Category Archives: Med Atles Øyne

Vedrørende utlevering av kontaktinformasjon fra NTNU

1 Reply

Til: rekruttering@rekrutteringas.no
cc: postmottak@kd.dep.no,postkasse@datatilsynet.no

Hei!

Viser til siste tids medieoppslag rundt deres innhenting av “klasselister” fra UiO, UiB og NTNU. Jeg gikk selv ut fra Institutt for Bygg, Anlegg og Transport ved NTNU i 2009, og regner med at dere har innhentet mitt navn og kontaktinfo da dere innhentet data fra NTNU. Jeg har tidligere ikke reagert, men den senere tids medieoppmerksomhet har fått meg til å reagere.

Først vil jeg arrestere dere på en ting: Daglig leder hos dere, Klynderud, uttaler til uniforum.no 6. januar[1] at: “Jeg har aldri hørt at studentene ved NTNU reagerte”. Dette er feil, jeg og flere medstudenter, har reagert på dette, men ikke fulgt opp saken. Et lite søk på nettet burde få frem negative reaksjoner, som at Studenttinget ved NTNU reagerte[2], og at ledelsen ved NTNU er ukomfortable med KDs pålegg[3].

Dernest: jeg synes det er ukomfortabelt at KD tillater og at Rekruttering AS gjennomfører en slik innsamling av kontaktinformasjon. Jeg ønsker dermed å få vite om, og i så fall, hvilken informasjon dere har hentet ut om meg (det skulle være ganske lett, det finnes bare en Atle Frenvik Sveen her i landet). Jeg ønsker også å få vite hva dere vil gjøre med denne informasjonen, hvor lenge dere tenker å lagre den, og hvordan dere ser på det å kontakte meg pr telefon, da jeg har reservert meg mot telefonsalg i Brønnøysundsregisteret. Denne forespørselen retter jeg på bakgrunn av Ove Skåra i Datatilsynet sine uttalelser til aftenposten.no 9. januar [4].

NB: Denne eposten sendes i kopi til Kunnskapsdepartementet og Datatilsynet, samt publiseres på min private nettside atlefren.net. Eventuelle svar vil også kunne bli publisert, da jeg anser dette å være av offentlig interesse. Hvis dere ikke ønsker publisering av svar: vennligst spesifiser dette.

Håper på snarlig svar fra dere!

Med vennlig hilsen:
Atle Frenvik Sveen

[1]: http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2012/01/uib-leverte-ut-4600-studenter.html
[2]: http://www.universitetsavisa.no/student/article9895.ece
[3]: http://www.universitetsavisa.no/student/article9878.ece
[4]: http://www.aftenposten.no/jobb/Bygger-opp-database-med-alle-landets-studenter-6737534.html

Øl, reklame og molbopolitikere

2 Replies

Øl er fattigmannsfyll. Vin er for den dannede klasse. Slik var det før, og restene av dette finner vi på Svalbard:

På Nordpolet kan de handle inntil 24 bokser øl i måneden, en halv liter hetvin og to liter brennevin. Vin derimot, kan alle handle ubegrenset.

Men, slik er det ikke mer. Øl er så mye mer enn lunken industripils og doven Tuborg. Øl er kultur, og øl er i skuddet. Dog, noe av nedlatenheten ligger over ølet fortsatt. Forestill deg at du er på en fin resturant og bestiller en dyr middag. Så kommer det til drikke: “en vin”. Kelneren ville sett rart på deg. Bestill så “en øl”, og du får sporenstreks servert en Ringnes (eller Dahls, eller Hansa, avhengig av hvilket bryggeri resturanten har avtale med).

Vel. Det finnes steder som kan øl. Den Gode Nabo i Trondheim, Cardinal i Stavanger og Schouskjelleren i Oslo er eksempler på steder som kan øl. I tillegg er alle de nye norske mikrobryggeriene et tegn på at øl er i vinden.

Men vil politikerene våre innse dette? At det foregår en revolusjon, vi har fått en ny eksportvare og tatt opp igjen gammel kultur? Neida, bannlys, bannlys, bannlys dette djevelens verk er omkvedet. Se bare på drikkeglede.no, nettstedet til Bryggeri- og drikkevareforeningen. De får ikke lov til å publisere bilder av øl, med trusler om dagbøter på 25.000 kr. Eller Daglighallen på Samfundet, som “i lengre tid publisert bilder, omtaler og prising av øl”, noe som bryter med norsk lov må vite.

Sett dette i kontrast med at Arbeiderpartiet må gi etter for EU og tillate alkoholreklame på Norsk tv. Sett dette i kontrast til Vinmonopolet, som pusher vin, gir ut egne blader om vin (og øl) og kan tillate seg å anbefale øl i hytt og svime.

Dette er så dumt som det kan få blitt. Min påstand er at skikkelig godt øl senker forbruket, det leder oss ikke ut i avgrunnen. Øl er kultur, det er godt og det kan da ikke være så jævli farlig at en skikkelig pub opplyser om hva de har inne, til hvilken pris? En fjortenåring havner ikke på legevakta for pumping fordi Den Gode Nabo selger Mikkelers Beer Geek Breakfast.

Heldigvis finnes det håp, også i det politiske liv. Det håpet heter Venstre. Jeg merker det varmer hjerterota å se at det finnes politikere som evner å tenke så fornuftig.

Dermed vil jeg bare avslutte med et sitat fra Bryggeriforeningens Petter Nome:

Vedtaket er bare trist, og rammer arbeidet for å skape en sunn og ansvarlig ølkultur

Skål!

Nye fysiske lover

Leave a reply

Dette innlegget sto i menighetsbladet for Hoeggen, Tempe og Bratsberg kirke, “Kirkene i strøket”. Den observante leser vil kanskje huske at jeg før har reagert på at jeg får bladet, og nå i påska skjedde det en glipp. Jeg fikk bladet. Dermed ble det til at bladde jeg raskt gjennom det, for å se hva de hadde lirt av seg denne gangen. Overskriften “Nye fysiske lover” kombinert med et bilde av en planet fanget min interesse.

Jeg gjengir denne saken i sin helhet under, da jeg ikke klarer å finne menighetsbladet på nett. Signaturen er SS, en signatur jeg tror jeg vet hvem står bak. Det er uviktig, det “vikige” er teksten, spesielt de to siste avsnittene.

For 13,6 milliarder år siden ble universet til – i følge Big Bang-teorien i fysikken. Enorme mengder energi ble til soler og planeter. For 4.5 milliarder år siden begynnte vår planet – jorden – å bli formet sammen med resten av vårt solsystem. Fysikerne visste at det fantes flere solsystem. Vår galakse – Melkeveien – inneholder 100 milliarder av dem. På 1930-tallet trodde forskerene at alt det vi så på himmelen tillhørte Melkeveien og at det var bare én galakse.

Så fant de ut at det er flere galakser der ute. Mer enn 100 milliarder! Hver med 100 milliarder solsystem! Nå trodde forskerne at de begynnte å få en viss oversikt. Men neida!

Forskerne har funnet ut at det er noe mer der ute. Noe som vi verken kan se eller måle. De kaller det svart masse og svart energi. Det vi mennesker kan fatte og observere utgjør kun 4% av universet! 0,4% er stjerner og planeter! 96% av universet kan vi ikke se! Her råder en annen fysikk som vi ikke kjenner.

Da Jesus stod opp fra de døde, hadde han et nytt legeme. Han kunne plutselig vise seg for disiplene sine, – og forsvinne igjen. Han kunne gå gjennom vegger inn til lukkede rom. Han var tydeligvis laget av en annen fysikk som vi ikke kjenner.

Er det ikke på tide vi igjen begynner å ta Guds Ord på alvor? Energi fra Guds finger kan vi tro utløste Big Bang. Vår mektige Skaper har gitt oss et budskap om å komme til tro og bekjennelse. Bekjenne at Jesus er Herre og at vi tilhøre [sic] ham og det livet han ønsker å gi oss.

*facepalm* Jeg veit ærlig talt ikke hva jeg skal si om dette jeg? Noen som klarer å si noe mer fornuftig enn meg?

Det mest fornuftige kan klarer å si er: Sammenlign med denne tegneserien.

Hvordan unngå misjonærer?

6 Replies

Jeg har en stund tenkt på hva jeg skal svare om/hvis/når en slags gladkristen-sektlignende-hurragutt med sørlandsdialekt og bibel under armen skal fortelle meg om Jesus, Gud eller Bibelen. Jeg har lenge synes det har vært litt kjedelig med: “Nope, jeg er ateist, hedning og skeptiker, så finn noen mer lettlurte, her kaster dere bort tiden.”

Derfor, har jeg skriblet ned noen fiktive dialoger, som noen kanskje synes er nyttige? Eller kanskje bare artige? Eller rett og slett provoserende?

– Hei, har du hørt om Jesus?
– Nei?
– Guds sønn, den enebårne, blablablabla
– Okok, ro ned nå? Sønn av hvem? Enebarn? Hva har han gjort?
– Skapt og frelst oss alle!
– Jeg trodde universet oppsto sånn ca ved Bing Bang?

– Hei! Kan Jeg fortelle få fortelle deg litt om Jesus?
– Jesus? Hvem er det?
– Guds sønn!
– Aha.. Hvilken gud da? Shiva,  Tor,  Appollon,  Merkur, Odin,  Buddah, Vishnu,  Allah?

– Hei, kan jeg få fortelle deg litt om bibelen?
– Bibelen, den boka der?
– Ja!
– Hva slags bok er det?
– Den inneholder svaret på at du trenger å vite her i livet
– Hakkespettboka?

– Hei, kan jeg få fortelle deg om Bibelen?
– Ømm, nei, jeg er ateist.
– Jaja, men det er ikke så farlig.
– Jo, du skjønner, jeg holder på med Ringenes Herre nå, og klarer ikke å fokusere på to eventyr på en gang

– Jeg skal be for deg!
– Tviler på at det nytter, jeg ber om å slippe oppvasken hver dag, men det funker aldri

– Gud elsker deg!
– Hmm.. Jeg trodde kjettere som meg skulle brenne i helvete til evig tid jeg? Eller har de sensurert vekk den biten i Jesus-Camp-materiellet (Ref Augustana)

– I himmelen flyter det av melk og honning!
– Nei takk, gi meg heller en øl og potetgull nå!

– Hei, vi er kristen[insert-ett-eller-annet], vil du ha en vaffel?
– Trenger dere virkelig vaffel for å skape interesse rundt “universets skaper”?

– “Lang kristen rant om et eller annet totalt uinteressant bibelbabbel”
– *Stirre på kors de har som smykke* Hey! Er dere noen sånne Goth-folk?
– Goth?!
– Ja, dere har jo smykker forma som torturinstrumenter

Upassende? Feil? Artig? Smakløst? Elller bare teit? Kommentarfeltet er åpent for diskusjon (men ikke frelse).

Noen ord om tillit

5 Replies

De gangene jeg beveger meg ut på fleredagerstur i den norske fjellheimen har jeg med meg masse fyrstikker. Minst tre pakker i forskjellige rom i sekken, alle pakka i plast. Gjerne også en eske i plastbeholder og en lighter sammen med brenneren. Og så en eske i en jakke eller bukselomme. På samme måte har jeg med meg flere par sokker enn strengt tatt nødvendig. Hvorfor? Jo, fordi om den ene pakka med fyrstikker jeg har med meg skal bli våt, eller av en eller annen annen grunn ikke fungere har jeg en i backup.

På tur er det viktig å ha backup. Det er langt til butikken, og erfaring har vist meg at fyrstikker blir våte. Men, selv om jeg til hverdags er rimelig avhengig av bankkortet mitt for å få kjøpt meg bla.a. mat, har jeg ikke med to bankkort, fra to forskjellige banker, oppbevart i to forskjellige lommer. Hvorfor ikke? Fordi jeg har 1) tillit til at bankkortet mitt fungerer som det skal når jeg trenger det og 2) fordi jeg har tillit (kanskje litt naivt) til at ingen stjeler kortet mitt.

Men, så var det busskortet da. T:kortet som jeg jo har skrevet om før. Du skjønner kanskje hvor dette bærer? Nå har jeg hatt et t:kort i lommeboka i snart 4 måneder. Alikevel, hver gang jeg tenker på å ta bussen tenker jeg det samme som før jeg skaffet meg t:kort: “Hmm, har jeg småpenger? Nei, det har jeg ikke, hvor er nærmeste minibank?”. Hvorfor tenker jeg slik? Hele poenget med t:kortet er jo at jeg skal slippe å tenke på småpenger, pengene er jo “på kortet” (en sannhet med store modifikasjoner, men ta det som en metafor).

Problemet er bare at i løpet av de fire månedene jeg har hatt t:kortet (og tatt bussen noe slikt som 50-100 ganger, grovt antatt) virker det alltid til å være et problem. Enten så er jeg tom for penger (fordi systemet endelig er blitt synka) eller så er det en teknisk feil (for eksempel at verdidelen på kortet mitt ikke ble overført til takstsone Stor-Trøndelag etter nyttår).

Men, jeg burde vel klare å følge med på saldoen min? Nei. Ikke når nettsiden er opp til en uke ute av synk, og gjerne har en saldo på minusgrensa. I tillegg sies det visst at det går tregere å fylle kortet når man har en negativ saldo (som jo i utgangspunktet burde være en umulighet). Så, valget er enten å 1) kjøre buss til kortet er tomt og så vente en uke til det blir penger der igjen. 2) følge med på t:kort-nettsiden hver dag. 3) overføre store summer med faste intervaller (selv om jeg bruker bussen “nå og da”) 4) ha en lapp i lomma der jeg krysser av for hver gang jeg tar bussen. Og, ja, så kan jeg få en giro i posten npr saldoen er under en gitt sum da. Se bort fra 1-2 dagers postgang på denne.. Sanntid, anyone?

Poenget mitt er altså at t:kort totalt mangler tillit fra min side. Et par sitater her på tampen, ett fra Anders på Twitter:

@atlefren jeg vurderer å skaffe meg et t:kort, men jeg merker at jeg ikke er klar for å vente til planetene står i riktig posisjon.

Og et fra en kundebehandler i AtB som skal få lov til å forbli anonym:

Det er svært beklagelig at slike ting skjer, det er ikke lagt opp til at det skal være slik. Men dette er et system som er under konstant utvikling og forbedring av vår leverandør.

Grunnen til at det ikke lar seg gjøre over telefon eller over nett når det er noe som må rettes oppi selve kortene, er fordi at alt som skjer med kortene skjer enten gjennom bruk på bussmaskinene eller ved hjelp av datamaskinene på salgskontorene. Og bussmaskinene har ikke mulighet til å utføre korreksjoner etc av t:kort, da de kun har mulighet til å trekke billetter, legge på Perioder og registrere bruk. Dette er bl.a. fordi at bussmaskinene kjører offline hele tiden, så de har bare oppdateringer om natten. Så derfor er vi avhengig av at, hvis det oppstår feil med kortene, så må dessverre kortene inn til et av kontorene våre slik at vi får lest av tekonologien i kortene og korrigert eventuelle feil på direkten.

Så, er det bare jeg som mangler tillit til t:kort, er mine opplevelser i særklasse, eller må noen virkelig ta tak i omdømmet til dette systemet?