Category Archives: Nerdeprat

Dagens LaTeX-tips: Natbib

Den observante leser har sikkert fått med seg at jeg bruker LaTeX for å skrive prosjektoppgave, jeg har tidligere lagt ut en prosjektmal og kommet med noen LaTeX-tips.

Jeg har også skrevet om håndtering av referanser i Aigaion. Her er jeg inne på BibTex som letter referansehåndteringen i LaTeX. Andre har skrevet mye om dette før, så jeg skal ikke gå gjennom hvordan BibTex fungerer.

Imidlertid var det noe som irriterte meg med BibTex i LaTeX: Nemlig formen referansene ble skrevet inn i teksten på, de er i utgangspunktet på formen [1] eller [Lam94]. Det kan godt være at det er slik standarden har vært før, men jeg liker bedre å referere på formen Forfatter (2008) eller (Forfatter et. al, 2008). Dette støtter ikke \cite{}-kommandoen i LaTeX. Her kommer Natbib inn i bildet, som de selv sier:

The natbib package is a reimplementation of the LaTeX \cite command, to work with both author-year and numerical citations.

Bruken er rimelig enkel, du må inkludere pakka natbib:
\usepackage{natbib}
i preamble.

Du kan fortsatt bruke \cite{}, eller du kan bruke \citep{} for parantes rundt det hele, som (Forfatter et. al, 2008) eller \citet{} for parantes rundt årstall, som: Forfatter (2008). For å huske hva som er hva: citep gir parantes, citet gir tekst.

I tillegg finnes det mange andre ting man kan hente ut, for eksempel bare forfatternavn (se dokumentasjonen for en full liste.

For å stilsette selve referanselista bruker jeg stilen apalike, men dette er jo såklart en smakssak. Med denne pakken (som velges med \bibliographystyle{}) blir referanselista seende slik ut:

Håper dette kan være et tips som er til nytte for noen, jeg sleit i begynnelsen litt med BibTex, så håper noen slipper å knote like mye som meg nå 😉

OpenStreetMap som datagrunnlag, masteroppgave?

Etter debatten om OpenStreetMap på NRK Beta og her har jeg mer eller mindre konkludert med følgende:

… det er det som er det unike ved denne tjenesten […] er de brukergenererte dataene, som har forutsetninger til både å være dekkende og oppdatert, som du nevner i forhold til turgåere etc.

Og at

kartverket har på sin side områder der OSM neppe kommer til å kunne måle seg

Dermed tenker jeg i de baner at det burde være mulig å lage en karttjeneste som kombinerer Kartverkets data (hentet på en eller annen måte via Norge Digitalt) med OpenStreetMap sine oppdaterte data om veger, stier og POIer. Akkuratt hvilke data som skal komme fra hvilken tilbyder er noe man må finne ut av, men jeg tror det er mulig å finne en (ganske) optimal fordeling her.

Og siden jeg snart skal i gang med å skrive masteroppgave ser jeg på dette som et mulig emne. Det toucher innom mange aspekter ved Geomatikk og GIS spesielt, jeg kan benytte OpenSource programvare og jeg får jobbe med forskjellige dataformater og ikke minst fokusere på åpne kartdata.

Hvordan ting skal gjøres mer spesifikt er vanskelig å si. men jeg tenker på å få opp en on-line kartklient basert på f.eks. OpenLayers som viser et norgeskart, med data fra Kartverket og OSM. Kartverkets data blir ganske statiske, mens OSM-data oppdateres på en ukentlig basis f.eks.

En mulighet, som alexanno skisserer er jo å flytte alt opp i skyene, og hente alle data fra tilbyder via f.eks WFS for så å samle og få til en samlet kartografi vha. f.eks GeoServer og sende dette ut som en WMS til OpenLayers.

En annen, litt enklere og ikke så cloud-computing rettet er å ha Kartverkets data mer eller mindre statisk i en database. OSM-dataene hentes automagisk fra data-dumpen en gang i uka (den oppdateres ukentlig) og legges inn i databasen. Her kan man f.eks kun oppdatere de dataene som er endret for å gjøre det litt lettere mtp databaseoppdateringer.

Jeg ser i hvert fall mange utfordringer her, men lurer på om noen har noen inspill? Er dette blitt gjort før, har det noen hensikt, lar det seg gjøre mtp lisenser (så vidt jeg skjønner er OSM under en CC Attribution-Share Alike License, så det burde gå).

Som en “benchmark” kunne man sjekket “datakvaliteten” opp mot f.eks. Google Maps eller lignende tjenester.

Så, enten drep tanken i sin spede begynnelse om det er å finne opp hjulet på nytt, kom med konsttruktive tilbakemeldinger hvis jeg er inne på noe, eller gi meg en oppmuntring!

Statusoppdateringer, Twitter og Identi.ca

Noen av dere har sikkert fått med seg “Kvitring”-feltet i sidebaren her. Der kommer det små statusoppdateringer fra meg, og når jeg har en nytt blogg-innlegg står det “New blog post:…”. Noen har kanskje også fått med seg at de samme statusmeldingene dukker opp på Facebook-profilen min.

Verktøyet bak dette er Twitter. NRK Beta har skrevet om Microblogging som er konseptet bak Twitter og lignende sider. Problemet er, mener noen, at Twitter ikke er åpent. Det er imidlertid identi.ca. Dermed tenkte jeg å prøve dette også, all den tid meldinger til Identi.ca kan sendes til twitter burde ikke dette by på noe stort problem.

Altså, før jeg begynnte å bruke identi.ca var oppsettet enkelt. Jeg brukte en Twitter-klient ved navn Twitux. Fra denne kunne jeg følge med på andre og sende meldinger til Twitter via en desktop-applikasjon. I tillegg hadde jeg installert Twitter-applikasjonen til Facebook, slik at alle mine Twitter-oppdateringer havnet i statusfeltet på Facebook. For å få integrasjon med bloggen min brukte jeg WordPress-pluginen Twitter Tools for å vise Twitter-oppdateringer på bloggen og sende “new blog post”.

Med Identi.ca på banen ble det enda en applikasjon å forholde seg til. Igrunn er ikke problemet stort, for man kan sette Identi.ca til å sende alle oppdateringer til Twitter. Imidlertid får ikke Identi.ca med seg oppdateringer fra de jeg følger på Twitter, så noe måtte gjøres. Jeg fant da Twitter-klienten Thwirl som lar meg følge med på både Twitter og identi.ca fra desktopen, på samme måte som Twitux lot meg gjøre med Twitter alene. Problemet er at jeg har to vinduer, ett med hver. Det greieste var om de var merga på en eller annen måte. Når jeg i tillegg byttet ut Twitter Tools med Identica Tools var de fleste problemene løst.

Jeg har laget et lite dataflyt-diagram for oppsettet mitt nå:

Her er de svarte pilene oppdateringer jeg sender fra Twhirl, blått er meldinger Identica Tools sender og rødt er oppdateringer fra personer jeg følger på hhv. Twitter og Identi.ca.

Det som mangler er å sende oppdateringer til MSN Messenger, så er jeg vel i mål?

OpenStreetMap i “bushen”

Etter at NRK Beta spurte sine lesere om innspill i forbindelse med den nye Turportalen de skal lage sammen med Turistforeningen og nevnte at de så på bruk av OpenStreetMap har det gått en spennende
diskusjon i kommentarfeltet.

Diskusjonen, som jeg har bidratt til ble startet av Mats Taraldsvik, som mente:

Spesielt hadde det vært moro om dere bruker, og dermed bidrar til, openstreetmap.org…

Vegard Engen påpekte at OpenStreetMap (OSM) mangler høydedata:

jeg skjønner det hvis dere ikke vil basere dere på kun det pga manglende høydedata.

Vidar Gundersen påpeker problemet med Kartverkets (ufrie) kartdata:

Det er ett problem med 1:50.000 M711-serien: Det bevilges ikke penger til å oppdatere stier i kartene. Disse vedlikeholdes ikke, og mange observerer hvor mangelfulle og unøyaktige de er mht plassering av stier.

Martin Bekklund kommer med en annen tanke:

En annen tanke jeg har lekt med i mange år, er muligheten for å gi tilbakemeldinger på kartgrunnlaget til Statens kartverk.

Dette besvares av Vegard Engen:

Tilbakemeldinger på kartgrunnlaget til Statens Kartverk er jeg bare sånn måtelig interessert i, all den tid de fortsatt er interessert i å holde dataene lukket for småpenger.

I en senere kommentar kommer Vidar Gundersen med et ønske:

Det vil være flott å kunne veksle mellom flere kart:
N50, Norge i bilder, orienteringskart (!), OpenStreetMap, med og uten høydedata (feks fritt tilgjengelige SRTM data syd for 60°N), skru av og på visning av bestemte spor eller alle spor, vise OpenStreetMap kartet over de andre kartene. En turkartspesifikk rendring av OSM for norske forhold, med blåstier, skiløyper, map features som dagens OSM kart på web ikke tar hensyn til, osv vil være nødvendig.

Som tilsvar til denne kommentaren (som jeg kanskje ikke leste godt nok) hevdet jeg at:

Når det gjelder kartverkets kartdata er disse sannsynligvis mye bedre enn OSM når det kommer til utenfor allfarvei, det heter vel ikke openSTREETmap uten grunn. Når vi snakker de områdene DNT har stier/hytter i er høydekurver en meget viktig del av kartet, og det har ikke OSM nå. Spørsmålet er om OSM-dataene kan kombineres med andre (ikke-frie) kartdata.

Fram til nå har altså diskusjonen dreid seg om to forskjellige ting, som mange (deriblandt jeg) ikke klarte å skille helt.

  1. Kartgrunnlaget denne tjenesten skal basere seg på
  2. TIlbakemeldingsfunksjon, til Karverket eller OSM?

Flere OSM-aktivister støtter å bruke Kartverkets kartdata:

Poenget er: OpenStreetMap er flott, men jeg skjønner det hvis dere ikke vil basere dere på kun det pga manglende høydedata.

Vegard har et godt poeng ang. høydedata, det er noe et kart for turgåere trenger, men ikke noe OSM har. Jeg vil tro NRK og DNT klarer å skaffe noen data fra kartverket

Dersom dette blir basert på Statens Kartverk grunnet manglende høydedata i OSM, er det svært forståelig. Men, jeg benyttet selvsagt sjansen til å påpeke Statens Kartverks restriktive holdning til å dele

Så konklusjonen må vel være at alle støtter tanken om at tjenesten burde ha det beste kartgrunnlaget som er mulig å oppdrive, samtidig som at man burde kunne gi tilbakemeldinger. Her er meningene delte på om det er OpenStreetMap eller Kartverket som burde få disse.

Etter dette begynner jeg å tenke på OSMs kartdata i “bushen”:

på den annen side er det jo mye lettere å kjøre langs en vei å tracke med gps enn å registrere kantlinjer på fjellvann, bekker etc etc.

Dette argumentet blir imøtegått av Vegard Engen som kan fortelle at man kan bruke f.eks. Landsat-bilder til å tegne vann og breer.

I lys av dette kommer det etterhvert frem at OSM-“gjengen” ønsker seg tilgang til både Karverkets kartdata (som ikke dette prosjektet direkte kan bidra med) og også brukergenerert innhold/DNTs innhold, som Vegard Engen påpeker:

Men ønsker jeg meg å kunne bruke data som blir produsert/publisert via siden til å forbedre OSM? Selvsagt! Jeg brenner jo for OSM-prosjektet, som er veldig relatert til dette da det også trenger geodata.

Så kan man diskutere i det vide og det brede hvordan dette skal løses praktisk, rettighetsmessig og teknisk. Mitt syn er at man burde fokusere på innholdet i løsningen og la kartdatene være basiskart. Hvis OSM kan bruke (så mye som mulig av) informasjonen på denne portalen og OSM kan bidra med data til portalen har man en vinn-vinn-situasjon.

Jeg har tidligere fokusert på åpne standarder, og jeg mener (som mange andre) at kartdata burde være fritt tilgjengelig i et åpent format, slik at det kan komme flest mulig til gode. Når situasjonen er den at de beste dataene ikke er fritt tilgjengelige velger jeg å være så pragmatisk at jeg ønsker å gå for det beste alternativet, så får spørsmålet om åpenhet komme i andre rekke.

For å illustrere forskjellen mellom OpenStreetMap sine kartdata i “bushen” med Kartverket sine søkte jeg opp DNTs hytte Rondvassbu i henholdsvis OpenStreetMap og Kartverkets Norgesglasset, som har N50 dataene.

Norgesglasset har følgende kartdata:

mens OpenStreetMap har følgende:

De aller, aller fleste ville nok foretrekke Kartverkets data her. Jeg er fullstendig klar over årsakene til at OSM har så begrenset med data, men hvis man prøver å være pragmatisk er valget klart. Imidlertid er jo problemet at hvis ingen tar i bruk OSM til slike formål vil man aldri se noe behov for å forbedre dataene, og det vil aldri bli tatt i bruk. Ergo en ond sirkel. Dermed forstår jeg godt OSM-forkjemperenes iver etter å dra veksler på dette prosjektet, og håper at man kan få til et samarbeid som både bidrar til å gjøre tjenesten så god som mulig og gir OSM verdifull input.

Er det noen aspekter jeg ikke har fått med meg, utfyllende kommentarer eller lignende? Husk bare på at dette ikke er et forsøk på å latterliggjøre OSM, men et forsøk på å belyse situasjonen i dag. Vil også takke alle som har bidratt i diskusjonen på NRK Beta, det har vært en lærerik debatt for meg!