..eller hvorfor vi ikke ser resultater av Kartverkets datafrislipp (enda).

På Norge Digitalt Teknologiforum sa Thomas Nordtvedt fra FAD følgende:

“nå er det en måned siden Kartverket slapp gratisdata, hvor er resultatene?” [fritt etter hukommelsen]

Jeg reagerte litt på dette og har i ettertid tenkt endel på det. For, hvorfor er det ikke sånn at nye, innovative tjenester og løsninger basert på de (nå frigjorte) kartdataene har poppet opp? Hvorfor ser vi ikke resultater? Her har de offentlige spyttet flerfoldige millioner [citation needed] i å frigjøre en rekke kartdata og så får vi ingen resultater? Fy og skam!

Vel, jeg mener det er en rekke årsaker til dette. De to viktigste er

1. Tid
2. Kunnskap

Tid
For å ta den første først: en måned (eller to) er ikke mye tid til å komme opp med en ny ide, lage planer, programmere og lansere. Det å lansere nye tjenester tar ofte endel tid, både når det gjelder å komme opp med faktiske ideer og ikke minst faktisk utvikle den. Hvis tanken er at “hobbynerder” skal komme opp med nye apper, websider og løsninger må man tenke på at disse (som regel?) har en “vanlig” jobb og (mer eller mindre) et sosialt liv. Dermed blir det kanskje et par-tre kvelder i uka man får satt av til hobbyprosjekter. Dette blir i sum kanskje 50-60 timer siden frislippet, som jeg av erfaring kan si at ikke er mye tid til å komme opp med og lage noe nytt på.

Når det gjelder etablerte programvarehus, konsulentselskaper og andre aktører høres jo 1-2 måneder mye ut. Dog, realiteten er at de som allerede er inne i markedet nok har tatt gratisdataene i bruk allerede (det sa vel Sverre Wisløff fra Norkart på Teknologiforum), men de nye løsningene har ikke kommet enda. Det de har gjort er å slutte å betale for dataene de allerede bruker (fordi de nå er gratis). WebAtlas fra Norkart er et god eksempel her. Når det gjelder andre aktører er det ikke slik at det til enhver tid sitter ledige utviklere klare til å hive seg over nye muligheter, det er en treghet i markedet, folk sitter på prosjekter og man må allokere tid for å gå i gang med noe nytt. Ellers gjelder nok en del av det jeg skriver under om kunnskap her også.

Kunnskap
Det andre punktet, kunnskap, er mangedelt. Først har vi kunnskapen om at dataene faktisk er tilgjngelige. Ja, det har vært noe medieoppslag og noe blæst rundt det, men jeg tror ikke den jevne hobbynerd har fått med seg så mye om frislippet. Et Google-søk på “gratis kartdata” gir riktignok Kartverkets nedlastingsside som første treff. Dog, det spørsmålet man må stille seg er hvem som finner på å søke etter “gratis kartdata”? Bruker ikke de fleste Google Maps uansett? OpenStreetMap? Her finnes bibliotekene, APIene og tutorialene. Det finnes svært få steder der en som ikke har filla snøring på norske kartdata (det være seg formater, konvensjoner, koordinatsystemer og andre særegenheter) kan lære seg å bruke disse dataene (hvis det finnes, si gjerne ifra!).

Dermed er det et tre-delt kunnskaps-problem: 1) folk vet ikke at dataene er der, 2) folk vet ikke hvordan de skal ta dataene i bruk (enten er det SOSI-filer, eller så er det kjempesvære geojson-filer som kræsjer en 3 år gammel laptop (min!). 3) folk vet ikke hva de kan gjøre med disse dataene, fordi de ikke har hatt mulighet til å leke med dem før.

Så. Det å slippe dataene sine fri og etter 1-2 måneder klage på at det ikke har, opp av det blå, dukket opp noen nye, innovative løsninger som forsvarer investeringen et slikt frislipp er, det er naivt. Ting Tar Tid, også i en verden med super-agile utviklere (etter “Petter Smarter”) som kan finne på å interessere seg for sære ting.

Så, er alt håp ute og frislippet en gedigen bommert og bortkasta skattepenger? Nei! For det første kan norske selskaper som allerede jobber med kartdata spare utgifter. De kan også tilby bedre data til sine brukere, noe som i seg selv er en gevinst. For det andre vil det, med tiden, dukke opp nye løsninger. Kartverket vil få tilbakemeldinger på sine data og kanskje rette opp feil.

Så, om noe tid, når det har blitt “allmennkunnskap” at offisielle, norske kartdata kan benyttes fritt vil det begynne å komme løsninger som kan kalles innovative og nyskapende og kanskje også tilføre noe verdier noe sted. Men, det å forvente at det sitter en haug nerder og hopper når staten sier “Hopp”, som hiver seg over de nye dataene uten noe skikkelig veiledning, oppmuntring eller use-case, det er naivt.

Jeg har selv lekt med tanken om å gjøre noe spennende med disse dataene, men jeg ble rett og slett litt negativ til hele greia når jeg oppfattet at det nesten _forventes_ at noe gjør noe med disse dataene. Dog, jeg tror ikke dette kommer til å stoppe meg helt, så følg med. Når inspirasjonen, ideene og tiden kommer skal jeg prøve å være innovativ med dem. Men, det er ikke fordi en statssekretær mener jeg skal være det, men fordi jeg selv har lyst!