Category Archives: Med Atles Øyne

Åpen kildekode vs. Åpne formater

Debatten har gått høyt i det siste om OOXML, Norge har fått seg et senter for fri programvare og Linux er på fremmarsj. Ikke minst har åpen-kildekode programmer som OpenOffice og Firefox blitt stadig mer populære. Hva betyr egentlig dette, hva er fri programvare, hva er åpen kildekode, hva er åpne formater og hva betyr alt dette for den vanlige mannen i gata? For deg, meg og ikke minst våre foreldre? Eller eller fremtiden generelt?

Kildekode og Filformat
Først av alt vil jeg peke på et skille jeg synes er viktig, som som synes å bli oversett: Skillet mellom åpen kildekode og åpne formater. Min tolkning er at åpen kildekode er det man kaller “free as in speech” kildekode, dvs programkoden som ligger bak et program. Det er nesten opplagt at hvis kildekoden er åpen, fri eller gratis så må også programmet kildekoden koder for være gratis. Eksempler her er OpenOffice og Firefox. Det ligger også (nesten) i sakens natur at åpen-kildekode-programmer (open source-programmer) benytter seg av åpne filformater. Siden man har innsyn til alt som er av kode kan man også se hva slags filformat programmet leser og skriver til. Men hva er så et filformat? Det er formatet programmet lagrer informasjon i, eksempelvis en .txt-fil, eller et .doc-dokument. OpenOffice bruker Open Document Format, dette er blitt en ISO-standard, dvs at informasjonen om hvordan dette formatet fungerer er åpen og kjent for alle som er interesserte. Dvs kan i (prinsippet) alle lage programmer som leser/skriver ODF-filer. Skillet er altså at åpen kildekode går på program mens åpne filformater går på utvekslingsformat.

Man kan dra en paralell til mobiltelefonverdenen. Alle telefonleverandørene leverer forskjellige telefoner, i en vid forstand kan vi se på dette som programmet. Imidlertid bruker alle telefoner (i Norge) GSM-nettet. Her er det spesifisert hvordan samtaler skal overføres og hvordan SMSer skal nå frem. Dermed er det ikke noe problem å sende en melding fra en Nokia- til en Sony Ericsson-telefon. Hadde hver telefonleverandør hatt et eget utvekslingsformat (nett) hadde vi hatt et problem.

Fokuset
Jeg synes det er bra det er fokus på åpne formater i disse dager, og jeg er helt klart imot OOXML. Imidlertid synes jeg at skille mellom kildekode og filformater blir glemt i debatten. Jeg bruker selv Kubuntu (som er åpen kildekode) og ser helt klart fordelene med dette. Imidlertid sverger jeg fortsatt til Opera, som er gratis, men ikke åpen (dvs, den er “Free as in beer”). Dette gjør jeg fordi jeg liker Opera bedre enn f.eks Firefox. Jeg ser imidlertid problemet som hadde oppstått om Opera hadde brukt sitt eget lukkede formateringsspråk (dvs ikke HTML). Dermed mener jeg at så lenge et program med “lukket kildekode” støtter åpne filformater er det ikke noe “galt” i å bruke det. Blir man alt for avvisende til alle progammer som ikke er utgitt med åpen kildekode er man ikke langt unna å være en religionskriger som ikke ofrer brukeropplevelse, kvalitet eller effektivitet en tanke, men kun kjemper for prinsippet om åpen kildekode.

Fremtiden
Jeg, som om et års tid skal ut i arbeidsmarkedet og sannsynligvis kommer til å jobbe med programutvikling på et eller annet plan, liker best ideen med å selge et program fremfor å gi det bort. Det er mer logisk fra mitt synsted, jeg har laget noe, jeg tar betalt for det! Imidlertid finnes det en rekke eksempler på at det er mulig å tjene penger på åpen kildekode, så man skal heller ikke se bort fra den forretningsmodellen. Jeg tror begge modeller har kommet for å bli, og jeg tror det store skillet kommer til å gå mellom programmer som brukes av mange (nettlesere, mailprogram, kontorpakker) og spesialprogrammer (som er store nok til å ikke være skreddersøm). Hva fremtiden virkelig vil bringe er det derimot få som vet.

Som ytterligere et eksempel (som også er relatert til mitt fagfelt) på skillet mellom åpen kildekode og åpne formater kan Google Maps/Earth nevnes. Dette er lukkede programmer, men filformatet de bruker (.KML) har nå blitt en standard, overtatt og akseptert av OGC. Dette betyr at også andre, gjerne åpen kildekode-programmet, kan bruke formatet til å utveksle informasjon, og at brukeren får en ting mindre å tenke på. Det er slik det burde være spør du meg, man burde stå fritt til å velge lukkede eller åpne programmer, men filformatene burde i alle tilfeller være åpne, slik at jeg slipper å tenke på hvilket format kunder, kolleger, fagansvarlige eller kommunen bruker. Jeg har et tekstdokument, da lagrer jeg det som et tekstdokument!

Avslutningsvis vil jeg bare nevne et gammelt ordtak:

Det fine med standarder er at det er så mange av dem!

Har du noen synspunkter på dette? Har jeg misforstått noe? Kom gjerne med en kommentar, dette er et tema som interesserer meg, så få gjerne igang en debatt her. Jeg er til og med åpen for å endre standpunkt hvis jeg får gode synspunkter i den ene eller andre retningen!

100 bøker

I dag fikk jeg endelig pakka mi fra capris.no, dette var igrunn bursdagsgaven min til meg selv. Jeg kjøpte seks bøker og dermed rundet jeg 100 bøker på LibraryThing og dermed også i bokhylla!

Som en koriositet kan det nevnes at den hundrede boka jeg la inn var Ray Bradburrys “Farhenheit 451“, som handler om nettopp bøker.

Ellers ble det en del krigsbøker denne gangen, spesielt sentrert rundt Stephen E. Ambrose, jeg kjøpte “Citizen Soldier“, som er abroses oppfølger til “D-Day” som jeg kjøpte i Kuala Lumpur. Her følges den amerikanske hæren fra Normandie til krigens slutt. Inspirert av “Band of Brothers” kjøpte jeg boka “Biggest Brother: The Life Of Major Dick Winters, The Man Who Led The Band of Brothers“, tittelen forklarer vel det meste her. I tillegg ble det en bok der Ambrose har skrevet forordet, nemlig “The Bitter Woods: The Battle of the Bulge“, som omhandler det største slaget den amerikanske hæren har vært med på. Altså enda mer om felttoget i Europa under andre verdenskrig. For å avslutte militærbøkene for denne gang ble den siste boka Joseph Hellers klassiker “Catch-22. Og ja, mens jeg var i klassikerhumør bestillte jeg også “Lord of the files“. Alle bøker jeg ser frem til å lese, men jeg aner ikke når, det må bli etter eksamen..

Et annet problem er bokhylleplass, nå må jeg kaste ut de siste ølglassene fra bokhylla, så snart må jeg flytte for å få plass til bøkene mine!

Kartzoologi

Denne posten har også blitt publisert på Terra Incognita:

Etter å ha blitt presentert for et kartzoologisk funn av Geodata i går ble interessen for dette fenomenet vekket, og jeg fant fort hjemmesiden til Norsk Kartzoologisk Forening, der kartzoologi er beskrevet som:

“Studiet av dyr hvis omriss fremtrer paradigmatisk i gatebildet i bykart, særlig med hensyn til fysiske tegn på dyrenes tilstedeværelse i det korresponderende terreng.”

Av funn i Norge kan nevnes:
Tykkfallen Samshund
“Tykkfallen Stamshund”

og
Ringneset Dalahest
“Ringneset Dalahest”

Som Alex sa: det må da være mulig å kjøre noe bildematching for å finne slike?
Ikke veit jeg, men tror jeg skal begynne å følge nøye med på kartene i fremtiden!

Heimevernet

I dag dumpa det brev fra Heimevernet ned i postkassa, med beskjed om å møte til “oppkledningsøvelse” på Heistadmoen til høsten. Jaggu meg! Tror du ikke jeg fikk et lignende brev i fjor høst, med helt lik ordlyd? Joda, da skulle jeg inn i januar 2008 eller noe slikt.

Det var ikke unge Sveen så gira på, så jeg søkte utsettelse på det grunnlag at jeg studerer, noe jeg fikk gjennomslag for, for å sitere svaret jeg fikk da:

Du gis utsettelse til 30.06.2009

Derfor mener jeg det tyder på gode, tjukke lag med inkompetanse og idioti hos vernepliktsverket når de i dag, over et år før datoen jeg fikk utsatt morroa til, skal ha meg inn igjen! Og attpåtil er det samme gnomen av en kaptein (som jeg ikke skal nevne navnet på) som har sendt begge innkallelsene! Rakkern!

Hele poenget er jo at jeg IKKE er negativt innstillt til å bruke litt tid på Heimevernet, men når Vernepliktsverket klarer å oppføre seg så utrolig på trynet mister jeg alt som heter respekt for HV og forsvaret! Idioti!

Og ja, jeg sender brev til vernepliktsverket i morgen med kopi av bekreftelse på utsettelse, så får vi se! Kanskje jeg må bruke to uker mens jeg skriver masteroppgave på å passe på en kraftstasjon?