Denne posten er et forsøk på å oppsummere noen bøker jeg setter spesielt stor pris på. Jeg kommer sikkert til å komme på noen jeg har glemt, eller dere lesere kommer til å peke på noen som absolutt burde ha vært med på listen! Så ikke nøl med å kommentere min dårlige smak, deres utrolige gode smak eller de opplagte bøkene som burde vært med på denne listen
Hitchhiker’s Guide to the Galaxy er et must for alle nerder. Den kombinerer tørr britisk humor med en fantasi som ikke overgåes av “ekte” science-fiction bøker. Vi møter Arthur Dent som befinner seg i en kinkig situasjon fordi huset hans skal rives for å gi plass til en motorvei. Imidlertid glemmes dette fort, når han i rask rekkefølge finner ut at sin gode venn Ford Prefect er fra et sted i nærheten av Betelgeuse og jobber for “the Guide”, og at jorden blir fjernet for å gjøre plass til en interplanetarisk motorvei. Ford redder Arthur med ombord på et Vorgon-skip, og historien om Arthurs opplevelser i det store verdensrommet fortsetter i totalt fem bøker.
Høydepunkter er den manisk depressive roboten Marvin og den evige jakten på “the Answer to Life, the Universe and Everything”.
Richard Dawkins er professoer med hovedfelt i evolusjonslære. I denne boken tar han for seg religioner, hvordan de har oppstått, hvordan de har påvirket oss og hvorfor vi ikke trenger dem. Han motbeviser påstand etter påstand fra kreasjonister og beskriver evolusjonen og hvorfor religion ikke har noen plass her.
Mange gode poenger, men jeg tror ikke denne boka kan omvende noen. For den som allerede synes religioner har mye rart ved seg er denne svært god lesning. Det kan innvended at han går rimelig kategorisk til angrep på religioner og ikke lar de få tvilen til gode, imidlertid er det få forskere som ville ha latt The Flying Spaghetti Monster få noe tvil til gode, så hvorfor skal religion? En god oppsummering er et sitat fra Douglas Adams som gjengies i bokens begynnelse:
Isn’t it enough to see that a garden is beautiful without having to believe that there are fairies at the bottom of it too?
Jeg trenger neppe å introdusere denne boka noe spesielt. De fleste kjenner handlingen, men har man kun sett filmen burde man absolutt få med seg boka også. Den kan sikkert leses på mange plan, men jeg synes den først og fremst er en spennende fortelling! Vanskelig å legge fra seg, vanskelig å glemme.
Slaget ved Termopylae ble vel gjort kjent for de fleste gjennom filmen “300″. Både den og denne boka bygger på den samme historiske hendelsen, og begge bærer preg av at de ikke er historisk korrekte. Boka lar oss oppleve slaget gjennom øynene til den spartanske tjeneren Xeones, en av de få overlevende etter det berømte slaget. Boka gir et godt innblikk i den spartanske kulturen, og skildringene fra selve slaget er meget godt skrevet.
Operasjon Barbarossa, Hitlers felttog mot Sovjet skildres i denne boka, helt fra grensekryssningen, til bykrig i Stalingrad og den tyske hærs nederlag. Beevor skriver godt, ikke bare formidler han de store linjer på en lettfattlig måte, men han har også mange historier fra de som kjempet på laveste nivå.
Boka som er opphav til begrepet “Catch 22″ er en reise i det gale i mennesket og hvilke forhold som kan frembringe dette. Vi møter Yossarian, bestetningsmedlem på et alliert bombefly under 2. verdenskrig. Boka er en av de mer absurde jeg har lest, men stilen passer godt til å beskrive en tilværelse som må ha slitt noe utrolig på nervene.
Denne boka, som handler om bøker, er en bok jeg ikke glemmer. Det er vanskelig å sette fingeren på hva som er så genialt med den, men den fenger på en utrolig måte. En bok man bør få med seg.
Hvis du tar Beatles, flytter gutta 10 år frem i tid, lar dem prøve sterkere saker enn hasj og plasserer dem i den fiktive norske byen Lillevik har du noe som kan minne om Ambjørnsens beste bok. Vi møter Erling og hans venner Charly og Rita, som sliter med å finne seg til rette i et samfunn der alle skal være like. Selvfølgelig går det ikke bra med gjengen, men veien til avgrunnen skildres på en god måte. En av bokas mest minneverdige sitater er:
Jeg tok fram gullvekta med det samme jeg så henne komme ut av bussen. Her gjaldt det å servere ord som holdt idealvekt, og som dessuten var passe avrunda i kantene. Jeg fikk et kyss som holdt omtrent tjue grader minus, så bar det rett ned i bøten. Hun hadde hatt det jævelig i byen, kunne hun fortelle, og hun tvilte sterkt på om hun ville ligge med meg de nærmeste dagene.
Loes beste bok! All verdens norsklærere kan analysere boka i hjæl, komme med bemerkninger om mannsrollen, fremmedggjøring og annet pensum-snakk. Alternativt kan man lese boka, trekke på smilebåndet en rekke ganger og tenke sine egne tanker. Loe klarer i denne boka å si veldig mye med få ord. I tilegg til å være Loes beste er dette også en av de bedre norske bøkene jeg har lest.
Jeg klarer ikke å plassere denne boka. Den er for meg helt uforståelig, jeg finner ingen rød tråd, jeg aner ikke hva forfatteren prøver å fortelle, jeg satt igjen som et spørsmålstegn når jeg la boka fra meg.
Alikevel er dette en bok jeg synes er genial. Spør meg ikke hvorfor, men den fengslet meg totalt, helt uten at jeg kan forklare hverken hvorfor eller hvordan. Gjør meg en tjeneste: les denne boka og forklar meg hva den handler om.
Det eneste jeg misliker med “Beretninger om beskyttelse” er at den lover en fortsettelse, men jeg tror aldri den kommer!
