Monthly Archives: May 2008

123-meme

Det er i slike tilfeller man oppdager hvor få bekjente man har med egen blogg, men nå har Espen tagget meg og oppfordret meg til følgende:

  • Pick up the nearest book.
  • Open on page 123.
  • Find the fifth sentence.
  • Post the next three sentences.
  • Tag five people, and acknowledge who tagged you.

Så da får jeg vel gjøre det. Typisk i en eksamensperiode er pensumbøker, i dag er det “System analysis & design, an active approach” av “George M. Marakas” som står på menyen. Side 123, setning 5, 6 og 7 lyder:

Also note that the same data data flow entering or leaving each of the parent processes on level 0 is also shown in the level-1 DFD. So the question becomes: “How many levels of DFDs are enough levels?” This decision is a subjective one, but the general guideline is that no more than seven levels should be developed, regardless of the complexity of the system.

Koselig Mai-lesning med andre ord!

Så var det det å finne fem andre, vi prøver Alex, Magnus, Rasmus (fordi han må komme igang snart!), så blir det værre. Kan jo ta GMM og den siste får bli et random wildcard, nestemann som kommer innom og har lyst får ta den 😉

Web 2.0 jeg?

Svend Andreas Horgen har publisert en liste over web 2.0 “gjøremåter”, ting vi gjør forskjellig i web 2.0 paradigmet, basert på en liste fra dinside.no over web 2.0 tjenester.

Tenkte jeg skulle se hvor mange av disse jeg bruker, om de er så forskjellige fra hvordan jeg gjorde ting før, og hva jeg føler jeg får ut av det.

  • Blogg Jeg har, som mange andre en personlig blogg, der jeg publiserer tanker, løsninger og observasjoner. I tillegg er jeg bidragsyter på Terra Incognita, bloggen til Geomatikk. Før jeg begynnte å blogge hadde jeg en hjemmeside, den fungerte på nogenlunde samme måte, men ikke med alle tekniske, enkle løsninger på kommentarer og innlegg. I tillegg brukte jeg noe leserbrev-spalter. Imidlertid har blogger senket terskelen for å publisere drastisk.
  • Wiki Jeg bruker wikipedia som oppslagsverk, har laget en egen søketast som jeg bruker flittig. Jeg bidrar ikke mye på wikipedia, men er aktiv på et par andre wikier, Gislewiki og RSS har i mange tilfeller erstattet den gode, gamle runden på web for å finne ut hva som er oppdatert. RSS finner jeg mest praktisk på blogger der antall innlegg pr dag er begrenset, så nettavisene får fortsatt en runde i ny og ne.
  • Sosiale nettsteder Jeg registrerte meg på Facebook i fjor en gang, brukes til å følge med på hva folk gjør, men den store nytteverdien ser jeg ikke, ihvertfall ikke med dalende bruk fra kjente. LinkedIn registrerte jeg meg på i forrige uke, har ikke enda sett det store potensialet her, men kan vel være nytting når man får bygd et nettverk. Hva gjorde man før? Traff folk på gata, i gangen, i kantina, snakka med dem ansikt til ansikt, noe jeg fortsatt tror på. I tillegg var jeg aktiv på divserse nettforum, noe jeg ikke har vært de siste årene.
  • Last.fm Jeg har registrert Amarok opp mot last.fm, men er ingen aktiv bruker av tjenesten. Kan av og til være gøy å se hvem som er mine musikalske naboer, men jeg har enda ikke sett sen store nytteverdien. Før gikk det vel mer i “word on the street”, og hva folk jeg kjenner hørte på. Diverse mp3-sider var nok også med på å påvirke hva jeg hørte på.
  • LibraryThing bruker jeg til å katalogisere og tagge bøkene mine, samt få anbefalinger basert på hva jeg allerede har. Dette er en tjeneste jeg virkelig liker, og som jeg har omtalt nærmere før.
  • Twitter har jeg registrert meg på. Ser heller ikke her den store nytten, jeg følger for tiden kun en person, så oppdateringene er få. I tillegg har det bidratt til enda en “boks” på denne siden, og jeg oppdaterer automatisk statusfeltet på facebook. Hva gjorde man før? Statusfelt på facebook, statusfelt i MSN messenger, “ryktebørsen”.
  • YouTube og lignende tjenester bruker jeg sporadisk når jeg skal se noe gøy, men det går mest i link-anbefaling over MSN fra kjente. Hva gjorde jeg før? Så på “Americas Funniest Home Videos” 😉
  • digg.com For å holde meg oppdatert i nyhetsbildet bruker jeg digg.com, her får jeg silt ut og filtrert nyeheter via massenes kunnskap. Imidlertid har digg blitt for mye “funny stories” og for lite teknologi, så jeg har mistet interessen litt her. Før? lese gjennom det som finnes av nettaviser, få anbefalt linker over MSN, IRC, forum, på mail

Det var mitt forhold til web 2.0-tjenestene. Noen vil kanskje merke seg at jeg ikke nevner karttjenester, men jeg er litt i tvil om det er så veldig web 2.0 å se på et kart på nett, jeg bruker mest bare å slå opp adresser eller beregne kjøreruter.

Hva bruker du av web 2.0-tjenester, hva synes du om dem, og hvorfor bruker du dem? Kom med innspill, er det noen jeg burde bruke som jeg ikke gjør?

Åpen kildekode vs. Åpne formater

Debatten har gått høyt i det siste om OOXML, Norge har fått seg et senter for fri programvare og Linux er på fremmarsj. Ikke minst har åpen-kildekode programmer som OpenOffice og Firefox blitt stadig mer populære. Hva betyr egentlig dette, hva er fri programvare, hva er åpen kildekode, hva er åpne formater og hva betyr alt dette for den vanlige mannen i gata? For deg, meg og ikke minst våre foreldre? Eller eller fremtiden generelt?

Kildekode og Filformat
Først av alt vil jeg peke på et skille jeg synes er viktig, som som synes å bli oversett: Skillet mellom åpen kildekode og åpne formater. Min tolkning er at åpen kildekode er det man kaller “free as in speech” kildekode, dvs programkoden som ligger bak et program. Det er nesten opplagt at hvis kildekoden er åpen, fri eller gratis så må også programmet kildekoden koder for være gratis. Eksempler her er OpenOffice og Firefox. Det ligger også (nesten) i sakens natur at åpen-kildekode-programmer (open source-programmer) benytter seg av åpne filformater. Siden man har innsyn til alt som er av kode kan man også se hva slags filformat programmet leser og skriver til. Men hva er så et filformat? Det er formatet programmet lagrer informasjon i, eksempelvis en .txt-fil, eller et .doc-dokument. OpenOffice bruker Open Document Format, dette er blitt en ISO-standard, dvs at informasjonen om hvordan dette formatet fungerer er åpen og kjent for alle som er interesserte. Dvs kan i (prinsippet) alle lage programmer som leser/skriver ODF-filer. Skillet er altså at åpen kildekode går på program mens åpne filformater går på utvekslingsformat.

Man kan dra en paralell til mobiltelefonverdenen. Alle telefonleverandørene leverer forskjellige telefoner, i en vid forstand kan vi se på dette som programmet. Imidlertid bruker alle telefoner (i Norge) GSM-nettet. Her er det spesifisert hvordan samtaler skal overføres og hvordan SMSer skal nå frem. Dermed er det ikke noe problem å sende en melding fra en Nokia- til en Sony Ericsson-telefon. Hadde hver telefonleverandør hatt et eget utvekslingsformat (nett) hadde vi hatt et problem.

Fokuset
Jeg synes det er bra det er fokus på åpne formater i disse dager, og jeg er helt klart imot OOXML. Imidlertid synes jeg at skille mellom kildekode og filformater blir glemt i debatten. Jeg bruker selv Kubuntu (som er åpen kildekode) og ser helt klart fordelene med dette. Imidlertid sverger jeg fortsatt til Opera, som er gratis, men ikke åpen (dvs, den er “Free as in beer”). Dette gjør jeg fordi jeg liker Opera bedre enn f.eks Firefox. Jeg ser imidlertid problemet som hadde oppstått om Opera hadde brukt sitt eget lukkede formateringsspråk (dvs ikke HTML). Dermed mener jeg at så lenge et program med “lukket kildekode” støtter åpne filformater er det ikke noe “galt” i å bruke det. Blir man alt for avvisende til alle progammer som ikke er utgitt med åpen kildekode er man ikke langt unna å være en religionskriger som ikke ofrer brukeropplevelse, kvalitet eller effektivitet en tanke, men kun kjemper for prinsippet om åpen kildekode.

Fremtiden
Jeg, som om et års tid skal ut i arbeidsmarkedet og sannsynligvis kommer til å jobbe med programutvikling på et eller annet plan, liker best ideen med å selge et program fremfor å gi det bort. Det er mer logisk fra mitt synsted, jeg har laget noe, jeg tar betalt for det! Imidlertid finnes det en rekke eksempler på at det er mulig å tjene penger på åpen kildekode, så man skal heller ikke se bort fra den forretningsmodellen. Jeg tror begge modeller har kommet for å bli, og jeg tror det store skillet kommer til å gå mellom programmer som brukes av mange (nettlesere, mailprogram, kontorpakker) og spesialprogrammer (som er store nok til å ikke være skreddersøm). Hva fremtiden virkelig vil bringe er det derimot få som vet.

Som ytterligere et eksempel (som også er relatert til mitt fagfelt) på skillet mellom åpen kildekode og åpne formater kan Google Maps/Earth nevnes. Dette er lukkede programmer, men filformatet de bruker (.KML) har nå blitt en standard, overtatt og akseptert av OGC. Dette betyr at også andre, gjerne åpen kildekode-programmet, kan bruke formatet til å utveksle informasjon, og at brukeren får en ting mindre å tenke på. Det er slik det burde være spør du meg, man burde stå fritt til å velge lukkede eller åpne programmer, men filformatene burde i alle tilfeller være åpne, slik at jeg slipper å tenke på hvilket format kunder, kolleger, fagansvarlige eller kommunen bruker. Jeg har et tekstdokument, da lagrer jeg det som et tekstdokument!

Avslutningsvis vil jeg bare nevne et gammelt ordtak:

Det fine med standarder er at det er så mange av dem!

Har du noen synspunkter på dette? Har jeg misforstått noe? Kom gjerne med en kommentar, dette er et tema som interesserer meg, så få gjerne igang en debatt her. Jeg er til og med åpen for å endre standpunkt hvis jeg får gode synspunkter i den ene eller andre retningen!

En uke med KDE4

For en ukes tid siden bestemte jeg meg for å teste ut KDE4. For de som er helt ukjente med begrepet er kortversjonen at du er på feil blogg, for de som har en viss ide kan det sies at KDE4 er den nyeste versjonen av KDE, et skrivebordsmiljø til Linux. Den største konkurrenten er Gnome, som brukes i Ubuntu. Kubuntu derimot kjører KDE. Hva man foretrekker er en smakssak, men KDE4 har mye snacks som burde få endel til å bytte over.

Jeg installerte KDE4 idet det kom, dvs rett over jul. Da synes jeg det var alt for ustabilt til at det gjorde noen nytte, ting fungerte bare ikke. Etter å ha oppgradert til Hardy Heron ble jeg imidlertid lysten på å gi det et nytt forsøk, da det ble hypet endel. Resultatet er imidlertid at jeg nå er tilbake i KDE 3.5, av følgende årsaker:

  • Maskinen min gikk grådig tregt etterhvert
  • Suspend/hibernate fungerte ikke i det hele tatt
  • Skjermen kom seg aldri “tilbake” etter å ha skrudd seg av etter 30 min uten bruk
  • Screensaver fungerte ikke
  • Den nye “K-menu’en” (KDE’s svar på start-menyen) var alt for rotete
  • Det å legge til elementer på Panelet (start-linja) var utrolig knotete
  • Det var umulig å se Kopete (MSN-messenger) flashe på startmenyen (grå flash på svart bakgrunn)

Imidlertid hadde KDE4 endel kule ting, som gjør at jeg håper den snart blir stabil (samtidig som jeg får jeg ny maskin):

  • “Mac-aktige”-effekter med vinduer som hopper inn og ut
  • Mange kule Plasmoids, med stort potensiale
  • Dolphin (filbehandleren) er mye mer elegant i KDE4 enn 3.5.
  • Generell “Look&Feel” er rett og slett stilig

For nå holder jeg med til KDE3.5, her går ting raskt, jeg har (sånn nogenlunde) suspend og jeg vet mer eller mindre hvordan ting fungerer.

Dagens ord: Automagisk

I disse eksamenstider blir det mye lesing, og siden jeg har en god del teknologiske fag blir det endel om automatisering. I den forbindelse kom jeg på et ord jeg hørte for noen år siden og har brukt sporadisk siden den tid.

Jeg tenker på ordet “Automagisk”, det er ikke listet i bokmålsordboka, men på svensk wikipedia står det listet. Beskrivelsen der er som følger:

Ordet automagisk är en skämtsam kombination av automatisk och magisk. Uttrycket innebär att ett system, en apparat eller en process fungerar helt av sig själv men att man inte förstår eller behöver förstå den bakomliggande funktionen.

De som kjenner meg vet at jeg ikke er spesielt glad i det svenske språk (hva er poenget med alle prikkene her og der?), men dette er en beskrivelse jeg vil si er dekkende også på norsk. Altså noe som skjer automatisk, men på en måte man ikke forstår.

De av dere som ikke er spesielt tekniske av dere vil kanskje uroe dere over at jeg kan tenke på slike ord all den tid jeg tar en teknisk utdannelse, men jeg håper jeg bruker det mest med en ironisk undertone. Jeg ville for eksempel aldri på en eksamen funnet på å bruke ordet, det skulle tatt seg ut:

Oppgave 1. Beskriv hvordan indre orientering av et kamera utføres.
Svar: Ved indre orientering markerer man alle hjørnemerker i et bilde, hvorpå programvaren automagisk beregner kamerakonstant og hovedpunktskoordinater. 🙂