Bilde av arsvoln på flickr.com, under en cc-lisens
TV2 satsning Landstinget diskuterte i går julegudstjenester i skolen. Jeg kan ikke fordra denne typen programmer, da det blir et hylekor som overgår “vanlige” tv-debatter. Imidlertid fikk jeg greie på at Hedningsamfunnet hadde hatt en deltaker med. Dermed leste jeg innlegget om dette på tv2s nettsider. Der kan man lese at Human-Etisk Forbund og Hedningesamfunnet tar avstand fra julegudstjenester i skoletiden, mens Eli Hagen (som er kjent for hva, være gift med en populistisk politiker og å ta snarveier på slottet?) mener at;
Ingen tar skade av et gudsord
Dette er et argument man hører ofte, sammen med det som blir hevdet i kommentarfeltet på den ovenfornevnte artikkelen:
Dette er tradisjon. Vi er et kristent land
og
julegudstjeneste er en fin tradisjon, som bør fortsette.Ingenlider under dette, en stille stund på en kirkebenk, med litt julemusikk og ord som handler om høytiden kan være godt å få med seg.
For det første: Norge er ikke et kristent land. Vi har hatt (og har desverre fortsatt) en sterk kobling mellom kirke og stat etter at dette ble tvangsinnført for ca. 1000 år siden, og en statskirke har vi desverre fortsatt. Det betyr ikke at jeg føler at Norge er særlig kristent. Jeg definerer meg som norsk, og all den tid jeg ikke er kristen vil det å si at Norge er kristen utelukke meg. Dette blir feil, vi har da religionsfrihet i Norge?
For det andre: det er mye man ikke har vondt av. Så som å drikke tran, trene ofte og å lære seg å være kritisk til etablerte sannheter. Det er ikke dermed sagt at alle MÅ være med på dette. Ingen har vondt av et år i militæret heller, men gud bedre (phun intended) så mange som blir pasifister.
Jeg er heldigvis forbi åra med tvungen kirkedeltakelse, og ser intet poeng med å gå i kirka til jul. Jeg skal fortsatt spise ribbe og pinnekjøtt, drikke juleøl og akkevitt, gi og få gaver samt ha et avbrekk fra skolejobbing. Dette uten noen kristne undertoner. Så får andre pynte treet med engler og synge “glade jul”, jeg får klare meg med “på låven sitter nissen” og noen julekuler på treet.
Ellers er kommentarfeltet å anbefale, selv om jeg merker at jeg ikke helt orker å engasjere meg under sånne forhold. Debatten er milevis fra saklig, folk forstår ikke sak og klamrer seg til “fakta” uten noe annet grunnlag enn personlig preferanse. Uansett mye artig lesning. En formulering er litt artig :
For en ateist blir dette omtrent som for kristne å bli tvunget inn i en muslimsk eller hinduistisk gudsfeiring. Kanskje et interessant kulturelt eksperiment de to-tre første gangene, men etter hvert blir man dyktig lei av å bli tvunget til å delta i dyrkingen av en avgud man på ingen måte respekterer eller tror på.
Så skal det vel legges til at man jo kan søke om fritak fra dette, så helt tvunget er man jo ikke. Alikevel: her burde det være som med reklame i postkasse: Opt-in, ikke opt-out 😉
Som KrF-politiker er det vel naturlig at jeg kommenterer dette..
Jeg er veldig enig med deg. Et land er aldri kristent. Mennesker er kristne, ikke nasjoner. Derfor er det galt at vi har en statskirke i Norge, spesielt siden det er politikere som styrer denne, og ikke Kirken selv.
Det er nok få som tar skade av gudsord, men det er ingen som skal pålegges de heller. For kristne er det en naturlig del av sin tro å ønske å misjonere og spre det budskapet vi oppfatter som godt. Men vi må samtidig ha den samme respekten for de som ikke ønsker å tro som Gud har hatt for oss; at vi har mulighet til å velge.
Siden vi har en lang tradisjon med jul (og påske) ønsker jeg å beholde disse feriene. Men jeg ønsker et system der elever som har en tro har rett på et gitt antall fridager i året, for å utøve sin tro. Da kan kristne få gå på skolegudstjenester til jul og påske, muslimer kan få feire id og andre høytider og så videre. Da skaper vi et samfunn der alle har mulighet til å utøve sin tro, og skolens oppgaver blir å gi oss nok kunnskap og forståelse til at alle kan leve i gjensidig respekt.
Takk for konstruktiv kommentar Helge! Også godt å høre en KRFer uttale seg mot statskirke, er dere flere?
Jeg er også opptatt av tradisjonen, men for meg ligger det fint lite i hverken jul eller påske. Skulle man innført “religionshøytidsfri” ville jeg sannsynligvis fortsatt med å ta jule-og påskeferie slik jeg alltid har gjort. Det å åpne for at andre kan ta fri på andre tidspunkter kan nok bli en utfordring for skolevesenet, med tanke på semsterstart/slutt etc, men der det er vilje er det håp.
Men spørsmålet fra Landstinget er vel egentlig hvorvidt den norske, offentlige, skolen har noen grunn til å arrangere kirkebesøk? Jeg kan forstå at man besøker kirken (og moskeer, og templer etc) men det å ta del i religionsutøvelse er en annen sak. Jeg husker jeg ble kjørt gjennom en nattverd på barneskolen. Jeg var døpt, mine foreldre hadde ikke krevd fritak, men ingen spurte meg hva jeg ville. Dette er den eneste gangen jeg har vært med på noe slikt, så her synes jeg skolen gjorde en feil. Dette skjer vel ikke nå mer, så ikke tolk det som en kritikk av dagens praksis, men et eksempel på rolleblanding.
KrFU har faktisk programfestet at vi ønsker å skille stat og kirke, innføre en verdiparagraf i grunnloven og lage en egen særlov for kirken (siden den har oppgaver som begravelser og lignende..)
Ja, det kan bli utfordrende for skolevesenet med variable ferier. Derfor nevnte jeg dager, slik at undervisningen går som normalt, men man har rett ferie på f.eks. Kr. himmelfartsdag og lignende. Pensum skal være det samme, og for de som har fri er det ansvar for egen læring å ta igjen det tapte.
Jeg synes ikke skolen skal arrangere skolegudstjenester, men synes Kirken kan lage dette som et tilbud til elevene. Besøk på kirker og andre trossamfunn er naturlig som en del av opplæring, men å skulle ha nattverd med elever synes jeg er over grensen. Det er selvsagt en vanskelig balansegang å presentere religioner og unngå at alle tolker det som forkynnende (for noen vil vel kunne hevde at en fremstilling av trosgrunnlaget i kristendommen i seg selv er forknynnende?)
KrF har vært med å gjort flere grep for å få en bedre balanse. Vi har støttet at formålsparagrafen i skole og barnehage ikke skal si at barn skal oppdras i den kristne tro, men vi sier at i sammarbeid med foreldrene skal barn oppdras i kristen og humanistisk tradisjon. Vi har et verdigrunnlag som det er viktig å kunne for å forstå det norske samfunnet, og for å kunne være samfunns- og religionskritisk. Samtidig skal det være rom for å utøve sin tro i skolen, men det skal ikke være lærere som forkynner for elever i undervisningstimer. Så har KrF gjennomført en trosopplæringsreform i forrige periode som legger til Kirken oppgaven med å oppdra barn i kristen sammenheng, som gjøres blant annet ved konfirmasjon. Dette er selvsagt et valgfritt opplegg.
Dagens praksis er preget av at det har vært mye endringer, og at ikke alle har blitt gjennomført. Problemet i dag er at spesielt SV er opptatt av å kutte alle bånd til kristendom og tar litt ekstra i “for sikkerhets skyld.” Derfor er KrF på banen og kjemper mot slik at vi kan bevare verdiarven vår, og trosfriheten.
Mange gode tanker! Hadde det ikke vært for et par småting (som at det heter Kristelig folkeparti) hadde jeg nesten vurdert å stemme på dere :p
Når det gjelder formålsparagraf mener jeg at man også burde luke ut “kristen”, da dette setter kristendommen i en særstilling den ikke har av annet enn historiske årsaker, men dette er vel ikke noe stort poeng å diskutere vidre, da jeg aner vi aldri blir helt enige der.
Når det gjelder presentasjon av religioner kontra forkynnelse har du nok i begge leire de som mener at det blir feil åkke som. Religion er noe som er viktig for veldig mange, og uten en forståelse for kristendommen er det vanskelig å forstå Norges historie, på samme måte som det vel er nærmest umulig å forstå midtøsten uten å ha innsikt i kristendom, jødedom og islam. I tillegg til historiefaget har dermed religionsundervisning fortsatt en plass i den norske skolen. Hvordan kunne jeg i utgangspunktet blitt så skeptisk til religion om jeg ikke visste noe om den?
Når det gjelder forkynnelse i undervisningstimer har man nok eksempler på mye rart opp gjennom, noe som har mange årsaker etc. Jeg hadde en lærer på ungdomsskolen jeg synes taklet å presentere religionene på en meget god måte, uten å være forkynnende i det hele tatt. An andre hører jeg om religionslærere på vgs som snakket om “Gud vår far”, da er det noe galt. Det blir vel det samme som når samfunnsfaglæreren snakker om politiske partier, man bør ikke favorisere, men det å nevne at arbeiderpartiet har bidratt til “byggingen av Norge” bør være lov (så får jeg arresteres hvis min sammfunnslære har råtnet litt etter fire år med teknologiske fag ;))
Et appropos til den opprinnelige saken: Det at Eli Hagen er for noe er vel et godt tegn, det tyder på at de fleste oppegående mennesker mener noe annet 😉
Jeg håper ikke kristelig er så skremmende. Det er noen som sysler med tanken å endre navn til kristendemokratene, men det blir neppe den store forskjellen.
Jeg tror det er riktig at mange lærere henger igjen i gammel vane og har en forkynnende stil i religionsfaget. Jeg gikk selv på kristen ungdomsskole og der visste vi hva læreren og skolen mente, men jeg vil påstå at vi likevel fikk en god opplæring i andre religioner og ikke minst fikk respekt for disse.
Ap bidro forsåvidt til byggingen av Norge, men det er en annen diskusjon.
Det er vel med religion som det er med politikk; det er vanskelig å balansere og gi en totalt objektiv fremstilling. Det man må gjøre er å forsøke å snakke som voksne mennesker med gjensidig respekt og med forståelse som ett av flere mål. Da kunne vi utrettet langt mer enn vi gjør i dag. Dessverre er ikke den politike debatten slik i Norge, noe som gjør at selv jeg som har holdt på med politikk i årevis ikke er sikker på om jeg gidder mer. og da forstår jeg om velgerne er lei..
For meg er kristelig, om ikke skremmende, så ihvertfall avgjørende. Regner ikke med at du hadde stemt på et parti som kaller seg muslimsk? For meg som selværklært hedning og ateist blir det helt feil å stemme kristelig, samme hva partiet ellers måtte mene. Imidlertid synes jeg det er en ting krf er gode på, de skjuler ikke hva de mener. De er ærlig or redelig kristne.
Når det gjelder politikk så har dette egentlig aldri klart å fenge min interesse. Det blir bare prat, beskyldninger, mas om svada og enkeltsaker. De store linjene drukner i bagateller som om noen har hybler på fjøset, ens sjåfør kjører for fort eller om skoleelever skal få et eple til lunsj. Landstinget synes jeg eksemplifiserer politikken i Norge, enkeltsaker og synsing fra ende til annen! Tror egentlig vi har det litt for godt her i landet, men det er vel en annen sak igjen 😉