Geomatikkbransjen: I front eller tilbakelent i gamle sannheter?

Dette innlegget har jeg, etter oppfordring fra Alexander, skrevet og sendt inn til Posisjon, medlemsbladet for GeoForum, bransjeorganisasjonen for kart, oppmåling og geografisk informasjon, også kjent som Geomatikk. Jeg regner med at det kan være av interesse for andre enn de som får Posisjon i posten, dermed legger jeg det ut her også. Jeg tar gjerne imot kommentarer, men temaet er jo ikke nytt her på bloggen.

Google er ikke som oss. På godt og vondt. Der bransjen som opererer i krysningspunktet mellom IT og geomatikk (gjerne kalt GIS) er kjent for å lage tunge, kompliserte og dyre fagsystemer lager Google noe enkelt, som fungerer og som når ut til forbrukermarkedet.. Og det skal vi være glade for. Google Maps tvang oss til å tenke nytt. “Folk flest” forsto at kart på nett ikke trenger å være trege, tungvinte og begrensede. Det er én ting. En annen ting er alle nerdene der ute. De tok også i bruk Google Maps, og la tjenester på toppen av dette, noe Google gjorte lettere ved å åpne et API mot tjenesten. Men datafolk er rare. Gratis er ikke nok. Det skal være fritt (“free as in speech, not as in beer”, som amerikanerene sier).

Man hadde altså et problem. Det manglet kartdata man fritt kunne bruke, mikse med andre data og gjøre andre spennende ting med. Google sine data er bare ferdigtegnede fliser som fort kan inneholde reklame. De nasjonale dataene var (og er) dyre og utilgjengelige for mange. Dermed tenkte en gjeng initiativrike mennesker: “Se på Wikipedia, der har de klart å lage et fullverdig leksikon basert på dugnadsånd”. Og kimen til OpenStreetMap var lagt. Et sted for å samle inn og koordinere kartdata fra hele verden, basert på folks frivillige innsats. Og fritt til å brukes, av alle, til alle formål (dog, så lenge du overholder lisensen, som i kortform sier: “Ikke miks meg inn med dine stygge, ufrie data”). Og folk bidrar i stort monn. De setter GPSen sin på logging og kjører rundt for å finne ut hvor veiene går. De tar med seg GPSen på tur for å tracke stier. De har fått satelittbilder fra Microsoft og Yahoo! for å tegne inn bygninger, vann og den type ting som er vanskelig å tracke med en håndholdt GPS. Fordi dataene som allerede var samlet inn av det offentlige og det private var utligjengelige hadde man snublet over en ny måte å samle kartdata på, generelt kjent som «crowdsourcing», man setter det oppgaven ut til folket. Denne metoden har også Google fattet interesse for, og de kastet seg rundt å lanserte Google Map Maker etter samme prinsipp.

Men hva får folket igjen? Først av alt får de tilgang til data de selv kan bruke. Og bruke dem gjør mange. Derfor finnes det etterhvert en mengde løsninger rundt omkring basert på disse dataene. Gjerne i applikasjoner laget av ildsjeler, utenfor kartbransjen. For hva gjør geomatikerene? Jo, vi lener oss tilbake og sier: “Jammen, kvaliteten på dette må da være under enhver kritikk? Vi kan da ikke bruke dette?”. På samme måte sitter det mange leksikonforfattere, lærere og andre forståsegpåere og sier at “Vi kan da ikke stole på Wikipedia”, de har jo ingen kvalitetskontroll. Da kan vi begynne å diskutere kvalitet. Hva er det? ISO 9000 definerer kvalitet som: “Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte og underforståtte behov.” Vi er like langt. Det avhenger av behovet. Og hva er det? Er det å regne på millimeteren hvor lang Glomma er eller er det å finne frem til den %#&@! bensinstasjonen? Er det værre at bensinstasjonen ligger 1 meter feil eller at den ikke er der i det hele tatt? Er dårligere data bedre enn ingen data?

Hva kan man si om slike crowdsourcede data? Nøyaktigheten blir nok i de fleste tilfeller dårligere enn om en landmåler hadde gjort jobben, men oppdateringsfrekvensen? Tilgjengeligheten? Bedre! “Kart er ferskvare”, ynder vi å si. Kvalitetskontrollen vi må ha sinker denne prosessen. Å bestemme hva som er best av dataene du finner i OpenStreetMap og det “folk flest” kaller “Kartverkets data” blir litt som å sammenligne pærer og bananer. De er gode på hvert sitt felt. Likevel vil OpenStreetMap-miljøet ha tak i “Kartverkets data”. Hvorfor? Fordi de synes det er mer spennende med en miks av pærer og bananer enn kun pærer. Høydedata er et godt eksempel, grenselinjer likeså. Dette er data det er vanskelig for amatørene (i ordets positive betydning) å samle inn selv. Så tenker man som så: “Vi, som i folket, har jo vært med på å finansiere de offentlige kartdataene, hvorfor skal vi se oss avspist med at kommunens saksbehandlere bruker dem? Eller at jeg kan kjøpe dem trykt på papir? Eller, nå i det siste, få tak i dem som WMS?”.

Endringer kommer ofte utenfra, og man må henge med eller forsvinne. Google brakte endring på softwaresiden når det gjelder kart. OpenStreetMap bringer endringer på datasiden. Da kan vi gjøre ett av to; som Store Norske Leksikon og si at “vi er best”, for så å dø en sakte død (naboen lempa forleden dag 10 bind leksikon i containeren, han har jo Wikipedia på telefonen), eller vi kan henge oss på, tenke nytt om kartdata og bli med på oppturen sammen med de glade amatørene. Google har satt gullstandarden for kartklienter på web, skal OpenStreetMap og andre få sette gullstandarden for oppdatering, forvaltning og synkronisering av kartdata eller skal bransjen selv ligge i forkant på dette feltet? Ved å gjøre som man alltid har gjort får man det man alltid har fått. Hva vil vi egentlig?

4 thoughts on “Geomatikkbransjen: I front eller tilbakelent i gamle sannheter?

  1. Sverre Wisløff

    Bra artikkel Atle!
    Når det kommer til brukergenerert innhold på kartsiden tror jeg det vil bli et både og. Enkelte kartdata som for eksempel plan, adresser, bygg, eiendom og høyde, vil det offentlige være den beste leverandør av oppdaterte gode kartdata. Mens stier, POI og kartdata av temporal karakter (trafikkinformasjon) egner seg godt for bidrag fra brukere.
    OSM data er allerede i enkelte sammenhenger et godt alternativ, allikevel er det et godt stykke igjen før brukergenererte data blir en mye brukt kilde. Årsaken til dette er svært varierende kvalitet mht posisjonsnøyaktighet, fullstendighet, egenskapsnøyaktighet og logisk konsistens.

    Se gjerne her http://sverreskort.blogspot.com/2010/09/brukergenerert-innhold.html

  2. OttoS

    Som Sverre sier, flott Atle.

    Eg har såvidt vore innom temaet tidlegare. Eg meiner at SK skal inkludere OSM i sine data og frigje alt.

    Det er tull å pukke på posisjonskvaliteten av dataene som Sverre er inne på. Dataene er da koda med korleis dei er innsamla, kven som har samla dei og kva metrisk nøyaktighet dei har. La folk skjøne korleis kvalitetskoding er, og la dei få slå av og på data etter kvalitetsnormer.

    Da er OSM like bra som N50 eller kanskje også N5. Dette gjeld sjølvsagt når kvaliteten er kjend.

    Det blir da sport i å finne og registrere det som manglar i SK sine data. La oss få alle “data på bordet”. Interesse og kvalitet gjennom fullstendighet blir langt over det SK nokon gong kan kome opp med. Dei har hatt som mål å revidere 38 N50 kart i året. av ca 700. Da skjønar vi kor bra dataene er. . . 20 år gamle. Det er slett kvalitet!

    Otto frå Moskva

  3. Petter Reinholdtsen

    Enig i mye av det du skriver, og for meg er det åpenbart at kartverket har to valg. Enten kan de gi ut kartdata uten bruksbegresninger, eller så lar de være og blir sakte men sikkert uinteressante som kartkilde.

    Jeg har skrevet endel om temaet på http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart/ ,
    som kanskje kan være interessant for flere.

  4. Atle Post author

    Alle: takk for tilbakemeldinger, og beklager stillheten fra min side!

    Sverre: Ja, brukergenerert innhold har sine svakheter, og profesjonelle kan overgå dette på endel områder. Men, som jeg prøver å dra en paralell til her har Google påvirket måten andre tenker på kartapplikasjoner på, så det kan jo være at kartdataforvaltningen i Norge har noe å lære av OSM? Eksempelvis diff-filer og synkronisering? Dog, jeg gikk ikke i dybden på dette i innlegget, da jeg hadde begrenset plass.

    Otto: Godt poeng, men for å få “folk” til å bidra med data INN må de få noe UT, nemlig data. Hvis ikke bidrar de til Google eller OSM. Jeg kunne igrunn tenkt meg en modell der “crowdsourcing” gikk inn som _enda_ en kilde til vårt nasjonale kartgrunnlag, der OSM er spillt ut på siden, siden kartverket deler alt de har og lar folk bidra inn.

    Petter: Du glemmer det tredje valget: Fortsette som før og bli værende som den som leverer data til kommunene, det offentlige og forvaltningen. Der er det nok langt unna noe annen data. Takk for tips om mer lesestoff.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *