Jævla møkkaavis!

Hei!

Sender denne mailen i kopi til daglig leder i Byavisa, da jeg ønsker en
reaksjon på saken.

Jeg har for lenge siden reservert meg mot Byavisa, all den tid jeg synes
det er en dårlig unnskydning for å levere en bunke reklame i postkassa/på
døra mi.

I dag fant jeg, på tross at jeg har bestillt og festet “Byavisa – nei
takk!” klistremerker på både postkassa og døra mi, en bunke med reklame,
reklame og byavisa liggende på dørmatta. I denne bunken teller jeg 5-6
reklameinstikk pluss en “byavis” på 36 sider, hvorav 15 sider er helsides
reklamer, pluss 3-5 sider til med reklame spredd rundt omkring.

Dette er en reklameprosent på nærmere 50, hvordan dette kan forsvares som
“journalistikk” er for meg uforståelig. Jeg skal dog ikke grave mer i
dette, men oppfordre dere til å ta en runde med budene deres. Jeg vet de
får en kortere rute av å levere “over alt”, men man burde forvente at de
klarer å titte opp på døra mi og se klistremerket der det står “Nei
takk!”.

Hvis dette ikke bedrer seg ber jeg om at dere snarest sender meg en ny
dørmatte med teksten “Byavisa Nei Takk!” i 40 cm høye bokstaver printet
på, så kanskje budene deres klarer å skjønne tegninga?

På forhånd takk for hjelpen og oppmerksomheten!

Med vennlig hilsen
Atle Frenvik Sveen

Etter at jeg flyttet i høst har ting endret seg. Noen store, og endel småting har endret seg i hverdagen. Jeg har blitt mer avhengig av buss, jeg slipper å gå så mye bakker, vi har større plass å boltre oss på og vi har faktisk dagslys inn vinduet. En ting har dog ikke endret seg: nærbutikken er fortsatt en Bunnpris.

Men, det som har endret seg, og som er temaet for denne bloggposten er det faktum at den Bunnpris-butikken som er nærbutikken min i dag ikke har post-i-butikk funksjon. Jeg er nemelig så uheldig å ha et postkontor som “mitt” postkontor. Det betyr at alle pakker og brev med hentelapp må hentes der.

Det burde jo være en god ting. Et godt, gammeldags postkontor med skikkelige postmenn (og -damer), som faktisk vet hva de driver med. Da burde jo ting gå smertefritt. Joda, forsåvidt gjør det jo det. MEN, og her er det store MEN: De er jo aldri åpne. Bunnprisen med post-i-butikk som var mitt forrige postkontor hadde åpent til ti-elleve på kvelden. Posten; den stenger fem-seks. Håpløst! De kan ha så godt personale de bare vil, er det stengt når jeg har mulighet til å hente pakka mi fungerer det dårlig. Ei heller trenger jeg skikkelige postmenn, enhver klarer å finne en pakke til meg. Derfor skulle jeg ønske jeg kunne hatt en post i butikk som postkontor igjen, der kunne jeg til og med spørre om en pose!

Dog: noen smutthull finnes: Komplett.no lar meg velge hvor jeg vil hente pakkene mine, og capris.no bruker ikke posten i det hele tatt, men et selskap som heter “MyPack”, som tydeligvis er det svenske postverket. Med dem kan jeg hente ut pakkene mine på nærmeste ICA Maxi eller en annen butikk.

Det er svineinfluensatider, og vi skal vaksineres. Det mener i det minste myndighetene. Andre er ikke så sikre på at det er en god ide, og har kjøpt en helsides annonse i Dagbladet for å fortelle oss at vaksinen er farlig. Vi skal tenke selv, gjøre oss opp en mening.

Noen av frontfigurene for denne aksjonen stillte opp i RedaksjonEN på NRK på onsdag. Blant “skeptikerene” var Ingunn Røiseland, som argumenterte (på en håpløs måte) mot vaksinen. Det NRK desverre ikke gjorde var å konfrontere henne med et avisinnlegg hun skrev i Telemarksavisa for noen uker siden (du finner det på http://i34.tinypic.com/2m6lncw.jpg).

Her er det ikke bare maning til forsiktighet, det er faktisk hele konspirasjons-nioa-pakka samla i ett. Hør bare her:

Vi vet at CIA har utviklet en RFID-chip som kan implanteres under huden, eller en nanochip som kan distribueres gjennom, ja – vaksiner. I tillegg til å inneholde et GPS-system som gjør at myndighetene alltid vil vite hvor du er, inneholder også en slik chip muligheten for tankemanipulasjon.

Finn en feil. Finn ti. Slutt å le, og se for deg at det finnes folk som faktisk går rundt å tror på dette SPRØYTET! Jeg kan ikke skjønne annet enn at dama må være sprøere enn et knekkebrød og mindre teknisk bevandret enn en steinaldermann. Hun har, så vidt jeg kan skjønne, økonomiske motiv som visse andre.

Og hvis det faktisk er noen der ute som TROR en slik chip finnes skal du få en rekke argumenter fra meg (jeg kan faktisk et og annet om GPS).

1. En GPS-mottaker (jeg regner med at det er det hun mener) er kun en mottaker. Den kan ikke rapportere til noen hvor den befinner seg, med mindre den også har en radio eller andre former for kommunikasjon. Man kan ikke sende data tilbake til GPS-satelittene.
2. En GPS-mottaker er på INGEN måte liten nok til å få plass i en imaginær nanochip som kan injiseres sammen med en vaksine.
3. Alle som eier en telefon med GPS vet at den sluker batteri. Det sier seg selv at man dermed må ha en strømkilde i denne famøse nanochippen.
4. GPS-mpttakere fungerer ikke innendørs. Vi mennesker er mye innendørs. Ergo er det ikke så jævli effektivt å overvåke oss med GPS (om nå vi ser bort fra punkt 1-3).
5. Med en gang du begynner å blande inn CIA og NWO taper du diskusjonen.

Sånn, der fikk jeg det ut. Jeg klarer ikke å fatte at folk kan tro på dette. Helt utrolig… Men så er jo folk religiøse også…

For å avslutte siterer jeg Martin Ystenes:

Hvordan er det mulig for potensielt oppegående mennesker å tro på slikt sprøyt?

(ps: jeg tror svaret er lett: De er slett ikke oppegående!)

Da har det røffly gått en måned siden jeg begynte å jobbe. Jeg begynte, som den observante leser nok fikk med seg, i Geomatikk AS med stillingstittel “Systemutvikler. I det siste har ting endret seg noe, jeg jobber nå i Geomatikk IKT AS, dvs noe som skulle passe meg midt i blinken.

I tillegg har stillingstittelen min blitt noe diskutert, og jeg tror den nå blir endret til “GIS Utvikler”. Det synes jeg selv reflekterer hva jeg driver med på en god måte, samtidig som det er passe obskurt. Det synes kanskje du også, og dermed tenkte jeg å oppsummere kort: I en utviklingsavdeling som jobber med geografiske data er det mye GIS-relaterte temaer som skal håndteres, og endel av dem krever rimelig god innsikt i både GIS-biten og systemutviklingsbiten. Det jeg driver med er mye oppsett av databaser, konverteringer, scripting av rutiner, styling av kartdata og slike ting. I tillegg er vi inne i en periode hvor vi satser på Fri Programvare, så mye av arbeidet mitt går på å teste ut slike løsninger for kart på nett.

Her er såklart ytelse et kjernespørsmål, Google Maps er blitt et referansepunkt for kart på nett, går det ikke like raskt som Google Maps dropper fol det, sånn er realiteten, og det er bare å prøve å matche dem. Et annet spørsmål er utseende på kartene, dvs kartografien. Denne må også være både brukervennlig og “pen”, her er det mye å jobbe med. Et tredje spørsmål er jo dataformater, import og konvertering. Her kan man gjøre mye vha åpen kildekode, og med litt scripting kan mye kjedelig rutinearbeid automatiseres. Dette liker vi!

Altså: Jeg mangler ikke ting å drive med, det er stadig ting som skal gjøres, folk som forventer resultater og ting jeg skal få gjort i går. Alt i alt ikke så veldig forskjellig fra studiesituasjonen altså, bare at jeg produserer mer resultater og mindre tekst.

Når det gjelder arbedsmiljøet er jeg storfornøyd. Åpent kontorlandskap med mange geekete utviklere betyr at man skjelden kjeder seg, og man har alltid noen å mase på om man står fast. Ei heller så forskjellig fra lesesalen på Lerkendalsbygget egentlig. Den største forskjellen er vel at jeg tar med meg jobben hjem i mye mindre grad enn med studiene. På den annen side er nok dagene lengre, selv om fleksitid ikke er å forakte.

Alt i alt har den første måneden i arbeidslivet vært glimerende, den har gått fort, og jeg håper den neste går like bra. Jeg trives på jobb, og jeg trives med å være i arbeid! Så får jeg bare beklage at bloggeaktiviteten har gått noe ned, det skyldes at jeg har mye å gjøre på mange kanter, noe som nok blir temaet i neste bloggpost.