Monthly Archives: March 2009

Den ultimate slowfood

bilde143
Dagens kveldsmat er antitesen til McDonalds. Her snakker vi mat som tar tre-fire dager å lage. Men satan så digg!

Som du skjønner av bildet over snakker vi italiensk mat. Det meste er med, tomater, hvitløk, olivenolje og basilikum. Og et brød. Da snakker vi såklart bruschetta. Men er ikke det bare å slenge en brødskive i ovnen og dæsje litt tomat og hvitløk over?

Nja, ikke hvis det skal gjøres skikkelig. Da må man bake brødet selv. Med surdeig. Dermed tar det et døgns tid, oppskriften jeg brukte på italiensk landbrød laget med surdeig finner på på matoppskrift.no. Funker fint med tørrgjær også. Pass bare på å elte godt, gjerne for hånd.

Greit nok, denne tar en dag. Så har jeg lest at for perfekt bruschetta skal brødet være tre dager gammelt. Jeg venta bare to, men resultatet ble bra. Selve tillaginga er grei. Varm opp ovnen til rundt 200 grader og ha skivene inni til de blir lett brune. Bruk gjerne grill og vend dem en gang.

Det siste spørsmålet da er topping, her er det delte meninger, men jeg fant en grei miks på cookntaste.it. Essensen er å blande tomat, rødløk og frisk basilikum og dæsje over litt salt og olivenolje. Når brødskivene er ferdig stekt gnir du dem inn med et fedd hvitløk og danderer tomatmiksen over. Spis mens varmt, vel bekomme!
bilde140
(det ble mobilbilder denne gangen, siden kameraet var tomt for batteri..)

Ytringsfrihet, hva er det?

I dag er dagen Eirik Newth “advarte” om for noen dager siden. Fokuset er rettet på ytringsfrihet, og bloggere oppfordres til å skrive om akkurat dette. Dette er en oppgave som kan løsesflere måter.

Derfor har jeg valgt et kritisk blikk på ytringsfrihet. Det betyr ikke at jeg ikke støtter arbeid for ytringsfrihet, men jeg mener begrepet noen ganger kan bli tøyd litt vel lagt. Det er altså premissene her, ha i bakhodet at jeg tenker på tilstandene her i landet, der vi i bunn og grunn har rett til å mene hva vi vil. Så er det på det rene.

For et par dager siden falt det en dom i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, den gikk på at forbudet mot politisk fjernsynsreklame i Norge krenker ytringsfriheten. Jeg har ikke vidre satt meg inn i begrunnelsen, men jeg tenkte følgende når jeg hørte dette:

Åfaen, kommer jeg til å se Siv Jensen og Kristin Halvorsen mase om sine “verdier” pakket inn i duse fargetoner og dårlig musikk på tv nå da..

Som du skjønner synes jeg ikke at dette har noe for seg. Og er det egentlig brudd på ytringsfriheten å nekte disse plass på tv? Grunnlovens §100 sier følgende:

Ytringsfrihed bør finde Sted.

Ingen kan holdes retslig ansvarlig for at have meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse. Det retslige Ansvar bør være foreskrevet i Lov.

Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. Der kan kun sættes slige klarlig definerede Grændser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser.

Forhaandscensur og andre forebyggende Forholdsregler kunne ikke benyttes, medmindre det er nødvendigt for at beskytte Børn og Unge imod skadelig Paavirkning fra levende Billeder. Brevcensur kan ei sættes i Værk uden i Anstalter.

Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter og til at følge Forhandlingerne i Retsmøder og folkevalgte Organer. Det kan i Lov fastsættes Begrænsninger i denne Ret ud fra Hensyn til Personvern og af andre tungtveiende Grunde.

Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale.

Det som kan være relevant her er nok det siste avsnittet. Men så spørs det jo hva som er en “aaben og oplyst offentlig Samtale” (når kan vi få grunnloven på norsk forresten?) og hva myndighetene har ansvar for å legge til rette for. Jeg vil si at politisk reklame ikke åpner for hverken åpen eller opplyst samtale. Det blir enveiskommunikasjon, der man ikke kan komme med tilsvar og påstander blir stående ubesvart. I tillegg vil den som har mest penger kunne rope høyest.

Og selv om de politiske partier har lov til å ytre omtrent det de mener er ikke dette det samme som at tv-kanalene plikter å sende noe som helst. Som flere bloggere sier: “Din ytringsfrihet er ikke min publiseringsplikt”. Kanskje litt på siden av saken om politisk tv-reklame, men alikevel et godt poeng.

Og det er vel det jeg har å si om den saken, kanskje ikke helt superreflektert og godt fremstilt, men jeg strekker nettopp ytringsfriheten så langt at jeg gjerne tar imot pepper hvis du mener jeg tar feil 😉

Burde alle studentarbeider gies ut under en åpen lisens?

cc
(ill: creativecommons.org)

Dette spørsmålet har jeg stillt meg selv etter at jeg la ut prosjektoppgaven min og ble oppfordret til å gi den ut under en åpen lisens. Ingen krever at jeg må dette, men for meg var det et enkelt valg, både fordi oppgaven handler om fri programvare og fordi jeg ikke har noen intensjoner om å tjene noe på den.

Men det er et enkelttilfelle, og alle er ikke som meg. Noen vet ikke hva en åpen lisens (som Creative Commons) er, andre synes det virker skremmende, og andre har ikke tenkt tanken (som meg, før jeg ble oppfordret til det). Dermed tenker jeg som så at det burde være en slags automatikk i det. Alle studentarbeider av et visst omfag (dvs. ikke matteøvinger eller særoppgaver på VGS) burde automatisk bli pålagt en åpen lisens.

Men det er jo noen spørsmål og problemer som melder seg? Hvorfor er et spørsmål, hvordan er et annet. Jeg skal prøve å synse litt om hva jeg mener med dette, og håper andre kan gi meg noen innspill også.

Hvorfor?

Hvorfor skal en som student dele ut sitt eget verk gratis til offentligheten? Jeg som student har jo skapt arbeidet, ofte gjennom lange dager og kvelder med overdrevent kaffeforbruk og redusert sosialt liv. Burde jeg ikke ihvertfall selv få velge om jeg skal dele dette produktet fritt med andre. Jeg blir jo fratatt muligheten til å eventuelt tjene penger på det jeg har gjort?

Ja, det finnes innvendinger, men jeg tenker som følger: Samfunnet investerer rimelig mange kroner i å gi akkuratt meg en mastergrad, eller deg en bachelorgrad. Javisst, samfunnet tjener jo på det uansett, det er jo hevet over enhver tvil at utdannede innbyggere gagner et land (nei, jeg har ingen kilder på dette..). Er ikke dette nok?

Tja, det er her jeg er i tvil. Forskning og utdanning er to felt som er nært knyttet, og jeg vil tørre å påstå at mange studentoppgaver tilfører like mye kunnskap som “forskning” (hvordan nå enn man skal definere det). Det en student gjør gjøres ofte i læringsøyemed, det er veien til produktet og ikke selve produktet som er viktig (selv om det jo er produktet som ofte evalueres). Dermed ser jeg ingen problemer med å dele produktet med andre. Man studerer ikke for å lage arbeider man kan tjene på, man studerer for å lære å lage arbeider man kan tjene på.

I dag er det vanskelig å skaffe seg oversikt over hav studenter rundt om i landet har gjort, selv om det nok finnes registre over master/bacherloroppgaver blir dette litt som artikkeldatabaser fra fagtidsskrifter: de har en relativt begrenset tilgang, med mindre man går inn for det. Hadde alle slike oppgaver (også de litt mindre, som prosjekter) vært åpent tilgjengelig hadde man kunnet samle, bygge på og publisere disse på en slik måte at alle kunne ha dratt nytte av arbeidet som jo studenter gjør. Kvalitetskontroll er jo innebygget (til en viss grad) i karaktersetting.

Så hva er fordelene: Fri tilgang til kunnskap for alle, og ikke minst: eksponering av studenter. Man får en god måte å “skaffe seg et navn” på, ved å kunne vise til oppgaver. Ulempene? I de tilfeller der man samarbeider med bedrifter er det ikke alltid man ønsker å ha data liggende offentlig, men da må man kanskje heller se på koblingen bedrift-student, kanskje noen virkelig trenger å røske opp i denne?

Hvordan?

Dette er vel værre, det største problemet er vel å få et slikt forslag igjennom. Jeg hadde jo synes det hadde vært flott om NTNU (som skal være så fordømt fremragende på alt) hadde satt i gang et prøveprosjekt, men noe slikt kan jo alle utdanningsinstitusjoner gjøre. Sett opp en database og en nettside, gi klar beskjed til studenter at de kan velge å delta, bygg en kunnskapsbase og trekk noen konklusjoner. Se om det er politisk mulig å få gjort noe slikt obligatorisk på sikt, det er kanskje den største bøygen?

Dette ble jo egentlig mest synsing, men sånn blir det når man prøver å skrive ned de forvirra tanker en har. Et par konkrete spørsmål: Er dette noe du tror er hensiktsmessig? Er det gjennomførbart? Er det noen som allerede har tenkt tanken eller gjort noen forsøk?

Prosjektoppgave: “Use of Free and Open Source GIS in Commercial Firms”

Bedre sent enn aldri sies det, og det er jeg et bevis på nå. Jeg har fått avklart med bedriften jeg brukte som case i prosjektoppgaven min i høstsemesteret, så etter å ha anonymisert dem bort kan jeg nå legge ut oppgaven offentlig. Jeg har ikke fjernet veldig mye, det skal gå helt fint å få med seg sammenhengen.

For de som ikke orker å lese hele oppgaven (den er jo på noen sider), vil jeg anbefale å ihvertfall lese kapittel 2, der jeg beskriver hva GIS er for noe. Kapittel 3 er også spennende lesning, men de fleste av mine lesere kjenner vel til Fri Programvare i stor grad uansett..?

Hele oppgaven finner du her: fos_gis__af_sveen__web (pdf, 976 KB). Og karakteren? Absolutt brukbar 😉

EDIT: Etter oppfordring fra Martin Bekkelund har jeg satt en fri lisens på oppgaven. Nærmere bestemt Creative Commons Attribution-NoDerivs 3.0 Unported (CC-BY-ND), dette står beskrevet i dokumentet. Den oppdaterte versjonen finner du på fos_gis__af_sveen__web_cc-by-nd (pdf, 980 KB)

For enkelhets skyld gjengir jeg også abstractet her, så kan dere vurdere om dere vil lese mer:

This study examines the use of FOS GIS in a commercial setting, and the objective is twofold; to provide a method for selecting a FOS GIS and to give an overview of the status of a subset of the available FOS GIS products, desktop GISes. The main GIS features are management, manipulation and analysis of spatial data. A desktop GIS differs from a Web/Internet GIS in the sense that it is installed on a PC, allowing more complex tasks to be carried out.

Free and Open Source Software (FOSS) is software released under a license ensuring the users the freedom to use, modify and redistribute the software. Access to the source code is a prerequisite for this. The later years have brough a shift from the ideological focus to commercial adoption. Companies are attracted to FOSS due to the high quality and low price. Selection of FOSS products are typically carried out without the use of any formal evaluation method.

The FOS GIS community is centered around the OSGeo foundation, which serves as a host for several projects. Both commercial companies and governmental institutions, as well as community initiatives, initiate and develop FOS GIS projects. The existing research on FOS GIS is rather limited and tends to focus on well known products such as GRASS. None of the reviewed articles on FOS GIS indicated that frameworks for selecting FOSS products where used, neither did any describe any such methods. The findings showed that FOS GIS products in general are considered mature enough to compete with the proprietary solutions.

The use of a formal method for assessing FOS GIS in a commercial setting ensures that a better choice will be made, as more candidates will be examined and the risk of evaluator prejudice is minimized. Three existing frameworks for evaluation of FOSS products are examined. The general method consists of four phases; an initial gathering of candidates, gathering of measurable data, definition of evaluation criteria and a final evaluation. The risk of using a framework that only uses scores and no human assessment is discussed, and the need for human judgment emphasized. A tailored method is constructed based on the findings from the frameworks and a study on FOSS adoption.

An example evaluation is carried out, using a real life case. The steps are covered in detail in order to serve as an example. Methods for gathering required information and deciding what criteria to use are discussed. The evaluation is concluded and the need for the utilization of test installations is emphasized. The propability that that more FOS GIS projects will emerge emphasizes the need for a method for selecting the right FOS GIS.

Dagens Ord: Kaudervelsk

Dagens ord kom jeg over via Strange Maps bloggen. De hadde en post, hvor de hadde mappet hvilket språk forskjellige språk refererer til som “gresk”, som i “det er gresk for meg”. Grekerene sier for eksempel “det er arabisk for meg”, ikke “det er gresk for meg”.

Men, ordet jeg tenker på ble nevnt i en kommentar: Kauderwelsch er et tysk ord for “gibberish”, nonsens om du vil. Men da begynnte jeg å tenke. Har vi ikke også det samme ordet på norsk?

Joda, ifølge bokmålsordboka er kaudervelsk et norsk ord, og de sier følgende om det:

kaudervelsk -en el. n ubøy (fra ty., brukt om det språket italienske og franske kjøpmenn brukte i Sør-Tyskland, av kaudern ‘drive kramhandel’ og welsch ‘velsk’) uforståelig språk

Kanskje ikke et ord min generasjon bruker til daglig, men jeg vil tro noen av den eldre garde kjenner det igjen? Et google-søk gir ca 1,400 treff på norske sider på ordet, så ofte brukt er det ikke. Likefullt: jeg tror jeg må ta opp bruken av det. Det er jo like greit å bruke et tysk låneord som et engelsk (selv om jeg ikke bruker gibberish så mye). Eller skal vi bare bruke vrøvl?