I slutten av Juni fikk jeg lurt med meg bror min på en 6 dagers fottur fra hytta vår i Vestre Slidre og rundt i nærmiljøet. Et av hovedmålene var Hydalen i Hemsedal, men vi fikk også med oss en del av Valdres. Fokus var ikke på høye topper, men vi rakk da over en topp på 1700 meter.

Selve turen gikk over seks dager, med fem overnattinger. Fire av nettene tilbragte vi under åpen himmel, og en under en gapahuk. Temperaturene var rundt 20 hele tiden, men de følgene de fikk for fisket. Det var uansett en kjempetur, og jeg fikk igjen åpnet øynene for hvor mye fin norsk natur vi har.

Den overordnede løypa her skissert på kartutsnittet under, og i det følgende beskrives hver dagsetappe i detalj, med kartutsnitt (alle kartutsnit hentet fra GodTur.no) og bilder. Vi glemte desverre kamera på turen, men hadde med mobilkamera.

Dag 1 – Krokåni til Nestevatnet

Distanse: 8,5 km

Dagen var for det meste preget av gange på grusvei, først fra hytta og ned til veien, så over Trollhovd og opp mot Grønsennknippa. Vi tok lunsj med utsikt mot Storlifjell og Grønsennvatnet, før vi knakk ned mot Grønsennvannet og gjennom skauen. Etter en nådeløs kamp mot småbjørk, solskinn, mygg og fluer nådde vi enden av Grønsennvatnet, men vi valgte å følge bekken noen meter ned til Nestevatnet og et sårt tiltrengt bad. Her fant vi en åpen plass hvor vi campa. Etter en middag med grillpølser og potetmos kvelda vi, uten å ha fått noe fisk.

Dag 2 – Over Storlifjell til Smådalen

Distanse: 11 km

Vi sto opp tidlig for å gjøre oss klar til kraftetappen, klokka ni hadde vi pakket sekkene og lånt utedassen til den nærliggende hytta. Etter å ha kjempet oss langs Nestevatnet fant vi stien langs Movatn. Her passerte vi en rekke setre som jeg ikke kan forstå hvorfor det ikke var folk på.

I 10-tida var vi fremme ved foten av Storlifjell, og brakk oss opp på stien langs Oksleåne. Det var varmt, tungt og slitsomt, men kaldt vann fra bekken hjalp på. Vi klarte likevel å rote oss bort fra stien, og med ett var vi oppe i steinørkenen:

Med tunge sekker var det en kunst å holde balansen, og vel oppe på kammen la vi fra oss sekkene for å ta en avstikker mot Gråskarvet, den høyeste toppen med sine 1731 meter over havet. Her vi vi ned i Smådalen og inn mot Hydalen, før vi returnerte til sekkene over snøflakene. En stegg ble også skremt opp. Nedover holdt vi oss langs Storliåne og Storligile ned mot Smådøla. Vi skremte opp noen sauer på veien ned, ellers ikke noe folk.

Når vi nådde Smådøla ble vi positivt overrasket av en bru, og etter å ha krysset elva fant vi fort en leirplass. Her slokna vi en time, før vi lagde mat. Meksikansk gryte med bacon. Visste ikke at posemat kunne være så digg! Før sola gikk ned tok vi en kopp kaffe og en tår whiskey. Livet kunne ikke ha blitt så mye bedre!

Dag 3 – Fra Smådalen og inn i Hydalen

Distanse: 4 km

Etter gårsdagens strabaser tok vi det ganske rolig. Vi tok sikte på å komme oss opp lia som utgjør forlengelsen av Ranastongeggi. Her måtte vi kjempe oss et par hundre høydemeter oppover i ankelhøy krattskog, men synet som møtte oss på toppen var verdt slitet:

Hydalen. Ifølge kartet skulle det gå en sti ned i Hydalen, denne fant vi i begynnelsen, men plutselig var den borte. Vi kava oss derfor ned lia på frihånd, langs et elveleie og i mye kratt. Idet vi kom oss ned til parkeringsplassen ved Hydalsvatnet og løste ut fiskekort begynte regneværet. Vi slo opp presenningen over informasjonstavla og spiste lunsj mens vi venta på at været skulle gi seg. Etter en time var det mulig å driste seg ut for å fiske, men etter to timer uten napp gikk vi over til sørsiden av vannet der vi slo opp en oppskriftsmessig gapahuk.

Denne gapahuken ble base kvelden ut, vi spiste stroganoffgryte med bogskinke, og brant bål for å skremme vekk myggen og tørke klær. Heller ikke kveldens fisketur gav resultater.

Dag 4 – Loffing i Hydalen

Broderen skulle virkelig få fisk, så vi lot gapahuken stå og jag tok meg en tur opp i sørlia i Hydalen. Her fikk jeg tatt jeg noen oversiktsbilder av dalen:

Da jeg kom meg ned igjen var broderen på plass igjen, uten fisk. Vi bestemte oss for å rive leir og fortsette ned til sør-østenden av Hydalsvannet. Her prøvde vi fiskelykken igjen:

Og siden været hadde bedret seg ble det åpen-himmel camp:

Kvelden ble brukt til å fiske, men siden det ikke ble mer enn en 5 cm småfisk ble det Real Turmat (Drytech) og en MRE (amerikansk feltrasjon). Ikke noen kjempemiddag, men godt med litt mat. En god tår kaffe og whiskey sammen med noen biter Valdreskurv ble også fortært.

Dag 5 – Hydalen til Øynaden

Distanse: 3 km

Planen var å bevege seg ut av Hydalen og inn igjen i Valdres. Distansen var ikke lang, så vi drøyde det til utpå dagen en et stykke. Vi krysset brua over Hydøla og fulgte denne. Her var det varmt, skrått og mye buskas. Store sekker med fiskestenger gjorde turen en smule ubehagelig. Etter en times tid forlot vi elvebredden, og kuttet inn i landet. Her fant vi til slutt en merka sti, men denne fordret vading over Smådøla. Først vadet vi til under knærne, men ved neste kryssning var elva striere og nådde oss til livet. Til alt hell fant vi et tre som hadde veltet over elva, og kom oss trygge (om ikke tørskodde) over. Vi labba barbeint over myrene til Øynannstølen, der vi tørket klær og spiste lunsj på setervollen, før vi labbet de 300 meterene ned til Øynadn, og møtet mellom Smådøla og Hydøla:

Planen var egentlig å campe inne i Øynaden, men etter at vi fant ut at det a) var et naturvernområde og b) var myrete og jævli, slo vi oss til rett på utsiden:

Her sløva vi i skyggen ganske lenge, spiste opp den siste Drytechen og Valdreskurven, mens vi så på utsikten:

Dag 6 – Øynaden til Bukone

Distanse: 6 km

Siste dag var en ren transportetappe. Først fant vi stien over til Grunke, før vi tok vegen ut mot Bukone:

Når vi nådde ut til Bukone hadde vi mobildekning og valgte å ringe opp transport. Etter en times tid kom en snill onkel kjørende og kjørte oss tilbake til hytta. Der fikk vi tatt oss en dusj og en pils, før vi tok Valdresekspressen tilbake til sivilsasjonen. Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur!