Dagens ord kom jeg over via Strange Maps bloggen. De hadde en post, hvor de hadde mappet hvilket språk forskjellige språk refererer til som “gresk”, som i “det er gresk for meg”. Grekerene sier for eksempel “det er arabisk for meg”, ikke “det er gresk for meg”.

Men, ordet jeg tenker på ble nevnt i en kommentar: Kauderwelsch er et tysk ord for “gibberish”, nonsens om du vil. Men da begynnte jeg å tenke. Har vi ikke også det samme ordet på norsk?

Joda, ifølge bokmålsordboka er kaudervelsk et norsk ord, og de sier følgende om det:

kaudervelsk -en el. n ubøy (fra ty., brukt om det språket italienske og franske kjøpmenn brukte i Sør-Tyskland, av kaudern ‘drive kramhandel’ og welsch ‘velsk’) uforståelig språk

Kanskje ikke et ord min generasjon bruker til daglig, men jeg vil tro noen av den eldre garde kjenner det igjen? Et google-søk gir ca 1,400 treff på norske sider på ordet, så ofte brukt er det ikke. Likefullt: jeg tror jeg må ta opp bruken av det. Det er jo like greit å bruke et tysk låneord som et engelsk (selv om jeg ikke bruker gibberish så mye). Eller skal vi bare bruke vrøvl?

Nynoregsk er den ene av de to offisielle målformene i Norge, den andre er norsk. Nynoregsk er et planspråk, konstruert av en sunnmøring på siste halvdel av 1800-tallet. Estimater viser at nynoregsk i dag har ca. 100 brukere på landsbasis, disse er fordelt mellom Noregs Mållag og oversetteravdelinga til NRK.

Sunnmøringen Ivar Aasen konstruerte som sagt dette språket for ca. 150 år siden. Årsakene til dette er ukjente, men i senere tid har det vært pekt på at Aasen var en inbitt motstander av norsk, og dermed lanserte nynoregsk for å tvinge norsken i kne og sørge for at engelsk overtok som skriftspråk i norge. 150 år senere er man godt på vei, og resultatene synes å vises best i akademia, der man etter press fra Noregs Mållag og Studentmållaget om å “samstilje båa måliforma” heller skriver eksamensoppgavene på engelsk.

Basisen for nynoregsk sies å være de norske dialektene, men dette er en sannhet med modifikasjoner. Et ytterst lite utvalg av dialekter rundt Aasens hjembygd Hovdebygda på Sunnmøre fungerte som grunnlag. Noen småprøver ble tatt andre steder på vestlandet (da gjerne i forbindelse med fyllekuler).

Gitt den begrensede brukermassen skulle en tro at nynoregsk ikke utviklet seg. Dette er dog ikke tilfelle, da brukerene til stadighet sliter med å gjøre seg forstått og må endre språket. I en så liten gruppe, med hovedbase på indre vestland er det ikke noe problem å diskutere og vidreføre endringer. Et eksempel på en endring i nonoregsken er det norske adjektivet sulten:

Sulten var i begynnelsen sultan på nynoregsk. Dette i tråd med vanlig, nynoregsk, rettskrivingspraksis, der a-endinger foretrekkes på alle ord. Imidlertid ble Noregs Mållags forpost på Kaffistovi i Oslo på tidlig 90-tall gjort oppmerksom på at sultan er en er en islamistisk tittel. Etter et møte kom man frem til at uttalelser som “Eg er sultan” kunne misforståes, og mye arbeid ble lagt ned i å finne et annet ord for dette. I 2003 kunne ordet svoltjan presenteres, dette oppfyller alle kravene til et godt nynoregsk ord: Det har røtter i en obskur dialekt, det har en a-ending og det høres helt feil ut.

Dette viser at nynoregsk har en evne til å overleve som overgår det meste, og det kan virke som om Aasens drøm om å utradere det norske skriftspråk til fordel for engelsk vinner frem. IT-bransjen er det fremste eksempelet på dette, selv om nynoregsken sliter med å kontinuerlig kostruere nye ord her. Kun fremtiden vil vise hva som skjer med norsken og nynoregsken.

Dagens ord er flunkende nytt ( i norsk sammenheng) og er en norsk variant av et engelsk ord som har vært i omløp lenge. Før har man benyttet det engelske ordet direkte oversatt, det fungerer men er ikke selvforklarende. De siste dagene har det kommet opp et ekte norsk ord som fanger intensjonen med det engelske perfekt og er omtrent selvforklarende.

Jeg snakker om snåsavann, et begrep som ble lansert kort etter at det ble kjent at det var planer om å selge vann fra Snåsa på flaske, et forsøk på å tjene på mytene rundt Snåsamannen (som jeg ikke gidder å diskutere her). Journalistene kom såklart på ordet snåsavann, men det måtte en skeptiker til for å gi det betydning, som Bjørn-Are Davidsen skriver:

Men saken har i hvert fall én god side. Vi har endelig fått et norsk uttrykk for snake oil.

Hva er så snake oil, eller slangeolje? Engelske Wikipedia har såklart en forklaring:

Snake oil is a traditional Chinese medicine used to treat joint pain. However, the most common usage of the phrase is as a derogatory term for compounds offered as medicines which implies that they are fake, fraudulent, quackish, or ineffective. The expression is also applied metaphorically to any product with exaggerated marketing, but questionable or unverifiable quality or benefit.

Jeg vet ikke, men synes at snåsavann er et genialt norsk ord for dette konseptet. Hva synes du? burde vi innarbeide dette ordet i det norske språk, eller skal man holde seg til slangeolje? Jeg er ikke i tvil, snåsavann er det ordet jeg kommer til å bruke om VitaeProog dets like.

Oppdatering 27.05.2011: Jeg fikk en telefon fra mannen bak Snåsavannet. Han kunne fortelle at han hadde startet prosessen med å selge Snåsavann lenge før Snåsamann-hysteriet i 2009, og at det nå endelig nærmet seg lansering av vannet. Dermed vil jeg opplyse om at det ikke er noen annen link mellom vannet fra Snåsa og mirakelmannen fra Snåsa enn nettopp navnet Snåsa.

Det er egentlig skammelig at dagens ord ikke har blitt omtalt på denne bloggen tidligere, all den tid det er ganske likt navnet på bloggen. Imidlertid er det ikke noen direkte meningslikhet, så det og det faktum at jeg faktisk ikke var klar over ordets eksistens før jeg så Eirik Newth benytte det i en bloggpost får være min unnskyldning.

Ordet, som kan henlede tankene på drager og dermed hc svnt dracones, er drakonisk. Det er definert i bokmålsordboka som

(etter den greske lovgiveren Drakon) uvanlig streng

Og hvem var så denne Drakon? Norske Wikipedia har ikke så mye å si om saken, annet enn at han var den første lovskriveren i Athen i antikkens Hellas. Lovene hans ble nedskrevet i 621 f.Kr. (f.vt.) og dødsstraff var middelet mot mye, selv små overtredelser. Ikke særlig koselig med andre ord. Og kanske litt for strengt.

Det at selve ordet drakonisk får en til å tenke på drager, som jo vanligvis oppfattes som ikke spesielt hyggelige er altså bare en bonus (hvis nå ikke Drakon fikk det navnet fordi han var så slem?). Jeg synes uansett ordet er genialt, og skal absolutt prøve å ta det i bruk så mye jeg kan i fremtiden.

Hvordan kan ordet så brukes? Newth bruker det om DRM, og sier: “er digital vannmerking et langt mindre drakonisk tiltak enn de mange mislykkede forsøkene på DRM vi har sett det siste tiåret.” Som jo forsåvidt kan stå som en godt (om enn litt på siden) eksempel på bruk av ordet. Mer typisk ville vel være å si at “det landet der har drakoniske lover”, men det er jo ikke så morro?

Dagens ord er et ord jeg faktisk bruker endel, senest i debatten om OpenStreetMap og åpning av kartdata. Det er et ord jeg liker godt og beskriver på mange måter forholdet jeg har til en god del ting. Opphavet til ordet er for meg ukjent, men det er nært beslektet med et engelsk ord, så det overrasker meg ikke om det er et låneord derfra.

Ordet er pragmatisk, og har i følge bokmålsordboka to definisjoner, jeg konsentrerer meg som vanlig om den betydningen jeg bruker det i:

som legger vekt på å oppnå praktiske resultater en p- politiker / praktisk, formålstjenlig finne en p- løsning på et problem

Jeg vil altså se dette som et antonym til ideologisk (eventuelt dogmatisk), spesielt gjelder dette i Fri Programvare-debatten. Man velger den løsningen som er mest pragmatisk, så er det av mindre betydning at den innebærer bruk av proprietær programvare.

Jeg ser at jeg har brukt mange ord som er kandidater til neste “Dagens ord” i dette innlegget (antonym, dogmatisk, proprietær..), så hvem vet, kanskje jeg blir inspirert en dag?

Hvordan er det med deg? Var du klar over at det norske språket hadde et ord som pragmatisk, bruker du det eller skal du begynne å bruke det? La meg gjerne få vite hva du tenker om ordet, jeg synes det er et praktfullt ord!