Monthly Archives: September 2008

Dagens ord: Meta

Ordet jeg tenker på i dag finnes faktisk her på siden, det stammer fra gresk (og ikke latin) og kan brukes i mange sammenhenger. Dermed er det så absolutt et ord jeg kan finne på å bruke i mange sammenhenger, noe jeg faktisk også gjør!

Jeg tenker på ordet meta, og stammer som sagt fra gresk. Mange kjenner det fra uttrykket metafysikk, som man gjerne hører om i Ex.phil. Det er kort fortalt det som ligger på siden av fysikken, altså filosofien. Opprinnelig betyr ordet etter, og ifølge bokmålsordboka kan det ha flere betydninger. Jeg sikter til den tredje definisjonen på ordet:

på den andre siden (av), utenfor, ut over, i ord som metafor, metaspråk

Jeg nevnte at jeg har brukt ordet endel i det siste, og da i sammenhenger som “det blir mye metaarbeid med detta prosjektet”, altså i betydningen at jeg driver med ting som ikke direkte har noe med prosjktet å gjøre (altså å lage LaTeX-maler, sette opp en wiki etc). Ordet er også aktuelt i bloggeverdenen, da med begrepet metablogging, dvs blogging om blogging

Oppsummert er altså meta et ord jeg synes passer i mange anledninger, og er en passende beskrivelse på mye av det jeg driver med om dagen. Alle vet dog at det er lite givende å kun drive med meta-arbeid, så snart må jeg nok begynne med noe skikkelig arbeid 😉

En løsning på referansefaenskapet

Jeg snublet tilfeldigvis over bloggen til Øyvind Hauge (via Friprogsenterets nye blogg) og siden han skriver om OpenSource tok jeg en titt på hans liste over anbefalt Open Source software. Her ble jeg oppmerksom på programmet Aigaion, som Hauge beskriver slik:

Aigaion is my favorite web tool. Great for organizing publications and information about all the publications you have read. It is a must have tool for anyone using LaTeX. Aigaion exports to bibTeX and RIS and it is easy to extend it.

Så jeg tenkte at dette kanskje er noe for meg også, så jeg lastet ned og installerte på webområdet mitt (opprett en database og en bruker, zip ut filene og kjør et install-script, enkelt og greit).

Jeg har bare testet det noen timer, og har lastet opp et lite antall artikler, men jeg er imponert. Endelig har jeg et sted jeg kan legge inn artikler, ha oversikt over hvilke jeg har lest og ikke, jeg kan legge til notater, legge artikler i kategorier, eksportere BibTeX-filer til bruk i LaTeX, kort fortalt har jeg full oversikt over artiklene jeg bruker i oppgaveskrivingen. Jeg har valgt å passordebeskytte hele installasjonen min, siden jeg laster opp artikler der, men tenkte å vise noen screenshots.

Her viser Aigaion alle artiklene jeg har lagt inn så langt. Har jeg lastet opp en pdf vises denne også. Legg merke til at også notater vises.

Oversikt over artikler i systemet

Oversikt over artikler i systemet

Her vises statistikken over innlagte artikler, merk at man kan angi hvilke man har lest og ikke.

Statistikk

Statistikk

Man kan enten legge inn en ny artikkel manuelt (merk at den indikerer påkrevde felter), eller man kan importere et av de mange formatene som tidsskriftdatabasene vanligvis tilbyr.

Manuell innlegging

Manuell innlegging

Klikker man seg inn på den enkelte artikkel får man detaljert informasjon, og mulighet til å laste opp vedlegg (f.eks. pdf-fullversjon, presentasjoner etc), legge til notater og kategorisere.

Artikkeldetaljer

Artikkeldetaljer

Import av BibTeX og andre formater

Import av BibTeX og andre formater

Man kan selvsagt også eksportere en samlet BibTeX-fil for alle artiklene.

Eksportering til f.eks. BibTeX

Eksportering til f.eks. BibTeX

Jeg har enda ikke funnet ut om det er mulig å eksportere et subsett av artiklene (man kan eksportere en og en) til BibTeX, men regner med at dette skal gå ann å få til. Jeg ser frem til å kunne ha litt oversikt, men gleder meg ikke til å sitte å legge inn alle artiklene.

Dette er da min metode for å holde rede på artikler og referanser, såklart i kombinasjon med LaTeX og BibTeX. Før har jeg brukt JabRef for å generere BibTeX-filer, men jeg føler at Aigaion er mer oversiktlig og gir en helt annen oversikt. Noen sverger sikkert til å skrive BibTeX-filer manuelt, men det frister lite.

Til slutt må jeg jo spørre: Hva gjør du for å hanskes med referanser og en stor bunke artikler? Har du noen tips, råd eller inspill? Jeg hører dem gjerne!

Presentasjoner med LaTeX

Jeg har et par fag som er av typen “Les artikler og presenter disse for medstudenter”. I den forbindelse er det nesten påkrevd med en bunke Powerpoint-slides. Som den observante leser har fått med seg kjører jeg Kubuntu, og har dermed ikke PowerPoint. Selvsagt har OpenOffice et lignende program som lager slides, men jeg liker ikke dette programmet. PowerPoint er mye bedre på dette synes jeg (personlig).

Og uansett synes jeg det er et herk å lage tekstbokser, importerer grafikk og lage overskrifter (det kan sikkert gjøres med templates, men jeg har ca 0 erfaring med disse, bortsett fra at jeg synes de ser gjennomgående jævlige ut. Dermed kom jeg til å tenke på Beamer, som jeg har hørt om i forbindelse med LaTeX, som jeg bruker til å skrive rapporter/artikler etc.

Beamer er kort fortalt et tillegg til LaTeX som lar deg lage slides i pdf-format. Den offisielle beskrivelsen er:

The beamer class is a LaTeX class that allows you to create a beamer presentation. It can also be used to create slides. It behaves similarly to other packages like Prosper, but has the advantage that it works together directly with pdflatex, but also with dvips.

Jeg har aldri testet dette før, men fant ut at det kunne være verdt et forsøk. Så jeg googlet litt rundt, og fant ut at jeg måtte installere latex-beamer, dette gjøres greit med:
sudo apt-get install latex-beamer
men helt smertefritt fungerte det fortsatt ikke med Kile, så jeg fant ut at:
sudo texhash
måtte kjøres. Da fungerte det å kompilere et test-doument, som så omtrent slik ut:
\documentclass[slidestop,compress,mathserif]{beamer}
\title{Tittel}
\author{Forfatter}
\date{dato}

\begin{document}
\begin{frame}
\titlepage
\end{frame}

\end{document}

En grei tutorial på bruk av Beamer fant jeg på http://www.math.umbc.edu/~rouben/beamer/quickstart.html.

Kort fortalt er hver “slide” en frame og inne i denne kan man bruke kjente kommandoer som \itemize og \includegraphics, og noen Beamer-spesifikke som \frametitle. Det meste av dette står godt forklart i den nevnte tutorialen. Det finnes også en rekke ferdigdefinerte themes å velge mellom, dette gjøres med \usetheme, jeg fant Singapore tiltrekkende, det er enkelt og lett, uten noen store problemer.

Presentasjonen blir jo en pdf, og ikke en ppt-fil, men Adobe Reader skal støtte presentasjoner, så dette er ikke noe stort problem.

Mer generelt om presentasjoner vil jeg trekke frem et par-tre linker som har mye smart å si om temaet:

Har du noen gode tips til en presentasjon? Hva bør man vektlegge? Er det i det hele tatt noe vits med slides, eller klarer man seg bedre uten?

Bagasjetrøbbel

I helga var jeg hjemme i Drammen en tur, og på søndag kveld skulle jeg ta fly Oslo – Trondheim. Vel og bra, jeg tok Eidsvoll-toget fra Drammen til Gardermoen, da jeg gikk på toget la jeg kofferten på hattehylla og satte meg til å lese den siste boka i Dune-serien. Dette kombinert med en trang til å finne et toalett raskt gjorde at jeg når jeg sto på Gardermoen 22.05 og observerte personer med trillekofferter tenkte: “hmm, hvorfor har ikke jeg noen koffert med meg?.. FAEN!”.

Kofferten lå igjen på toget. Jeg gikk til billettluka til NSB, som ikke fikk kontakt med toget, men som kunne opplyse om at toget skulle returnere til Gardermoen 22.35, og at jeg kunne hente kofferten da. Fornøyd med det svaret gikk jeg for å snakke med Norwegian, som skulle fly meg til Trondheim 23.00. Svaret var da at jeg måtte sjekke inn seneste 22.30, dvs 5 min før jeg hadde mulighet til å finne kofferten. Flott! Jeg kunne ikke satse på at det var forsinkelser, og jeg kunne ikke sjekke inn meg selv nå, og eventuelt sjekke inn kofferten når jeg hentet den. Jeg kunne bytte til et fly som gikk 23.40, men da for en pris på 7-800 kr.

Så ringer telefonen, det er konduktøren som har funnet kofferten min. Etter å ta tenkt meg litt om ber jeg han bare ta den med til Hittegodskontoret i Oslo, og tar flyet uten kofferten, den inneholdt ikke så mye annet enn skitne klær uansett. Så får heller søsteren hente den der, og ta den med opp om en måneds tid.

Hva lærte jeg så av dette? Jo:

  • Ikke legg koffert på hattehylla
  • Navnelapp og telefonnummer på koffert har faktisk en funksjon
  • NSB er behjelpelige og ålreite (de ringte meg opp) og var meget forståelsesfulle
  • Norwegian finnes ikke smidige, og skal de løse noe koster det penger
  • Det er behagelig å slippe å vente på bagasje på Værnes 🙂

Har du vært med på noe lignende? Fortell gjerne, er det andre flyselskaper som er mer smidige enn Norwegian, og hva gjør du for å unngå slike idiotiske ting?

Dokumentformater og krav i undervisningssektoren

Jeg har i det siste snublet over to poster om kontorpakker i skolen. Lasse Dahl og Thomas Karlsen fokuserer på hvilken kontorpakke det kreves at elever i grunnskole og vidregående skole bruker og leverer dokumenter fra.

Jeg har kommentert begge steder, men jeg fokuserer mer på dokumentformatet. Jeg har tidligere skrevet om åpne formater og det er også det som opptar meg mest i denne diskusjonen.

Som jeg har nevnt i de respektive kommentarfelt har jeg nå faget FI1105 Etikk ved institutt for filosofi på NTNU. Som en del av emmnebeskrivelsen står det følgende:

For å kunne gå opp til eksamen kreves én godkjent øvingsoppgave på 4-8 sider i 12 pkt. Times New Roman, 1,5 linjeavstand. Dette tilsvarer ca 400 ord per side (altså totalt 1600-3200 ord).

Jeg mener dette heller kunne vært formulert slik:

For å kunne gå opp til eksamen kreves én godkjent øvingsoppgave på totalt 1600-3200 ord.

Greit nok at man ønsker at ting skal være leselige (linjeavstand og skriftstørrelse), men å låse til fonten Times New Roman er for meg en sær ting. Dette hadde fungert hvis alle hadde forholdt seg til samme kontorpakke, på samme operativsystem med samme font. Jeg har ikke Times New Roman på min maskin, her heter den Nimbus Roman No9 L.

Altså, slike krav antar implisitt at man bruker MS Word, noe som også kommer til uttrykk i hva som ble uttalt om dokumentformater man kunne levere i (fritt etter minnet):

jeg tar imot word-filer, rikt-tekstformat filer (det pleier å fungere..), før ville jeg ikke ha det nye word-formatet, men nå har jeg fått insallert et tillegg. Pdf godtar jeg også

Som jeg sier i kommentarfeltet til Thomas Karlsen:
Dette bringer meg til mitt poeng: Hvorfor i huleste skal man levere i et dokumentformat som .doc, docx, .rtf, .odt etc? Den som mottar besvarelsen skal lese den, ikke redigere vidre på den, ergo er pdf svaret her. ALLE kan lese pdf, og med litt innsats og opplæring (eller bruk av riktig kontorpakke) kan alle lage en også.

Dette er også et poeng Svend Andreas Horgen presenterer på en glimrende måte. For egen regning vil jeg legge til at med pdf og ikke andre begrensninger enn antall ord, linjeavstand, fontstørrelse og at man skal bruke et serift(?) skriftsnitt (arrester meg gjerne her Espen), får man friheten til å bruke hvilken kontorpakke man vil, eventuelt være litt sær å skrive i LaTeX. Med OpenOffice og LaTeX er pdf en smal sak, i MS Word trenger man en plugin som f.eks. PrimoPDF.

Hvilke tanker gjør du deg? Bryr du deg, eller er du av typen som er fornøyd så lenge du får skrevet det du vil og levert det i en eller annen form? Synes du det er synd at man skal kreve .doc-filer og opplæring i MS Word, eller mener du at den eneste dugande kontorpakka er MS Office? Har du i det hele tatt testet OpenOffice eller sett hvor genialt LaTeX egentlig er og hvor mye enklere, lettere (i filstørrelse), frustrasjonssparende og portabelt pdf er i forhold til kontorpakke-spesifikke formater?