Dagens ord er et ord jeg burde brukt oftere. Det er et meget beskrivende ord, og i det siste har jeg kommet til at det er mye bedre å bruke enn de mer generelle ordene jeg bruker når jeg skulle brukt dette ordet.

Et eksempel: Jeg har ikke så veldig mye til overs for konspirasjonsfantaster og kreasjonister. Såppass lite til overs at jeg flere ganger har brukt ord som “idiot”, og “dust” om disse folkene.

Dette er jo helt feil. Er man dum på et område er det noe man ikke forstår. Vanligvis er det også underforstått at man har prøvd å forstå. Man er altså dum fordi man prøver å forstå noe, men mangler kapasiteten til å faktisk forstå det. Når det kommer til kvantefysikk er nok de fleste av oss ganske dumme, selv om vi har gjort et forsøk på å forstå det.

Kreasjonister og konspirasjonsfantaster, derimot, er ikke dumme. De har aldri gjort noe forsøk på å forstå det de avviser. De ignorerer all den forskningen, bevisene og logikken som tilsier at det de argumenterer mot faktisk er fornuftig som bare pokkern. Ergo er de ikke dumme, men ignorante.

Forskjellen her er altså at er man dum har man gjort et ærlig forsøk på å forstå noe, men mangler kapasiteten til å fatte/forstå det. Er man ignorant har man valgt, uten engang å prøve å sette seg inn i noe, å avvise det. Dermed vil jeg påstå at det å være ignorant er mye værre enn å være dum. Eller, man kan si at er man ignorant er man “dum med vilje”.

Bokmålsordboka definerer ignorant på følgende måte:

person som er uvitende (særlig i faglige spørsmål som han burde kjenne)

Vi ser altså at det som står i parantesen dekker min oppfatning av ordet godt. Man er uvitende om noe man absolutt burde vite. Forskjellen er kanskje at jeg mer direkte antar at man er uvitende grunnet et bevisst valg. Og det er mye værre enn å være uvitende generelt, for alle kan ikke vite alt.

Så, er folk enige eller uenige med meg her? Er det jeg som er ignorant om språk med tolkningen min her, eller er dette en tolking folk kan si seg enige i? Jeg skal ihvertfall bli mer påpasselig med å kalle ignorante folk for nettopp ignorante, og ikke dumme.

Jeg tenkte jeg skulle utbrodere min nyeste Twitter-ytring litt nærmere, da jeg idet jeg skrev den kom til å tenke at “dette er en ytring som kan ha litt mer kjøtt på beinet enn 140 tegn. Det jeg ytret var altså følgende.

jeg liker netthandler med faktura, da slipper jeg å klikke meg gjennom betalingshelvette når jeg kjøper (men får bankhelvette senere)..

Dette ble trigget av følgende hendelse: Jeg kom til å tenke på at det er mamut-salg på gang, og at nettbutikkene også har dette. Da tenkte jeg at jeg burde se om de hadde noe spennende. Capris.no hadde forsåvidt bare en bok på “salg” som var interessant, men jeg endte opp med å kjøpe ytterligere tre bøker (som alle var billigere enn Mamut-tilbudet, engelsk pocket FTW, men nok om det).

Jeg har mange ganger tidligere handlet på Capris, og dermed har jeg en profil der. I det siste har de også begynnt med faktura, slik at man kan betale når man får pakken (forsåvidt ikke noe nytt). Dette gjorde at jeg kunne gjennomføre handelen min med et minimum av klikk, henting av kort, tastetrykk og eksterne sider. Vanligvis er prosessen for å betale med Via på nett følgende:

1. Finn kort
2. Skriv navn, kode og utløpsår/måned
3. Snu kort, skriv CRC (eller hva det nå heter)
4. “neste”
5. Skriv passord fra nettbank på Verified by Visa
6. Tilbake til nettbutikkens side, godkjenn

Dette er ørtogbørti skritt for mye, og nok til å drepe kjøpelysten til mange. I en fysisk butikk er stegene enklere:

1. Finn kort
2. Sett inn/dra kort
3. Tast kode + ok

Mye enklere. Dette er mitt største argument mot netthandel. Det er så mange klikk og inntastinger at man blir gal!

Men, ja, som jeg også skriver: jeg får bankhelvette senere, det består av følgende:

1. Skriv fødselsnummer + passord
2. Finn kodekort
3. Skrap og skriv kode (ja, jeg har skandiabanken)
4. Finn regningsbetaling
5. Let fram faktura
6. Skriv dato, beløp, mottaker, kontonummer og KID
7. Hvis du ikke har deaktivert skiten: finn frem kodekort på nytt
8. Bekreft

Dermed blir spørsmålet? Når kan jeg få e-faktura fra netthandelen min?

Jeg la merke til her om dagen at jeg skriver i høyremargen at jeg skriver om “fag, bøker og andre ting som faller meg inn”. Med det sagt er det litt flaut å innrømme at jeg bare har 8 poster i kategorien “Bøker“.

Dette tenkte jeg å gjøre noe med! Derfor har jeg bestemt meg for at jeg fra nå av skal skrive en post her hver gang jeg kjøper nye bøker. Planen er å beskrive bøkene og hvorfor jeg kjøpte dem, og hvis jeg har kommet i gang med å lese dem også skrive noen ord om hva jeg synes om dem.

Den meget interesserte leser vet såklart at informasjon om hvilke nye bøker jeg har skaffet meg finnes på librarything-siden min, men der er det mest tabularisk data. Dermed tenkte jeg at å poste litt her ville gi ting litt mer kjøtt på beina.

Dermed kommer, litt forsinket, en oversikt over bøkene jeg kjøpte for å feire at nye bokhyller er på plass. Disse bøkene ble kjøpt for julegaven fra mormor, så hvis du leser dette skjønner du at gaven kom til god nytte!

Denne gangen (som ofte ellers) valgte jeg å kjøpe bøker fra Capris.no, noe som skyldes både pris, utvalg og service. På engelske bøker er de markedsledende i Norge. Anbefales!

Og endelig, lista, in no particular order

Bad Science av Ben Goldacre

Bad Science ble anbefalt over på Skepsis-bloggen for over to år siden. Jeg har imidlertid vært meget treg med å skaffe meg denne boka. Jeg gjorde et forsøk på å kjøpe den på Ark (eller noe slikt) for et års tid siden, men dama i kassa så bare dumt på meg. Lenge leve nettet!

Boka er godt beskrevet på Skepsis-bloggen, men kort fortalt er det en “Innføring i Skepsis”. Den tar for seg hvordan diverse sjarlataner misbruker vitenskapelig teminologi for (i hovedsak) å selge deg ting du ikke trenger. Jeg er 3/4 ferdig med denne boka, og kan allerede si at den havner høyt på lista mi! Vel verdt kjøpet, den er informerende, men på samme tid skrevet med en vittig penn.

The Bonfire of the Vanities av Tom Wolfe

Denne boka fikk jeg anbefalt av min kjære, annet enn det har jeg lest “En helstøpt mann” (eller “A man in full”). Den var såppass bra at jeg valgte å prøve en ny bok av samme forfatter etter en anbefaling. Skal bli spennende å se!

Animal Farm av George Orwell

Denne trenger vel ikke noen introduksjon, jeg har lest 1984 og synes jeg burde få med meg denne også. Det er vel kort og godt en klassiker man burde ha lest en gang her i livet (lurer på hvorfor vi aldri gjorde det på skolen?).

American Psycho av Bret Easton Ellis

Jeg har sett filmen, og likte den. Jeg har hørt flere si at dette er en syk bok, mye sykere enn filmen. Vel, du kan ikke si det uten at jeg vil finne det ut. Dessuten passer den jo godt inn i filosofien min: “les boka bak filmen så ofte som mulig“. Jeg er generelt av den oppfatning at boka er bedre enn filmen, men om det er best å først lese boka og så se filmen eller omvendt? Aner ikke. Ser du filmen først er storyen kjent når du leser boka, og opplevelsen blir kanskje ikke så bra, men du får flere detaljer. Leser du boka først vil filmen skuffe av to grunner: 1) Alt i boka er ikke med. 2) Folk, steder, hendelser er ikke som du så dem for deg. Vi får se her, det er lenge siden jeg så filmen, noe som kanskje er like greit?

And Another Thing.. av Eoin Colfer

Denne boka har undertittelen “Douglas Adams’s Hitchhiker’s Guide to the Galaxy: Part SIx of Three”. Som fans av HHGTTG vet var det opprinnelig “a trilogy in five parts”. Det at noen nå skriver en sjette del gir meg litt blandede følelser, det er jo ikke Adams vi snakker om mer (desverre), og når andre “overtar” en serie kan det gå mange veier. Jeg bestemte meg imidlertid for å gi denne en sjangse, satser på å komme tilbake når jeg har lest den.

The Greatest Show on Earth av Richard Dawkins

Richard Dawkins har jeg vel nevnt før her på bloggen. Mannen er biolog og er brennende opptatt av evolusjon. Han har skrevet flere gode bøker om emnet, og denne siste er et direkte angrep på alle som hevder at evolusjon ikke er et faktum.

Det betyr ikke at boka kun er egnet for de som stiller seg tvilende til denne påstanden. Den gir en god innføring i hva evolusjonen faktisk dreier seg om, og hvorfor det faktisk er en helt fantastisk teori. Eller, som den hele tittelen skulle ha vært: “Evolution, the greatest show on Earth, the only game in town”. Denne har jeg faktsk lest ferdig, og i det store og det hele er jeg meget fornøyd. Kanskje litt vel mye gjentakelser for de som har lest noen av hans tidligre bøker, og noe vel basic teori om hva vitenskap er og sånne ting. Dawkins er også (litt for?) glad i fotnoter litt på siden av hovedsaken, noe som kan bli litt slitsomt for en som leser alle fotnoter

Men, skal du lese kun en bok om evolusjon kan jeg ikke skjønne hvorfor det ikke bude være denne!

MultiReal av David Louis Edelman

Hva kan jeg si? Jeg kjøpte den første boka i serien og ble litt fascinert. Dermed tenkte jeg at jeg like godt kunne få med meg del 2 også, så får vi se om jeg henger med til del 3?

Beyond Band of Brothers av Richard D. Winters

Jeg har flere bøker om Easy Company og Dick Winters. På tross av det tenkte jeg at en til kunne ikke skade. Winters fremstår i alle fortellinger som en født leder, og jeg er spent på om denne boka kommer nærmere på fyren enn de andre.

Europe Central av William Vollmann

Jeg husker ærlig talt ikke hvor jeg ble anbefalt denne boka. Det jeg vet er at det er en fiksjonsroman som foregår med 2. verdenskrig som bakteppe. Jeg liker bøker om 2. verdenskrig, og selv om jeg for det meste holder meg til faglitteratur om saken har det blitt endel skjønnlitterære bøker om temaet også. Derfor bestemte jeg meg for å prøve denne. Hvordan den er? Vel, det gjenstår å se!

Between the Assassinations av Aravind Adiga

Jeg fant White Tiger av samme forfatter helt tilfeldig i høst en gang, og ble utrolig fascinert. Spennende, velskrevet og forsåvidt en tankevekkende bok fra et moderne India. Jeg vet ikke så mye om denne, men fra en forfatter med en så god førstebok forventer jeg endel. Håper jeg ikke blir skuffa!

Har du lest noen av disse? Har du noen tips til bøker jeg burde skaffe meg? Jeg lytter gjerne!

Da jeg var i Malaysia for et par år siden hadde vi en del timer som måtte kverkes på flyplassen i Kota Bharu. Jeg fant, som jeg tenderer til, en liten boksjappe og tok for meg utvalget der. Det var mye rare bøker, noen på malaysisk og noen på engelsk, men det var spesielt en som fanget oppmerksomheten min. Den hadde den fengende tittelen “The Disasters Humanism Brought to Humanity“, og forsiden var krydret med bilder av Darwin selv, pluss både Stalin, Hilter og andre ikke så hyggelige personer.

Forfatteren sto listet som “Harun Yahya“, også kjent som Adnan Oktar. Wikipedia har følgende å si om mannen:

[..] is a prominent advocate of Islamic creationism in the creation-evolution debate and, more particularly, supports Old Earth creationism. He is against Zionism and Freemasonry and sees them as very interrelated movements, though he denounces anti-Semitism and terrorism, which he says are products of Darwinism.

Så, hva tror du? Jeg kjøpte såklart boken. De som kjenner meg eller har fulgt med på bloggen en stund vet at kreasjonister er noe som opptar meg. Jeg fant fort ut at fyren var potte tett i nøtta, og hadde andre bøker som “Hell, Ressurection, Death”, som

[..] based on the Qur’an, makes a detailed depiction of the moment of death, the day of judgement, and the penalities in hell [..]

Men, jeg har aldri lest boka i sin helhet. Jeg frykter den er full av vås, og er en fornærmelse mot min forstand. Dog har jeg bladd litt i den, og skummet noen sider. Hovedbudskapet er vel at “darwinismen” er rot til så mye vondt, og dermed må den være usann. Og Gud (eller Allah) er svaret. Dette synet oppsummeres “godt” på side 157:

And it can be seen that, even tough most people are unaware of the details of Darwinism, they live a life that Darwinism foresaw for mankind.

Because they live a life which is ruthless and which will eventually come to an end, these people are carried away by great depression, pessimism, and hopelessness. The thought that everything will end with death and become as nothing causes these people to be unhappy and shut up within themselves. One of the reasons behind suicides, psychological problems, and depressions is the negavives [sic] effect of the Darwinist spell on human psychology.

Og på side 158:

He who believes that the only point of live is to pass on his genes, and that everything ends with death, that nothing he does in the world has any meaning, who thinks that friendship, love, goodness, and beauty have no value, will think that life is pitiless and unnenecessary and will be able to take no pleasure from anything

Og løsningen? Den kommer på side 159:

Whereas a person who believes in God and the hereafter is aware of what an important outcome he is living for. He always bears the joy and hope of winning the mercy of God and paradise. Whatever happens he gives thanks to God: for which reason he never falls prey to hopelessness and pessimism.

Så, først av alt. Jeg er en ateist og jeg er overbevist om at evolusjon er fakta, på samme måte som jeg er overbevist om at gravtiasjonsteorien er fakta. Det vil si at jeg ikke kan se noen ting som motbeviser disse vitenskapelige teoriene (hvis du er usikker på hva som menes med “vitenskapelig teori” anbafaler jeg deg å lese Richard Dakins “The Greatest Show on Earth“). Dermed skulle jeg, ifølge Adnan, lide av deperesjoner, pessimisme og en følelse av håpløshet som til syvende og sist burde drive meg til selvmord. Men det gjør jeg ikke. Jeg trives faktisk meget bra. Jeg innser at det ikke akkuratt er kjempespennende å tenke på at “jeg er en stor tilfeldighet, og om 50-60-70 år er det over og ut for meg.”. Men, jeg depper ikke av den grunn. Jeg har ett liv, og det lever jeg!

Adnan, derimot, mener ikke dette. Han frykter disse tankene. Og dermed mener han at evolusjonen (eller darwinismen, som han kaller det) må være feil. Dette er en typisk logisk fallgruve, kjent som argumentum ad consequentiam. Richard Dawkins beskriver denne i den ovenfornevnte boka “The Greatest Show on Earth” (side 402):

X is true (or false) because of how much I like (or dislike) its consequences.

Og hvis det skal være det beste argumentet mot evolusjon, ja da går det galt

Bokstavelig talt altså, gjerne også oversatt. Altså: “Hva er opp?”. Dumt spørsmål sier du kanskje, men jeg har i det siste begynnt å lure litt på dette, det vil si i faglige sammenhenger. Og for meg er faglige sammenhenger Geomatikk-verdenen, eller mer spesiftkt GIS-verdenen.

Jeg jobber med, og har en utdannelse som dreier seg om, digitale kartløsninger. Jeg trenger vel kanskje ikke en gang nevne at det finnes en rekke biblioteker, programmer og standarder som brukes i denne sammenhengen. OpenLayers, Google Maps, GeoTools, Geoserver, PostGIS, GDAL/OGR, SOSI, WKT, GeoJSON og GML er noen eksempler.

Det er mange ting å passe på her, og mye har med koordinatsystemer å gjøre. Et av “problemene” er at det er mange av dem, men der kommer transformasjonene inn. Et annet problem, som får meg til å lure på hva som er opp og og til er hvordan koordinatsystemet er satt opp. Det tenkte jeg å se litt nærmere på her.

I mattetimene ser koordinatsystemene gjerne ut som på figuren under:

Her legger vi merke til at aksen som går oppover er Y, og aksen bortover er X. Det er her problemene oppstår i GIS-verdenen. Det første jeg lærte i det første Geomatikk-faget var at X var oppover (og at sirkelen deles i 400 gon, ikke 360 grader). Her har vi en kilde til frustrasjon. I tillegg kommer de “ekle” skapningene Lengde- og Breddegrad inn. Da heter ikke aksene X og Y mer heller, men Ø og N (for Øst og Nord), eller V og S hvis vi er på de negative sidene av aksene. Her har vi enda en kilde til frustrasjon, siden dette blir hhv. Longitude og Latitude , som da blir E og N (eller W og S). I tillegg kan man brude de greske symbolene lille lambda (λ) for lengdegrad, og lille phi (φ) for breddegrad, men disse er vanskelig å få til i kode. Dermed har vi også formene lon (for longitude) og lat (for latitude).

Og når det gjelder X som opp? Vel, det gir mange blanke i…

Da blir altså systemet vår som i figuren under:

Og her starter problemene, for hvordan representerer man dette i kode?

For å starte lett. Google Maps har en klasse for geografiske punkter de kaller GLatLng. Den har følgende constructor:

GLatLng(lat:Number, lng:Number, unbounded?:Boolean)

Dvs, først Bredde-, så Lengdegrad. Metodene for å hente ut disse heter lat() og lng(). OpenLayers har klassen LonLat, med følgende constructor:

OpenLayers.LonLat(lon,lat)

Og bestanddelene kan du hente ut som propertiene lon og lat.

Dermed har vi allerede to forskjeller, Lon og Lng som begge er Lengdegrad, og rekkefølgen de skal inn i. Og værre skal det bli. PostGIS bruker x og y, og som de sier i en note i dokumentasjonen:

Note x is longitude and y is latitude

Der har vi altså det første eksempelet på at det jeg lærte om at x er opp ikke brukes.

PostGIS bruker også formatet WKT, der et punkt representeres med:
POINT(X Y)
Dette er i det minste konsistent med resten av PostGIS.

GeoJSON gjør noe av det samme, der sier de:

The order of elements must follow x, y, z order (easting, northing, altitude for coordinates in a projected coordinate reference system, or longitude, latitude, altitude for coordinates in a geographic coordinate reference system).

Altså: X er bort, og Y er opp. X kommer før Y. Legg også merke til notisen om projected og unprojected coordinate system, noe jeg ikke har nevnt. Kort fortalt: X og Y er ikke helt det samme som lon og lat.

Så langt har bare Google vært uenige med resten. Men here comes SOSI, et norsk format. Her er syntaksen for et punkt:
.PUNKT
..NORD tall
..ØST tall
(la oss for et øyeblikk ignorere bruken av Ø i kode). Her ser vi at Nord kommer før Øst (jeg er dog usikker på om det må ha denne rekkefølgen).

GeoTools har en artig take på det hele. Her har man en DirectPosition2D, som kan konstrueres med:

DirectPosition2D(CoordinateReferenceSystem crs,
double x,
double y)

Men dette er jo ganske standard, helt til du leser følgende:

Constructs a 2D position from the specified ordinates in the specified CRS. Despite their name, the (x,y) coordinates don’t need to be oriented toward (East, North). Those parameter names simply match the x and y fields. The actual axis orientations are determined by the specified CRS. See the class javadoc for details.

Her er det altså CRS, eller koordinatsystemet som betsemmer dette.

Ogå så har vi GML, her klarer jeg faktisk ikke å finne ut hva som skal i hvilken rekkefølge. Any clues?

Og med det tror jeg vi avslutter, før jeg begynner å snakke om Bounding Boxer (det får bli neste post i serien).

Og ja, jeg er ikke 100% sikker på at alt jeg har skrevet her er 100% riktig, så ikke ta alt du leser for god fisk, og finner du feil så si gjerne ifra!