Geomatikkdagene 2015

geomaikkdagene_2015
Foto: Even Stangebye

Torsdag kveld, jeg er trøtt! Årsaken? Menighetssamling på Lillehammer i tre dager. Nei, ikke sånn menighet, geomatikk-menigheten har vært samlet tre dager til konferanse. Mine inntrykk? Meget bra!

Jeg har ikke noen planer om å i år skrive en like detaljert rapport som jeg har gjort de siste årene, men noen momenter vil jeg gjerne dele.

Sånn starta altså dag 1: en politiker (eller Statssekretær da) snakket om nettopp: politikk. Ja, jeg vet det er viktig hva som gjøres i politikken, jeg vet det setter endel rammer for hva vi kan gjøre, men jeg tror jeg foretrekker å lese om resultatene senere. Mantraet er jo “forenkle, fornye, forbedre”, så i hovedsak er jeg jo enig. Det er masser av tidstyver der ute, og smart teknologi kan fjerne mange av dem!

Geomatikkdagene handler på ingen måte om bare teknologi, men som teknologiopptatt er det jo det som interesserer meg mest. Derfor er det gøy å se et nytt konsept på programmet: Geogründere! Fem kandidater fikk ti minutter hver på å presentere sitt “konsept”. Gøy å se at folk som egentlig ikke er en del av bransjen er med, gøy er det også å treffe igjen bekjentskaper helt ut av det blå. Det var jo så klart mye fokus på teknologi, og jeg skammer meg egentlig litt over at jeg ikke har gjort noe som gjorde at jeg ble nominert.. Uansett: Jon Olav Eiknes og konseptet VizBox var en verdig vinner!

Etter plenumssesjonen befant jeg meg på matrikkelsesjonen, noe de som kjenner meg kanskje vil mene er litt rart. Jeg er ikke noen matrikkelfanatiker, men jeg synes det som skjer nå, matrikkelen er blitt en nasjonal felleskomponent og det snakkes mer om bruk enn føring, er spennende. Dermed ble jeg sittende å se på flere foredrag om matrikkelen, og følte at jeg lærte mye!

Før programmet gled over i utstillers aften fikk meg med meg min nye kollega Alexander snakke om kunnskapsmisjonering: hvordan skal man nå ut utenfor menigheten (eller sandkassa)? Hvordan skal folk forstå hvordan dataene våre kan brukes? Det er spennende å se at GeoForum har satt i gang et arbeid med dette, og jeg er spent på å se resultatene her!

Lyntaler har vært arrangert på Geomatikkdagene i fire år nå, med varierende suksess. Jeg var stressa med PC, kode og organisering for live-kodinga mi, så jeg fikk desverre ikke fulgt med å godt, men det lille jeg fikk med meg var bra, og det var mange som fulgte med og organiseringen var god. Disse to stikkordene er vel antonymer til hva jeg vil beskrive live-kode-stuntet mitt på Norkart-stenden som: Det rant litt vekk i en folkemengde som hadde mye å snakke om og øl i hånda. 4-5 personer fikk meg seg at jeg viste kundespesifikk utvikling basert på WebAtlas-komponenter live.

Dog: selv om folk hadde øl og mye å snakke om var fag i sentrum hele kvelden. Det å labbe rundt i utstillingen, balansere øl, tapas og tanker om geografiske data, tjenester og SOSI-standard er noe av det som er mest givende med Geomatikkdagene spør du meg! Klok av skade fra tidligere år tok jeg relativt tidlig kvelden, dvs: jeg var i seng før midnatt. Imponerende!

2015-03-18 09.29.12
På tross av dette forsov jeg meg en smule til konferansens andre dag, så når jeg dukka opp på sesjon 6 om det offentlige kartgrunnlaget (DOK) var det bare gulvplass igjen. Det gikk for så vidt greit, og etterhvert som den ene foreleseren avløste den andre fikk jeg meg en sitteplass også. DOK er jo noe vi jobber en del med i Norkart, så det var ålreit å få litt oppdateringer her. Dog: det frista mer med innendørskart enn mer DOK, så når muligheten bød seg hoppet jeg over til ” Teknologi og trender”-sesjonen, og så MazeMap sin presentajon. Mye visjoner, endel bruk, men jeg savnet noen problematiseringer. Hvor god er egentlig posisjonering innendørs basert på WiFi? Hvordan navigerer man i et kart med flere etasjer?

Etter en time der jeg labba rundt i utstillingen og så på “beste kart”-utstillingen fikk meg med meg foredrage til hyttenaboen fra NMBU (eller hva det heter nå) om endringsvisualsering. Kanskje ikke det teknologisk sprekeste, jeg hadde håpet på noen automatiske analyser, ikke bare slide-over og blending av flybilder fra forskjellige år. Men, kanskje jeg er kravstor?

Under neste foredrag presenterte Lars Mjølhus fra min tidligere arbeidsgiver, Geomatikk IKT, en løsing for datafangst i felt. Jeg var involvert i en tidligere versjon av dette for 3-4 år siden, så spennende å se. Men, under dette foredraget merket jeg at jeg er inne i en bedrift som absolutt er til stede på Geomatikkdagene: jeg ble kalt inn til et møte. Det skjedde ikke da jeg jobbet i Bouvet! Etter møte og en rask lunsj var det tid for miniseminaret jeg og Alexander skulle holde om open source. Dette seminaret foregikk i et møterom langt unna resten av konferansen, og vi lurte på hvor mange som ville dukke opp. 45 stk tror jeg det ble, det er vel det man kaller en suksess? Jeg har skrevet mer utfyllende om dette på Norkarts blogg.

Etter seminaret var det tid for “hackaton”, eller hacksession som jeg foretrekker å kalle det. Det var meget skralt oppmøte, men jeg fikk noen tips om Thredds-serveren til Meteorologisk institutt, og begynnte å grave meg ned i WCS og netCDF-formatet. Det har jeg enda ikke skjønt helt, men hvis du kan noe om det ligger det noe kode på github-kontoen min. Alle hint og tips taes imot med takk!

Jeg gav til slutt opp NetCDF og tok en halvtime på øyet, før jeg gikk ned i baren og tok et par øl med kolleger, før aperetif og middag. Den tok (som vanlig) lang tid, smakte bra, og underholdningen var i år ålreit, men litt plump. Jeg fikk i det minste bekreftet at jeg ikke ante hvem John Brungodt var.

Etter middag gikk det igrunn slag-i-slag med fagprat, øl, vin, øl og nachspiel og idet sola titta frem fant jeg senga. Etter en lang kveld der jeg tror vi løste alle problemene geomatikkbransjen har stått og kommer til å stå ovenfor noen gang! Sånn sett en meget bra kveld/natt.

Dog: Når jeg nå har passert 30 begynner det å bli vanskelig å være helt både om natta og om dagen, så selv om jeg hadde lyst til å få med meg foredrag både om SAM-X, helsedata i relasjon til GIS og laserdata ble det desverre ikke til at jeg fikk med meg det. Jeg fikk dog med meg plenumssesjonen på slutten. Kartverkssjefen har tydligvis lært om ny teknologi, og jeg synes det ble mye “Internet of things” og “Big data”, uten å egentlig komme inn på _hva_ dette er. Et siste “dataslipp” ble også annonsert: dybdedata! Spennende dette, men: for det første er jo de artige dataene her gradert av forsvaret, og for det andre: “Selve datasettet er gratis, men det må beregnes en kostnad for manuelt uttak.”

Magnar Danielsen fra KMD oppsummerte konferansen godt, men det er vel fristende å si at konferansen ble avrundet som den begynnte: med en politiker. Eller, helt avsluttet var den jo enda ikke: Radarparet Kristoffersen og Midtbø presenterte “beste kart”-konkurransen. Litt kjedelig at Norkart sitt WebAtlas-kart ikke vant, men det var gode tilbakemeldinger som jeg har ganske sikre kilder på at blir tatt til etteretning!

Geomatikkdagene 2015 der altså. En suksess? Ja, jeg tror det. Tre dager er mye på konferanse, og det å hevde at Geomatikkdagene er teknologisk i front er vel å ta vel mye i. Det er uansett den konferansen som samler flest folk innenfor mitt (ene) fagfelt: geomatikkfaget. Bare det i seg selv gjør det verdt å delta: man treffer mye folk man kjenner fra før, og man treffer nye folk. Man diskuterer ideer, deler kunnskap og blir inspirert av noen foredrag. En ting er rimelig sikkert: jeg har nå vært med på 5 geomatikkdager og dette blir ikke mine siste!

Gulating: eller ølbutikk i Trondheim

I dag åpnet Gulating i Trondheim, en spesialbutikk for øl (dvs under 4,7% øl) i Trondheim. Gulating skal inngå i den planlagte mathallen i Trondheim, men de er tidligere ute enn resten av mathallen.

Butikken er en del av Gulating, en “kjede” med bryggeri og ølutsalg her i landet, jeg har enda ikke smakt noe øl fra dem, men fikk kjøpt med i dag. Mer kjent for den ølinteresserte Trondheimer er kanskje mannen som driver utsalget: Tommy Holen Helland, Ølportalen.no, årets ølhund, Bryggerifestivalen og ølsmakinger for å nevne noe. Med på laget har han fått med seg andre fjes ølinteresserte i regionen sannsynligvis drar kjensel på.

Så, hvordan blir dette? Lokasjonen er perfekt, du kan si hva du vil om sentrumshandel og slikt, men for en person som meg som tar buss i en by der ALLE busser går innom sentrum og aldri korresponderer tror jeg jeg kommer til å bruke endel bussventetid på Gulating. I dag var det åpning klokka 14.00, og lokalet var stappfullt i en halvtimes tid. Thomas Sjue fra Austmann kom med noen bevingede ord, og han har helt rett i en ting: dette er ikke stedet du kjøper med deg en sixpack dårlig øl for å drikke deg full en fredagskveld, mer et sted hvor du finner noe spennende og nytt å smake på. Pr i dag har de 200+ sorter øl, et utvalg cider (som jeg ikke sjekka om var av engelsk, skikkelig type, eller av den søte, klissete, svenske sorten) samt noe alkoholfritt; men dette er et ølutsalg. Øl står i fokus.

Butikken føles som i komme inn i en velassortert ølbutikk av det slaget jeg har opplevd i det mindre fanatiske utlandet, med hyller fulle av øl hele verden. Dog: at alt ølet holder maks 4,7% føles veldig rart. Jeg lurer på hvordan dette vil slå ut, jeg mistenker at det er endel norske “mikrobryggerier” som bevisst holder ølet sitt under denne grensen, i mange tilfeller med heller dårlig resultat. På den annen side; det kan være greit å holde seg til litt mer alkoholsvake øl også, så vi får se; dette er uansett ikke butikkens skyld.

Utvalget er stort, men alt er stablet etter øltype, så man finner lett frem (og sikkert lettere når ikke butikken er full av folk på første dag). Mye av ølet er norsk, med fokus på trøndelag og mikrobryggerier, selv om også AASS og Hansa var representert (om nå Ringnes og Dahls var der er jeg faktisk ikke sikker på…). Det meste av ølet er ales i forskjellige varianter, selv om bryggerier som Balder brygg og Atna stiller med lagere. Noe “skvip” var det også å finne, men der var ikke veldig strategisk plassert, så det er langt fra ølhylla på Rema.

Av trønderske bryggerier var de fleste jeg kjenner til representert: Austmann, To Tårn, Klostergården, Inderøya og Namdalsbryggeriet var alle i hyllene, de “store” er representert: Nøgne Ø, Kinn, Lervig, Ægit, Haandbryggeriet (med Soriaci Sess og Hoppy Saison bla.a) og 7 Fjell. Av andre norske bryggerier kan nevnes Ego, Nøisom, Fjellbryggeriet, Kofoedbryggeriet og Balder, samt Gulating sine egne øl som jo fikk god eksponering. Av utenlandske øl var det endel amerikanske session-øl, endel britisk, noe tsjekkiske pilsnere, samt et begrenset utvalg belgiere (etter hva jeg la merke til). Ølstilene er som forventet, en god del øl i skjæringspunktet pale ale, APA, (session) IPA, mye mørkere øl og endel lagere i diverse varianter.

Få av flaskene står i kjøleskap, og jeg ville kanskje før sommeren satset på å få mer av det lyse ølet kaldt slik at man kan være litt spontan. Dette vil jo også være en fordel fremfor dagligvarebutikkene, som skjelden setter annet enn Dahlsbokser på kjøl. En annen ting som skiller Gulating fra f.eks Meny er kunnskapen hos de som jobber der. Med et lite lokale fokusert på en ting, og ansatte som er opptatte av øl vil man nok kunne få mye gode tips. Et problem er kanskje at de færreste av de ansatte har smakt på alt (å dømme etter utvalget i dag), men dette vil nok endre seg på sikt. Jeg fikk ikke akkuratt “testet” de ansatte på ølkunnskap i dag, men jeg kjenner såppass til dem at jeg har trua på at de klarer å komme med gode tips til både nybegynnere øg ølnerder. Kassa er en annen fordel: her blir ikke flasker slengt nedover et rullebånd, men behandlet stående og forsiktig slik at man slipper å la flaska hvile i lang tid for å unngå bunnfall.

Alt i alt håper jeg virkelig at dette er et sted som har livets rett. Lokalet er enkelt, utvalget er stort og de ansatte er ålreite folk. Det store spøesmålet er om markedet er stort nok; men selv om jeg traff mange kjente fjes fra byens ølmiljø på åpningen i dag var det mer folk enn som så til stede, så det kan godt hende dette har livets rett. Selv la jeg igjen godt over 500 kroner i dag, og det blir nok ikke siste gang, selv om jeg i dag kanskje glemte at dette stedet er her i neste uke også.

Jeg snakket litt med Jorg Solheim, som sammen med Monkey Brew-gjengen er i ferd med å starte bryggeripub på Bakklandet, og han hadde et håp om at Trondheim skulle bli Norges svar på Portland, Oregon. Vel, det er et stykke igjen dit, men det begynner absolutt å bli et respektabelt antall ølsteder og bryggerier i byen, så kanskje det ikke er en så dum tanke? Gulating passer godt inn i denne “visjonen”, og som Tommy sa: “det er vel her dere ølnerder kommer til å møtes fremover”; ja og nei. Desverre er det jo ikke tenkelig engang å gjøre som City Beer Store i San Fransisco eller Rosses i Torrades i Barcelona; ha en tappekran eller to og servere øl på stedet. Desverre..

Tower of Prince Henry, Reversed

Ok, for you to enjoy this blog post I’m pretty confident that you have to be a bit of a JavaScript, Python and map geek. At least you will have to watch this presentation from FOSS4G 2014 by Eric Theise.

Ok, you watched it? You got his point? My takeaway was that as you generate map tiles further down in the zoom stack you’ll have to generate a ton of tiles, but in many cases you only want to show a map that puts your town/buisiness/whatever on the map. But, you would like some context, and then you have to set the bbox in TileMill WIDE. And then the tileset gets large, and you don’t bother.

So, I thought that there should be a way to limit a web map library to only request tiles that are within a given bounding box. Turns out that Leaflet has this option, set the “bounds” parameter on an L.TileLayer and you are good to go?


L.TileLayer('http://{s}.tile.osm.org/{z}/{x}/{y}.png', {
attribution: '© OpenStreetMap contributors',
bounds: bounds
}).addTo(map);

Well, the user can still pan away from the area, so set “maxBounds” on the map as well:

var map = L.map('map', {maxBounds: bounds}).setView([63.4, 10.3], 0);

This works, the amount of requests sent to the tile server is reduced, but it doesn’t look good, does it:
tilelayer

The main problem is that L.TileLayer only loads tiles that intersects with the bounding box you’ve set (the small, blue square on my map). So, we’ll have to do something about that, and after a bit of digging I found that the “_tileShouldBeLoaded” method of L.TileLayer performs this check (at least in version 0.7.3). Thankfully, Leaflet classes are easy to subclass, and so “L.BoundedTileLayer” was born.

To get more context around I wanted to show some neighboring tiles as well as those that intersects the bounds. So, after we check for intersection we perform one additional check, which I think is best described in code:


//the distance from the tilecenter lng to closest bounds edge
var lngDist = Math.min(
Math.abs(tileCenter.lng - options.bounds.getEast()),
Math.abs(tileCenter.lng - options.bounds.getWest())
);

//the distance from the tilecenter lat to closest bounds edge
var latDist = Math.min(
Math.abs(tileCenter.lat - options.bounds.getSouth()),
Math.abs(tileCenter.lat - options.bounds.getNorth())
);

//these are probably equal
var tileWidth = Math.abs(nw.lng - se.lng);
var tileHeight = Math.abs(nw.lat - se.lat);

//check if tile should be loaded
return lngDist < tileWidth && latDist < tileHeight;

In essence, I check if the distance from the distance from the center of a given tile is smaller than the width or height of a tile. This can probably be optimized a bit, and I can almost guarantee that there are corner cases that I've missed, but it seems to work as expected:

boundedTileLayer

Now we get more context, and we still limit the amount of tiles requested. Happy?

No: we still have to generate all those tiles, because we can't know what tiles the client will request. So, ditching JavaScript and Leaflet for a bit I switched to Python and tried to find a way to generate a list of all tiles the client would request using L.BoundedTileLayer for a given bounding box.

Luckily some smart people have already tackled the maths involved in computing tile indexes from bounding boxes, and the open source script I found at http://www.maptiler.org/google-maps-coordinates-tile-bounds-projection/ was a good starting point. After that it was just a matter of porting the logic from L.BoundedTileLayer to Python, free myself from the Leaflet context and write some 30 lines of code (3-4 hours of trial and error, I don't know how many times I've mixed up axis ordering!).

In the end I could throw a bounding box and a minimum and maximum zoom level at my script and get back a list in the form of:


[
{"z": 0, "y": 0, "x": 0},
{"z": 1, "y": 0, "x": 0},
{"z": 1, "y": 1, "x": 0},
...
]

But this doesn't help me much, I want to generate these specific tiles using TileMill! So, then I started researching how to do that. Nothing came up, except this page describing how to export tiles from TileMill via the command line. I studied the (lack of?) documentation, before I started digging into the source of TileMill and TileLive (which TileMill uses to use Mapnik to render tiles), but after 3 hours I was going nowhere, and it did not work. The next day I asked on stackexchange, and a couple of hours later it dawned on me (to quote my own answer): "that the option --list=[file] could be what I was after."

After digging a bit through the tilemill and tilelive source code i found that this options is (not suprisingly) used by the filescheme renderer (it says that in the comments), and some further digging in the source code to figure out the format of the file, I was able to tell TileMill to render a specific set of tiles.

Success!

Well, a bit on streamlining was called for, so I cleaned up stuff a bit, created a config file for input and looked into calling the TileMill export function from my Python code. This all worked fine, and pretty soon I could type "python tile.py -c config.json" and 3 minutes after have an .mbtiles file of about 14 MB that covers the Trondheim municipality, zoomable from zoom level 0 through 18. Neat!

Then, the moment of truth. Would the tileset I generated line up with what my Leaflet layer requested? I installed TileStache, and 30 seconds later I had a tileserver running at localhost, serving my generated .mbtiles file to my Leaflet map! And it worked!

So, why should you care? Well, I for one, think this is cool by itself, but I also see some useful applications for this. The components I've built now are not far away from the point where I can invoke the generation of a new tileset from a web map. If I do this i can load up a PostGIS database with up-to-data, detailed map data (and refill it through a cron-job or somethin), define the cartography in CartoCSS, and generate a small tilecache for small projects on-the-fly, when needed.

The only drawback is that I have to learn CartoCSS properly to do this, but I guess that's the topic of another blog post.

Do you have any ideas how this can be used, improved or built upon? Feel free to let me know, either in the comments here or via a pull request to the GitHub repo!

Debunking Map Myth #4: The earth is round

Ok, ok, unless you are a member of the “Flat Earth Society” (or a geographer), you might think I’ve gone insane right now?

Well, the earth isn’t round if you by round mean a “sphere“, which Wikipedia defines as:

[...] a perfectly round geometrical and circular object in three-dimensional space that resembles the shape of a completely round ball

So, what is the earth then? Actually, the Earth is a misshapen blob of matter that if matched to a mathematically defined shape would be an “ellipsoid“, i.e. the three-dimensional variant of an ellipse, or a lightly squeezed sphere if you like.

So, dependent of how mathematical you need to be the earth is either an ellipsoid, and these ellipsoids can be defined in several ways, as we discussed when debunking myth #1. These ellipsoids are defined by the parameters semi-major axis, a and semi-minor axis, b, from which you can deduce the flattening, f. The flattening occurs due to the fact that the earth spins.

This ellipsoid is what the GPS-systems use to determine your position, and forms the basis of latitude/longitudes.

But, the more interesting case is perhaps the “misshapen blob of matter”, called the Geoid, that is:

[...]the shape that the surface of the oceans would take under the influence of Earth’s gravitation and rotation alone, in the absence of other influences such as winds and tides.

To determine the actual shape of the geoid, geodesists rely on gravitational measurements from satellites, and by knowing the actual geoid height at a known location you can get a rather accurate idea of your “height above sea level” from a GPS (which really only measures the “ellipsoid height”. These calculations are rather complex, but given decent data they are simple enough that I’ve managed to write a Fortran program which does compute it.

So, there you have it, the earth isn’t round: it’s either ellipsoidal or misshapen, dependent on what you intend to use it for (and for the purpose of myth #5, it’s certainly not ellipsoidal!)

(And by the way, people in the middle ages did not think the earth was flat either!)

Ølbyen Trondheim

På lørdag ettermiddag satt jeg på Sot på Solsiden med en øl, og i en plutselig entusiasme over hvor bra Trondheim er som ølby twitret jeg følgende:

I etterkant har jeg tenkt mer over det, og det er faktisk enda bedre. Så, for de som ikke bor i byen, eller ikke frekventerer “trønderske ølfanatikere”, eller bare vil ha en oversikt over hva som skjer på øl-fronten i Trondheim kommer en oversikt fra mitt ståsted. Det er sikkert også mer som skjer, så si gjerne fra.

Bryggerier
Ja, E.C. Dahls er på vei ut og vekk, men de siste åra har vi sett en del nye bryggerier i byen og omegn.

Mest kjent er kanskje Austmann Bryggeri på Byneset (eller Høvringen for å være korrekt). Massevis av spennende (og noen kanskje ikke fullt så spennende øl), trivelige folk og “storleverandør” til polet, ikke værst på halvannet år. Northumberland har blitt et av favorittøelene mine, og det er faktisk et øl du får tak i på flere og flere steder i byen.

En annen nykommer er norges eneste (?) “gravitasjonsbryggeri”, To Tårn. Disse holder til i sand- og vanntårnet til jernbaneverket på Marienborg, og selv om jeg synes endel av ølet deres lider under “butikkgrensa” klarer de å levere endel gode øl. Sist ut var Solbærporter. Distribusjon ganske lokalt, utsalg og “pubkvelder” i bryggeriet av og til, men ikke full-distribuert på samme måte som Austmann.

Beveger vi oss utover bygrensene, men holder oss i Trøndelag har vi Klostergården bryggeri, som kanskje har gjort seg mest bemerket med sin tolkning av stjørdalsølet: Alstadberger, men de produserer også endel annet godt. Noe av ølet lider også under “butikkgrensa”, men andre er bare nydelige. Desverre er kun Alstadberger å finne på polet, så her er du avhengig av å være på rett sted til rett tid.

Bortsett fra disse finnes det en hel rekke “mikrobryggerier” i Trøndelag. I tillegg er det ikke lange veien til Stjørdal og Oppdal, to av lommene hvor norsk tradisjonsbrygging fortsatt lever.

Som om ikke dette er nok er hjemmebryggemiljøet i byen stort, det brygges øl på Moholt, det arrangeres hjemmebryggefestival, vinnerene av NM i hjemmebrygg 2013 var fra Trondheim, og tror du ikke hjemmebryggerene bak Polaris Porter også holder til i byen?

Byen huser også Bakke Brygg, en levrandør av råvarer, utstyr og kunnskap for hjemmebrygging. Disse har allerede flyttet en gang for å dekke etterspørselen, så det er ikke tvil om at hjemmebryggemiljøet lever i beste velgående her!

Bryggeripuber
Trondheim Mikrobryggeri er kanskje i den siste tiden mest kjent for øltavla si, men har servert øl brygget på stedet i 1998, og var sånn sett veldig tidlig ute. Man kan mene mye om ølet de lager, de serverer kun eget øl og kvaliteten kan variere.

Det skulle ta lang tid før Trondheim fikk flere bryggeripuber, men så kom det plutselig to på rappen. Daglighallen på Samfundet gjorde overgangen fra “fotballpub” til “kvalitetsølsted” en gang etter at jeg var ferdig med studiene, og det neste naturlige skrittet da var å brygge eget øl. Som sagt, så gjort, og nå serverer de både eget øl og andres, i trivelige omgivelser (gitt at det ikke er fotballkamp). Enkelte ølbloggere har sågar plassert Daglighallen på “topp 10″ av norske ølbarer.

Det aller siste skuddet på stammen befinner seg i Fjordgdata, og Brygghus 9 spiller på ressursser fra flere steder. Eierene er de samme som driver Bakke Brygg, og de har også fått med seg bryggere derfra. For å bemanne baren har de fått med seg en flere burde kjenne igjen fra Den Gode Nabo, og for å tilby noe annet enn eget øl spiller de på varelageret til Beer Enthusiast. Brygghus 9 har en resturant i overetasjen, der de satser på skikkelig mat, samt en bar i kjelleren, med nevnte trivelige herremann.

Ølbarer
Strengt tatt er vel både Daglighallen og Brygghus 9 å regne som ølbarer like mye som bryggeripuber, men all den tid de faktisk har et bryggeri hanvner de i den kategorien. Det betur ikke at de ikke hører med på en allerede rikfoldig liste over gode ølpuber i byen.

Den Gode Nabo kan jeg ikke finnes upartisk i min beskrivelse av, stamgjest på tiende året som jeg er. Dog, en artig brygge på Bakklandet, med lekter på Nidelva om sommeren, generelt flinke folk bak baren og et godt utvalg er dette et sikkerstikk. Kan til tider være mye studenter som bråker eller turister som skaper kø, men når øl-utvalget er godt er naboen et nydelig sted.

Skulle du gå lei av naboen kan du labbe 100 meter borti gata og sette deg på Antikvariatet, men sørg for å kom deg innerst i bokbaren. Stedet har holdt på siden 2011, og har ikke verdens største utvalg, men det de har er som regel bra. 3-4 10 tappekraner og en 30-40 ca 70 øl på flaske. Flinke folk bak baren, men ofte mye kulturelle arrangementer, som noen ganger kan være en god ting, andre ganger ikke.

Diskoteket er et artig paradoks i Trondheims øl-scene. Navnet hinter ikke akkurat til et fantastisk ølsted, men med 10 tappekraner, og byens beste surøl-kjeller kan navnet bedra. Dog, stedet heter ikke Diskoteket for ingenting, så etter 21-22 er det ikke stedet for å nyte ølet ditt i ro og mak. Dog, ta en tidlig tur innom, og du vil ikke bli skuffet.

Sot er egentlig en hamburgersjappe på Solsiden (og den observante leser vil huske at det var der jeg satt da jeg fikk inspirasjonen til å skrive dette), men de har også et overraskende godt ølutvalg, og det er ikke noe i veien for å sette seg ned for en øl eller to. Fokus er på amerikansk øl, og de har endel godbiter andre steder i byen ikke har.

Bari har også matservering, og mye fokus på vin, men sist jeg var der hadde de også et decent ølskap, så det kan absolutt være verdt å ta seg en tur hit.

I tillegg har jeg hørt mye bra om steder som Bar Moskus, Ramp og Ila Braiinstasjon, uten at jeg har vært der selv.

Edit: Observante lesere har påpekt at Cafe Løkka også har et “over snittet utvalg øl”, og dermed er det bare rett og rimlig at den nevnes her. Jeg har ikke selv vært der på en stund, og det viser vel bare at utvalget av steder med godt utvalg i byen begynner å bli bra ;)

Resturanter
Flere av stedene nevnt over har også matservering, men det er ikke typen sted med hvit duk og servitører ved bordene (med unntak av resturanten til Brygghus 9), men det finnes også resturanter i Trondheim som kan tilby noe annet enn fransk og italiensk druesaft til maten ;)

To Rom og Kjøkken er vel stjerneeksempelet her. En virkelig gourmetresturant (som jeg ikke ofte frekventerer), som på strak arm setter opp en ølmeny til maten din om du foretrekker det over vin. Utvalget er godt, men lite (etter hva jeg husker), men fokus er øl til mat.

En annen resturant er Ågot på torget, en fiskeresturant med bånd til Austmann via styremeldemmer. På Ågot finner du skikkelig god sjømat, kombinert med et godt utvalg av lokalt og norsk kvalitetsøl. Vel verdt et besøk!

Øldistributører
Ølimportøren Beer Enthusiast har, etter at Austmann så dagens lys, etablert seg med en representant i Trondheim. Det betyr at steder som “BrukBlæst” (eller hva de nå heter) og andre, ganske standard utesteder, kan slumpe til å ha noen annet enn Brooklyn Lager å tilby den som har lyst på noe annet enn Dahls.

Å ha en øldistributør i byen betyr også at det titt og ofte blir annonsert diverse øl-happenings, mer om det under.

Utsalgssteder
Trondheim fikk “halvspesialpol”Valentinlyst på nyåret, noe som betyr at vi endelig har fått et sted å få tak i det litt særere ølet på polet uten å dra til Oslo eller Bergen. På tide! Jeg vet ikke helt hvordan det står til med “de facto” ølpolet i Trondheim på City Syd, men de var jo før kjent for fantastisk ølutvalg og service. Polet på Bankkvartalet er heller ikke å forakte.

Skal du ha butikkstyrke-øl er det vel verdt å ta en tur ut til Lade og Meny-butikken der. Her tar de inn mye godt øl, inkludert lokalt øl fra To Tårn, Klostergården og Inderøya.

Øl-happenings
Som sagt gir det å ha en øldistributør i byen muligheter for øl-happenings (eller snik-reklame), men det finnes en rekke andre arenaer også. En stabil traver er Det Gode Øls Klubb, som til stadighet arrangerer diverse øl-arrangementer, enten i lukkede settinger eller på en bar. På toppen av dette arrangerer en del av stedene egne øl-events, samt at både smakselv.no og Ølakademiet er i ferd med å etablere seg i byen etter hva jeg erfarer.

Rosinen i pølsa er vel uansett Bryggerifestivalen i Trondheim. Denne er blitt arrangert to år på rad i forbindelse med Trøndersk Matfestival, og blir bare bedre og bedre. Her stiller det som kan krype og gå av trønderske ølentusiaster opp som frivillige, og når man klarer å samle en solid gjeng lokale og norske bryggerier midt på Trondheim Torg på sommeren er det til å bli glad av!

Som om ikke det var nok arrangeres det som sagt et årlig hjemmebryggemesterskap i regi av Det Gode Øls Klubb, samt en juleøl-konkurranse på Tautra i sammarbeid med Klostergården.

Så, som sagt er det mye å glede seg over som øl-interessert i Trondheim for tiden. Det artigste er dog at de forskjellige tilbudene er relativt ulike, de fleste barene har ikke identisk utvalg og det er generelt mye flinke folk bak gjæringskar, barer og disker rundt omkring i byen.

På toppen av det hele er Trondheim såpass liten at man fort blir kjent med en rekke hyggelige folk via diverse arrangementer, så man klarer nesten aldri å stikke ut for en øl eller tre uten å møte på kjentfolk. Det er jo absolutt en hyggelig ting!

Skål!