Monthly Archives: February 2009

Hvor er du på web?

I disse “sosial web”-tider er man registrert både her og der, på forskjellige steder med forskjellige brukernavn. Jeg har listet de fleste sidene jeg er registrert på på Om Atle-siden. For noen dager siden tipset Øyvind Solstad om en tjeneste som gjør noe av det samme, nemlig socialwhois.com.

SocialWhois.com lar deg lage en kort biografi, legge inn dine interesser som tags og liste diverse sider du er medlem på. Jeg har laget meg en profil, du finner den på http://www.socialwhois.com/atlefren, der jeg lister en del av sidene jeg er registrert på:
Mine Sosiale Nettsteder

En annen side, som også gir deg en oversikt over hvor på nett du er tipset Martin Bekkelund om, pipl.com lar deg søke etter personer på “den dype webben” og finner overraskende mye.

Når jeg søker på navnet mitt finner den særs få sosiale nettsteder (kun Facebook), men veldig mange nettsteder og bloggposter/kommentarer. Egentlig ganske skremmende å se at ting ligger så oppe i dagen, men, som jeg har sagt før kan jeg i utgangspunktet stå inne for mine ytringer på nett, så noe stort problem er det ikke. Det er jo også ganske fascinerende at man kan finne alt dette.

Et tredje nettsted er BackType, som er beskrevet i detalj av Audun Wangen. Denne tjenesten finner hvilke blogger du har kommentert på, og samler disse. Du får altså en rimelig komplett oversikt over dine spor på verdensveven, mine kommentarer finner du på backtype.com/atlefren.

Spørsmålet er jo om slike sider har noen verdi. Er det noe poeng å registrere seg på backtype og socialwhois? Eller finnes disse sidene bare for å promotere egoet? Jeg hører gjerne fra deg, både om tips til lignende nettsteder og problemer eller fordeler ved å bruke disse..

Dagens Ord: Snåsavann

Dagens ord er flunkende nytt ( i norsk sammenheng) og er en norsk variant av et engelsk ord som har vært i omløp lenge. Før har man benyttet det engelske ordet direkte oversatt, det fungerer men er ikke selvforklarende. De siste dagene har det kommet opp et ekte norsk ord som fanger intensjonen med det engelske perfekt og er omtrent selvforklarende.

Jeg snakker om snåsavann, et begrep som ble lansert kort etter at det ble kjent at det var planer om å selge vann fra Snåsa på flaske, et forsøk på å tjene på mytene rundt Snåsamannen (som jeg ikke gidder å diskutere her). Journalistene kom såklart på ordet snåsavann, men det måtte en skeptiker til for å gi det betydning, som Bjørn-Are Davidsen skriver:

Men saken har i hvert fall én god side. Vi har endelig fått et norsk uttrykk for snake oil.

Hva er så snake oil, eller slangeolje? Engelske Wikipedia har såklart en forklaring:

Snake oil is a traditional Chinese medicine used to treat joint pain. However, the most common usage of the phrase is as a derogatory term for compounds offered as medicines which implies that they are fake, fraudulent, quackish, or ineffective. The expression is also applied metaphorically to any product with exaggerated marketing, but questionable or unverifiable quality or benefit.

Jeg vet ikke, men synes at snåsavann er et genialt norsk ord for dette konseptet. Hva synes du? burde vi innarbeide dette ordet i det norske språk, eller skal man holde seg til slangeolje? Jeg er ikke i tvil, snåsavann er det ordet jeg kommer til å bruke om VitaeProog dets like.

Oppdatering 27.05.2011: Jeg fikk en telefon fra mannen bak Snåsavannet. Han kunne fortelle at han hadde startet prosessen med å selge Snåsavann lenge før Snåsamann-hysteriet i 2009, og at det nå endelig nærmet seg lansering av vannet. Dermed vil jeg opplyse om at det ikke er noen annen link mellom vannet fra Snåsa og mirakelmannen fra Snåsa enn nettopp navnet Snåsa.

Oppskrift: Sinna Kyllingpasta

sinnakylling

Det er ikke ofte jeg kommer med oppskrifter her, men i dag har jeg lagd min egen variant av en gammel klassiker, Penne all’arrabbiata, eller “sint penne”, som det blir på norsk.

Jeg har tatt utgangspunkt i oppskriften fra Sølvsjeen, men tilsatt kjøtt og løk for å få en mer mettende rett. Tar ikke lang tid å lage, smaker digg og koster ikke all verden (du kan sikkert droppe det ene og det andre her til du ender opp med standard arrabiata, dess mer du tar ut dess biligere blir det!)

Mengdene her er vel noe slikt som 4 porsjoner, jeg spiste litt over halvparten og ble stappmett.

Ingredienser

  • 300 g kyllingfilet (2 stk)
  • 100 g bacon
  • 1 løk
  • 2 bokser hakkede tomater (tilsammen 800g)
  • 2-3 fedd hvitløk
  • 1 chilli
  • 6 ss olivenolje
  • Penne rigate pasta i passe mengde
  • Salt & pepper
  • Persille (en dæsj)

Fremgangsmåte

  1. Kutt kylling i små strimler, bacon og løk i biter.
  2. Kapp chilli i små biter (med frøene) og hvitløk i grove biter
  3. Stek kylling, bacon og løk, legg til side
  4. Ha olje i panna, ha oppi chilli og hvitløk
  5. Stek til hvitløken er brun, ta den ut.
  6. Ha oppi tomater og kylling, bacon og løk
  7. Kok penne
  8. La putre i 15 min
  9. La pastaen renne av, ha oppi panna
  10. Krydre med persille og salt&pepper

Og, ja man kan sikkert kjefte på meg for å kødde med en klassiker, men hvis man aldri tester noe nytt finner man aldri ut noe! Så det så.

Og, ja, jeg setter pris på tilbakemeldinger

LaTeX-tips del x

Dere får ikke fred, hver gang jeg finner ut noe fornuftig å LaTeX må jeg si fra et sted, og hvor er vel mer naturlig enn her?

Denne gangen har jeg hjulpet andre med å sette opp en LaTeX-mal, og da møter en fort på nye utfordringer og ting man ikke har tenkt over før. Disse tenkte jeg å dele her.

Avsnittinndeling

LaTeX bruker vanligvis innrykk for å skille mellom to avsnitt, slik som på bildet under:

Jeg synes dette er flott, det bruker ikke unødig whitespace, og det er oversiktlig. Imidlertid er ikke alle enige, de vil ha en tom linje som avsnittseparerer. Da kan man bruke pakka parskip, denne legges til i preamble slik:
\usepackage{parskip}
Da blir skillet mellom avsnitt slik:

Endre \ref og \eqref

For å referere til figurer og tabeller bruker man gjerne \ref, denne printer tallet på tabellen/figuren, dvs 1, mens \eqref printer tallet i en parantes, (1). Noen ønsker imidlertid å referere til en ligning på formen (ligning 1). For å få til dette kan man lage en ny kommando, jeg valgte å kalle den \lign, denne lages slik (i preamble):
\newcommand{\lign}[1]{(ligning~\ref{#1})}
og kalles da med
\lign{eq:std}
Dette kan man jo også bruke for å slippe å skrive table~\ref{tab:values} hver gang, man kan da lage en kommando \tab{} på formen:
\newcommand{\lign}[1]{table~\ref{#1}}
f.eks.
Her setter kun fantasien grenser 😉

Hvis man ikke trenger \eqref{} i det hele tatt kan man jo bruke \renewcommand istedenfor \newcommand også..

“Overskrift” inn i ToC

Det er mulig å legge til diverse ting i innholdsfortegnelsen (ToC), for eksempel kan man få inn en henvisning til referanselista med
\addcontentsline{toc}{section}{Referanser}
Imidlertid er ikke dette ønskelig i alle tilfeller, spesielt gjelder dette vedlegg. Alle sections i vedlegget legges jo til i ToC, men overskriften “Vedlegg” skrives ikke. Ved små oppgaver, der man ikke har noen “forside” for vedleggene, får man en referanse til Vedlegg på samme side som første vedlegg om man bruker trikset over. En måte å få dette til er å legge til en linje i ToC der det står Vedlegg, men uten sidenummer. Dette kan man hacke til med:
\addtocontents{toc}{\contentsline {section}{\numberline {Vedlegg}}{}{}}
Dette gir følgende resultat:

Custom headere på vedlegg

For å markere hva som er vedlegg kan man bruke spesiell nummerering på vedleggssidene, som jeg har gjort i malen min (\renewcommand{\thepage}{A-\arabic{page}}), og man kan sette på en “overskrift” på den første vedleggssiden. En annen løsning er å sette det i headeren, typisk å skrive Vedlegg X på et passende sted. Dette kan du gjøre med fancyhydr, lag en egen stil du kaller vedlegg, ved å legge til følgende i preamble:
\fancypagestyle{vedlegg}{ %
\fancyhf{} % remove everything
\fancyhead[LO]{Appendix \Alph{section}} %print appendix #
\renewcommand{\headrulewidth}{0.5pt} % and the line
\fancyfoot{} % get rid of footers on plain pages
\renewcommand{\footrulewidth}{0pt} % and the line
\fancyfoot[RO]{\thepage} % Print page number
}

Så sier du bare at denne stilen skal brukes når vedleggene starter, slik:
\pagestyle{vedlegg}
Da får du følgende resultat:

Og det var vel det for denne gang! Og som alltid: har du noen flere tips eller forbedringer til tipsene jeg har kommet med er det bare å skrike ut!