Dagens ord er et substantiv som brukes for å beksrive personer. Det er ikke spesielt mye brukt, men jeg tror de fleste instinktivt vil skjønne hva man mener med det. Jeg har i det siste tatt meg i å bruke det om personer jeg ikke er så begeistret for. For selv om ordet er nært knyttet til et ord som signaliserer makt og i den siste tid har blitt brukt som et generelt positivt ladet ord er ikke ordet jeg tenker på positivt ment.

Jeg tenker på ordet småkonge. Ifølge bokmålsordboka har det to betydninger, men jeg er ikke helt enig i den siste av de to. Den første definisjonen er historisk:

konge i smårike – før rikssamlingen satt det flere s-r rundt i landet

Den andre definisjonen er jeg ikke helt enig i:

dominerende person

Den er inne på noe, men når jeg kaller en person “småkonge” er det for å signalisere at det er snakk om en person med meget begrenset makt og posisjon, men som elsker å bruke den makten han har. Dette kan typisk brukes om byråkrater, kranglete sensorer, og myndighetspersoner generelt.

En typisk småkonge tror han har mye å si, men egentlig er han ikke mer enn et irritasjonsmoment som forvansker hverdagen for andre. Han tror han har respekt, men egentlig ler alle av han bak hans rygg. Altså er det ikke en beskrivelse man ønsker brukt om seg selv.