Dagens ord er et godt, gammelt skjellsord. Det er lite i bruk av min generasjon, ei heller min foreldregenerasjon. Vi må nok så langt tilbake som til besteforeldregenerasjonen før vi finner bruk av dette ordet, noe som heller ikke er så rart siden det er av tysk avstammning. Nå for tiden er det jo engelsk som påvirker våre skjellsord. Det skal dog nevnes at filmoversettere har det med å finne på å bruke dette ordet.

Ordet jeg tenker på er døgenikt. Det stammer fra de to tyske ordene dögen og nichts, altså “en som ikke duger til noe”. Bokmålsordboka har følgende definisjon på ordet:

doven og udugelig person

Hva kaller vi så en døgenikt i dag? Idiot er ikke dekkende, latsabb/lathans er det jo ingen som bruker mer heller, “lat faen” er kaskje det mest nærliggende. Imidlertid ville jeg heller foretrukket å bli kalt “døgenikt”.

Aftenposten melder om at ungdom banner så mye for tiden. I den sammenheng vil jeg slå et slag for de gamle skjellsordene. Det er ikke noe spesielt å bli kalt “din jævla hore” mer. Hvis man isteden med fynd og klem erklærer at den andre part er en “døgenikt med stor D” vil man sannsynligvis gjøre et inntrykk!

Oppfordringen må derfor bli å bruke ord som “døgenikt” mer, det beriker språket! Har du flere slike gamle skjellsord på lager vil jeg gjerne høre dem!