Sommeren nærmer seg slutten, og skolestart nærmer seg (for siste gang, 5. året nå!). Det er på tide å sette seg i gjeld til Lånekassa litt mer, og for noen dager siden fikk jeg et brev med oversikt over hvor mye penger jeg får. Det duger, jeg klarer meg og vi studenter har det ikke ille (den debatten skal jeg i hvert fall ikke ta her!).

Siden jeg fortsatt har folkeregistrert adresse i Drammen (og studerer i Trondheim) har jeg rett på reisestipend. For 10 måneder er dette toltalt 300 kroner, med følgende fordeling:

Ved semesterstart får jeg altså 54 kroner, og de andre månedene får jeg den nette sum av 24 kroner i reisestipend. Skal det være en spøk? Bussbilletten i Trondheim koster 30 kroner!

Greit nok, jeg har sikkert penger til å komme meg hjem når det trengs, og jeg sier ikke nei takk til 300 kroner ekstra, men det virker nesten som om saksbehandlerene sitter å ler godt for seg selv når de bevilger meg 24 kroner i måneden til reise!

Det er ikke ofte jeg sitter benka med en DVD-boks og ser episode etter episode av en serie. Det har skjedd med Band of Brothers, og jeg følger fortsatt med på Lost. I det siste har jeg oppdaget enda en serie som har denne påvirkningen på meg. Og det med god grunn. Foyle’s War kombinerer den klassiske krimserien med en god dose 2. verdenskrig.

Kort fortalt, vi møter Detective Cheif Superintendant Foyle og hans medarbeidere i den lille byen Hastings i England ved krigens utbrudd i 1939/40. Hver episode tar for seg et kriminalmysterie, samtidig som vi får innblikk i krigens verdag i England. Dunquerke, Blitzen, RAF, blendingsgardiner, sperreballonger, rasjonering og Home Guard. I det hele tatt et glimrende innblikk i krigens England.

Det at historen er godt fortalt skader heller ikke, selv om jeg personlig finner rammehistorien minst like spennende som mysteriene.

Jeg er så utdatert på skuespillere som det er mulig å være, så jeg veit ikke om noen av dem er kjente, men de gjør en god jobb, og med navn som Kitchen og Honeysuckle burde jeg vel ha husket dem om jeg har sette dem før?

Alt i alt: dette er en serie som anbefales for alle som liker krim, og spesielt til de som har en litt over gjennomsnittet interesse for 2. verdenskrig, selv om den sikkert er mulig å se uten å tenke spesielt på det også.

Litt mer info: IMDb, Wikipedia og foyleswar.com.

Rant: Skulle jo legge opp et bilde her, men neida, wordpress er ikke kamerat med meg i dag!

Adresseavisa trykket tirsdag 2. juni en karikaturtegning, rettet som et spark mot overivrige terrorister som sprenger seg selv og andre i luften i Gud/Allah eller hva man nå kaller fantasifiguren sin sitt navn. Jeg synes tegningen i seg selv er ok, ikke et mesterverk, men med et godt poeng.

Ikke lenge etter kunne Aftenposten melde at Adressa trykket egen «Muhammed-tegning», og i løpet av to døgn har de nå publisert ikke mindre enn seks artikler om tegningen på sine nettsider.

I en av dem kommer det frem at det er blitt sterke reaksjoner på dette i muslimske land, og 1700 arabiske nettsteder har nå omtalt saken.

I muhammed-striden i Danmark måtte det en ravende gal mann utstyrt med falsknerier til for å sette islamske sinner i kok, i dette tilfellet virker det som om de norske medier har klart det selv. Adresseavisen trykket tegningen sin i papirutgaven (som ikke så veldig mange leser), så fant en smart journalist i Aftenposten ut av dette, og laget sak om det, snart skriver alle norske aviser om det (selv om de ikke tør trykke den selv) og etter kort tid er det en verdensnyhet.

Jeg leser at mange anklager Adressa for å sette liv og helse i fare, og at Norge og spesielt Trondheim kommer til å bli et terrormål. Jeg vil heller påstå at det er resten av den norske pressen, som måtte lage en så stor sak av dette som burde få skylda (hvis da det skjer noe, og hvis i det hele tatt man kan skylde på andre enn hjernevaska religøse mennesker uten evne til å tenke selv og stille seg kritisk til noe som helst).

Jeg synes Adressa hadde en god karikatur, som tok gale muslimer på kornet. Derimot å blåse opp dette til de grader som resten av den norske pressen har gjort er rett og slett litt smakløst. Jeg kan selv hevde at det å drepe uskyldige mennesker for å hevne seg på at noen har tegnet fantasivennen sin er på trynet, men jeg tror faktisk ikke jeg ville sagt det til en islamsk terrorist, det kalles næringsvett. Derimot føler jeg meg trygg på å skrive slikt her, da jeg er rimelig sikker på at få terrorister (islamske som andre) leser dette. Så får jeg bare håpe at ikke Aftenposten snapper opp saken så hele midtøsten får vite at jeg synes Allah er minst like på jordet som Gud, og at Muhammed i mine øyne er en fantasifigur på lik linje med Jesus.

Og for å ha det på det rene: Jeg mener IKKE at alle muslimer er terrorister, det jeg derimot som ateist mener er at de (og kristne) er på jordet når det gjelder tro, noe de såklart skal få lov til. Det jeg derimot ikke mener de skal få lov til er å drepe de som er uenige. Islamsk lov gjelder ikke meg, like lite som bibelens påbud gjelder meg. Jeg retter meg etter menneskerettighetene, Norges lover og min egen etiske sans. Jeg respekterer at noen velger å være religiøse, og jeg respekterer at de synes jeg er dum som ikke gjør det.