Dagens ord betegner en aktivitet mange bedriver, men jeg tror færre faktisk bruker ordet. Dette er et ord som kan forandre en samtale, snu en trøtt diskusjon til noe artig, lede til total stillhet og flauhet, eller bare sørge for at en fortelling går meeget tregt fremover.

Jeg tenker på ordet digresjon, et ord jeg selv bruker en del, om enn i perioder. Ordet er (selvfølgelig) av latinsk opphav, og Bokmålsordboka har følgende, konsise, definisjon:

sidesprang fra et hovedemne, sidebemerkning

Det jeg synes er artig er når folk under en samtale ytrer noe slikt som “jeg må komme med en digresjon”. Altså ikke bare bryter inn med noe som er mer eller mindre relevant, men faktisk annonserer at de har en digresjon.

En annen artig kosekvens av digresjoner er at man kan ha digresjoner til digresjoner. Dette fungerer nok ikke særlig bra i saklige debatter, men når man har en uformell samtale er nok dette en av måtene en samtale utarter seg. Problemet er jo hvis man går så dypt ned i digresjonene at man aldri blir ferdig med hovedpoenget. Vi har av og til hatt dette problemet på diverse Lånepils, og har endt med å annonsere “jeg har en digresjon”, og så vente med digresjonen til den opprinnelige fortellingen er over. Problemet er jo ofte at man kan glemme digresjonen, for slike oppstår jo gjerne i lys av noe som ble sagt.

Som en digresjon kan det jo nevnes at jeg nå har 10 ord i ordlista mi 😉