Under og etter paneldebatten på GeoForum om “Gratis kartdata og fri programvare – hvilken påvirkning kan dette ha på geomatikkbransjen?” har jeg tenkt endel rundt temaet kartdata, kartverket, frigivelse og OpenStreetMap (OSM). Dette er et tema jeg også har vært inne på før, som startet en ganske god debatt i kommentarfeltet. Jeg ser dog at jeg selv kanskje har fått både litt mer innsikt og blitt litt mer nyansert, samt at jeg sitter med enda flere spørsmål, derfor tar jeg opp tråden igjen. Håpet er å opplyse noen, men kanskje like mye bringe på banen folk som kan mer enn meg, slik at de kan bidra med ytterligere informasjon.
Noen overordnede spørsmål:
- OpenStreetMap blir ofte trukket frem i denne diskusjonen. Hva er fordelene og ulempene med disse dataene i forhold til “indrefileten” Kartverket (med flere, se under) sitter på?
- Er det egentlig Kartverket som sitter på alle dataene man ønsker å frigi? Hvilke data vil man ha frigjort når man sier at kartdataene fra kartverket burde være fritt tilgjengelige?
Men, først av alt vil jeg understreke, som vi så både på GeoForum og som Martin Bekkelund har påpekt: avgjørelsen om hvorvidt kartverket skal frigi kartdataene “sine” er en politisk beslutning.
Kvalitet
Hva skiller “kartverkets data” fra dataene til OpenStreetMap? Kvalitet vil mange i “kartbransjen” si. Hva er så kvalitet? ISO 9000 (Wikipedia) definerer kvalitet som:
Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte og underforståtte behov.
Vi ser jo fort at kvalitet må tolkes i sammenheng med hva man skal bruke kartdataene til. Men, jeg tror også jeg begynner å skjønne mer hva “kartmenneskene” (i motsetning til det jeg, for enkelhets skyld, vil kalle “datamenneskene” i det vidre) legger i “kvalitet”. De tenker nøyaktighet, alså at du kan sette et tall på hvor nøyaktig f.eks et hus er tegnet inn, hvor en elv går eller hvordan norges kystlinje ser ut.
Et viktig spørsmål er jo hva som er viktig. Er det “bedre kvalitet” å ha et hus med på et kart, men med en unøyaktighet på 3-4 meter? Er det best at en vei er på centimeteren nøyaktig tegnet inn på kartet slik den ble bygget for 10 år siden, eller er det best med en vei basert på et GPS-track fra i går? Jeg tror mye avhenger av brukssituasjonen, og det ser vi jo også i definisjonen på kvalitet fra ISO.
Typer kartdata
I tillegg burde man tenke over følgende: kartdata (som i “det du ser når du tar opp et norgeskart”) består av minst tre-fire-fem ganske distinkte typer data (selv om jeg ikke kan huske å ha sett dette nevnt i noe pensum), here goes:
- “Informasjon om bakken”: Her tenker jeg på informasjon som: elver, bekker, vann, kystlinjer, skoger, høydekurver, kort og godt det som hadde vært der uavhengig om vi mennesker hadde gjort noe med verden (dog, jeg vil vel også inkludere ting som dyrka mark, tettskog, myrer og oppdemte vann etc etc i denne kategorien).
- Infrastruktur. Typisk veier. Og jernbanelinjer, trikkelinjer, gang og sykkelveier, parkeringsplasser, stier, ferjeruter, bygninger og den type ting. Altså ting vi mennesker har lagd, men som tar opp plass i geografien.
- Administrative inndelinger. Det som egentlig ikke finnes i naturen. Eiendomsgrenser, samt kommune-, fylkes- og riksgrenser er vel det beste eksempelet her. Dette er konsepter vi mennesker har kommet opp med og som (så lenge vi ikke markerer med gjerder eller har latt gå langs naturlige skillelinjer som elver) elger og ulver gir pokker i.
- Det vi liker å kalle POIer, altså Points Of Interest. Dette kan være eksempelvis severdigheter, bensinstasjoner, bussholdeplasser, utsiktspunkter eller fotobokser, alt etter hva du finner “interessant”.
- Ortofoto, eller det “vanlige dødelige” kaller flybilder. Dette er jo egentlig ikke kart, og tidligere ble disse dataene nesten bare brukt i prosessen med å lage et kart. Dog, i dag forventer man å finne dette på et nettkart. Her er en kilde norgeibilder.no, som vi jo ser er et samarbeid mellom Kartverket, Skog og Landkap og Statens Vegvesen
Et poeng mange påpeker (med rette) er at OpenStreetMap har mye mer POIer enn kartverkets data. Og POIer er bra. Det er flott at disse samles inn, noe man kan dra nytte av i mange sammenhenger. Spørsmålet er bare om det kan forventes at kartverkets data skal inneholde dette?
Hvilke data har kartverket?
Landdivisjonen i kartverket opererer med en rekke produkter, fra N5000 til FKB. Dette er datasett med varierende generalisering og detaljgrad. I tillegg finnes det jo (som man kanskje ofte glemmer, ihvertfall gjør desverre ofte jeg det), en Sjødivisjon i kartverket. Disse har også en rekke produkter: Offisielle elektroniske sjøkart (ENC-er), Hovedkartserien, Havnekartserien, Kystkartserien, Overseilingskartserien og Fiskerikartserien.
Ser vi på de WMS-tjenestene kartverket tilbyr finner vi en rekke “kartlag” her også, i hovedsak: “Topografisk norgeskart” som baserer seg på N50, N250, N500 og N1000 samt FKB, i tillegg til rasterkart (“scannede papirkart”), sjøkart, dybdatata, administrative grenser, sjøgrenser samt endel “organisatoriske data”.
Hvor kommer “kartverkets” data fra?
Kartverkets data, hvis vi nå tenker på det kartet vi finner på norgeskart.no kommer fra en rekke kilder. Som vi ser nederst i kartet står det en attribution til: Statens kartverk, Geovekst og kommuner.
Statens kartverk er greit: det er jo de som står for kartdataene her i landet? Hva gjør så de to andre der? Geovekst og kommuner? Geovekst er et sammarbeid mellom Statens vegvesen, Energiforsyningen, Kommunene, Statens kartverk, Telenor og Landbruket. Disse arbeider for det formål å:
[..] gjennomføre felles kartleggingsprosjekter, etablere og vedlikeholde et felles sett av geografiske data som tilfredstiller et bredt brukerbehov. Gjennom samfinansiering kan det produseres større mengder data samtidig som det blir rimeligere for hver av partene.
Vi legger merke til at det er 6 (store) kommuner som står utenfor Geovekst, dette er Bærum, Drammen, Stavanger, Bergen og Trondheim samt Oslo. Men Oslo er ikke nevnt vi attribution linken engang: dog, det står på siden: “Dataene for Oslo kommune er ikke like detaljerte som for resten av landet”. Noe som kort og godt betyr at Oslo har valgt å holde seg unna samarbeidet om produktet FKB (Felles KartdataBase, bedre kjent som “de mest detaljerte dataene”).
Så, “kartverkets data” holder ikke helt spør du meg. Ja, kartverket koordinerer mye, men de eier ikke alle dataene. Dette er viktig å ha i bakhodet når man snakker om frislipp av data.
Kan OpenStreetMap måle seg?
Ja! Og nei! Dette er et vanskelig tema, ref spørsmålet om “hva er kvalitet”. På rene adminstrative data kan nok OSM måle seg, gitt at de får tak i de samme dataene som kartverket. På veier er OSM meget gode i mange deler av landet. De er OPPDATERTE! Bygninger har de imponerende mye av, og i konteksten “bakgrunnskart” er de absolutt nøyaktige nok. Stedsnavn er de gode på (folk med lokalkjennskap kan jo legge inn!). Stier, sykkelveger etc er de også gode på. POIer er de særdeles gode på! 3 av 5 av mine kategorier altså. Men hva med de andre to? Flybilder og “bakkedata”? Jeg tror dette er veldig enkelt: dette er data som er vanskelig å samle inn med GPS. Det er sliktsomt å gå eller kjøre langs Mjøsa for å finne den nøyaktige formen på dette, og det å tegne høydekurver, eller finne det nøyaktige elveleiet til Glomma med en GPS høres slitsomt ut. Og, flyfotoene og disse dataene henger nøye sammen. De fleste kartdataene blir nemlig produsert på grunnlag av flyfoto. Dog, i dag blir høydedata mer og mer produsert på grunnlag av laserscanninger, men man kan (og har i mange år fått) dette fra flyfoto også. Jeg tror dermed vi er inne på noe viktig i Vegard Engens kommentar til mitt forrige innlegg om temaet, når han skriver:
Det jeg ønsker meg mest fra Statens Kartverk, er egentlig høydedataene samt markslags-data (skoger, vann, fjell) osv. Dette er ting som er litt vanskelig å samle inn selv.
Her vil jeg gjerne få føye til: nesten umulig å samle inn helt selv uten dyrt og profesjonelt utstyr.
Så, hva burde deles?
Som sagt over: det viktigste er kanskje å dele markslags (eller i vidre forstand det jeg kalte) bakkedata, samt høydekurver og orthofoto. Får man frigitt dette kommer man langt. Da kan mange smarte folk lage smarte tjenester. Men, jeg er litt skeptisk når Engen kommenterer vidre:
Det første jeg ville brukt høydedataene til, var å produsere ortorektifiserte flyfoto over Bergen på dugnadsbasis Dette ville vært en flott kilde å bruke i OSM. Spesielt for bygninger er
Ikke fordi jeg mener at OSM-gjengen ikke ville klart å lage meget gode data basert på dette (og ikke for bare Bergen får vi håpe), men fordi denne jobben sitter det folk som er finansiert (på en eller annen måte) over skatteseddelen min og produserer i dag. Dermed synes jeg disse burde gjøre det, og vi alle burde nyte godt av det! Dog, intill dette blir gjort synes jeg det er flott at noen ildsjeler tar seg bryet med å jobbe med det.
Kilder til kartdata (mer eller mindre frie)
Sånn helt til slutt: Jeg nevnte Skog og Landskap sitt produkt “Kilden til arealinformasjon” i inlegget om GeoForum, men kilden er til mer enn arealinformasjon. Ved å ta en titt på mulige kartlag i klienten her finner vi en rekke offentlige institusjoner som tilbyr data som WMS:
Og såklart OpenStreetMap
PS: i arbeidet med denne listen aner jeg en oppfølgingspost! Følg med!
Konklusjon
Dette er ikke et enkelt, oversiktlig tema, og jeg har nok ikke vært utdypende i det hele tatt. Håper dog at noen har nytte av å lese gjennom her, og har jeg bomma på detaljer på vær så snill å si fra. Jeg påberoper meg ikke å kunne eller vite alt, så finner du feil si fra. Har du synspunkter, kommentarer eller vil diskutere saken nærmere er kommentarfeltet åpent for alle som makter å føre en diskusjon på sakling nivå. Det pleier ikke å være noe problem her på bloggen, så fyr løs!
