En fordel med arbeidslivet kontra studietiden er at man faktisk har økonomisk mulighet til å dra på konferanser. I fjor hadde jeg lyst til å få med meg GoOpen, men det ble for dyrt for en studentøkonomi.

Derfor synes jeg det var hyggelig å høre at jeg (som en av to) skulle på GoOpen for Geomatikk IKT. Trass i askeskyer og flytrøbbel kom jeg meg på plass på Latter i Oslo fra 19. til 20. og fikk med meg to dager med foredrag, mingling og sosiale saker.

Som de fleste sikkert har fått med seg brukte jeg Twitter ivrig under konferansen, for det meste fra min nydelige HTC Hero (noe denne posten ikke skal handle om). Det jeg tenkte her var å presentere mitt litt mer samlede inntrykk av konferansen, med hovedvekt på det jeg vil hevde er det viktigste: foredragene. Dog kan min tweet tirsdag ettermiddag kanskje være en oppsummering:

Da starter snart avslutninga av #goopen, all heder til @friprog og andre for en god, lærerik og spennende konferanse!

Men, for å komme tilbake til foredragene. Med unntak av noen fellesforedrag var det tre spor: Næringsliv, Offentlig og Digitalt Innhold/FoU. Jeg shoppet ganske mye rundt, men næringsliv og digitalt innhold var kanskje de jeg ble sett mest på.

Mandagen startet med IKT-minister Rigmor Aasrud, som snakket om, tja, fri programvare. Jeg synes det ble mye snakk om visjoner, og altinn. Idet jeg begynnte å savne altut ble data.norge.no nevnt, og den ble nevnt flere ganger. I det store og det hele et greit foredrag fra en politiker, uten de helt store lovnadene eller konkrete planene, men ei heller helt uforståelig.

Så gikk stafettpinnen over til Stefan Engseth, en karismatisk svenske som visstnok er litt av en guru og kjent foredragsholder. Mannen var ukjent for meg, og han hadde en rimelig bred definisjon på “open source”. Dog hadde han følgende gullkorn: “Alle synes Apple er så jævli bra, selv om de i realiteten bruker 20 minutter på 100-meteren” (fritt etter hukommelsen). Engseth sørget også for å få delt ut en kopi av boka si “The falll of PR & the rise of advertising”. Jeg har lest ca halvparten av den, og kjenner igjen (litt for mye av) foredraget hans der.

Siste fellesforedrag var ved Sindre Beyer, som snakket om Politikk og sosiale medier. MYE tid ble brukt på Stoltenbergs Twitter/Facebook-tur med iPad gjennom et askelammet Europa. Et er et paradoks: jeg bruker “sosiale medier” i stort omfang, men jeg er ikke så begeistret for å høre om det. Ei heller synes jeg det var så veldig relevant for GoOpen. Derfor fulgte jeg ikke meget godt med her, selv om mannen sikkert sa noe fornuftig.

Med dette var fellessesjonen over, og jeg snek meg over på klubbscenen for Håkon Wium Lies foredrag “Er offentlig informasjon offentlig?”. Wium Lie er en god foredragsholder, han tok opp data.norge.no, hedret for initaitivet, men savnet dataene. Ellers ble eksempler som lovdata, ibsen og kartdata brukt som eksempler på data som ikke nødvendigvis er (eller var frie). Nettopp kartdata ble det endel debatt om, da også kartverkssjefen satt i salen. Ellers god observasjon at offentlig kan bety både data som er tilgjengelige for alle, og det som har med det offentlige å gjøre. Grunnet en avlysning fikk Wium Lie også holde på litt over tiden, noe jeg synes var bra. 20 minutter blir for lite for gode foredragsholdere med mye på hjertet.

Etter dette kom Olav Torvund, Professor ved Senter for rettsinformatikk, Universitetet i Oslo på scenen. Han hadde en god gjennomgang av rettslige aspekter ved digitalt innhold. En flik fyr, som relaterte seg til Wium Lies foredrag på mange punkter. Hovedbudskapet var at alle opphavsrettslige vilkår bunner i opphavsretten en skaper av et verk har.

Mye av tiden ble brukt til å diskutere hva som omfattes av denne, og hvilke rettigheter den gir. I tillegg ble en konstruksjon ved navn databaseparagrafen nevnt, noe som førte til endel debatt grunnet dens noe ulne bokstav. Et annet poeng var at kart er opphavsrettbeskyttet, men paragrafens motiv var at kart før var papirkart, altså noe fysisk skapt. Spørsmålet er om dette egentlig holder for digitale kartdata. Igjen ble altså kart og kartdata nevnt, og fremstår som informasjon mange vil ha frigitt.

Dermed var det vel ikke så rart at neste foredragsholder var Kartverkssjefen, Anne Cathrine Frøstrup. Hun hadde mye å si, mange interessenter i salen og litt lite tid. Dermed ble det et springende foredrag, som mange mente var i overkant en forsvarstale. Hovedbudskapet var kvalitet, arbeidet som er gjort med åpne WMSer og Norge Digitalt og INSPIRE. Jeg synes det var fint at Norge Digitalt og kommunenes rolle når det gjelder eierskap til dataene ble nevnt. Dette tror jeg er et aspekt mange ikke har fått med seg. Se opp for en ny post om dette. For de som hadde håpet på frigiving av grunnlagsdata eller åpning for kommersiell bruk ble det nok en skuffelse, all den tid dette ble avfeid. Dog ble det nevnt at kontrakten til Norsk Eiendomsinformasjon for salg av kartdata snart utløper, og man vil gå fra en markedsstyrt til en politisk bestemt pris på kartdata. Jeg kan ikke forstå annet enn prisreduksjon?

Digtalt innhold-sporet gikk fra dette over til digitale læremidler og denslags, og jeg skygget banen til fordel for det offentlige sporet. Her snakket Henrik Nore og Christian Bull fra kommunal- og regionaldepartementet (KRD) om eValg. Et tema jeg ikke kjenner mye til, men de hadde endel gode poenger. Det viktigste synes jeg var det at eValg inkluderer mye avansert teknologi (typisk kryptografi). Dermed er man avhengige av de beste leverandørene. Problemet er at disse leverandørene ikke nødvendigvis ønsker å levere fri programvare, og dermed må man velge fra nest øverste hylle hvis man skal ha noen til å utvikle programvare som skal bli fri for en. Dermed havnet eValg på en avart av fri programvare, såkalt åpen programvare. Det betyr at alle har innsyn, men den kan ikke brukes til å avholde valg i andre land enn Norge. Pragmatikken seiret, det er norske brukere/velgere KRD skal bruke penger på! I det store og det hele et meget godt foredrag om et emne som kan bli viktig i fremtiden, og som det ble sagt: “Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være en forretningshemmelighet hvordan man teller!”.

i e-trenden var neste taler Tor Alvik fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) som snakket om eID. Kanskje var det sent på dagen, kanskje var det for mye bokser og piler og faguttrykk. Jeg klarte ikke helt å konsenterere meg, og fikk ikke med meg så mye. Jeg fikk dog med meg at BankID ikke hadde gode nok løsninger på alle problemer, og derfor ikke ble med vidre i anbudsrunden.

Etter dette tenkte jeg å friste lykken på næringslivssporet. Her skulle Håvard Haug Hanssen fra Norwegian fortelle oss hvorfor de er best på nett. Jeg ble ikke helt frelst. Bruken av fri programvare er begrenset til Java-rammeverk, og ellers går det mye i prøving, feiling og google. Ikke noe sjokk for en som sitter sammen med 10-15 utviklere daglig. Den mest spennende informasjonsbiten var kanskje at Norwegian har et åpent API, slik at man (i teorien) kan lage sin egen lavpriskalender og bilettbestilling. Skal se om jeg får spadd opp en link her!

Etter dette var det annonsert debatt på Digtalt Innhold-sporet, og jeg levde i den vilfarelsen at kartdata skulle bli hovedtema. Selv om kartverkssjefen fikk og besvarte noen spørsmål som ikke var mer oppsiktsvekkende enn at jeg har glemt dem, hadde tydligvis forlagsbransjen kuppa scenen, og debatten gikk høyt om Wikipedia, Store Norske Leksikon (SNL), Spotify og Wimp, kjøp vs. leie etc. Noe av dette skyldes kanskje at Aspiro Music hadde snakket om WIMP like før. Litt skuffet forlot jeg debatten, og kom så på spørsmålet jeg burde stillt kartverkssjefen: “Selv om forlagene tydligivis ikke ønsker SNL-data inn i Wikipedia, hvordan stiller kartverket seg til ønskene om å få kartverkets data inn i OpenStreetMap?” Dette hadde jo uansett vært et hypotetisk spørsmål, all den tid noen frigivelse av disse dataene ikke ser ut til å skje med det første. På tampen fikk jeg slått av en prat med Pål Kristensen fra Kartverket, som om mulig gav meg enda mer lyst til å få med meg FOSS4G. Jeg vil si at vi hadde en mer nyansert samtale om kartdata enn det som foregikk i plenum.

Med det var det faglige programmet for dag 1 over, og jeg tok en tur for å sjekke inn på hotellet, for å returnere en time senere for en burger og øl. Et “problem” med Latter som arena var mangelen på sitteplasser, noe som førte til at mange forsvant før stand-up showet i sju-tida. Det var igrunn rimelig artig, med mye askehumor og noe bashing av IT-mennesker, ispedd en dæsj pubertetshumor og Paradise Hotel. Ut over kvelden ble jeg re-supplya med noen bonger og holdt det gående som en av de siste, men fortsatt i seng rundt 24, jeg skulle jo opp dagen etter. Det er symptomatisk med oss nordmenn at vi er så mye mer sosiale etter noen øl, og dermed synes jeg det var verdt en smule redusert form dagen etter å bli igjen en stund.

Dag 2 startet med nok en politiker på en fellessesjon, denne gangen var det Øystein Johannessen fra Kunnskapsdepartementet som snakket om “Teknologiutvikling, innovasjon og deling”. Her var det også mye snakk om sosiale medier, politikere liker visst det? Jeg var i det ironisk hjørnet, og brukte Twitter til å klage på det faktum at sosiale medier ble nevnt så mye. Ellers var det mange visjoner, og jeg stiller spørsmål ved hvor norske lærere (dvs realiteten) ligger i forhold til disse. Det ble nevnt at noen var “underprofesjonerte”, noe jeg mistenker å være politikersk for “elendig”. En rimelig søt youtube-video om en “digital innfødt” ble også vist, den fenget salen (kanskje ikke så rart med så mye nerder på ett sted). Alt i alt satt jeg igjen med å føle “politiker” etter dette foredraget.

Neste post var et trekkplaster, Martin Buhr fra Amazon Web Services. Han skulle snakke om Nettskyen, hva den er og dens muligheter. Buhr var “askefast”, og holdt foredraget via en halvråtten Skype-linje. Det fungerte rimelig godt. Det var også foredraget. Mye spennende tanker, men kanskje litt mye salgsfokus på Amazons tjenester?

Etter dette banet jeg meg mot Næringslivssporet igjen, denne gangen for å høre Rein-Amund Schultz hos NASDAQ OMX (som visstnok er en “småskala” kraftbørs (??)) snakke om deres bruk av Fri Progamvare og SOA. Dette var et ærlig og ganske befriende foredrag, hverken Fri Programvare eller SOA er noen “silver bullet” som løser alle problemer, og problemer hadde man under omleggingen. Hyggelig var det også å høre at ved anskaffelse av fri programvare ble andre aspekter enn kun det funksjonelle vurdert. Dette er ting som antall utviklere, stabilitet, aktivitet etc. Punkter jeg fokuserte mye på i prosjektoppgaven min. Det mest komiske synes jeg var svaret på spørsmålet om “bruker dere alle komponentene i SOA”, hvor svaret var “Vi bruker SOA som det skal brukes”. Jeg lurer fortsatt på hvordan SOA skal brukes, men det er kanskje meg?

Jeg holdt meg i Næringslivssporet, og Næringslivssporet holdt seg i finansverdenen. Oddbjørn Berentsen fra yA Bank og Frode Standal fra Kantega snakket om yA Bank og hvordan Kantega hadde klart å utvikle en internettbank på 4 måneder. Svaret viste seg å være valg av riktig plattform, en lett arkitektur basert på fri programvare, motivasjon (som bla.a. fulgte av bruken av fri programvare) tillit og fokus på kvalitet. Også her ble faktorene jeg tok opp i prosjektoppgaven min nevnt, noe jeg igjen satte pris på. Ellers var ikke bruken av fri programvare spesielt avansert, det var rammeverk og plattform det gikk i.

Neste næringslivstaler var Knut Grimstad fra elektrokjeden Euronics, som snakket om hvordan de etablerte en nettbutikk basert på fri programvare. Jeg ble ikke storveis imponert, men det er jo artig å se hva folk legger i “bruk av fri programvare”.

Jørgen Wahlberg fra r A-Pressen Interaktiv snakket også om mye av det samme, hvordan de bruker fri programvare til endel, og mye av foredraget var en hyllest til Redpill Linpro. Ikke de helt store fri programvare-innsiktene, men de hadde endel gode eksempler på samspillet mellom driftere og utviklere, og hvordan fri programvare-verktøy kan lette dette. Også artig å høre at IRC er i bruk til slik kommunikasjon.

Etter lunsj var det en langreist svenske fra Nokia og Qt som snakket om, ja Qt. Jeg fikk ikke med meg hele foredraget, men synes det ble vel mye stating the obvious. Poenget med en selvforsterkende loop var imidlertid godt: Som jeg oppsummerte det: “Dess større utviklersamfunn dess bedre produkt, som gir flere bidragsytere, fortsett i evig loop.” Synes dog Dual-Licensingen kunne vært utdypet mer.

Etter å ha tilbragt dagen på Næringslivssporet valgte jeg å switche over til det offentlige igjen, da Trondheim kommune skulle snakke om å være en fri kommune. Siden jeg er en innbygger i Trondheim (men neimenn ikke Trønder) synes jeg dette kunne være spennende. Det viste seg at Representanten fra Trondheim ikke kunne komme, men deres samarbeidspartner i Kantega (ved Heikki Henriksen og en annen jeg ikke fikk med meg navnet på) hadde et meget godt foredrag. Bakgrunnen var at Trondheim skulle ha et nytt CMS, Kantega vurderte å frigi sitt. Siden Trondheim ønsket fri programvare så Kantega dette som en muligeht. Ressonementet var at det er konsulent-timer til skreddersøm man tjener på, ikke “grunn-lisensen”. Dermed er det lite økonomisk tap på å frigi dette. Oppsettet med åpent kildekontrollststem og byggesystem ble også presentert, og foredragets beste sitat var kanskje at “det er ikke alltid at det beste er det som koster mest”. Alt i alt synes jeg dette var et meget godt foredrag om fri progamvare fra et næringslivssnspunkt, så hvorfor det befant seg på offentlig-sporet skjønner jeg ikke helt. Uansett: meget bra. Det at Heikki fulgte opp mine spørsmål på twitter i etterkant er også meget bra!

Foredraget fra Tan King Ing fra Malaysia falt ut grunnet tekniske problemer, og dermed gjensto bare en avslutning. Jeg fikk vekslet noen ord med bla.a. Martin Bekkelund fra Friprog før jeg tok turen mot Gardermoen (der flyet var i rute!).

Alt i alt er GoOpen en konferanse jeg er meget fornøyd med, men som det ble sagt avslutningsvis: “Det har blitt mindre kode og mer politikk”. Noen mente det var positivt, jeg er usikker!

Bokstavelig talt altså, gjerne også oversatt. Altså: “Hva er opp?”. Dumt spørsmål sier du kanskje, men jeg har i det siste begynnt å lure litt på dette, det vil si i faglige sammenhenger. Og for meg er faglige sammenhenger Geomatikk-verdenen, eller mer spesiftkt GIS-verdenen.

Jeg jobber med, og har en utdannelse som dreier seg om, digitale kartløsninger. Jeg trenger vel kanskje ikke en gang nevne at det finnes en rekke biblioteker, programmer og standarder som brukes i denne sammenhengen. OpenLayers, Google Maps, GeoTools, Geoserver, PostGIS, GDAL/OGR, SOSI, WKT, GeoJSON og GML er noen eksempler.

Det er mange ting å passe på her, og mye har med koordinatsystemer å gjøre. Et av “problemene” er at det er mange av dem, men der kommer transformasjonene inn. Et annet problem, som får meg til å lure på hva som er opp og og til er hvordan koordinatsystemet er satt opp. Det tenkte jeg å se litt nærmere på her.

I mattetimene ser koordinatsystemene gjerne ut som på figuren under:

Her legger vi merke til at aksen som går oppover er Y, og aksen bortover er X. Det er her problemene oppstår i GIS-verdenen. Det første jeg lærte i det første Geomatikk-faget var at X var oppover (og at sirkelen deles i 400 gon, ikke 360 grader). Her har vi en kilde til frustrasjon. I tillegg kommer de “ekle” skapningene Lengde- og Breddegrad inn. Da heter ikke aksene X og Y mer heller, men Ø og N (for Øst og Nord), eller V og S hvis vi er på de negative sidene av aksene. Her har vi enda en kilde til frustrasjon, siden dette blir hhv. Longitude og Latitude , som da blir E og N (eller W og S). I tillegg kan man brude de greske symbolene lille lambda (λ) for lengdegrad, og lille phi (φ) for breddegrad, men disse er vanskelig å få til i kode. Dermed har vi også formene lon (for longitude) og lat (for latitude).

Og når det gjelder X som opp? Vel, det gir mange blanke i…

Da blir altså systemet vår som i figuren under:

Og her starter problemene, for hvordan representerer man dette i kode?

For å starte lett. Google Maps har en klasse for geografiske punkter de kaller GLatLng. Den har følgende constructor:

GLatLng(lat:Number, lng:Number, unbounded?:Boolean)

Dvs, først Bredde-, så Lengdegrad. Metodene for å hente ut disse heter lat() og lng(). OpenLayers har klassen LonLat, med følgende constructor:

OpenLayers.LonLat(lon,lat)

Og bestanddelene kan du hente ut som propertiene lon og lat.

Dermed har vi allerede to forskjeller, Lon og Lng som begge er Lengdegrad, og rekkefølgen de skal inn i. Og værre skal det bli. PostGIS bruker x og y, og som de sier i en note i dokumentasjonen:

Note x is longitude and y is latitude

Der har vi altså det første eksempelet på at det jeg lærte om at x er opp ikke brukes.

PostGIS bruker også formatet WKT, der et punkt representeres med:
POINT(X Y)
Dette er i det minste konsistent med resten av PostGIS.

GeoJSON gjør noe av det samme, der sier de:

The order of elements must follow x, y, z order (easting, northing, altitude for coordinates in a projected coordinate reference system, or longitude, latitude, altitude for coordinates in a geographic coordinate reference system).

Altså: X er bort, og Y er opp. X kommer før Y. Legg også merke til notisen om projected og unprojected coordinate system, noe jeg ikke har nevnt. Kort fortalt: X og Y er ikke helt det samme som lon og lat.

Så langt har bare Google vært uenige med resten. Men here comes SOSI, et norsk format. Her er syntaksen for et punkt:
.PUNKT
..NORD tall
..ØST tall
(la oss for et øyeblikk ignorere bruken av Ø i kode). Her ser vi at Nord kommer før Øst (jeg er dog usikker på om det må ha denne rekkefølgen).

GeoTools har en artig take på det hele. Her har man en DirectPosition2D, som kan konstrueres med:

DirectPosition2D(CoordinateReferenceSystem crs,
double x,
double y)

Men dette er jo ganske standard, helt til du leser følgende:

Constructs a 2D position from the specified ordinates in the specified CRS. Despite their name, the (x,y) coordinates don’t need to be oriented toward (East, North). Those parameter names simply match the x and y fields. The actual axis orientations are determined by the specified CRS. See the class javadoc for details.

Her er det altså CRS, eller koordinatsystemet som betsemmer dette.

Ogå så har vi GML, her klarer jeg faktisk ikke å finne ut hva som skal i hvilken rekkefølge. Any clues?

Og med det tror jeg vi avslutter, før jeg begynner å snakke om Bounding Boxer (det får bli neste post i serien).

Og ja, jeg er ikke 100% sikker på at alt jeg har skrevet her er 100% riktig, så ikke ta alt du leser for god fisk, og finner du feil så si gjerne ifra!

Jeg liker yr.no, jeg liker hvordan de deler ut dataene sine. Jeg liker ikke været i Trondheim, det varierer for mye. jeg liker Twitter, jeg følger mye med der. Derfor tenkte jeg at jeg skulle prøve å gjøre ting litt forutsigbart og få værvarslet til yr for Trondheim på twitter.

Dermed begynnte etterforskninga. Første punkt var xml-dataene for Trondheim. Disse hentes enkelt ut, og melder i tabularisk form været for en bråta 6-timesperioder fremover. Planen ble da å lage en twitter-konto som twitrer været som en tekststren på under 140 tegn for de neste seks timer. Varselet er på formen

Trondheimsværet i dag fra 18.00 til 24.00: Regnbyger (1.2 mm). Flau vind fra Sørøst. Temp 18 grader. Via yr.no

Den beskriver altså værtypen (typisk navnet på værikonet), nedbørsmengde, vindtype og retning samt temperatur.

Altså: Klokken 17.00 spyttes været for 18-24 samme dag ut. Etc. Dette løses med en kombinasjon av php med simplexml, cronjobs og twitter-APIet. Resultatet finner du på @TrondheimsVaer. Scriptet er ikke 100% testet, men jeg tror det skal fungere. Er du interessert i koden finner du den her: http://code.atlefren.net/vaer.phps. Den er ukommentert, og kan sikkert forbedres. Uansett setter jeg pris på tilbakemeldinger og bruk til andre byer etc. Koden er lisensiert med MIT-lisensen, som gir deg ganske frie hender.

Når det gjelder cronjoben har jeg brukt følgende entry:
0 5,11,17,23 * * * /usr/local/bin/php /home/users/atlefren/code/vaer/index.php >> /home/users/atlefren/twittervaer.log

Ikonet er basert på et CC-lisensiert Flickr-bilde (http://www.flickr.com/photos/evauppsala/269372391/) og et værikon utgitt under WTFPL-lisensen (http://jcorrea.es/2008/07/28/download-free-weather-icons/).

Så kan jo diskusjonen få gå på om dette er noe vits? Kommer du til å bruke den? Hva burde vært endret?

Det sies jo at man skal være påpasselig med passordene sine. Man skal ha et unikt passord, gjerne på 8 eller flere tegn, og det skal helst inneholde både store og små bokstaver, tall og hva veit ikke jeg. Det skal altså være alt annet enn det vi mennesker lettest husker, nemlig ord.

I disse sosiale-nettsted-tider har man jo gjerne 5-6-7-8 kontoer på nettsteder, datamaskiner, pcer og diverse slikt. Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg er ikke autistisk nok til å klare å gå rundt og huske 20 passord på formen 8ek7eruR. Dermed har jeg begynnt å tenke litt, og kommet opp med et par strategier som kanskje burde gjøre ting enklere. Jeg kan ikke huske å ha sett dem før, så korriger meg gjerne. Fint om du også kommenterer om det er en smart metode, eller bidrar med din egen.

Metode 1: Felles stamme + tjenesteavhengig del. Ok, jeg klarer kanskje å lære meg 8ek7eruR, men ikke 19 til med samme (manglende) mønster. Dermed er tanken: Lær meg dette, og legg til en bokstav til avhengig av hvilken tjeneste det er til. Eksempelvis ville passordet mitt til Facebook da blitt 8ek7eruRf, for twitter 8ek7eruRt etc. Problemet er jo at noen kanskje ville klare å gjette strukturen, men det er jo bare å være kreativ på hvor den ekstra bokstaven settes inn. Eller?

Metode 2: Kombinasjoner av ord. Grunnen til at man skal unngå ord er jo at de fæle crackerene skal kjøre Dictionary attack og finne passordet. Men da tenker jeg som følger; banan er et dårlig passord, det samme er geit. Men hva med banangeit? Det finnes neppe i noen ordbok, men det er større sjangse for at jeg husker dette enn 8ek7eruR. Dermed er det en smart måte å lage seg passord på. Ta to urelaterte ord og sett dem sammen. Banangeit, suppelik, bloggkniv, you name it. Eventuelt kan man jo også legge inn ett tall; ape3pai (hørtes ut som noe mat) og klorin9fraggel er et par eksempler. Spørsmålet er jo om slike ordbokangrep tar hensyn til alle utenkelige kombinasjoner av ord? Noen som vet?