Ytringsfrihet, hva er det?

I dag er dagen Eirik Newth “advarte” om for noen dager siden. Fokuset er rettet på ytringsfrihet, og bloggere oppfordres til å skrive om akkurat dette. Dette er en oppgave som kan løsesflere måter.

Derfor har jeg valgt et kritisk blikk på ytringsfrihet. Det betyr ikke at jeg ikke støtter arbeid for ytringsfrihet, men jeg mener begrepet noen ganger kan bli tøyd litt vel lagt. Det er altså premissene her, ha i bakhodet at jeg tenker på tilstandene her i landet, der vi i bunn og grunn har rett til å mene hva vi vil. Så er det på det rene.

For et par dager siden falt det en dom i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, den gikk på at forbudet mot politisk fjernsynsreklame i Norge krenker ytringsfriheten. Jeg har ikke vidre satt meg inn i begrunnelsen, men jeg tenkte følgende når jeg hørte dette:

Åfaen, kommer jeg til å se Siv Jensen og Kristin Halvorsen mase om sine “verdier” pakket inn i duse fargetoner og dårlig musikk på tv nå da..

Som du skjønner synes jeg ikke at dette har noe for seg. Og er det egentlig brudd på ytringsfriheten å nekte disse plass på tv? Grunnlovens §100 sier følgende:

Ytringsfrihed bør finde Sted.

Ingen kan holdes retslig ansvarlig for at have meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse. Det retslige Ansvar bør være foreskrevet i Lov.

Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. Der kan kun sættes slige klarlig definerede Grændser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser.

Forhaandscensur og andre forebyggende Forholdsregler kunne ikke benyttes, medmindre det er nødvendigt for at beskytte Børn og Unge imod skadelig Paavirkning fra levende Billeder. Brevcensur kan ei sættes i Værk uden i Anstalter.

Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter og til at følge Forhandlingerne i Retsmøder og folkevalgte Organer. Det kan i Lov fastsættes Begrænsninger i denne Ret ud fra Hensyn til Personvern og af andre tungtveiende Grunde.

Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale.

Det som kan være relevant her er nok det siste avsnittet. Men så spørs det jo hva som er en “aaben og oplyst offentlig Samtale” (når kan vi få grunnloven på norsk forresten?) og hva myndighetene har ansvar for å legge til rette for. Jeg vil si at politisk reklame ikke åpner for hverken åpen eller opplyst samtale. Det blir enveiskommunikasjon, der man ikke kan komme med tilsvar og påstander blir stående ubesvart. I tillegg vil den som har mest penger kunne rope høyest.

Og selv om de politiske partier har lov til å ytre omtrent det de mener er ikke dette det samme som at tv-kanalene plikter å sende noe som helst. Som flere bloggere sier: “Din ytringsfrihet er ikke min publiseringsplikt”. Kanskje litt på siden av saken om politisk tv-reklame, men alikevel et godt poeng.

Og det er vel det jeg har å si om den saken, kanskje ikke helt superreflektert og godt fremstilt, men jeg strekker nettopp ytringsfriheten så langt at jeg gjerne tar imot pepper hvis du mener jeg tar feil 😉

2 thoughts on “Ytringsfrihet, hva er det?

  1. Pingback: What’s Sound? » Freedom of speech

  2. Pingback: 49 bloggere - 20.000 lesere - Folkeaksjon for ytringsfrihet på nett

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *