Et paradoks
11. January 2010Etter at jeg flyttet i høst har ting endret seg. Noen store, og endel småting har endret seg i hverdagen. Jeg har blitt mer avhengig av buss, jeg slipper å gå så mye bakker, vi har større plass å boltre oss på og vi har faktisk dagslys inn vinduet. En ting har dog ikke endret seg: nærbutikken er fortsatt en Bunnpris.
Men, det som har endret seg, og som er temaet for denne bloggposten er det faktum at den Bunnpris-butikken som er nærbutikken min i dag ikke har post-i-butikk funksjon. Jeg er nemelig så uheldig å ha et postkontor som “mitt” postkontor. Det betyr at alle pakker og brev med hentelapp må hentes der.
Det burde jo være en god ting. Et godt, gammeldags postkontor med skikkelige postmenn (og -damer), som faktisk vet hva de driver med. Da burde jo ting gå smertefritt. Joda, forsåvidt gjør det jo det. MEN, og her er det store MEN: De er jo aldri åpne. Bunnprisen med post-i-butikk som var mitt forrige postkontor hadde åpent til ti-elleve på kvelden. Posten; den stenger fem-seks. Håpløst! De kan ha så godt personale de bare vil, er det stengt når jeg har mulighet til å hente pakka mi fungerer det dårlig. Ei heller trenger jeg skikkelige postmenn, enhver klarer å finne en pakke til meg. Derfor skulle jeg ønske jeg kunne hatt en post i butikk som postkontor igjen, der kunne jeg til og med spørre om en pose!
Dog: noen smutthull finnes: Komplett.no lar meg velge hvor jeg vil hente pakkene mine, og capris.no bruker ikke posten i det hele tatt, men et selskap som heter “MyPack”, som tydeligvis er det svenske postverket. Med dem kan jeg hente ut pakkene mine på nærmeste ICA Maxi eller en annen butikk.
