Bagasjetrøbbel

Leave a reply

I helga var jeg hjemme i Drammen en tur, og på søndag kveld skulle jeg ta fly Oslo – Trondheim. Vel og bra, jeg tok Eidsvoll-toget fra Drammen til Gardermoen, da jeg gikk på toget la jeg kofferten på hattehylla og satte meg til å lese den siste boka i Dune-serien. Dette kombinert med en trang til å finne et toalett raskt gjorde at jeg når jeg sto på Gardermoen 22.05 og observerte personer med trillekofferter tenkte: “hmm, hvorfor har ikke jeg noen koffert med meg?.. FAEN!”.

Kofferten lå igjen på toget. Jeg gikk til billettluka til NSB, som ikke fikk kontakt med toget, men som kunne opplyse om at toget skulle returnere til Gardermoen 22.35, og at jeg kunne hente kofferten da. Fornøyd med det svaret gikk jeg for å snakke med Norwegian, som skulle fly meg til Trondheim 23.00. Svaret var da at jeg måtte sjekke inn seneste 22.30, dvs 5 min før jeg hadde mulighet til å finne kofferten. Flott! Jeg kunne ikke satse på at det var forsinkelser, og jeg kunne ikke sjekke inn meg selv nå, og eventuelt sjekke inn kofferten når jeg hentet den. Jeg kunne bytte til et fly som gikk 23.40, men da for en pris på 7-800 kr.

Så ringer telefonen, det er konduktøren som har funnet kofferten min. Etter å ta tenkt meg litt om ber jeg han bare ta den med til Hittegodskontoret i Oslo, og tar flyet uten kofferten, den inneholdt ikke så mye annet enn skitne klær uansett. Så får heller søsteren hente den der, og ta den med opp om en måneds tid.

Hva lærte jeg så av dette? Jo:

  • Ikke legg koffert på hattehylla
  • Navnelapp og telefonnummer på koffert har faktisk en funksjon
  • NSB er behjelpelige og ålreite (de ringte meg opp) og var meget forståelsesfulle
  • Norwegian finnes ikke smidige, og skal de løse noe koster det penger
  • Det er behagelig å slippe å vente på bagasje på Værnes 🙂

Har du vært med på noe lignende? Fortell gjerne, er det andre flyselskaper som er mer smidige enn Norwegian, og hva gjør du for å unngå slike idiotiske ting?

Dokumentformater og krav i undervisningssektoren

4 Replies

Jeg har i det siste snublet over to poster om kontorpakker i skolen. Lasse Dahl og Thomas Karlsen fokuserer på hvilken kontorpakke det kreves at elever i grunnskole og vidregående skole bruker og leverer dokumenter fra.

Jeg har kommentert begge steder, men jeg fokuserer mer på dokumentformatet. Jeg har tidligere skrevet om åpne formater og det er også det som opptar meg mest i denne diskusjonen.

Som jeg har nevnt i de respektive kommentarfelt har jeg nå faget FI1105 Etikk ved institutt for filosofi på NTNU. Som en del av emmnebeskrivelsen står det følgende:

For å kunne gå opp til eksamen kreves én godkjent øvingsoppgave på 4-8 sider i 12 pkt. Times New Roman, 1,5 linjeavstand. Dette tilsvarer ca 400 ord per side (altså totalt 1600-3200 ord).

Jeg mener dette heller kunne vært formulert slik:

For å kunne gå opp til eksamen kreves én godkjent øvingsoppgave på totalt 1600-3200 ord.

Greit nok at man ønsker at ting skal være leselige (linjeavstand og skriftstørrelse), men å låse til fonten Times New Roman er for meg en sær ting. Dette hadde fungert hvis alle hadde forholdt seg til samme kontorpakke, på samme operativsystem med samme font. Jeg har ikke Times New Roman på min maskin, her heter den Nimbus Roman No9 L.

Altså, slike krav antar implisitt at man bruker MS Word, noe som også kommer til uttrykk i hva som ble uttalt om dokumentformater man kunne levere i (fritt etter minnet):

jeg tar imot word-filer, rikt-tekstformat filer (det pleier å fungere..), før ville jeg ikke ha det nye word-formatet, men nå har jeg fått insallert et tillegg. Pdf godtar jeg også

Som jeg sier i kommentarfeltet til Thomas Karlsen:
Dette bringer meg til mitt poeng: Hvorfor i huleste skal man levere i et dokumentformat som .doc, docx, .rtf, .odt etc? Den som mottar besvarelsen skal lese den, ikke redigere vidre på den, ergo er pdf svaret her. ALLE kan lese pdf, og med litt innsats og opplæring (eller bruk av riktig kontorpakke) kan alle lage en også.

Dette er også et poeng Svend Andreas Horgen presenterer på en glimrende måte. For egen regning vil jeg legge til at med pdf og ikke andre begrensninger enn antall ord, linjeavstand, fontstørrelse og at man skal bruke et serift(?) skriftsnitt (arrester meg gjerne her Espen), får man friheten til å bruke hvilken kontorpakke man vil, eventuelt være litt sær å skrive i LaTeX. Med OpenOffice og LaTeX er pdf en smal sak, i MS Word trenger man en plugin som f.eks. PrimoPDF.

Hvilke tanker gjør du deg? Bryr du deg, eller er du av typen som er fornøyd så lenge du får skrevet det du vil og levert det i en eller annen form? Synes du det er synd at man skal kreve .doc-filer og opplæring i MS Word, eller mener du at den eneste dugande kontorpakka er MS Office? Har du i det hele tatt testet OpenOffice eller sett hvor genialt LaTeX egentlig er og hvor mye enklere, lettere (i filstørrelse), frustrasjonssparende og portabelt pdf er i forhold til kontorpakke-spesifikke formater?

Dagens ord: Ambivalent

Leave a reply

Dagens ord er opprinnelig latinsk, det høres litt opphøyet ut, og det erstatter et traurig norsk uttrykk. Kan man ønske mer?

Desverre er det et ord jeg skjelden bruker, men i dag falt det ned i hodet på meg, og jeg må si jeg liker det godt! Jeg tenker på ambivalent, som Bokmålsordboka definerer slik:

om følelser, holdning: motstridende et a- forhold

Ergo det norske uttrykket “ha blandede følelser for”.

Wikipedia har følgende å si om det beslektede ordet ambivalens:

Ambivalens er en følelse som oppstår når man har to motstridende følelser eller holdninger samtidig. Ved ambivalens vil man ha problemer med å ta beslutninger fordi alle løsningene ser ut til å være like gode / dårlige.

Hvordan skal jeg så få inlemmet dette ordet i dagligtalen? Jeg kan jo begynne å si at jeg stiller meg litt ambivalent til været her i byen nå?

Når er det fornuftig å bruke dette ordet? Noen tips? Og kom gjerne med noen andre latinske fremmedord, de liker jeg godt!

Gratisaviser og reklame

3 Replies

Her om dagen kom den nyeste utgaven i gratisavisa Byavisa i Trondheim i postkassa, nå med enda mer reklameinnstikk enn vanlig. Dette trigga en e-post til Byavisa, så får vi se hva de svarer. Mailen vi sendte finner du under.

Hei!

For å unngå unødvendig reklame har vi merket vår postkasse med “Nei takk til uadressert reklame”. Dette hindrer postkassen i å bli alt for full av diverse, unødvendige tilbud på glanset papir, og vi slipper å lempe så mye reklame over i returpapir-dunken.

Imidlertid er det en årsak til at vi fortsatt kaster store mengder reklamebrosjyrer: Byavisa.

En ting er at en gratisavis nødvendigvis må ha reklameinntekter for å overleve, men når den siste utgaven av Byavisa hadde ikke mindre enn 5 såkalte “innstikk”, altså reklame på glanset papir virker ikke Byavisa som annet enn et dårlig alibi for å levere ut reklame. Når vi ser hvor mange annonser som faktisk fyller selve avisa skjønner vi ikke poenget med all denne ekstrareklamen, som jo går direkte i returpapir-dunken. Den enkleste løsningen er å dumpe hele Byavisa, inkludert reklamen, direkte i dunken uten å åpne den.

Håper dere vil vurdere å kutte ned på, og helst unngå i sin helhet, disse innstikkene i fremtiden. Hvis ikke er vi interesserte i å finne ut hvordan vi kan reservere oss mot å motta Byavisa, da de leseverdige artiklene deres overskygges av all reklamen og summen blir mye mer en frustrasjon enn noe annet.

Med vennlig hilsen,

Studenter og ny PC

11 Replies

Like sikkert som at det blir mye klager på fyllebråk på i Trondheim i august er det at nettavisene skal fortelle studentene hva slags bærbare datamaskiner de burde kjøpe.

Aftenposten har en utfyldig guide, med en del generelle retningslinjer og råd, men ingen spesifikke modeller. Dette er en slik liste jeg ville satt pris på om jeg skulle kjøpe bil, noe ikke jeg kan en døyt om (annet enn hvordan å flytte den fra A til B).

De fleste av tipsene i denne guiden virker fornuftige på meg, som jeg vil påstå har litt peiling. Imidlertid er det noen punkter jeg ikke er helt enig i:

Under “Minimumskravene” listes det bla.a følgende:

Laptopen må ha trådløs Internett-tilkobling. (Wi-Fi) og helst DVD-brenner.

Jaha, Trådløst skjønner jeg, selv om jeg skjelden bruker det selv (tp i veggen på lesesalen gir meg 100 og ikke 10 mbps, hjemme har jeg en 30 m tp. Dog skjønner jeg at dette er greit å ha. Imidlertid skjønner jeg ikke hva jeg skal med DVD-brenner. Jeg har selv en CD-brenner på min fire år gamle Toshiba, men den bruker jeg aldri. Greit å ha kanskje, men et minimumskrav? Nettverk, Internett og USB-pinner er da mye greiere måter å utveksle data?

Et annet “minimumskrav” er:

Windows Vista er det nyeste operativsystemet fra Microsoft. Du kan muligens fortsatt finne maskiner med det gamle Windows XP i butikkene, men disse er utgåtte modeller. Hold deg unna og velg en med Vista.

Greit nok, jeg kjøper poenget med at de sprekeste maskinene leveres med Vista nå, og dermed burde man kjøpe en med Vista. Men meningene om Vista er delte. Og hva med Linux? Eller mac? Skulle jeg kjørt Windows hadde jeg holdt meg til XP.

Et annet godt poeng ødelegges med et sært eksempel:

Minst 3 USB-porter: Når du er hjemme vil du ofte koble til eksternt tastatur og en mus.

Bruker du et eksternt tastatur på den bærbare maskina di? Da er du den første jeg har hørt om. Jeg klarer meg faktisk også fint med 2 USB-porter (Mus og kanskje en USB-stick), men ser godt poenget med flere.

Om backup har de følgende å si:

Elkjøp anbefaler på det sterkeste å ta backup; kjøp en ekstern harddisk sammen med datamaskinen og bruk backup-funksjonaliteten ofte.

Dette kommer jo ann på hvilket studiested du velger, men her på NTNU har jeg tilgang til et hjemmeområde, der jeg kan lagre opptil 1 GB. Å kopiere viktige filer hit og bruke det som backup er billigere og sikrere enn en sliten eksterndisk. Imidlertid ser jeg poenget med å gjøre backup på en eller annen måte, men gjør oppmerksom på at det også her er flere muligheter.

Om virus har Bjørn UllensakerUnnersaker fra PC-World følgende å si:

Bjørn Unnersaker: Alle trenger et antivirusprogram, og det trenger du ikke å betale for.

Hmm, Jeg trenger ikke anti-virus. Tror ikke Espen trenger det heller? PC (eller datamaskin da, siden en Mac jo ikke er en PC) er ikke det samme som Windows. Våkn opp!

Om “mobilt bredbånd” sies følgende:

Ønsker man å være på nett nærmest overalt med god ytelse, er mobilt bredbånd tingen.

Studerer man i Trondheim kan man fort spare ganske mye på å se på Trådløse Trondheim og generelt kan man spørre seg hvor ofte man trenger nett når man ikke er på campus eller hjemme. Jeg ville ikke brukt penger på dette enda.

En ting skal imidlertid artikkelen ha, den vektlegger “Byggekvalitet, soliditet og batteritid”, selv om jeg ikke er helt sikker på at “soliditet” betyr det de prøver å si. Uansett er det viktig at ikke skjermen skrangler, taster detter av etc.

Til slutt må jeg bare nevne et poeng som artikkelen utelater helt: Jeg personlig klarer ikke å bruke en touchpad, jeg MÅ ha en ekstern mus. Dermed ville jeg anbefalt å bruke noen kroner på en skikkelig mus, men følgende avsnitt nevner jo dette implisitt:

Hvilke kontaktflater er det mellom bruker og datamaskin? Jo, tastatur, museflate og skjerm. Ytelsen på maskinen er viktig, men studenter trenger som oftest ikke de aller kraftigste maskinene for sitt bruk. Det er mye viktigere at maskinen er god å skrive på, at musen fungerer fint, og at skjermen er klar og behagelig å jobbe med.

Synspunkter? Hva synes du er viktig? Er du enig med Aftenposten eller med meg? Noe midt i mellom? Jeg tror uansett at man er rimelig individelle på hva man foretrekker når det gjelder PC (sånn er det vel med bil også?)