Etter at jeg flyttet i høst har ting endret seg. Noen store, og endel småting har endret seg i hverdagen. Jeg har blitt mer avhengig av buss, jeg slipper å gå så mye bakker, vi har større plass å boltre oss på og vi har faktisk dagslys inn vinduet. En ting har dog ikke endret seg: nærbutikken er fortsatt en Bunnpris.

Men, det som har endret seg, og som er temaet for denne bloggposten er det faktum at den Bunnpris-butikken som er nærbutikken min i dag ikke har post-i-butikk funksjon. Jeg er nemelig så uheldig å ha et postkontor som “mitt” postkontor. Det betyr at alle pakker og brev med hentelapp må hentes der.

Det burde jo være en god ting. Et godt, gammeldags postkontor med skikkelige postmenn (og -damer), som faktisk vet hva de driver med. Da burde jo ting gå smertefritt. Joda, forsåvidt gjør det jo det. MEN, og her er det store MEN: De er jo aldri åpne. Bunnprisen med post-i-butikk som var mitt forrige postkontor hadde åpent til ti-elleve på kvelden. Posten; den stenger fem-seks. Håpløst! De kan ha så godt personale de bare vil, er det stengt når jeg har mulighet til å hente pakka mi fungerer det dårlig. Ei heller trenger jeg skikkelige postmenn, enhver klarer å finne en pakke til meg. Derfor skulle jeg ønske jeg kunne hatt en post i butikk som postkontor igjen, der kunne jeg til og med spørre om en pose!

Dog: noen smutthull finnes: Komplett.no lar meg velge hvor jeg vil hente pakkene mine, og capris.no bruker ikke posten i det hele tatt, men et selskap som heter “MyPack”, som tydeligvis er det svenske postverket. Med dem kan jeg hente ut pakkene mine på nærmeste ICA Maxi eller en annen butikk.

Vi er inne i et nytt år, og hva er ikke da mer passende enn å se tilbake på det gamle? I ånden fra i fjor ser jeg nok en gang på fjorårets måneder i lys av de bloggpostene jeg skrev.

I januar var jeg inne i mitt siste semester på NTNU og skulle i gang med å skrive masteroppgaven min. I den forbindelse skrev jeg en rimelig lang post om det å skrive en oppgave. Flere kommentarer dukket opp, både tilbakemeldinger og vidre tips.

I februar var fortsatt masteroppgaven min noe som (naturligvis) opptok meg, men jeg hadde registrert at det var flere som lurte på hva jeg drev med. Dette prøvde jeg å forklare i en bloggpost, som ikke ble så veldig debattert. Så kan man jo lure på om det var fordi jeg var så klar som det er mulig, eller fordi temaet er marginalt og dårlig forklart..?

I mars ble det oppdaget at en lærer på Moltemyr skole i Arendal publiserte kreasjonistisk svada løgn på skolens hjemmesider. Det ble et oppstyr på twitter uten like. Jeg hang meg på og skrev posten “Det er da bra med skepsis?”. Denne ble heftig kommentert, både av meningsfeller og knekkebrød “alternative”.

I april tok jeg et oppgjør med en leserkommentar i adresseavisa, der jeg gjorde mitt beste for å avlive endel usannheter om “NTH-streberene”. Det artigste her var at kommentarforfatteren tok seg tid til å svare på svaret mitt. Desverre ble jeg ikke noe klokere av den grunn.

I mai begynnte det å nærme seg innspurten på oppgaveskrivingen min, men alikevel skrev jeg ti bloggposter, og flyttet bloggen til nytt domene. I tillegg lurte jeg på hvor du var når Norge mistet all troverdighet.

I juni leverte jeg masteroppgaven min og annonserte at jeg hadde fått meg jobb.

I juli hadde jeg ferie, men rakk å skrive en bloggpost fra fjellturen i Vestre Slidre jeg hadde i juni sammen med bror min. Ellers var det ganske dødt her på bloggen.

I august begynnte jeg i jobb, og så tilbake på hva jeg burde gjort som student, i lys av en guide fra Adressa. I tillegg skrev jeg en post om passord som avstedkom mange gode kommentarer og tips.

I september var jeg godt i gang med jobb, noe jeg reflekterte litt over. Bortsett fra det var det ganske stille på bloggen.

Enda stillere ble det i oktober, da kunne man nesten tro bloggen hadde degenerert litt.

I november tok aktiviteten seg bittelitt opp. Dette skyldtes først og fremst at jeg måtte få ut litt irritasjon/oppgitthet over en gjeng konspirasjonsfantaster på viddene. Kom igjen Røiseland, nanochipper med GPS i svineinfluensavaksinen som gjør at CIA kan tracke oss, overalt, alltid? Du ER ikke så tom i skallen? Seriøst?!?

I desember var jeg max materialistisk og lat, og kopierte mer eller mindre ønskelista mi fra året før. Bortsett fra det var det ganske stille denne måneden også.

Så får vi tro at siste halvdel av 2009 ikke er representativt for aktiviteten på denne bloggen også i 2010 (skal vi forresten si totusenogti, eller tjueti?)

Siden jeg gikk så hardt ut i fjor med ønskelista mi tenkte jeg å gjenta det i år.

Jeg tenkte enkelt å greit å ta lista fra i fjor, fjerne det jeg har fått og hive på det jeg har kommet på siden sist. Enkelt og greit.

• En kokebok. DinMat så på en del kokebøker for en stund siden. Det var spesielt to som fenget interessen her. Den italienske matbibelen Sølvsjeen og Gordon Ramsays Fast Food.Disse har jeg begge to nå
• The Complete Monty Python’s Flying Circus 16-Ton Megaset. Monty Python er genialt, og deres YouTube-stunt gav dem enda en stjerne i boka mi. Jeg har ikke hele 16-ton-pakka, men samlede Flying Circus, og det holder nok
• Oppmålingen av verden av Daniel Kehlmann. Ja, jeg er glad i bøker, og denne høres spennende ut! Denne kjøpte jeg meg, og den anbefales!
• Bad Science av Ben Goldacre. Denne fikk god omtale på Skepsis-bloggen og virker spennende. Denne har jeg fortsatt ikke funnet!
• Whiskyglass, eller tumblere som noen vil kalle det. Jeg vet ikke om noen spesielle modeller, men flotte må de jo være Disse er i boks!
• Vi fortsetter med glass, ølglass av en skikkelig type (dvs med en innsnevret topp) er å foretrekke. Ei heller her noen store formeninger, men noen med logoen til norges beste bryggeri hadde ikke vært å forakte. Det er disse også, innflyttingsgaver er fint!
• Ei skikkelig steikepanne, gjerne med teflon. Den gamle IKEA-panna begynner å bli mer sticky enn non-sticky, og skal jeg bruke kokebøkene jeg får trenger jeg jo skikkelig utstyr Den er i boks, men Wok’en min fungerer ikke på induksjonsplata mi!
• En Acer Aspire One (med Linux såklart) hadde vært artig å leke med. Jeg vet ikke helt om jeg er SÅ gira på en slik mer
• Jeg sikler også litt på en Popcorn Hour A-110, men det fordrer at jeg får meg en filserver og en bedre TV. Så med mindre du vil bruke et par studielån på meg trenger du ikke kjøpe denne
• Jeg vet ikke om den nye sesongen av “Berserk til Valhall” er på få på DVD, men er den det ønsker jeg meg den! Jeg vet den finnes på nett-tv, men jeg vil ha plast! Denne har jeg ikke lett så hardt etter, men sier ikke nei takk i år heller!
• Jeg hater å handle klær, så her kan man glede meg ganske lett. Gjelder i år også!
• Bøker generelt er som regel en slager, men jeg leser helst engelske bøker på orginalspråket. Kan også være en ide å sjekke innom biblioteket mitt for å sjekke om jeg har en bok fra før . Du kan jo også sjekke bokønskelista mi
• EVA Solo har noen blomsterpotter med selvvanne-funksjon. De heter Flower Power, og passer glimrende til en basilikumskvast
• Magasinet har skikkelige, grå ullsokker av den tykke typen. Jeg hamstret noen par i sommer, men kan godt ha flere.
• En brenner av type Primus MultiFuel eller OmniFuel hadde ikke vært å forakte. Noen som har anbefalinger her?
• Jeg trenger en elektriker. I går!
• Salongbord, oppvaskmaskin, flatskjerm-tv og dusjkabinett er også ting som må på plass her. Dog vil jeg gjerne konsulteres om du ønsker å gi meg noe av dette
• Et mini-ITX hovedkort og en SSD-disk hadde også kommet bra med til et prosjekt jeg har planer om (mer om dette senere)

Og med dette tror jeg vi kan konkludere med at jeg er en mann som har omtrent det jeg trenger.

Dagens ord denne gang er et ord jeg har plukket opp fra politiloggen, og det brukes typisk om personer politiet møter i helgene. Gjerne utpå kvelden en gang. Du skjønner kanskje hvilken tilstand disse er i?

Ja, de er fulle. De er så fulle at politiet trengs. Dermed blir ikke full en dekkende beskrivelse. Det finnes jo mange ord for å beskrive skikkelig fulle folk, men i politiloggen har de standardisert på et ord: krakilsk. Dette ordet er definert i bokmålsordboka på følgende måte:

trettekjær, kranglevoren “han blir så k- i fylla”

Ergo: man trenger kanskje ikke være full for å være krakilsk, men det er absolutt lettere å bli det etter noen karsk for mange. Det understrekes jo også med eksempelet i bokmålsordboka.

Selv synes jeg det er et glimrende ord. Det ligger godt på tunga, og det beskriver på en ganske god måte hvordan en person er. I tillegg er det såppass sært at de fleste vil stusse litt når de hører det, selv om de nok absolutt vil skjønne hva du snakker om.

For å avslutte tenkte jeg å ta noen eksempler fra politiloggen hvor krakilsk brukes:

03.31: En «krakilsk» dame (34) er lagt i jern av vaktene ved et utested i sentrum. Hun skal ha slått etter vaktene. Saken vurderes anmeldt.

- Mannen var litt småkrakilsk. Han gikk ikke til angrep på politiet, men måtte legges i jern, sier Hjulstad.

Mannen betegnes av politiet som krakilsk, og det er tilkalt lege for å avgjøre om 25-åringen skal plasseres i arresten eller få annen passende oppfølging.

Den krakilske mannen sjenerte de andre gjestene, og fortsatte å bråke på utsiden av lokalet etter utkastelsen.

- Hun var krakilsk og ruset, sier Fredriksen.

- Mannen var krakilsk inne på plassen og ble tatt med til arresten, opplyser operasjonsleder Morten Stene

22.12: Krakilsk trøndermann terroriserer folk i Munkegata. Det meldes om at han har knust en rute, og blør fra pannen.

12.59: En krakilsk kunde går løs på betjeningen og andre kunder i en matvarebutikk på Lademoen.

- 20-åringen beskrives som krakilsk, han skal ha slått i alle retninger, sier operasjonsleder Todal.

23.03 Krakilsk mann på 43 år blir lagt i jern av vekterne på et hotell i Dronningens gate. Mannen tilbringer natten i fyllearresten.

21.11 Politiet får melding om slåssing i Olav Tryggvasons gate. En krakilsk mann på 35 år blir pågrepet.

Mannen er såpass krakilsk at han bringes til arresten der han får førstehjelp.

02.44: En vakt på et utested på TMV-kaia må legge en krakilsk, kvinnelig gjest i bakken, og ber om bistand.

05.48: En patrulje ber om øyeblikkelig bistand etter at en krakilsk person har sparket en tjenestemann i hodet ved et hotell i sentrum.

Det er svineinfluensatider, og vi skal vaksineres. Det mener i det minste myndighetene. Andre er ikke så sikre på at det er en god ide, og har kjøpt en helsides annonse i Dagbladet for å fortelle oss at vaksinen er farlig. Vi skal tenke selv, gjøre oss opp en mening.

Noen av frontfigurene for denne aksjonen stillte opp i RedaksjonEN på NRK på onsdag. Blant “skeptikerene” var Ingunn Røiseland, som argumenterte (på en håpløs måte) mot vaksinen. Det NRK desverre ikke gjorde var å konfrontere henne med et avisinnlegg hun skrev i Telemarksavisa for noen uker siden (du finner det på http://i34.tinypic.com/2m6lncw.jpg).

Her er det ikke bare maning til forsiktighet, det er faktisk hele konspirasjons-nioa-pakka samla i ett. Hør bare her:

Vi vet at CIA har utviklet en RFID-chip som kan implanteres under huden, eller en nanochip som kan distribueres gjennom, ja – vaksiner. I tillegg til å inneholde et GPS-system som gjør at myndighetene alltid vil vite hvor du er, inneholder også en slik chip muligheten for tankemanipulasjon.

Finn en feil. Finn ti. Slutt å le, og se for deg at det finnes folk som faktisk går rundt å tror på dette SPRØYTET! Jeg kan ikke skjønne annet enn at dama må være sprøere enn et knekkebrød og mindre teknisk bevandret enn en steinaldermann. Hun har, så vidt jeg kan skjønne, økonomiske motiv som visse andre.

Og hvis det faktisk er noen der ute som TROR en slik chip finnes skal du få en rekke argumenter fra meg (jeg kan faktisk et og annet om GPS).

1. En GPS-mottaker (jeg regner med at det er det hun mener) er kun en mottaker. Den kan ikke rapportere til noen hvor den befinner seg, med mindre den også har en radio eller andre former for kommunikasjon. Man kan ikke sende data tilbake til GPS-satelittene.
2. En GPS-mottaker er på INGEN måte liten nok til å få plass i en imaginær nanochip som kan injiseres sammen med en vaksine.
3. Alle som eier en telefon med GPS vet at den sluker batteri. Det sier seg selv at man dermed må ha en strømkilde i denne famøse nanochippen.
4. GPS-mpttakere fungerer ikke innendørs. Vi mennesker er mye innendørs. Ergo er det ikke så jævli effektivt å overvåke oss med GPS (om nå vi ser bort fra punkt 1-3).
5. Med en gang du begynner å blande inn CIA og NWO taper du diskusjonen.

Sånn, der fikk jeg det ut. Jeg klarer ikke å fatte at folk kan tro på dette. Helt utrolig… Men så er jo folk religiøse også…

For å avslutte siterer jeg Martin Ystenes:

Hvordan er det mulig for potensielt oppegående mennesker å tro på slikt sprøyt?

(ps: jeg tror svaret er lett: De er slett ikke oppegående!)