GoOpen 2010 – En slags oppsummering

En fordel med arbeidslivet kontra studietiden er at man faktisk har økonomisk mulighet til å dra på konferanser. I fjor hadde jeg lyst til å få med meg GoOpen, men det ble for dyrt for en studentøkonomi.

Derfor synes jeg det var hyggelig å høre at jeg (som en av to) skulle på GoOpen for Geomatikk IKT. Trass i askeskyer og flytrøbbel kom jeg meg på plass på Latter i Oslo fra 19. til 20. og fikk med meg to dager med foredrag, mingling og sosiale saker.

Som de fleste sikkert har fått med seg brukte jeg Twitter ivrig under konferansen, for det meste fra min nydelige HTC Hero (noe denne posten ikke skal handle om). Det jeg tenkte her var å presentere mitt litt mer samlede inntrykk av konferansen, med hovedvekt på det jeg vil hevde er det viktigste: foredragene. Dog kan min tweet tirsdag ettermiddag kanskje være en oppsummering:

Da starter snart avslutninga av #goopen, all heder til @friprog og andre for en god, lærerik og spennende konferanse!

Men, for å komme tilbake til foredragene. Med unntak av noen fellesforedrag var det tre spor: Næringsliv, Offentlig og Digitalt Innhold/FoU. Jeg shoppet ganske mye rundt, men næringsliv og digitalt innhold var kanskje de jeg ble sett mest på.

Mandagen startet med IKT-minister Rigmor Aasrud, som snakket om, tja, fri programvare. Jeg synes det ble mye snakk om visjoner, og altinn. Idet jeg begynnte å savne altut ble data.norge.no nevnt, og den ble nevnt flere ganger. I det store og det hele et greit foredrag fra en politiker, uten de helt store lovnadene eller konkrete planene, men ei heller helt uforståelig.

Så gikk stafettpinnen over til Stefan Engseth, en karismatisk svenske som visstnok er litt av en guru og kjent foredragsholder. Mannen var ukjent for meg, og han hadde en rimelig bred definisjon på “open source”. Dog hadde han følgende gullkorn: “Alle synes Apple er så jævli bra, selv om de i realiteten bruker 20 minutter på 100-meteren” (fritt etter hukommelsen). Engseth sørget også for å få delt ut en kopi av boka si “The falll of PR & the rise of advertising”. Jeg har lest ca halvparten av den, og kjenner igjen (litt for mye av) foredraget hans der.

Siste fellesforedrag var ved Sindre Beyer, som snakket om Politikk og sosiale medier. MYE tid ble brukt på Stoltenbergs Twitter/Facebook-tur med iPad gjennom et askelammet Europa. Et er et paradoks: jeg bruker “sosiale medier” i stort omfang, men jeg er ikke så begeistret for å høre om det. Ei heller synes jeg det var så veldig relevant for GoOpen. Derfor fulgte jeg ikke meget godt med her, selv om mannen sikkert sa noe fornuftig.

Med dette var fellessesjonen over, og jeg snek meg over på klubbscenen for Håkon Wium Lies foredrag “Er offentlig informasjon offentlig?”. Wium Lie er en god foredragsholder, han tok opp data.norge.no, hedret for initaitivet, men savnet dataene. Ellers ble eksempler som lovdata, ibsen og kartdata brukt som eksempler på data som ikke nødvendigvis er (eller var frie). Nettopp kartdata ble det endel debatt om, da også kartverkssjefen satt i salen. Ellers god observasjon at offentlig kan bety både data som er tilgjengelige for alle, og det som har med det offentlige å gjøre. Grunnet en avlysning fikk Wium Lie også holde på litt over tiden, noe jeg synes var bra. 20 minutter blir for lite for gode foredragsholdere med mye på hjertet.

Etter dette kom Olav Torvund, Professor ved Senter for rettsinformatikk, Universitetet i Oslo på scenen. Han hadde en god gjennomgang av rettslige aspekter ved digitalt innhold. En flik fyr, som relaterte seg til Wium Lies foredrag på mange punkter. Hovedbudskapet var at alle opphavsrettslige vilkår bunner i opphavsretten en skaper av et verk har.

Mye av tiden ble brukt til å diskutere hva som omfattes av denne, og hvilke rettigheter den gir. I tillegg ble en konstruksjon ved navn databaseparagrafen nevnt, noe som førte til endel debatt grunnet dens noe ulne bokstav. Et annet poeng var at kart er opphavsrettbeskyttet, men paragrafens motiv var at kart før var papirkart, altså noe fysisk skapt. Spørsmålet er om dette egentlig holder for digitale kartdata. Igjen ble altså kart og kartdata nevnt, og fremstår som informasjon mange vil ha frigitt.

Dermed var det vel ikke så rart at neste foredragsholder var Kartverkssjefen, Anne Cathrine Frøstrup. Hun hadde mye å si, mange interessenter i salen og litt lite tid. Dermed ble det et springende foredrag, som mange mente var i overkant en forsvarstale. Hovedbudskapet var kvalitet, arbeidet som er gjort med åpne WMSer og Norge Digitalt og INSPIRE. Jeg synes det var fint at Norge Digitalt og kommunenes rolle når det gjelder eierskap til dataene ble nevnt. Dette tror jeg er et aspekt mange ikke har fått med seg. Se opp for en ny post om dette. For de som hadde håpet på frigiving av grunnlagsdata eller åpning for kommersiell bruk ble det nok en skuffelse, all den tid dette ble avfeid. Dog ble det nevnt at kontrakten til Norsk Eiendomsinformasjon for salg av kartdata snart utløper, og man vil gå fra en markedsstyrt til en politisk bestemt pris på kartdata. Jeg kan ikke forstå annet enn prisreduksjon?

Digtalt innhold-sporet gikk fra dette over til digitale læremidler og denslags, og jeg skygget banen til fordel for det offentlige sporet. Her snakket Henrik Nore og Christian Bull fra kommunal- og regionaldepartementet (KRD) om eValg. Et tema jeg ikke kjenner mye til, men de hadde endel gode poenger. Det viktigste synes jeg var det at eValg inkluderer mye avansert teknologi (typisk kryptografi). Dermed er man avhengige av de beste leverandørene. Problemet er at disse leverandørene ikke nødvendigvis ønsker å levere fri programvare, og dermed må man velge fra nest øverste hylle hvis man skal ha noen til å utvikle programvare som skal bli fri for en. Dermed havnet eValg på en avart av fri programvare, såkalt åpen programvare. Det betyr at alle har innsyn, men den kan ikke brukes til å avholde valg i andre land enn Norge. Pragmatikken seiret, det er norske brukere/velgere KRD skal bruke penger på! I det store og det hele et meget godt foredrag om et emne som kan bli viktig i fremtiden, og som det ble sagt: “Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være en forretningshemmelighet hvordan man teller!”.

i e-trenden var neste taler Tor Alvik fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) som snakket om eID. Kanskje var det sent på dagen, kanskje var det for mye bokser og piler og faguttrykk. Jeg klarte ikke helt å konsenterere meg, og fikk ikke med meg så mye. Jeg fikk dog med meg at BankID ikke hadde gode nok løsninger på alle problemer, og derfor ikke ble med vidre i anbudsrunden.

Etter dette tenkte jeg å friste lykken på næringslivssporet. Her skulle Håvard Haug Hanssen fra Norwegian fortelle oss hvorfor de er best på nett. Jeg ble ikke helt frelst. Bruken av fri programvare er begrenset til Java-rammeverk, og ellers går det mye i prøving, feiling og google. Ikke noe sjokk for en som sitter sammen med 10-15 utviklere daglig. Den mest spennende informasjonsbiten var kanskje at Norwegian har et åpent API, slik at man (i teorien) kan lage sin egen lavpriskalender og bilettbestilling. Skal se om jeg får spadd opp en link her!

Etter dette var det annonsert debatt på Digtalt Innhold-sporet, og jeg levde i den vilfarelsen at kartdata skulle bli hovedtema. Selv om kartverkssjefen fikk og besvarte noen spørsmål som ikke var mer oppsiktsvekkende enn at jeg har glemt dem, hadde tydligvis forlagsbransjen kuppa scenen, og debatten gikk høyt om Wikipedia, Store Norske Leksikon (SNL), Spotify og Wimp, kjøp vs. leie etc. Noe av dette skyldes kanskje at Aspiro Music hadde snakket om WIMP like før. Litt skuffet forlot jeg debatten, og kom så på spørsmålet jeg burde stillt kartverkssjefen: “Selv om forlagene tydligivis ikke ønsker SNL-data inn i Wikipedia, hvordan stiller kartverket seg til ønskene om å få kartverkets data inn i OpenStreetMap?” Dette hadde jo uansett vært et hypotetisk spørsmål, all den tid noen frigivelse av disse dataene ikke ser ut til å skje med det første. På tampen fikk jeg slått av en prat med Pål Kristensen fra Kartverket, som om mulig gav meg enda mer lyst til å få med meg FOSS4G. Jeg vil si at vi hadde en mer nyansert samtale om kartdata enn det som foregikk i plenum.

Med det var det faglige programmet for dag 1 over, og jeg tok en tur for å sjekke inn på hotellet, for å returnere en time senere for en burger og øl. Et “problem” med Latter som arena var mangelen på sitteplasser, noe som førte til at mange forsvant før stand-up showet i sju-tida. Det var igrunn rimelig artig, med mye askehumor og noe bashing av IT-mennesker, ispedd en dæsj pubertetshumor og Paradise Hotel. Ut over kvelden ble jeg re-supplya med noen bonger og holdt det gående som en av de siste, men fortsatt i seng rundt 24, jeg skulle jo opp dagen etter. Det er symptomatisk med oss nordmenn at vi er så mye mer sosiale etter noen øl, og dermed synes jeg det var verdt en smule redusert form dagen etter å bli igjen en stund.

Dag 2 startet med nok en politiker på en fellessesjon, denne gangen var det Øystein Johannessen fra Kunnskapsdepartementet som snakket om “Teknologiutvikling, innovasjon og deling”. Her var det også mye snakk om sosiale medier, politikere liker visst det? Jeg var i det ironisk hjørnet, og brukte Twitter til å klage på det faktum at sosiale medier ble nevnt så mye. Ellers var det mange visjoner, og jeg stiller spørsmål ved hvor norske lærere (dvs realiteten) ligger i forhold til disse. Det ble nevnt at noen var “underprofesjonerte”, noe jeg mistenker å være politikersk for “elendig”. En rimelig søt youtube-video om en “digital innfødt” ble også vist, den fenget salen (kanskje ikke så rart med så mye nerder på ett sted). Alt i alt satt jeg igjen med å føle “politiker” etter dette foredraget.

Neste post var et trekkplaster, Martin Buhr fra Amazon Web Services. Han skulle snakke om Nettskyen, hva den er og dens muligheter. Buhr var “askefast”, og holdt foredraget via en halvråtten Skype-linje. Det fungerte rimelig godt. Det var også foredraget. Mye spennende tanker, men kanskje litt mye salgsfokus på Amazons tjenester?

Etter dette banet jeg meg mot Næringslivssporet igjen, denne gangen for å høre Rein-Amund Schultz hos NASDAQ OMX (som visstnok er en “småskala” kraftbørs (??)) snakke om deres bruk av Fri Progamvare og SOA. Dette var et ærlig og ganske befriende foredrag, hverken Fri Programvare eller SOA er noen “silver bullet” som løser alle problemer, og problemer hadde man under omleggingen. Hyggelig var det også å høre at ved anskaffelse av fri programvare ble andre aspekter enn kun det funksjonelle vurdert. Dette er ting som antall utviklere, stabilitet, aktivitet etc. Punkter jeg fokuserte mye på i prosjektoppgaven min. Det mest komiske synes jeg var svaret på spørsmålet om “bruker dere alle komponentene i SOA”, hvor svaret var “Vi bruker SOA som det skal brukes”. Jeg lurer fortsatt på hvordan SOA skal brukes, men det er kanskje meg?

Jeg holdt meg i Næringslivssporet, og Næringslivssporet holdt seg i finansverdenen. Oddbjørn Berentsen fra yA Bank og Frode Standal fra Kantega snakket om yA Bank og hvordan Kantega hadde klart å utvikle en internettbank på 4 måneder. Svaret viste seg å være valg av riktig plattform, en lett arkitektur basert på fri programvare, motivasjon (som bla.a. fulgte av bruken av fri programvare) tillit og fokus på kvalitet. Også her ble faktorene jeg tok opp i prosjektoppgaven min nevnt, noe jeg igjen satte pris på. Ellers var ikke bruken av fri programvare spesielt avansert, det var rammeverk og plattform det gikk i.

Neste næringslivstaler var Knut Grimstad fra elektrokjeden Euronics, som snakket om hvordan de etablerte en nettbutikk basert på fri programvare. Jeg ble ikke storveis imponert, men det er jo artig å se hva folk legger i “bruk av fri programvare”.

Jørgen Wahlberg fra r A-Pressen Interaktiv snakket også om mye av det samme, hvordan de bruker fri programvare til endel, og mye av foredraget var en hyllest til Redpill Linpro. Ikke de helt store fri programvare-innsiktene, men de hadde endel gode eksempler på samspillet mellom driftere og utviklere, og hvordan fri programvare-verktøy kan lette dette. Også artig å høre at IRC er i bruk til slik kommunikasjon.

Etter lunsj var det en langreist svenske fra Nokia og Qt som snakket om, ja Qt. Jeg fikk ikke med meg hele foredraget, men synes det ble vel mye stating the obvious. Poenget med en selvforsterkende loop var imidlertid godt: Som jeg oppsummerte det: “Dess større utviklersamfunn dess bedre produkt, som gir flere bidragsytere, fortsett i evig loop.” Synes dog Dual-Licensingen kunne vært utdypet mer.

Etter å ha tilbragt dagen på Næringslivssporet valgte jeg å switche over til det offentlige igjen, da Trondheim kommune skulle snakke om å være en fri kommune. Siden jeg er en innbygger i Trondheim (men neimenn ikke Trønder) synes jeg dette kunne være spennende. Det viste seg at Representanten fra Trondheim ikke kunne komme, men deres samarbeidspartner i Kantega (ved Heikki Henriksen og en annen jeg ikke fikk med meg navnet på) hadde et meget godt foredrag. Bakgrunnen var at Trondheim skulle ha et nytt CMS, Kantega vurderte å frigi sitt. Siden Trondheim ønsket fri programvare så Kantega dette som en muligeht. Ressonementet var at det er konsulent-timer til skreddersøm man tjener på, ikke “grunn-lisensen”. Dermed er det lite økonomisk tap på å frigi dette. Oppsettet med åpent kildekontrollststem og byggesystem ble også presentert, og foredragets beste sitat var kanskje at “det er ikke alltid at det beste er det som koster mest”. Alt i alt synes jeg dette var et meget godt foredrag om fri progamvare fra et næringslivssnspunkt, så hvorfor det befant seg på offentlig-sporet skjønner jeg ikke helt. Uansett: meget bra. Det at Heikki fulgte opp mine spørsmål på twitter i etterkant er også meget bra!

Foredraget fra Tan King Ing fra Malaysia falt ut grunnet tekniske problemer, og dermed gjensto bare en avslutning. Jeg fikk vekslet noen ord med bla.a. Martin Bekkelund fra Friprog før jeg tok turen mot Gardermoen (der flyet var i rute!).

Alt i alt er GoOpen en konferanse jeg er meget fornøyd med, men som det ble sagt avslutningsvis: “Det har blitt mindre kode og mer politikk”. Noen mente det var positivt, jeg er usikker!

Kartverket, kartdata og OpenStreetMap

I kommentarfeltet hos Martin Bekkelunds sak om GoOpen ble det ganske fort snakk om kartdata, kartverket og OpenStreetMap, et emne som opptar meg (av naturlige årsaker), og som jeg har skrevet om før. For ikke å kuppe kommentarfeltet der legger jeg heller ut fortsettelsen på kommentaren min her, slik at den kan diskuteres for seg om noen føler for det (forresten rart hvordan skrivemotivasjonen plutselig dukker opp!)

Så er det spørsmålet om OSM vs. kartverkets data. Jeg var ivrig inne i en debatt rundt dette ifm nrkbetas lansering av planene rundt ut.no, både på nrkbeta og egen blogg. Et poeng som randt meg i hu nå, som jeg ikke kom på da var følgende: Hvordan ser man for seg at OSM skal håndtere en nesten kontinuerlig oppdatering av data som kommer fra kartverkets (og kommunene, deres underleverandører)? Mye av dataene kartverket sitter på har også OSM i dag, her må det merges og jobbes mye for å få ting på plass. Har ikke noe imot OSM (tvert imot), men etter å ha vært borte i diverse fag som har med kartkonstruksjon (/innsamling av kartdata) å gjøre klarer jeg ikke helt å se hvordan et dugnadsprosjekt som OSM skal klare å konkurrere med profesjonellt insamlede data.

Man kan såklart trekke paraleller til debatten som går om Store Norske Leksikon i dag, satt opp mot Wikipedia. Her foreslår endel å frigi SNL-dataene til Wikipedia, slik at disse kan bygge vidre på dem, noe jeg forsåvidt er for. Spørsmålet er dog om en slik løsning mtp kartverksts data opp mot OSM er like grei. Jeg har mine tvil.

Dagens Ord: Ignorant

Dagens ord er et ord jeg burde brukt oftere. Det er et meget beskrivende ord, og i det siste har jeg kommet til at det er mye bedre å bruke enn de mer generelle ordene jeg bruker når jeg skulle brukt dette ordet.

Et eksempel: Jeg har ikke så veldig mye til overs for konspirasjonsfantaster og kreasjonister. Såppass lite til overs at jeg flere ganger har brukt ord som “idiot”, og “dust” om disse folkene.

Dette er jo helt feil. Er man dum på et område er det noe man ikke forstår. Vanligvis er det også underforstått at man har prøvd å forstå. Man er altså dum fordi man prøver å forstå noe, men mangler kapasiteten til å faktisk forstå det. Når det kommer til kvantefysikk er nok de fleste av oss ganske dumme, selv om vi har gjort et forsøk på å forstå det.

Kreasjonister og konspirasjonsfantaster, derimot, er ikke dumme. De har aldri gjort noe forsøk på å forstå det de avviser. De ignorerer all den forskningen, bevisene og logikken som tilsier at det de argumenterer mot faktisk er fornuftig som bare pokkern. Ergo er de ikke dumme, men ignorante.

Forskjellen her er altså at er man dum har man gjort et ærlig forsøk på å forstå noe, men mangler kapasiteten til å fatte/forstå det. Er man ignorant har man valgt, uten engang å prøve å sette seg inn i noe, å avvise det. Dermed vil jeg påstå at det å være ignorant er mye værre enn å være dum. Eller, man kan si at er man ignorant er man “dum med vilje”.

Bokmålsordboka definerer ignorant på følgende måte:

person som er uvitende (særlig i faglige spørsmål som han burde kjenne)

Vi ser altså at det som står i parantesen dekker min oppfatning av ordet godt. Man er uvitende om noe man absolutt burde vite. Forskjellen er kanskje at jeg mer direkte antar at man er uvitende grunnet et bevisst valg. Og det er mye værre enn å være uvitende generelt, for alle kan ikke vite alt.

Så, er folk enige eller uenige med meg her? Er det jeg som er ignorant om språk med tolkningen min her, eller er dette en tolking folk kan si seg enige i? Jeg skal ihvertfall bli mer påpasselig med å kalle ignorante folk for nettopp ignorante, og ikke dumme.

Betalingshelvette

Jeg tenkte jeg skulle utbrodere min nyeste Twitter-ytring litt nærmere, da jeg idet jeg skrev den kom til å tenke at “dette er en ytring som kan ha litt mer kjøtt på beinet enn 140 tegn. Det jeg ytret var altså følgende.

jeg liker netthandler med faktura, da slipper jeg å klikke meg gjennom betalingshelvette når jeg kjøper (men får bankhelvette senere)..

Dette ble trigget av følgende hendelse: Jeg kom til å tenke på at det er mamut-salg på gang, og at nettbutikkene også har dette. Da tenkte jeg at jeg burde se om de hadde noe spennende. Capris.no hadde forsåvidt bare en bok på “salg” som var interessant, men jeg endte opp med å kjøpe ytterligere tre bøker (som alle var billigere enn Mamut-tilbudet, engelsk pocket FTW, men nok om det).

Jeg har mange ganger tidligere handlet på Capris, og dermed har jeg en profil der. I det siste har de også begynnt med faktura, slik at man kan betale når man får pakken (forsåvidt ikke noe nytt). Dette gjorde at jeg kunne gjennomføre handelen min med et minimum av klikk, henting av kort, tastetrykk og eksterne sider. Vanligvis er prosessen for å betale med Via på nett følgende:

  1. Finn kort
  2. Skriv navn, kode og utløpsår/måned
  3. Snu kort, skriv CRC (eller hva det nå heter)
  4. “neste”
  5. Skriv passord fra nettbank på Verified by Visa
  6. Tilbake til nettbutikkens side, godkjenn

Dette er ørtogbørti skritt for mye, og nok til å drepe kjøpelysten til mange. I en fysisk butikk er stegene enklere:

  1. Finn kort
  2. Sett inn/dra kort
  3. Tast kode + ok

Mye enklere. Dette er mitt største argument mot netthandel. Det er så mange klikk og inntastinger at man blir gal!

Men, ja, som jeg også skriver: jeg får bankhelvette senere, det består av følgende:

  1. Skriv fødselsnummer + passord
  2. Finn kodekort
  3. Skrap og skriv kode (ja, jeg har skandiabanken)
  4. Finn regningsbetaling
  5. Let fram faktura
  6. Skriv dato, beløp, mottaker, kontonummer og KID
  7. Hvis du ikke har deaktivert skiten: finn frem kodekort på nytt
  8. Bekreft

Dermed blir spørsmålet? Når kan jeg få e-faktura fra netthandelen min?

Nye bøker

Jeg la merke til her om dagen at jeg skriver i høyremargen at jeg skriver om “fag, bøker og andre ting som faller meg inn”. Med det sagt er det litt flaut å innrømme at jeg bare har 8 poster i kategorien “Bøker“.

Dette tenkte jeg å gjøre noe med! Derfor har jeg bestemt meg for at jeg fra nå av skal skrive en post her hver gang jeg kjøper nye bøker. Planen er å beskrive bøkene og hvorfor jeg kjøpte dem, og hvis jeg har kommet i gang med å lese dem også skrive noen ord om hva jeg synes om dem.

Den meget interesserte leser vet såklart at informasjon om hvilke nye bøker jeg har skaffet meg finnes på librarything-siden min, men der er det mest tabularisk data. Dermed tenkte jeg at å poste litt her ville gi ting litt mer kjøtt på beina.

Dermed kommer, litt forsinket, en oversikt over bøkene jeg kjøpte for å feire at nye bokhyller er på plass. Disse bøkene ble kjøpt for julegaven fra mormor, så hvis du leser dette skjønner du at gaven kom til god nytte!

Denne gangen (som ofte ellers) valgte jeg å kjøpe bøker fra Capris.no, noe som skyldes både pris, utvalg og service. På engelske bøker er de markedsledende i Norge. Anbefales!

Og endelig, lista, in no particular order

Bad Science av Ben Goldacre

Bad Science Cover

Bad Science ble anbefalt over på Skepsis-bloggen for over to år siden. Jeg har imidlertid vært meget treg med å skaffe meg denne boka. Jeg gjorde et forsøk på å kjøpe den på Ark (eller noe slikt) for et års tid siden, men dama i kassa så bare dumt på meg. Lenge leve nettet!

Boka er godt beskrevet på Skepsis-bloggen, men kort fortalt er det en “Innføring i Skepsis”. Den tar for seg hvordan diverse sjarlataner misbruker vitenskapelig teminologi for (i hovedsak) å selge deg ting du ikke trenger. Jeg er 3/4 ferdig med denne boka, og kan allerede si at den havner høyt på lista mi! Vel verdt kjøpet, den er informerende, men på samme tid skrevet med en vittig penn.

The Bonfire of the Vanities av Tom Wolfe

The Bonfire of the Vanities Cover

Denne boka fikk jeg anbefalt av min kjære, annet enn det har jeg lest “En helstøpt mann” (eller “A man in full”). Den var såppass bra at jeg valgte å prøve en ny bok av samme forfatter etter en anbefaling. Skal bli spennende å se!

Animal Farm av George Orwell

Animal Farm Cover

Denne trenger vel ikke noen introduksjon, jeg har lest 1984 og synes jeg burde få med meg denne også. Det er vel kort og godt en klassiker man burde ha lest en gang her i livet (lurer på hvorfor vi aldri gjorde det på skolen?).

American Psycho av Bret Easton Ellis

American Psycho Cover

Jeg har sett filmen, og likte den. Jeg har hørt flere si at dette er en syk bok, mye sykere enn filmen. Vel, du kan ikke si det uten at jeg vil finne det ut. Dessuten passer den jo godt inn i filosofien min: “les boka bak filmen så ofte som mulig“. Jeg er generelt av den oppfatning at boka er bedre enn filmen, men om det er best å først lese boka og så se filmen eller omvendt? Aner ikke. Ser du filmen først er storyen kjent når du leser boka, og opplevelsen blir kanskje ikke så bra, men du får flere detaljer. Leser du boka først vil filmen skuffe av to grunner: 1) Alt i boka er ikke med. 2) Folk, steder, hendelser er ikke som du så dem for deg. Vi får se her, det er lenge siden jeg så filmen, noe som kanskje er like greit?

And Another Thing.. av Eoin Colfer

And Another Thing.. Cover

Denne boka har undertittelen “Douglas Adams’s Hitchhiker’s Guide to the Galaxy: Part SIx of Three”. Som fans av HHGTTG vet var det opprinnelig “a trilogy in five parts”. Det at noen nå skriver en sjette del gir meg litt blandede følelser, det er jo ikke Adams vi snakker om mer (desverre), og når andre “overtar” en serie kan det gå mange veier. Jeg bestemte meg imidlertid for å gi denne en sjangse, satser på å komme tilbake når jeg har lest den.

The Greatest Show on Earth av Richard Dawkins

The Greatest Show on 
Earth Cover

Richard Dawkins har jeg vel nevnt før her på bloggen. Mannen er biolog og er brennende opptatt av evolusjon. Han har skrevet flere gode bøker om emnet, og denne siste er et direkte angrep på alle som hevder at evolusjon ikke er et faktum.

Det betyr ikke at boka kun er egnet for de som stiller seg tvilende til denne påstanden. Den gir en god innføring i hva evolusjonen faktisk dreier seg om, og hvorfor det faktisk er en helt fantastisk teori. Eller, som den hele tittelen skulle ha vært: “Evolution, the greatest show on Earth, the only game in town”. Denne har jeg faktsk lest ferdig, og i det store og det hele er jeg meget fornøyd. Kanskje litt vel mye gjentakelser for de som har lest noen av hans tidligre bøker, og noe vel basic teori om hva vitenskap er og sånne ting. Dawkins er også (litt for?) glad i fotnoter litt på siden av hovedsaken, noe som kan bli litt slitsomt for en som leser alle fotnoter 😉

Men, skal du lese kun en bok om evolusjon kan jeg ikke skjønne hvorfor det ikke bude være denne!

MultiReal av David Louis Edelman

MultiReal Cover

Hva kan jeg si? Jeg kjøpte den første boka i serien og ble litt fascinert. Dermed tenkte jeg at jeg like godt kunne få med meg del 2 også, så får vi se om jeg henger med til del 3?

Beyond Band of Brothers av Richard D. Winters

Beyond Band of Brothers Cover

Jeg har flere bøker om Easy Company og Dick Winters. På tross av det tenkte jeg at en til kunne ikke skade. Winters fremstår i alle fortellinger som en født leder, og jeg er spent på om denne boka kommer nærmere på fyren enn de andre.

Europe Central av William Vollmann

Europe Central Cover

Jeg husker ærlig talt ikke hvor jeg ble anbefalt denne boka. Det jeg vet er at det er en fiksjonsroman som foregår med 2. verdenskrig som bakteppe. Jeg liker bøker om 2. verdenskrig, og selv om jeg for det meste holder meg til faglitteratur om saken har det blitt endel skjønnlitterære bøker om temaet også. Derfor bestemte jeg meg for å prøve denne. Hvordan den er? Vel, det gjenstår å se!

Between the Assassinations av Aravind Adiga

Between the Assassinations Cover

Jeg fant White Tiger av samme forfatter helt tilfeldig i høst en gang, og ble utrolig fascinert. Spennende, velskrevet og forsåvidt en tankevekkende bok fra et moderne India. Jeg vet ikke så mye om denne, men fra en forfatter med en så god førstebok forventer jeg endel. Håper jeg ikke blir skuffa!

Har du lest noen av disse? Har du noen tips til bøker jeg burde skaffe meg? Jeg lytter gjerne!