Monthly Archives: May 2008

Keiserens nye klær

Da var det på plass, mitt nye, egenutvikla “tema” for HC SVNT DRACONES. Jeg har brukt verdifull lesetid den siste uka på å forstå meg på css, og kommet opp med et design for siden som skiller seg litt mer ut fra standard-wordpress-temaet.

I tillegg har jeg lagt til et par web2.0-dingser, som Twitter– og last.fm-feeds.

Jeg er selv sånn passe fornøyd, dette er det mest fornuftige jeg noen gang har fått til med css, og jeg har fått en bedre forståelse av hvordan wordpress fungerer. Det eneste som mangler er en skikkelig logo, men jeg har 0 peil på slikt. Dermed ble det en enkel header med tekst, KISS!

Men hva synes så du? Hva funker, hva funker ikke? Ser det forjævlig ut eller har jeg klart meg i design-verdenen? Har jeg noen opplagte semantiske feil, eller er det for mye bokser ute og går? Legg igjen en kommentar for å gi meg mer å ødelegge eksamenslesninga med 😉

Wiki som gruppe-arbeidsverktøy

I faget Eksperter i Team denne våren har jeg samarbeidet med fire andre om å produsere to rapporter. En teknisk, som gikk på konstruksjon av en stor flytende øy til turistformål (MFLI-Mega Floating Leisure Island) og en prosess-orientert rapport som dokumenterte arbeidet i team.

Vi valgte for begge rapportene å bruke en Wiki for å dele informasjon. Dette var et bevisst valg for å slippe problemer med versjonshåndtering etc. Her vil jeg se på bruken av Wiki som et arbeidsverktøy, og komme med noen erfaringer vi gjorde.

Valg av verktøy
Vi valgte som sagt å skrive rapportene i en wiki, vi satt opp en MediaWiki på ntnu-serveren. Da en link til en wiki ikke er akseptert som innleveringsformat valgte vi å bruke LaTeX til typesetting og formatering av de endelige rapportene.

Arbeidsmetode
Når wikien var satt opp laget vi en side vi kalte “Teknisk rapport”. Vi tok så for oss malen for rapporten vi skulle levere, og laget en liste med alle delseksjoner som skulle med. Disse linket til egne sider.

For å begynne å skrive på en delseksjon gikk vi altså inn på siden for denne og begynte å skrive. Vi brukte wiki-typesettings-kommandoer for lister, overskrifter, uthevinger etc. I tillegg brukte vi stavekontrollen i nettleseren for å sjekke språket. Der vi ikke hadde wiki-kommandoer for typesetting skrev vi inn LaTeX-kommandoer, eller i det minste en LaTeX-kommando som ville få kompileringen til å stoppe, så vi visste hvor vi manglet formatering.

Det fine med en wiki er historikken og “Recent Changes”, hver gang en underartikkel ble endret kan man gå inn og se hva som har blitt endret av hvem og når. Man kan også gå tilbake til tidligere versjoner. Det at det til en hver tid finnes kun en oppdatert versjon av et dokument hjelper også på for å unngå versjonstrøbbel. Man kan hele tiden gå inn å rette andres arbeid uten å måtte utveksle filer frem og tilbake.

Av de fem deltakerene registrerte tre seg med brukernavn så vi fikk kobla oppdateringer til person. I ettertid ser vi at alle burde vært registrert, og at man må være forsiktig med hvor man logger inn så ikke flere personer skriver med samme brukernavn, eller feil person skriver med et brukernavn.

Konvertering til LaTeX
Når vi var fornøyd med resultatet begynte arbeidet med å ta teksten fra wikien og få den over i LaTeX. Vi tok da for oss hver underside og laget denne som en section og brukte \insert{} i LaTeX. Alle wiki-typesettings-kommandoer måtte erstattes med LaTeX-kommandoene. Dette ble gjort manuelt, men vi så også litt på bruk av Regex for å gjøre det automagisk.

Det som skapte mest problemer var ligninger, tabeller og figurer. Dette håndterer latex og wikien ganske forskjellig, så her måtte vi bruke mye manuell gjetting. ligninger og formler var enten gitt som ren tekst, eller bilder fra f.eks. MathType. Tabeller var ofte i et word-format, mens figurer måtte skaleres og konverteres til .eps og .jpg.

Referanser gikk greit i de tilfeller vi hadde markert i teksten at vi skulle ha en referanse, der det ikke var gjort måtte vi følge med for å finne referanser i ren tekst og sette inn en \cite{}. Referanselista var en egen side på wikien som med jevne mellomrom ble konvertert til BibTeX-format. Så lenge all informasjon var gitt på wiki-sida skapte ikke dette noe særlig problemer.

Problemer
Vi støtte naturligvis på noen problemer også med denne arbeidsmåten, de viktigste var disse:

  • Siden hverken wikien eller latex er et WYSIWIG-verktøy ble de i gruppa som er vant til slike litt desorienterte. Dette kombinert med “frykten” for å publisere noe halvferdig førte til at endel skrev teksten i f.eks Word for så å lime den inn i wikien når den var ferdig. Som en følge av dette mistet vi aspektet med oppdateringer underveis.
  • En del rettelser og endringer ble ikke identifisert før teksten var tatt inn i LaTeX. Dermed ble det en del runder med mail-sending og utsending av nye versjoner, som var nettopp det vi ville unngå.
  • Da ikke alle i gruppa kjente latex var det varierende i hvor stor grad teksten i wikien var tilpasset konvertering til latex. Spesielt med tanke på referanser og formler.
  • Det at noen ikke var logget inn med brukernavn, eller med feil brukernavn skapte noe forvirring om hva som var gjort av hvem etc.
  • Forskjellen i arbeidsmåte gjorde at ikke alle lagret alle endringer med en gang (grunnet skriving i Word f.eks.) Dermed manglet vi litt av oversikten vi ønsket oss

Hva ville jeg gjort anderledes?
Hvis jeg skal benytte denne arbeidsformen senere er det en del ting jeg ville gjort anderledes, bla.a.:

  • Alle deltakerene skulle ha satt seg inn i hvordan wikien fungerer, med innlogging, “recent changes”, “history”, opplesting av bilder etc.
  • Alle deltakerene skulle ha gjort seg kjent med grunnleggende LaTeX, bla.a. \cite{} og andre tekstmarkeringer.
  • All tekst skulle ha gått via wikien, slik at denne var den eneste kilden til tekst. Ingen mailing eller opplasting av word-dokumenter.
  • Først når vi var 100% sikre på at innholdet var slik vi ønsket det skulle det bli konvertert til latex, dette for å slippe editering i latex-editor og mangelen på versjonskontroll her. Et problem her er estimering av sideantall etc, dette måtte ha blitt løst på en fornuftig måte.

Konklusjon
Alt i alt er jeg meget fornøyd med denne måten å arbeide med en rapport på. Så lenge punktene over overholdes og alle har en ide om hva verktøyene gjør og hvordan de brukes er dette en flott måte å samarbeide på. Imidlertid blir det fort merarbeid hvis man ikke følger planen med tanke på editeringer etc, så dette må man passe på. Det største problemet er mangelen på “previews”, det er vanskelig å se hvordan rapporten blir seende ut før den er kompilert i LaTeX. Imidlertid er jeg sikker på at dette oppveies med at man slipper alle problemer med å videresende eller laste opp word og open-office dokumenter, med manglende versjonskontroll, forskjellig tekstformatering og faens oldemor. Dermed vil jeg absolutt anbefale å bruke dette som en arbeidsmetode. Som en bonus får man en flott typesatt rapport med LaTeX.

GIS Databaser

I faget Avanserte Databasesystemer jeg har nå i vår var øvingsopplegget byttet ut med et litteraturstudie. Dvs vi skulle lese et minimum av 10 “gode konferansar/journalar innanfor fagområdet” og skrive en 10-siders tekst som oppsummerer disse.

GIS-menneske som jeg er valgte jeg å skrive om GIS Databaser, dvs databaser til bruk i GIS-formål. Jeg begynnte å skrive på norsk, men fant fort ut at det var vanskeligere å oversette alle faguttrykk enn å skrive engelsk, så den endelige rapporten ble på engelsk. I dag fikk jeg tilbakemelding, den lød som slik:

GIS Databases: An Overview
Atle F. Sveen

Status: Very Good

Kommentar (Comment): Your text is well written with good contextualization.
The main topics (modeling, query languages, and data structures) are well
related and coherent with the objective of the report. However, take care to
not introduce new things on conclusion section as “database combining
spatial and temporal data” and do not forget of put references in figures
copied from others papers.

For de som måtte være interessert har jeg lagt ut artikkelen på nett, du finner den her:
GIS-Databases-Atle_Sveen (PDF)

Noe jeg sier meg meget fornøyd med! Det enste pirket er formaliteter, som jeg ikke var klar over (selv om de vel er noe opplagte).

Pytt-i-Wok

Jeg har lenge laga meg pytt-i-panne med poteter, løk og bacon og eventuelt paprika. Imidlertid har jeg nå kommet opp med en egen variant, sterkt inspirert av retten Strimlet Suprise fra matprat.no. Imidlertid er min variant mer pytt-i-panne lik, og egner seg godt som hybelmat. Imidlertid er det ikke den billigste retten du får. Oppskriften er som følger:

Du trenger:

  • 200 gram Bacon (jeg bruker jegerbacon, det er det litt tykkelse på)
  • 4-5 poteter (dvs like mange som du spiser til vanlig)
  • 1 stor boks maiskorn
  • 1 liten (rød) paprika
  • 1 passe stor frisk chilli
  • 3 toppa spiseskjeer creme fraiche (evt rømme)
  • En god dæsj paprikapulver
  • En dæsj olje

Fremgangsmåte:

  • Skrell potetene, kapp dem opp i terninger
  • Fjern frø fra chillien, kapp i små biter
  • Ã…pne mailsboksen, hell av vann
  • Sett woken på plata, full guffe
  • Kapp baconet i biter
  • Hiv baconbitene i den varme woken, stek til ferdig, Ta dem ut og legg i en bolle eller noe slikt. La så mye fett som mulig være igjen i woken. Spe evt på med mer olje.
  • Ha ca halvparten av chillien oppi woken
  • Hiv potetbåtene oppi woken, vend raskt i 2-3 min, fortsatt full varme
  • Tilsett mais i woken, fortsett å vende på full varme i 2-3 min
  • Ha oppi resten av chillien og paprikapulveret. Sett ned varmen til middels. La det hele stå i 10-15 min til potetene er møre
  • Kapp paprikaen i tynne skiver på langs
  • Når potetene er møre hiver du paprika, bacon og creme fraiche oppi woken, rører rundt og lar stå 1-2 minutter.
  • Server!

Min egen lille Whisky-“plot”

På vei hjem fra København i helga kjøpte jeg meg en flaske Laphroaig 10 Year Old. Med på kjøpet fikk jeg min egen lille del av området deres, hele en kvadrat-fot (1000 kvadrat-cm). Hvis jeg noen gang besøker Laphroaig kan jeg dermed besøke min lille lapp, og få leieinntektene mine (en liten dram).

Jeg har også fått min “Plot” (som jordlappen heter) markert på et flybilde:
Laphroaig

Tror nesten jeg må ta meg turen dit en gang! Dette må vel være det man kaller et godt markedsføringstriks?