På Gløshaugen tviholder den store majoriteten fortsatt på den status NTH hadde en gang i tiden, og denne statusen som en gang var blir vist stadig viktigere, større og mer internasjonal for hvert år som passerer siden sammenslåingen. At innholdet i studiene kan være håpløst utdaterte, pedagogiske evner er fraværende, koking, pugging, pugging og atter pugging etter god, gammel høgskole-mal det kan de fint leve med. Å hate omtrent samtlige grunnleggende emner som matte, fysikk og kjemi er heller ikke noe problem, ei heller å bruke 5 år av sitt liv til å studere noe som bryr dem midt bak. Gløshaugere anser jo tross alt seg selv som en del av eliten når de er ferdige med studiene. Det viktigste er ikke hva de kan, men hvor de kommer fra og hva de representerer, nettopp Gløshaugen og det som en gang var NTH.
Denne kraftsalven ble avfyrt fra Anders Holmberg i kommentarfeltet under artikkelen Hvem er best? i adresseavisa, der de skal avholde en “svært uhøytidlig kårling” ved å arrangere en duell mellom studentene på Dragvoll og Gløshaugen.
Det tyder like fullt på at det er mange fordommer oppe i dagen, så siden jeg har snart fem års erfaring fra Gløshaugen-livet tenkte jeg jeg skulle prøve å plukke fra hverandre dette makkverket av fordommer, misforståelser, synsing og vrøvl.
Ja, det er rikitg at en del mennesker på Gløshaugen synes at nedleggelsen av NTH var idiotisk. Det bunner i det faktum at vi kanskje ikke trenger et universitet for å utdanne sivilingeniører. Hva har det gitt oss? Ex.phil og mer administrasjon. Vi mistet et merkenavn som var godt etablert, og ble stablet inn i en større organisasjon. All den tid NTNU har svakheter vil man ønske seg tilbake til det som kom før. Dog har jeg aldri gått på NTH, så det kan godt være at fordelene oppveier ulempene.
Det at vi har studier med utdatert innhold, uten pedagoger som kun består av pugging lurer jeg på hvor han tar fra. Her er det øvinger, oppgaver, caser og tett kontakt med næringslivet. Vi står, etter å ha lært oss det grunnleggende, fritt til å fordype oss i emner professorene ikke er eksperter på, søke impulser utenfra og å selvstendig løse problemer.
At den gjengse gløshaugen-student hater alle grunnleggende emner er også en konklusjon tatt ut av løse luften. Greit nok, jeg synes ikke generell kjemi høres spennende ut (ei heller har jeg hatt det) og mattefagene var ikke de jeg gjorde det best i, sikkert grunnet interesse. Imidlertid ser jeg nytten i det, og senere i studiet er det helt klart at jeg trengte det. Ren, teoretisk matte er nok ikke hovedinteressen for de fleste, men er man ikke motivert for dette er man heller ikke motivert for å utdanne seg innenfor tekniske emner.
Det at vi bruker 5 år på å studere noe som bryr oss midt bak er den dummeste påstanden i hele innlegget. Se på denne bloggen. Tror du jeg skriver om ting jeg studerer, selv om jeg ikke bryr meg? Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sitti på naboen og diskutert studierelaterte emner med medstudenter. Hadde jeg gjort dette om jeg gav blanke? I går hadde linja mi orientering til 2. klasse om valgmuligheter, der stilte rundt 10 5. klasse-studenter frivillig opp for å fortelle om sin studieretning. Hadde vi gjort dette om vi gav blanke…?
Anser oss som en del av eliten? Dette er en fordom som ikke har rot i virkeligheten. Ja, jeg vil tro mange er stolte av utdanningen sin, de føler de har lært mye og kan jobbe med noe de anser som spennende, men elite, langt derfra.
Det viktigste er absolutt hva vi kan, det at vi kommer fra gamle NTH er mer å regne som et kvalitetsstempel. Andre i næringen kjenner NTH og Gløshaugen, men det vikitgste er dog hva vi kan. Hvis du tror hele målet mitt med å studere i fem år er å kunne kalle meg elite har du tatt feil. Elite, kanskje på det grunnlag at NTNU utdanner noen av de beste sivilingeniørene her i landet ja, men skjer dette bare pga navnet?
I tillegg serveres det en beretning om dragvollere, som skal indikere at slik er ikke gløshaugen-folk:
Dragvollere er oppriktig interessert i det de studerer, og ønsker seg samtidig en minnerik studietid, også utenfor lesesalen. Dragvollere er heller ikke redde for å skille seg ut, her står enkeltindividet i fokus, og indre selvopplysning er det viktigste. De har et avslappet forhold til resten av omverdenen, og lite slår en god bok.
Igjen: De aller fleste som velger et fem-åring studium har en oppriktig interesse, hvis ikke detter de fort av, dermed blir det feil å reservere dette for dragvollere, selv om jeg ikke betviler at også disse er interessert i det de driver med. Den neste setningen orker jeg ikke engang kritisere, her bommes det på så mange punkter at jeg får vondt. Lite slår en god bok er vel noe som abslutt gjelder meg også, selv om jeg jo er en gløshaugen-streber…
Sånn. Da var det dissekert. Innse at forskjellene går på enkeltpersoner, ikke studie. Du finner nerder, ildsjeler, unnasluntrere, over- (og under-) sosiale mennsker, nerder og selvopptatte tullinger på begge studiesteder, og generaliseringer er det dummeste man kan bedrive hvis man skal være seriøs.
Da skal jeg ut å ta meg en øl eller tre, nei, det kan jeg jo ikke, jeg er jo en streber som må sitte å lese hele kvelden fordi jeg er underlagt en upedagogisk puggehelvete med røtter i en ubetydelig stenbugning på Gløshaugen.
Hva mener du? Er du fanatisk fretexer fra Dragvoll som synes Goretexerene fra gløs er store strebere? Er du en gløshaugen nerd som ikke ser verdien av dragvoll? Har du klart å løfte blikket litt over disse idiotiske båsene, eller synes du at alle fra NTNU er klysete? Kjør debatt!
