Category Archives: Skole

Presentasjoner med LaTeX

Jeg har et par fag som er av typen “Les artikler og presenter disse for medstudenter”. I den forbindelse er det nesten påkrevd med en bunke Powerpoint-slides. Som den observante leser har fått med seg kjører jeg Kubuntu, og har dermed ikke PowerPoint. Selvsagt har OpenOffice et lignende program som lager slides, men jeg liker ikke dette programmet. PowerPoint er mye bedre på dette synes jeg (personlig).

Og uansett synes jeg det er et herk å lage tekstbokser, importerer grafikk og lage overskrifter (det kan sikkert gjøres med templates, men jeg har ca 0 erfaring med disse, bortsett fra at jeg synes de ser gjennomgående jævlige ut. Dermed kom jeg til å tenke på Beamer, som jeg har hørt om i forbindelse med LaTeX, som jeg bruker til å skrive rapporter/artikler etc.

Beamer er kort fortalt et tillegg til LaTeX som lar deg lage slides i pdf-format. Den offisielle beskrivelsen er:

The beamer class is a LaTeX class that allows you to create a beamer presentation. It can also be used to create slides. It behaves similarly to other packages like Prosper, but has the advantage that it works together directly with pdflatex, but also with dvips.

Jeg har aldri testet dette før, men fant ut at det kunne være verdt et forsøk. Så jeg googlet litt rundt, og fant ut at jeg måtte installere latex-beamer, dette gjøres greit med:
sudo apt-get install latex-beamer
men helt smertefritt fungerte det fortsatt ikke med Kile, så jeg fant ut at:
sudo texhash
måtte kjøres. Da fungerte det å kompilere et test-doument, som så omtrent slik ut:
\documentclass[slidestop,compress,mathserif]{beamer}
\title{Tittel}
\author{Forfatter}
\date{dato}

\begin{document}
\begin{frame}
\titlepage
\end{frame}

\end{document}

En grei tutorial på bruk av Beamer fant jeg på http://www.math.umbc.edu/~rouben/beamer/quickstart.html.

Kort fortalt er hver “slide” en frame og inne i denne kan man bruke kjente kommandoer som \itemize og \includegraphics, og noen Beamer-spesifikke som \frametitle. Det meste av dette står godt forklart i den nevnte tutorialen. Det finnes også en rekke ferdigdefinerte themes å velge mellom, dette gjøres med \usetheme, jeg fant Singapore tiltrekkende, det er enkelt og lett, uten noen store problemer.

Presentasjonen blir jo en pdf, og ikke en ppt-fil, men Adobe Reader skal støtte presentasjoner, så dette er ikke noe stort problem.

Mer generelt om presentasjoner vil jeg trekke frem et par-tre linker som har mye smart å si om temaet:

Har du noen gode tips til en presentasjon? Hva bør man vektlegge? Er det i det hele tatt noe vits med slides, eller klarer man seg bedre uten?

Dokumentformater og krav i undervisningssektoren

Jeg har i det siste snublet over to poster om kontorpakker i skolen. Lasse Dahl og Thomas Karlsen fokuserer på hvilken kontorpakke det kreves at elever i grunnskole og vidregående skole bruker og leverer dokumenter fra.

Jeg har kommentert begge steder, men jeg fokuserer mer på dokumentformatet. Jeg har tidligere skrevet om åpne formater og det er også det som opptar meg mest i denne diskusjonen.

Som jeg har nevnt i de respektive kommentarfelt har jeg nå faget FI1105 Etikk ved institutt for filosofi på NTNU. Som en del av emmnebeskrivelsen står det følgende:

For å kunne gå opp til eksamen kreves én godkjent øvingsoppgave på 4-8 sider i 12 pkt. Times New Roman, 1,5 linjeavstand. Dette tilsvarer ca 400 ord per side (altså totalt 1600-3200 ord).

Jeg mener dette heller kunne vært formulert slik:

For å kunne gå opp til eksamen kreves én godkjent øvingsoppgave på totalt 1600-3200 ord.

Greit nok at man ønsker at ting skal være leselige (linjeavstand og skriftstørrelse), men å låse til fonten Times New Roman er for meg en sær ting. Dette hadde fungert hvis alle hadde forholdt seg til samme kontorpakke, på samme operativsystem med samme font. Jeg har ikke Times New Roman på min maskin, her heter den Nimbus Roman No9 L.

Altså, slike krav antar implisitt at man bruker MS Word, noe som også kommer til uttrykk i hva som ble uttalt om dokumentformater man kunne levere i (fritt etter minnet):

jeg tar imot word-filer, rikt-tekstformat filer (det pleier å fungere..), før ville jeg ikke ha det nye word-formatet, men nå har jeg fått insallert et tillegg. Pdf godtar jeg også

Som jeg sier i kommentarfeltet til Thomas Karlsen:
Dette bringer meg til mitt poeng: Hvorfor i huleste skal man levere i et dokumentformat som .doc, docx, .rtf, .odt etc? Den som mottar besvarelsen skal lese den, ikke redigere vidre på den, ergo er pdf svaret her. ALLE kan lese pdf, og med litt innsats og opplæring (eller bruk av riktig kontorpakke) kan alle lage en også.

Dette er også et poeng Svend Andreas Horgen presenterer på en glimrende måte. For egen regning vil jeg legge til at med pdf og ikke andre begrensninger enn antall ord, linjeavstand, fontstørrelse og at man skal bruke et serift(?) skriftsnitt (arrester meg gjerne her Espen), får man friheten til å bruke hvilken kontorpakke man vil, eventuelt være litt sær å skrive i LaTeX. Med OpenOffice og LaTeX er pdf en smal sak, i MS Word trenger man en plugin som f.eks. PrimoPDF.

Hvilke tanker gjør du deg? Bryr du deg, eller er du av typen som er fornøyd så lenge du får skrevet det du vil og levert det i en eller annen form? Synes du det er synd at man skal kreve .doc-filer og opplæring i MS Word, eller mener du at den eneste dugande kontorpakka er MS Office? Har du i det hele tatt testet OpenOffice eller sett hvor genialt LaTeX egentlig er og hvor mye enklere, lettere (i filstørrelse), frustrasjonssparende og portabelt pdf er i forhold til kontorpakke-spesifikke formater?

Studenter og ny PC

Like sikkert som at det blir mye klager på fyllebråk i Trondheim i august er det at nettavisene skal fortelle studentene hva slags bærbare datamaskiner de burde kjøpe.

Aftenposten har en utfyldig guide, med en del generelle retningslinjer og råd, men ingen spesifikke modeller. Dette er en slik liste jeg ville satt pris på om jeg skulle kjøpe bil, noe ikke jeg kan en døyt om (annet enn hvordan å flytte den fra A til B).

De fleste av tipsene i denne guiden virker fornuftige på meg, som jeg vil påstå har litt peiling. Imidlertid er det noen punkter jeg ikke er helt enig i:

Under “Minimumskravene” listes det bla.a følgende:

Laptopen må ha trådløs Internett-tilkobling. (Wi-Fi) og helst DVD-brenner.

Jaha, Trådløst skjønner jeg, selv om jeg skjelden bruker det selv (tp i veggen på lesesalen gir meg 100 og ikke 10 mbps, hjemme har jeg en 30 m tp. Dog skjønner jeg at dette er greit å ha. Imidlertid skjønner jeg ikke hva jeg skal med DVD-brenner. Jeg har selv en CD-brenner på min fire år gamle Toshiba, men den bruker jeg aldri. Greit å ha kanskje, men et minimumskrav? Nettverk, Internett og USB-pinner er da mye greiere måter å utveksle data?

Et annet “minimumskrav” er:

Windows Vista er det nyeste operativsystemet fra Microsoft. Du kan muligens fortsatt finne maskiner med det gamle Windows XP i butikkene, men disse er utgåtte modeller. Hold deg unna og velg en med Vista.

Greit nok, jeg kjøper poenget med at de sprekeste maskinene leveres med Vista nå, og dermed burde man kjøpe en med Vista. Men meningene om Vista er delte. Og hva med Linux? Eller mac? Skulle jeg kjørt Windows hadde jeg holdt meg til XP.

Et annet godt poeng ødelegges med et sært eksempel:

Minst 3 USB-porter: Når du er hjemme vil du ofte koble til eksternt tastatur og en mus.

Bruker du et eksternt tastatur på den bærbare maskina di? Da er du den første jeg har hørt om. Jeg klarer meg faktisk også fint med 2 USB-porter (Mus og kanskje en USB-stick), men ser godt poenget med flere.

Om backup har de følgende å si:

Elkjøp anbefaler på det sterkeste å ta backup; kjøp en ekstern harddisk sammen med datamaskinen og bruk backup-funksjonaliteten ofte.

Dette kommer jo ann på hvilket studiested du velger, men her på NTNU har jeg tilgang til et hjemmeområde, der jeg kan lagre opptil 1 GB. Å kopiere viktige filer hit og bruke det som backup er billigere og sikrere enn en sliten eksterndisk. Imidlertid ser jeg poenget med å gjøre backup på en eller annen måte, men gjør oppmerksom på at det også her er flere muligheter.

Om virus har Bjørn UllensakerUnnersaker fra PC-World følgende å si:

Bjørn Unnersaker: Alle trenger et antivirusprogram, og det trenger du ikke å betale for.

Hmm, Jeg trenger ikke anti-virus. Tror ikke Espen trenger det heller? PC (eller datamaskin da, siden en Mac jo ikke er en PC) er ikke det samme som Windows. Våkn opp!

Om “mobilt bredbånd” sies følgende:

Ønsker man å være på nett nærmest overalt med god ytelse, er mobilt bredbånd tingen.

Studerer man i Trondheim kan man fort spare ganske mye på å se på Trådløse Trondheim og generelt kan man spørre seg hvor ofte man trenger nett når man ikke er på campus eller hjemme. Jeg ville ikke brukt penger på dette enda.

En ting skal imidlertid artikkelen ha, den vektlegger “Byggekvalitet, soliditet og batteritid”, selv om jeg ikke er helt sikker på at “soliditet” betyr det de prøver å si. Uansett er det viktig at ikke skjermen skrangler, taster detter av etc.

Til slutt må jeg bare nevne et poeng som artikkelen utelater helt: Jeg personlig klarer ikke å bruke en touchpad, jeg MÅ ha en ekstern mus. Dermed ville jeg anbefalt å bruke noen kroner på en skikkelig mus, men følgende avsnitt nevner jo dette implisitt:

Hvilke kontaktflater er det mellom bruker og datamaskin? Jo, tastatur, museflate og skjerm. Ytelsen på maskinen er viktig, men studenter trenger som oftest ikke de aller kraftigste maskinene for sitt bruk. Det er mye viktigere at maskinen er god å skrive på, at musen fungerer fint, og at skjermen er klar og behagelig å jobbe med.

Synspunkter? Hva synes du er viktig? Er du enig med Aftenposten eller med meg? Noe midt i mellom? Jeg tror uansett at man er rimelig individelle på hva man foretrekker når det gjelder PC (sånn er det vel med bil også?)

B!

I dag var det muntlig eksamen (kont) i Store Datamengder. Jeg har ikke hatt noe muntlig eksamen på 5 år (dvs siden avslutning vgs), så jeg har sanseløst nervøs. Det ble ikke bedre av at jeg var nummer fire i køen og måtte vente to timer før det ble min tur.

Vel inne ble jeg grillet, men svarte etter beste evne. Følte ikke at det gikk noe bra i det hele tatt, hadde en viss forhåpning om å stå. Så kommer jeg inn for resultatet en halvtime senere, og hva hører jeg: “Atle Frenvik Sveen ja, det ble b”. “B??” “Ja, b”.

Jeg har aldri vært så fornøyd! Må nesten feires detta! WEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEE!!!!!!!!!!! (det måtte ut!)

Wiki som gruppe-arbeidsverktøy

I faget Eksperter i Team denne våren har jeg samarbeidet med fire andre om å produsere to rapporter. En teknisk, som gikk på konstruksjon av en stor flytende øy til turistformål (MFLI-Mega Floating Leisure Island) og en prosess-orientert rapport som dokumenterte arbeidet i team.

Vi valgte for begge rapportene å bruke en Wiki for å dele informasjon. Dette var et bevisst valg for å slippe problemer med versjonshåndtering etc. Her vil jeg se på bruken av Wiki som et arbeidsverktøy, og komme med noen erfaringer vi gjorde.

Valg av verktøy
Vi valgte som sagt å skrive rapportene i en wiki, vi satt opp en MediaWiki på ntnu-serveren. Da en link til en wiki ikke er akseptert som innleveringsformat valgte vi å bruke LaTeX til typesetting og formatering av de endelige rapportene.

Arbeidsmetode
Når wikien var satt opp laget vi en side vi kalte “Teknisk rapport”. Vi tok så for oss malen for rapporten vi skulle levere, og laget en liste med alle delseksjoner som skulle med. Disse linket til egne sider.

For å begynne å skrive på en delseksjon gikk vi altså inn på siden for denne og begynte å skrive. Vi brukte wiki-typesettings-kommandoer for lister, overskrifter, uthevinger etc. I tillegg brukte vi stavekontrollen i nettleseren for å sjekke språket. Der vi ikke hadde wiki-kommandoer for typesetting skrev vi inn LaTeX-kommandoer, eller i det minste en LaTeX-kommando som ville få kompileringen til å stoppe, så vi visste hvor vi manglet formatering.

Det fine med en wiki er historikken og “Recent Changes”, hver gang en underartikkel ble endret kan man gå inn og se hva som har blitt endret av hvem og når. Man kan også gå tilbake til tidligere versjoner. Det at det til en hver tid finnes kun en oppdatert versjon av et dokument hjelper også på for å unngå versjonstrøbbel. Man kan hele tiden gå inn å rette andres arbeid uten å måtte utveksle filer frem og tilbake.

Av de fem deltakerene registrerte tre seg med brukernavn så vi fikk kobla oppdateringer til person. I ettertid ser vi at alle burde vært registrert, og at man må være forsiktig med hvor man logger inn så ikke flere personer skriver med samme brukernavn, eller feil person skriver med et brukernavn.

Konvertering til LaTeX
Når vi var fornøyd med resultatet begynte arbeidet med å ta teksten fra wikien og få den over i LaTeX. Vi tok da for oss hver underside og laget denne som en section og brukte \insert{} i LaTeX. Alle wiki-typesettings-kommandoer måtte erstattes med LaTeX-kommandoene. Dette ble gjort manuelt, men vi så også litt på bruk av Regex for å gjøre det automagisk.

Det som skapte mest problemer var ligninger, tabeller og figurer. Dette håndterer latex og wikien ganske forskjellig, så her måtte vi bruke mye manuell gjetting. ligninger og formler var enten gitt som ren tekst, eller bilder fra f.eks. MathType. Tabeller var ofte i et word-format, mens figurer måtte skaleres og konverteres til .eps og .jpg.

Referanser gikk greit i de tilfeller vi hadde markert i teksten at vi skulle ha en referanse, der det ikke var gjort måtte vi følge med for å finne referanser i ren tekst og sette inn en \cite{}. Referanselista var en egen side på wikien som med jevne mellomrom ble konvertert til BibTeX-format. Så lenge all informasjon var gitt på wiki-sida skapte ikke dette noe særlig problemer.

Problemer
Vi støtte naturligvis på noen problemer også med denne arbeidsmåten, de viktigste var disse:

  • Siden hverken wikien eller latex er et WYSIWIG-verktøy ble de i gruppa som er vant til slike litt desorienterte. Dette kombinert med “frykten” for å publisere noe halvferdig førte til at endel skrev teksten i f.eks Word for så å lime den inn i wikien når den var ferdig. Som en følge av dette mistet vi aspektet med oppdateringer underveis.
  • En del rettelser og endringer ble ikke identifisert før teksten var tatt inn i LaTeX. Dermed ble det en del runder med mail-sending og utsending av nye versjoner, som var nettopp det vi ville unngå.
  • Da ikke alle i gruppa kjente latex var det varierende i hvor stor grad teksten i wikien var tilpasset konvertering til latex. Spesielt med tanke på referanser og formler.
  • Det at noen ikke var logget inn med brukernavn, eller med feil brukernavn skapte noe forvirring om hva som var gjort av hvem etc.
  • Forskjellen i arbeidsmåte gjorde at ikke alle lagret alle endringer med en gang (grunnet skriving i Word f.eks.) Dermed manglet vi litt av oversikten vi ønsket oss

Hva ville jeg gjort anderledes?
Hvis jeg skal benytte denne arbeidsformen senere er det en del ting jeg ville gjort anderledes, bla.a.:

  • Alle deltakerene skulle ha satt seg inn i hvordan wikien fungerer, med innlogging, “recent changes”, “history”, opplesting av bilder etc.
  • Alle deltakerene skulle ha gjort seg kjent med grunnleggende LaTeX, bla.a. \cite{} og andre tekstmarkeringer.
  • All tekst skulle ha gått via wikien, slik at denne var den eneste kilden til tekst. Ingen mailing eller opplasting av word-dokumenter.
  • Først når vi var 100% sikre på at innholdet var slik vi ønsket det skulle det bli konvertert til latex, dette for å slippe editering i latex-editor og mangelen på versjonskontroll her. Et problem her er estimering av sideantall etc, dette måtte ha blitt løst på en fornuftig måte.

Konklusjon
Alt i alt er jeg meget fornøyd med denne måten å arbeide med en rapport på. Så lenge punktene over overholdes og alle har en ide om hva verktøyene gjør og hvordan de brukes er dette en flott måte å samarbeide på. Imidlertid blir det fort merarbeid hvis man ikke følger planen med tanke på editeringer etc, så dette må man passe på. Det største problemet er mangelen på “previews”, det er vanskelig å se hvordan rapporten blir seende ut før den er kompilert i LaTeX. Imidlertid er jeg sikker på at dette oppveies med at man slipper alle problemer med å videresende eller laste opp word og open-office dokumenter, med manglende versjonskontroll, forskjellig tekstformatering og faens oldemor. Dermed vil jeg absolutt anbefale å bruke dette som en arbeidsmetode. Som en bonus får man en flott typesatt rapport med LaTeX.