Dagens Ord: Snåsavann

Dagens ord er flunkende nytt ( i norsk sammenheng) og er en norsk variant av et engelsk ord som har vært i omløp lenge. Før har man benyttet det engelske ordet direkte oversatt, det fungerer men er ikke selvforklarende. De siste dagene har det kommet opp et ekte norsk ord som fanger intensjonen med det engelske perfekt og er omtrent selvforklarende.

Jeg snakker om snåsavann, et begrep som ble lansert kort etter at det ble kjent at det var planer om å selge vann fra Snåsa på flaske, et forsøk på å tjene på mytene rundt Snåsamannen (som jeg ikke gidder å diskutere her). Journalistene kom såklart på ordet snåsavann, men det måtte en skeptiker til for å gi det betydning, som Bjørn-Are Davidsen skriver:

Men saken har i hvert fall én god side. Vi har endelig fått et norsk uttrykk for snake oil.

Hva er så snake oil, eller slangeolje? Engelske Wikipedia har såklart en forklaring:

Snake oil is a traditional Chinese medicine used to treat joint pain. However, the most common usage of the phrase is as a derogatory term for compounds offered as medicines which implies that they are fake, fraudulent, quackish, or ineffective. The expression is also applied metaphorically to any product with exaggerated marketing, but questionable or unverifiable quality or benefit.

Jeg vet ikke, men synes at snåsavann er et genialt norsk ord for dette konseptet. Hva synes du? burde vi innarbeide dette ordet i det norske språk, eller skal man holde seg til slangeolje? Jeg er ikke i tvil, snåsavann er det ordet jeg kommer til å bruke om VitaeProog dets like.

Oppdatering 27.05.2011: Jeg fikk en telefon fra mannen bak Snåsavannet. Han kunne fortelle at han hadde startet prosessen med å selge Snåsavann lenge før Snåsamann-hysteriet i 2009, og at det nå endelig nærmet seg lansering av vannet. Dermed vil jeg opplyse om at det ikke er noen annen link mellom vannet fra Snåsa og mirakelmannen fra Snåsa enn nettopp navnet Snåsa.

Oppskrift: Sinna Kyllingpasta

sinnakylling

Det er ikke ofte jeg kommer med oppskrifter her, men i dag har jeg lagd min egen variant av en gammel klassiker, Penne all’arrabbiata, eller “sint penne”, som det blir på norsk.

Jeg har tatt utgangspunkt i oppskriften fra Sølvsjeen, men tilsatt kjøtt og løk for å få en mer mettende rett. Tar ikke lang tid å lage, smaker digg og koster ikke all verden (du kan sikkert droppe det ene og det andre her til du ender opp med standard arrabiata, dess mer du tar ut dess biligere blir det!)

Mengdene her er vel noe slikt som 4 porsjoner, jeg spiste litt over halvparten og ble stappmett.

Ingredienser

  • 300 g kyllingfilet (2 stk)
  • 100 g bacon
  • 1 løk
  • 2 bokser hakkede tomater (tilsammen 800g)
  • 2-3 fedd hvitløk
  • 1 chilli
  • 6 ss olivenolje
  • Penne rigate pasta i passe mengde
  • Salt & pepper
  • Persille (en dæsj)

Fremgangsmåte

  1. Kutt kylling i små strimler, bacon og løk i biter.
  2. Kapp chilli i små biter (med frøene) og hvitløk i grove biter
  3. Stek kylling, bacon og løk, legg til side
  4. Ha olje i panna, ha oppi chilli og hvitløk
  5. Stek til hvitløken er brun, ta den ut.
  6. Ha oppi tomater og kylling, bacon og løk
  7. Kok penne
  8. La putre i 15 min
  9. La pastaen renne av, ha oppi panna
  10. Krydre med persille og salt&pepper

Og, ja man kan sikkert kjefte på meg for å kødde med en klassiker, men hvis man aldri tester noe nytt finner man aldri ut noe! Så det så.

Og, ja, jeg setter pris på tilbakemeldinger

LaTeX-tips del x

Dere får ikke fred, hver gang jeg finner ut noe fornuftig å LaTeX må jeg si fra et sted, og hvor er vel mer naturlig enn her?

Denne gangen har jeg hjulpet andre med å sette opp en LaTeX-mal, og da møter en fort på nye utfordringer og ting man ikke har tenkt over før. Disse tenkte jeg å dele her.

Avsnittinndeling

LaTeX bruker vanligvis innrykk for å skille mellom to avsnitt, slik som på bildet under:

Jeg synes dette er flott, det bruker ikke unødig whitespace, og det er oversiktlig. Imidlertid er ikke alle enige, de vil ha en tom linje som avsnittseparerer. Da kan man bruke pakka parskip, denne legges til i preamble slik:
\usepackage{parskip}
Da blir skillet mellom avsnitt slik:

Endre \ref og \eqref

For å referere til figurer og tabeller bruker man gjerne \ref, denne printer tallet på tabellen/figuren, dvs 1, mens \eqref printer tallet i en parantes, (1). Noen ønsker imidlertid å referere til en ligning på formen (ligning 1). For å få til dette kan man lage en ny kommando, jeg valgte å kalle den \lign, denne lages slik (i preamble):
\newcommand{\lign}[1]{(ligning~\ref{#1})}
og kalles da med
\lign{eq:std}
Dette kan man jo også bruke for å slippe å skrive table~\ref{tab:values} hver gang, man kan da lage en kommando \tab{} på formen:
\newcommand{\lign}[1]{table~\ref{#1}}
f.eks.
Her setter kun fantasien grenser 😉

Hvis man ikke trenger \eqref{} i det hele tatt kan man jo bruke \renewcommand istedenfor \newcommand også..

“Overskrift” inn i ToC

Det er mulig å legge til diverse ting i innholdsfortegnelsen (ToC), for eksempel kan man få inn en henvisning til referanselista med
\addcontentsline{toc}{section}{Referanser}
Imidlertid er ikke dette ønskelig i alle tilfeller, spesielt gjelder dette vedlegg. Alle sections i vedlegget legges jo til i ToC, men overskriften “Vedlegg” skrives ikke. Ved små oppgaver, der man ikke har noen “forside” for vedleggene, får man en referanse til Vedlegg på samme side som første vedlegg om man bruker trikset over. En måte å få dette til er å legge til en linje i ToC der det står Vedlegg, men uten sidenummer. Dette kan man hacke til med:
\addtocontents{toc}{\contentsline {section}{\numberline {Vedlegg}}{}{}}
Dette gir følgende resultat:

Custom headere på vedlegg

For å markere hva som er vedlegg kan man bruke spesiell nummerering på vedleggssidene, som jeg har gjort i malen min (\renewcommand{\thepage}{A-\arabic{page}}), og man kan sette på en “overskrift” på den første vedleggssiden. En annen løsning er å sette det i headeren, typisk å skrive Vedlegg X på et passende sted. Dette kan du gjøre med fancyhydr, lag en egen stil du kaller vedlegg, ved å legge til følgende i preamble:
\fancypagestyle{vedlegg}{ %
\fancyhf{} % remove everything
\fancyhead[LO]{Appendix \Alph{section}} %print appendix #
\renewcommand{\headrulewidth}{0.5pt} % and the line
\fancyfoot{} % get rid of footers on plain pages
\renewcommand{\footrulewidth}{0pt} % and the line
\fancyfoot[RO]{\thepage} % Print page number
}

Så sier du bare at denne stilen skal brukes når vedleggene starter, slik:
\pagestyle{vedlegg}
Da får du følgende resultat:

Og det var vel det for denne gang! Og som alltid: har du noen flere tips eller forbedringer til tipsene jeg har kommet med er det bare å skrike ut!

Science. It Works, Bitches.

xkcd.com
Det har vært stille her en stund (igjen), noe som har mange årsaker. En av dem er at jeg har lest mye andre blogger, og spesielt er det to tema som har opptatt meg:

  1. Snåsamannen/helbredelse/newage-regjeringa vår
  2. Den foreslåtte “blasisme”-paragrafen

De fleste har vel fått med seg hva begge dreier seg om, og jeg vil tørre å påstå at det er noen likhetstrekk i tillegg. Egentlig ganske artig at disse debattene kommer opp omtrent samtidig som Richard Dawkins har herjet fritt på NRK. Men det er vel bare en tilfeldighet? Eller?

Jeg har en samboer som ikke leser like mye blogger som meg, så for å gi en oppsummering av hva jeg har lest den siste uka samlet jeg noen linker. Så hvorfor ikke dele dem her?

Skepsis blog oppsummerer ganske greit hele “regjeringa har slått seg på overtro”-bølgen (som i og for seg ikke gav noen god debatt på I kveld i kveld..). En forklaring på hva homeopati er og hvorfor det ikke funker finner du hos Virrvarr, artig lesning som anbefales på det sterkeste! Eirik Newth har også en artig kommentar på den politiske utviklinga her i landet. Saera Kahn som “magiminister” anyone?

Som sagt, jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte over denne saken. En kommentar fra Tomas R over hos Den Tvilsomme Humanist fikk meg imidlertid til å gapskratte:

Det overrasker meg egentlig at ingen av landets aviser hittil har tatt seg bryet med å finne ut hva Ari Behn mener om snåsamannen.

Den andre saken, den såkalte “blasismeparagrafen” er ikke så mye å le av. En god oppsummering gir Den Tvilsomme Humanist, Hedningsamfunnet har også noen tanker, og lurer bla.a. på følgende:

– Vil det bli straffbart å uttale at de som ikke har et visst livssyn vil få evig fortapelse, f.eks. i form av Helvete?

Jeg personlig mener at med en slik lov vil religion bli forbudt, de fleste religioner mener jo at man skal drepe de vantro, og det er jo det samme som å oppfordre til drap på andre religioner. Det er vel “krenkende” nok?

Åkke som, det finnes et opprop mot denne paragrafen, med nesten 5500 underskrifter. Du finner det på http://opprop.info/wordpress/, og selv om noen mener det er endel rare mennesker som har skrevet under endrer ikke det ordlyden. Så, skriv under og stopp idiotene!

(Og til de av dere som mener jeg nå er alt for trangsynt, brautende og ikke åpen for alternative energier, krefter, evner og andre fantasifostre: Se på denne en gang til: http://xkcd.com/54/)

Hvor lang tid bruker du på en bok?

I dag snublet jeg over en litt skremmende opplysning hos Eirik Newth: En gjennomsnittlig nordmann vil bruke 40 år på å lese 1000 bøker.

Dette bygger på opplysningen om at nordmenn i gjennomsnitt bruker 12 minutter på boklesning pr. dag. Greit nok, jeg leser mer enn gjennomsnittet, men heller ikke det er nok:

Jeg mener det var i en episode av “Cosmos” at Sagan går langs en bokhylle, og minner om at selv ivrige lesere neppe rekker å komme gjennom mer enn et par-tre tusen bøker i løpet av et liv.

Dette gjorde meg litt skremt, og jeg prøvde å finne ut hvor lang tid jeg ville bruke på disse 1000 bøkene. Jeg har i den senere tid begynnt å registrere start- og sluttdato for lesing av bøkene mine på LibraryThing (som jeg har omtalt her før). Jeg registrer altså ikke alle bøker jeg leser, kun de jeg eier, som utgjør en ganske stor andel av de bøkene jeg leser. Ei heller har jeg registrert start- og slutttidspunkt på alle bøkene jeg har registert. Men dog, det er bedre statistisk grunnlag enn gjennomsnittsnordmannen. Og ved å bruke APIet til LibraryThing lagde jeg en JavaScript-snutt som regnet ut hvor mange dager jeg i gjennomsnitt har brukt på å lese de ca 40 bøkene jeg har nok data på. Svaret ble: 7 dager. Den interesserte leser kan se regnestykket her, sammen med link til kildekoden.

7 dager pr. bok. Det vil si at jeg hadde brukt 7000 dager = ca. 19 år på 1000 bøker, dvs nesten halve tiden det tar gjennomsnittnordmannen. Og hvis jeg leser en bok på 7 dager i gjennomsnitt, og la oss anta at jeg begynnte å lese bøker i 10-årsalderen (ja, jeg var en liten nerd) og kommer til å lese til jeg er, tja, 70? Da har jeg omtrent 60 år å lese bøker på. Da får jeg lest noe slikt som 3650 bøker i mitt liv. Det er jo ikke så mye. Uff.. Deprimerende..