Nordisk Kartografikurs 2009, presentasjoner

2 Replies

Som jeg skrev om tidligere har jeg tidligere i uka vært på Nordisk Kartografikurs i Stavanger for å holde to foredrag, om henholdsvis prosjekt og masteroppgaven min. Tenkte jeg skulle her dele både slidene fra presentasjonene og de opprinnelige oppgavene, slik at alle som kommer hit etter min oppfordring finner dem her. Mine faste lesere har vel sett oppgavene før, men slidene skal være nye! I tillegg er det greit å samle ting på et sted.

Det første foredraget på ca 45 minutter hadde tittelen “Web 2.0 – Brukerinteraksjon”:

Web 2.0 – Brukerinteraksjon

View more presentations from atlefren.

Dette er såklart basert på masteroppgaven “Map 2.0 – User Interaction in Web Mapping Sites”, denne finner du på dokumentsidene mine. Når det gjelder kildekoden utviklet her fikk jeg en forespørsel om denne. Den ligger tilgjengelig på kodesiden (som forøvrig snart skal oppdateres), under MIT-lisensen.

Det andre foredraget hadde tittelen “OpenSource GIS”, og er basert på prosjektoppgaven “Use of Free and Open Source GIS in Commercial Firms”, som også finnes på dokumentsidene mine. Jeg nevnte også for noen på kurset oversikten til Stefan Steiniger over FOSS Desktop GIS, denne finnes på http://www.spatialserver.net/osgis/

Open Source GIS

View more presentations from atlefren.

Jeg hadde desverre ikke mulighet til å ta opp lyd eller bilde, men jeg er selv fornøyd med presentasjonene. Det er første gang jeg snakker til over 50 personer, men jeg følte at alt gikk greit. Jeg gjorde også et forsøk på å følge endel av de tipsene om presentasjoner som deles av flinke folk på nett. Man må såklart finne sin egen stil, men det å få input er viktig. Jeg håper jeg får gjenta slikt som dette, for det var meget gøy og lærerikt.

Været i Trondheim på Twitter

5 Replies

Jeg liker yr.no, jeg liker hvordan de deler ut dataene sine. Jeg liker ikke været i Trondheim, det varierer for mye. jeg liker Twitter, jeg følger mye med der. Derfor tenkte jeg at jeg skulle prøve å gjøre ting litt forutsigbart og få værvarslet til yr for Trondheim på twitter.

Dermed begynnte etterforskninga. Første punkt var xml-dataene for Trondheim. Disse hentes enkelt ut, og melder i tabularisk form været for en bråta 6-timesperioder fremover. Planen ble da å lage en twitter-konto som twitrer været som en tekststren på under 140 tegn for de neste seks timer. Varselet er på formen

Trondheimsværet i dag fra 18.00 til 24.00: Regnbyger (1.2 mm). Flau vind fra Sørøst. Temp 18 grader. Via yr.no

Den beskriver altså værtypen (typisk navnet på værikonet), nedbørsmengde, vindtype og retning samt temperatur.

Altså: Klokken 17.00 spyttes været for 18-24 samme dag ut. Etc. Dette løses med en kombinasjon av php med simplexml, cronjobs og twitter-APIet. Resultatet finner du på @TrondheimsVaer. Scriptet er ikke 100% testet, men jeg tror det skal fungere. Er du interessert i koden finner du den her: http://code.atlefren.net/vaer.phps. Den er ukommentert, og kan sikkert forbedres. Uansett setter jeg pris på tilbakemeldinger og bruk til andre byer etc. Koden er lisensiert med MIT-lisensen, som gir deg ganske frie hender.

Når det gjelder cronjoben har jeg brukt følgende entry:
0 5,11,17,23 * * * /usr/local/bin/php /home/users/atlefren/code/vaer/index.php >> /home/users/atlefren/twittervaer.log

Ikonet er basert på et CC-lisensiert Flickr-bilde (http://www.flickr.com/photos/evauppsala/269372391/) og et værikon utgitt under WTFPL-lisensen (http://jcorrea.es/2008/07/28/download-free-weather-icons/).

Så kan jo diskusjonen få gå på om dette er noe vits? Kommer du til å bruke den? Hva burde vært endret?

Om passord

7 Replies

Det sies jo at man skal være påpasselig med passordene sine. Man skal ha et unikt passord, gjerne på 8 eller flere tegn, og det skal helst inneholde både store og små bokstaver, tall og hva veit ikke jeg. Det skal altså være alt annet enn det vi mennesker lettest husker, nemlig ord.

I disse sosiale-nettsted-tider har man jo gjerne 5-6-7-8 kontoer på nettsteder, datamaskiner, pcer og diverse slikt. Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg er ikke autistisk nok til å klare å gå rundt og huske 20 passord på formen 8ek7eruR. Dermed har jeg begynnt å tenke litt, og kommet opp med et par strategier som kanskje burde gjøre ting enklere. Jeg kan ikke huske å ha sett dem før, så korriger meg gjerne. Fint om du også kommenterer om det er en smart metode, eller bidrar med din egen.

Metode 1: Felles stamme + tjenesteavhengig del. Ok, jeg klarer kanskje å lære meg 8ek7eruR, men ikke 19 til med samme (manglende) mønster. Dermed er tanken: Lær meg dette, og legg til en bokstav til avhengig av hvilken tjeneste det er til. Eksempelvis ville passordet mitt til Facebook da blitt 8ek7eruRf, for twitter 8ek7eruRt etc. Problemet er jo at noen kanskje ville klare å gjette strukturen, men det er jo bare å være kreativ på hvor den ekstra bokstaven settes inn. Eller?

Metode 2: Kombinasjoner av ord. Grunnen til at man skal unngå ord er jo at de fæle crackerene skal kjøre Dictionary attack og finne passordet. Men da tenker jeg som følger; banan er et dårlig passord, det samme er geit. Men hva med banangeit? Det finnes neppe i noen ordbok, men det er større sjangse for at jeg husker dette enn 8ek7eruR. Dermed er det en smart måte å lage seg passord på. Ta to urelaterte ord og sett dem sammen. Banangeit, suppelik, bloggkniv, you name it. Eventuelt kan man jo også legge inn ett tall; ape3pai (hørtes ut som noe mat) og klorin9fraggel er et par eksempler. Spørsmålet er jo om slike ordbokangrep tar hensyn til alle utenkelige kombinasjoner av ord? Noen som vet?

Ølet kommer gående!

2 Replies

Det er høst, det er studiestart og det er fadderuker. Ved byens læresteder har det fått bre seg om en forferdelig, idefattig ukultur: drikking, drikking og atter drikking. De som ikke vil være med på dette, blir stående utenfor. Det hele er helt tragisk. Hører dere? Må man stå i bakgården nattestider og rope Rai Rai? Er det nødvendig og ha opp alle vinduer, vel og merke etter klokka elleve? For meg så virker det som om at snittet av norske studenter er noen borskjemte drittunger som får sydd puter under baken. Så mye øl som det har vært denne uka har det aldri vært tidligere. Er Fadderuka synonymt med drikking, hoiing og skriking til langt på natt og løsøre som ikke får stå i fred?

Men vi skal ikke glemme de hederlige untakene, Quack! fremstår for meg som en mye mer profesjonell og ordentlig fadderuke med innhold. Det kan man ikke si om NTNU-studentene. Disse klarer ikke å kontrollere sitt eget alkoholinntak. Mamsen og papsen fra Oslo Vest betaler vel gildet, så da er det er samme faen om man får en grad eller ei, man er jo født med sølvskje oppi rævva uansett. Dette har ført til en ukultur av dimensjoner; søppeldunker og handlekurver blir sendt ned Vollabakken. Glass knuses og speil blir revet av biler i full offentlighet. Det er igrunn full Texas i området rundt Gløshaugen denne uken. Man kan daglig observere grupper på 10-15 som drikker fra ølbokser, vinflasker m.m. spaserende gjennom bygatene om kvelden, gjerne rett fra vorspiel. Enkelte raver også hjem fra byen syngende på Postgirobyggets «Idyll» i firetida på natta. Dagen derpå kan man observere oppripa biler, ned-pissa oppganger, rask i hagen og i parker, bikka søppelkasser og opprevne blomster og knuste blomsterkrukker på Bakklandet.

Det jeg ikke skjønner er hvorfor de «sørom Dovre» ikke kan holde seg der nede og studere, istedet for å komme opp hit og ta for seg. Trondheim by finnes ikke mer vakker og behagelig enn midt på sommeren, når hele røkla har dratt hjem på ferie. Vi ser også tendensene utenom disse fadderukene. Ta bare tradisjonen med gammelrussfest på Festningen natt til 1.mai, hvor fulle studenter bråker og bruker hagene til beboerne rundt som toalett! Det er et paradoks at den mest håpefulle ungdommen her til lands skal fortsette den primitive tradisjonen vi har her i Norge fra vikingtiden med å drikke seg fra sans og samling!

Og hvis du ønsker å avfeie dette som uskyldige streker, og studenter som bare lar byen huske den er en studenterby, så tenk på følgende: Det er ressursmangel i politiet av mange grunner. En av dem er at fok ikke greier å holde seg til fartsgrensa og at studentene spyr og kauker og pisser ned byen midt i uka. Oppfordringen blir dermed. Gjør Trondheim en tjeneste; legg ned Gløshugen og byen vil spare milioner på opprydding og herverk!

– Atle F. Sveen, Trondheimsbeboer

Tjener lommerusk på Spotify

Leave a reply

Sist jeg sjekka var lommerusk mer enn ingenting, The Lionheart Brothers? Dagbladet har i dag en tåredryppende sak om bandet The Lionheart Brothers som ikke har tjent mer enn 19 kroner på 55 100 avspillinger på Spotify.

Det vil si noe slikt som 0.0004 øre pr avspilte låt. Greit nok, det er ikke en formue. Men så er da ikke 55 100 avspillinger så mye heller. Men et viktig spørsmål er her: Jeg måtte jo sette på dette bandet på Spotify for å sjekke hva det var for noe (og ble minnet på en ganske platt låt som gikk på P3 for noen år siden). Hadde jeg spilt av denne låten hvis jeg måtte gå på Platekompaniet og kjøpe albumet? Eller singelen? Neppe.

Så stop crying, dette er en sped start på en revolusjon av musikkindustrien, dere tjener mer penger enn om jeg hadde lastet ned skiva via Pirate Bay (der er regnestykket enkelt: 0,-), og sikkert mer enn hva dere tjener pr lytter på radio i TONO-royalities (en disclaimer på at jeg ikke har sjekket dette).

Men, over til noen som har FORSTÅTT saken, nemlig Gisle Martens Meyer, mannen best kjent for Ugess. I et svar til spørsmål fra meg på sin egen blogg om hva han forventer å tjene på Spotify sier han dette:

Real world example; when “Redrum” is streamed on Napster, I make USD 0.01613541 pr play.

I expect Spotify to be somewhat similiar. It’s not a lot but it adds up, and it keeps growing.

Anyway I’m not worried about the economical potential in services like these (yet) I am more interested in being part of them and being available. Not BEING available on Spotify yet is a bigger concern to me than how much I loose by that, because of situations like this one (you checking out if Ugress is there, and it is not, and that devaulates the service to you, and others)

Altså: det er effekten av å være tilstede som er verdifull, ikke selve royalitiene! Innse det! Og så kan man fange brukerenes interesse og selge musikken sin i Lossless-format, til egenvalgt pris! Prøv å innse dette, kjære platebransje, artister og andre. Dette er et paradigmeskifte, ingen ønsker å betale 200 kroner for en 74 mintters CD mer.

Og sånn til slutt vil jeg sitere fra Karl Magnus Blindheim i kommentarfeltet i Dagbladet -artikkelen, som sier det minst like godt som meg:

Så slutt å syte og sats på konserter + merch + kreative løsninger istedenfor. Det er bare de aller største som kan belage seg på å leve av royalties, noe Spotify-kompensasjonen faktisk er.