korrekt språk, dvs at man overholder grammatiske regler er viktig for å bli tatt på alvor, bruk av ordbøker er et godt supplement, men det å ha de viktigste språklige regler i fingerene hjelper på. Korrekturlesning beskrives i et eget avsnitt, men uansett er det smart å være fokusert på språket fra og med første ord som skrives for å ha et godt grunnlag.

Skrivestil er dog mer enn grammatikk, man kan si ting på mange måter som er grammatisk riktig, og synonymer finnes i store mengder. Alle har en egen skrivestil, men en akademisk oppgave er ikke stedet for å være kreativ. Velg et presist, nøkternt språk uten de store krumspringene. Instituttet mitt har publisert en rapportveiledning for masteroppgave (PDF) og i seksjonen “Tips om språk og stil” er følgende momenter nevnt:

  • Unngå substantivsyken
  • Skriv med høyretyngde
  • Bruk aktive setningskonstruksjoner
  • Bruk riktig tid

I tillegg er det viktig at man ikke skriver en “og alle var enige om at det hadde vært en fin tur”-oppgave. For å unngå dette er jeg konsekvent på å unngå å bruke “jeg” og “vi”, selv om mange vitenskaplige artikler bruker “vi”, selv om det kun er en forfatter. Dette er en smakssak, men jeg synes det ble lettere å holde et nøytralt språk ved å utelukke disse ordene totalt (med unntak av forordet). “Search and replace” er en fin funksjon her. Velger man å bruke “vi”, er det viktig å ikke skrive setninger som “vi synes at”, mens “vi fant at” er mer akseptert.

Referanser og kildehåndtering

Den største forskjellen mellom litteratur og akademiske tekster er bruken av referanser og kildehåndtering. Instituttet mitt sier følgende om saken:

Litteraturhenvisningene er en viktig del av dokumentasjonsmaterialet i rapporten, og
viser hva forfatteren har bygget på ut over generell viten og egne undersøkelser.

Min filosofi er at der jeg bruker en link på bloggen vil jeg bruke en referanse i en oppgave, selv om dette ikke er helt det samme. Poenget er å dokumentere.

Dette kan løses på forskjellige måter, men et sted må man starte. LaTeX har støtte for BibTeX som kan automatisere mye av prosessen med å lage referanselister, dette kan du lese mer om hos Wikibooks.

Det å søke opp, finne og holde rede på kilder er et stort område, men jeg har tidligere skrevet om et verktøy for å holde rede på kilder. Kombinert med søk i Google Scholar, som har støtte for BibTeX formatet (se under innstillinger) har man et kraftig verktøy.

Hvordan man fører referanser i teksten er opp til den enkelte, jeg foretrekker formen Etternavn (år) og (Etternavn, år). Dette løses i LaTeX med Natbib, som jeg har skrevet en egen post om.

Når det gjelder å peke til generelle nettadresser synes jeg i noen tilfeller en egen referanse blir overdrevent, for eksempel når jeg snakker om freshmeat.net. Da kan en fotnote være løsningen, dette bruker man \footnote{} i LaTeX til, gjerne kombinert med \url{}. En vurdering på hva som er en referanse og hva som er en fotnote må gjøres i hvert tilfelle.

Figurer, tabeller og annet ikke tekstlig materiale

I tillegg til referanser er figurer og tabeller og i noen tilfeller formler en ting som skiller en akademisk artikkel eller oppgave fra litteratur.

Generelt om alle slike objekter kan det sies at de skal nummereres og hanvises til en teksten. Klarer man ikke å vise til dem i teksten har de sannsynligvis ikke noe å gjøre i oppgaven i det hele tatt og kan fjernes. LaTeX behandler slike elementer som floats, slik at man slipper å tenke på plassering av disse selv. Man kan også enkelt referere til disse med \ref{}. Dette gjør at man kan befri seg litt fra tanken på at slike objekter må stå der og der i teksten, og heller stole på at en henvisning gjør nytten. Hvor mye tabeller og figurer som skal inkluderes i selve oppgaveteksten må vurderes, men en løsning er å putte ting som ikke er strengt nødvendig i et vedlegg.

Når det gjelder figurer er nok ikke Word-art å foretrekke, og låner man figurer fra andre må man huske på kildehenvisninger. Enkle, forståelige figurer uten for mye støy er smart, bilder må være relevante for å brukes. Jeg bruker selv paint-klonen Kolourpaint eller verktøy som Dia til å lage enkle illustrasjoner og figurer.

Tabeller brukes til å fremstille tabulare data, så som resultater og skjemaer. I noen tilfeller har jeg sett at man data skal presenteres enten som en tabell eller en graf, ikke begge. Dette er nok forskjellig fra fagfelt til fagfelt, men man må vurdere hvor mye data som er relevant for leseren. Vedlegg kan være en løsning også her.

Formler er en annen ting man kommer borti i en del fagfelt, jeg har brukt dette lite og mener derfor ikke så mye om den saken. LaTeX har uansett god støtte for formler, og henvisninger og nummerering er viktig også her.

Rutiner for backup og versjonskontroll

Når man arbeider på et prosjekt som utgjør 30 studiepoeng og x antall arbeidstimer er det å miste prosjektet på grunn av hardware-kræsj, tyveri eller andre uhell det verste som kan skje. Backup kan forhindre dette, og som hovedregel burde man lagre alt mist to steder. Jeg har beskrevet min automagiske løsning for å ta backup av en mappe, bruk gjerne denne eller andre løsninger.

I tillegg kan man benytte forskjellige systemer for versjonskontroll, for å kunne gå tilbake i historikken. Dette beskrives av wikibooks, men jeg har ingen erfaring med det selv. Det nærmeste jeg kommer er bruk av en wiki for noe av det samme formålet.

Korrekturlesning og finpussing

Som nevnt tidligere er det å ha et grammatisk riktig språk viktig for å bli tatt alvorlig (nå når jeg skriver om dette blir jeg vel rammet av Muphrys lov, men skitt au!). For å forhindre de værste trykkleifene er en slags spellcheck god å ha. Selv bruker jeg Ispell som er integrert med Kile. Det gir meg ingen røde streker, men jeg kan kjøre gjennom et dokument for å sjekke. Når jeg anser meg ferdig med en seksjon eller del kjører jeg vanligvis en slik spellcheck, før jeg kompilerer og printer ut dokumentet.

Deretter setter jeg meg ned å leser gjennom det jeg har skrevet med en rød penn og streker under alt jeg mener virker rart, feil eller mener er dårlig formulert. Jeg prøver også å skrive hva jeg mener jeg burde skrive istedenfor, slik at jeg slipper å gjøre dette når jeg skriver inn endringene senere. Et godt tips er å la teksten hvile litt fra den er ferdigskrevet til den korrekturleses.

Har man en tredjepart som har ord, tid og mulighet til å lese over det man har skrevet kan dette vært til god hjelp. Denne trenger ikke nødvendigvis være noen ekspert på fagfeltet, men kan bistå med å rette på språket mer enn det faglige.

Noen siste ord

Dette ble en meget lang post, og den kan sikkert både utvides og komprimeres. Jeg mener imidlertid at jeg har vært innom en del viktige aspekter med det å skrive en slik oppgave. For min egen del er det greit å skrive ned slikt for å bli oppmerksom på hva jeg egentlig tenker når jeg skriver som jeg gjør, og jeg håper jo at det kan være til hjelp for andre også.

Dette er kun mine personlige synspunkter, jeg vil anbefale alle å sjekke hvilke retningslinjer som gjelder der en oppgave skal leveres inn og om det finnes noen guider eller maler ment for deg. Jeg tar som sagt gjerne imot innvendinger og kommentarer i kommentarfeltet.

Norge før og nå

Bergen, før og nå

Bergen, før og nå


NRKBeta rapporterer at Library Of Congress har lagt ut en rekke bilder fra Norge rundt 1900 på Flicker (spesifikk link til bildene fra Norge er: http://www.flickr.com/photos/library_of_congress/tags/norway/).

Disse bildene er laget vha Photochrom, som wikipedia forklarer at er en teknikk for å lage fargebilder basert på svart/hvitt negativer. Uansett, bildene ser bra ut. Mange spennende motiver finnes også.

Jeg kommenterte i kommentarfeltet til NRKBeta at noen burde ta bilder av de samme stedene i dag, for å se forandringen og antydet at mange av de samme stedene er nok representert på flickr med mer oppdaterte bilder. Og ja, Snorre Tørriseng bekreftet at det allerede finnes en tråd på flickr som tar for seg bildene fra LOC og prøver å finne moderne bilder. Til nå er rundt 30 bilder fra Norge (og i mindre grad Sverige og Danmark) matchet med bilder fra i dag. Spesielt er det spennende å se hvordan byene har forandret seg, en annen ting er isbreer. De ser ut til å ha minsket (mye).

En annen løsning på denne manuelle matchingen ville jo vært å geotagge bildene, slik at bilder fra forskjellig tidsepoke men samme sted dukker opp på samme sted i kartet. Men da får man et problem med geotagging: skal man tagge bildet med kameraets posisjon, eller posisjonen til det det er tatt bilde av? Skal man ha med kameravinkelen? Er dette mulig å ha med som en geotagging? Interessant er det uansett. Og hvis man finner tilstrekkelig mengde med bilder (for eksempel noen fra 1950-60 årene) av samme sted, hva med å lage en slags “100 år på 10 sekunder”-montasje, som Øyvind Solstad foreslår?

Uansett, selv om man ikke gjør så mye mer med disse bildene er de spennende å se på! En titt anbefales, uansett om du synes geotagging, timelapse, tagging, cloudsourcing eller den sosiale webben er spennende eller ikke.

Sett bloggen din på kartet (nesten)

Jeg registrerte bloggen min for en stund siden på geourl.org etter at Alex tipsa om det på Terra Incognita for over et år siden.

Prinsippet er enkelt: Du legger til tre linjer i headeren på bloggen din som inneholder koordinatene til der bloggen hostes fra, der du skriver fra eller stedet den dreier seg om. Omtrent slik som dette:
<meta name="ICBM" content="63.416399,10.420365" />
<meta name="DC.title" content="HC SVNT DRACONES" />

Og send så et Ping til GeoUrl

Da kan du sjekke hvilke blogger og andre nettsider du har i nabolaget, ved å bruke en url på formen http://geourl.org/near?p=http://folk.ntnu.no/atlefren.

Det skal også være mulig å få bloggen din og naboene vist i et kart, men jeg har ikke fått dette til å fungere. Tilbakemeldinger her mottaes med takk!

Så, siden dette ikke er noe gøy uten naboer vil jeg prøve å starte et “meme” på dette her. Jeg oppfordrer altså fem stykk til å

  • Registrere bloggen sin på geourl.org
  • Sende utfordringen vidre til fem nye bloggere

Så kanskje vi med tiden virkelig får satt bloggenorge på kartet! 😉

Utfordringen min går til (må prøve å velge noen i “nabolaget” nå da): Alex siden han faktisk fant den før meg, men ikke bruker det, Audun Sæther siden han har begynnt å ytre seg her og bor i Trondheim, Helge av samme årsak, Magnus både fordi han holder til i Trondheim og fordi jeg lurer på om dette funker med wordpress.com. Til slutt må jeg tagge Espen for å prøve å spre memet litt ut over Trøndelag. Skulle du ikke være nevnt er det uansett bare å adde seg på geoorl.org 😉

Fri Programvare, det er skummelt det!

Jeg ble sittende å lese i pensumboka mi fra Informasjonsteknologi Grunnkurs som jeg hadde for 4 år siden, når jeg begynnte på NTNU. Innledningsvis listes typer programvare, og her kan man bla.a. lese:

En spesiell form for hyllevare er frivare (eng: freeware) som gis bort gratis av ulike årsaker – fra de idealistiske til de totalt kyniske. Blandt idealistene finner vi Free Software Foundation som er en organisasjon som jobber nettopp med å gjøre mest mulig programvare fritt tilgjengelig, for på denne måten å blant annet (men ikke bare derfor) å bekjempe de kommersielle aktørenes innflytelse (mer informasjon om FSF finnes på deres hjemmesider http://www.gnu.org/). I andre tilfeller er frivare et ledd i markedsføringen av en mer komplett versjon av et kommersielt produkt som skal komme senere, og som det må betales for. Man kan på mange måter sammenligne denne typen frivare med uttrykket “det første skuddet er gratis” – hentet fra narkotikaverdenens kyniske virkelighet. De mest kyniske variantene av frivare er nok den typen som utelukkende har som formål å spre datavirus.

(Hentet fra boka Innføring i Informasjonsteknologi 4. utgave (2003), Bård Kjos (red).

Og så lurer man på hvorfor folk er skeptiske til Fri Programvare? Her klarer man i samme avsnitt å nevne narkotika, datavirus og fri programvare. Skjønner ikke hvordan jeg kunne finne på å skrive oppgave om slikt? 🙂

En annen ting jeg lurer på er om denne boka har blitt oppdatert siden 2003?