Studentavisa i Trondheim, Under Dusken, har i det nyeste nummeret (og på nett) en artikkel kalt “Et Studentersamfund i identitetskrise?”. Her tar de opp en problematikk som igrunn burde angå de fleste studenter i Trondheim: Hvorfor går det så dårlig med Studentersamfundet? Hvorfor trenger de UKA-overskuddet for å klare seg økonomisk? Hvorfor har (veldig få) studenter et forhold til huset? Hvorfor renner stedet over av 18-åringer fra Tiller og Melhus?
Siden jeg snart er ferdig som student tenkte jeg at jeg skulle prøve å synse litt rundt saken. Ikke at jeg har noen ekspertise, men noe mener jo jeg også.
Først: Mitt forhold til Samfundet. Jeg har ikke medlemskort, jeg er ikke medlem (og har ikke vært det på tre år). Jeg har aldri vært aktiv i noen gjenger, jeg har aldri vært på noe samfunnsmøte, jeg har aldri spist middag der, jeg var vært innom hyblene en gang, og det siste året har jeg vært der på en eller to konserter og en eller to ganger ellers. De første årene var jeg imidlertid ganske ofte i Strossa/Bodegaen på fest. Ergo en ganske typisk Trondheimsstudent, aktiv de første årene på utelivsfronten men ellers ganske passiv.
Hvorfor er det nå slik? Jeg var der mye de første årene da vi ikke var over 20 alle som dro ut sammen, da var Samfundet et greit valg, og jeg var mer fan av svette dansegulv da enn nå. Nå hater jeg imidlertid overfylte, støyende lokaler der man ikke kan snakke med folk. Jeg vil sitte å snakke med kjente over en god pils, ikke høre crappy R’n’B mens jeg drikker rusbrus eller lunken øl fra plastglass. Kanskje ikke noe sjokk at stamstedet mitt har blitt Den Gode Nabo? Greit nok, Samfundet har Daglighallen, med et greit utvalg av øl (dvs. litt mer enn Dahls), men lokalet er lite og frister ikke for å “ta en pils”.
Men burde ikke jeg som student føle en slags tilhørighet til huset? Hvorfor det? Det har aldri fremstått som noe mer enn et utested for meg. Når jeg ser samfundet tenker jeg bodegaen. Omtrent det. Jeg vet at det er en del gjenger der, som driver huset, er kreative og går på fylla på hyblene. De gangene jeg er på samfundet er det de jeg kjenner som er med i en gjeng jeg treffer. De stempler meg inn, tenker på hybeltilgang og forsvinner ganske fort dit. Der er ølet billig og festen varer så lenge man vil, mens vi andre må ut klokka to.
Og her tror jeg vi er inne på noe av problemet med Samfundets posisjon hos studentene i Trondheim. Samfundet, det er noe for gjengene der det. De kan godt henge der på dagtid, spise mat på Lyche og ta en pils i Daglighallen. Vi andre har igrunn ingen grunn til det. Det er et lokale som selger øl og mat, riktignok ganske rimelig, men det tilbyr ikke så mye mer enn f.eks. resturantrekka på Solsiden. Det blir et så stort “dem og oss”-skille mellom de som jobber på huset og oss som skal bruke det. Greit nok, jeg skjønner at det skal gi fordeler å bruke tiden sin på å jobbe frivillig, jeg unner de som gjør en innsats å bli kjent med folk, skape seg en identitet rundt Samfundet. Problemet blir bare det at denne identiteten gjør at andre studenter helt mister koblingen. Man ser vgs-elever og ikke-studenter frekventere Samfundet, det er ikke et studentsted, men et utested med studentrabatt, som tilfeldigvis drives av studenter.
Jeg synes det siste avsnittet i Under Duskens artikkel oppsummerer dette glimrende:
Slik det er i dag kan Samfundet sees på som en tumleplass for gjengmedlemmer, et konsertlokale for øvrige medlemmer, og et diskotek for dem uten tilhørighet til husets etasjer over bakkenivå.
Det er igrunn litt trist, men også naturlig. Jeg synes det er hårreisende å høre om tilstanden før, da studentene ikke beveget seg inn i Midtbyen, men jeg kunne også tenke meg et studentsted der jeg kunne treffe andre studenter, også på en lørdagskveld. Pr i dag fremstår ikke Samfundet som et slikt sted for meg.
Jeg har redgjort for mitt forhold til Samfundet, og jeg er totalt klar på at jeg sikkert kunne gjort mye mer selv for å bli mer en del av huset, men det har jeg valgt å ikke gjøre. Er jeg da berettighet til å mene noe? Tar jeg helt feil? Er samfundet det mest studentvennlige stedet i Trondheim? Har jeg gått glipp av noe stort ved å ikke være gjeng-aktiv? Eller synes du Trondheimsstudentene skal slutte å mase om dette, all den tid vi faktisk har et helt bygg for “oss selv”?
