Category Archives: PhD

Prosjektbeskrivelse i boks

Ting tar tid. I høst fikk jeg beskjed om at jeg måtte levere inn en formell prosjektbeskrivelse av PhD-prosjektet mitt til doktorgradsutvalvet ved IVT. Det endte opp med at jeg fikk levert denne 18. april, og 2. mai var den blitt behandlet. Hyggelig melding der:

Doktorgradsutvalget godkjenner den endelige prosjektbeskrivelsen for ph.d.-avhandlingen til Atle Frenvik Sveen

Men hva er en prosjektbeskrivelse? Det sier seg vel igrunn selv? Mer spesifikt er det en beskrivelse av bakgrunn, mål, omfang (og begrensninger), metode, etiske vurderinger, forventede resultater, og en plan for arbeidet. For meg virker det litt søkt å skulle svare så mye i detalj før jeg er skikkelig i gang, men jeg skjønner jo at man må reflektere litt. Jeg vet ikke helt om dette dokumentet regnes som offentlig materiale, men jeg tenker nå uansett å sakse det “viktigste” innholdet her, sånn for å gi en oversikt over hva jeg driver med.

I bakgrunns-delen går jeg inn på hva som har blitt gjort tidligere, og snakker om hva som gjør at dette arbeidet er relevant:

Geospatial Data has been created and managed since the first maps where made (Garfield, 2013). The impact of the digital revolution on this field have far-ranging consequences. A map is but one of several representations of the underlying digital data. The digitalization of the map-making process thus involves several shifts. One is the de-coupling of the printed map from the actual data, another is the fact that geospatial data can be used for more than printing maps.

Open Data is another consequence of digitalization. There is an increasing political pressure to make digital data produced and maintained by governments available to the public (Cox & Alemanno, 2003; Ginsberg, 2011; Yang & Kankanhalli, 2013). Political accountability, business opportunities, and a more general trend towards openness are all cited as reasons behind this movement (Huijboom & Broek, 2011; Janssen, Charalabidis, & Zuiderwijk, 2012; Sieber & Johnson, 2015). In practice this means that geospatial data from a range of sources are becoming available for everyone to use for whatever purpose they see fit.

A third trend is crowdsourcing, or Volunteered Geographic Information (VGI) (Goodchild, 2007). This concept bears some resemblance to Free and Open Source Software. The underlying concept is that amateurs collaborate on tasks such as writing online encyclopedias, writing computer software, or, as in the case of geospatial data, create a database of map data covering the world: OpenStreetMap (OSM) (Haklay & Weber, 2008).

What is lacking is a combined overview and a set of best practices. What characterizes a system built to handle an automated gathering of geospatial data published in a myriad of formats, with different metadata standards (or no metadata at all), with different update frequencies, and different licenses? A thorough investigation of these problems will enable a better understanding of what data is of interest, how it should be shared, and how the promised value of Open Geospatial Data can be extracted.

Målene oppsummerer jeg ganske enkelt slik:

The overall objectives of this project are (1) to establish guidelines on how to store and manage geospatial data from disparate sources, with different structure and quality, and (2) to explore how this data can be utilized for value generation and decision support. The overarching theme of both objectives are how the Open Source mindset can be utilized.

Når det gjelder forventede resultater summerer dette det meste ganske greit opp:

There are two main results we hope to obtain from this project. The fist is a better understanding of how geospatial data can be gathered from disparate sources and stored in an efficient manner that can be utilized. The other main result is to find new areas, products, and methods that be carried out by using this data. Establishing systems for assessing quality and fitness for use of the data is also an important aspect.

Hvis du er interessert i å lese hele prosjektbeskrivelsen finner du den her: phd_prosjektbeskrivelse_atlefren.

Geospatial anarchy

It’s not that long ago since I started my PhD, but it feels like more time than a mere 2.5 months since.

But, what have I been doing? Well, one thing is that I’m taking classes, so some time has been spent attending lectures and examns (had my first examn in 8 years today, strange feeling). I’ve also started my literature review, so I’ve done a lot of reading.

But, to not derail too much: the title of this blog post is “Geospatial Anarchy”, which was the title of a talk I gave at the danish mapping conference “Kortdage” a week ago (see abstract here). The talk was in Norwegian (but understandable by danes, I hope). There is not much of a point in sharing my slides, as they are kinda devoid of meaning without me talking.

But, even better, the conference also asked if I could write an article covering the topic of the talk. Given the rather short deadline I opted out of the peer-review-process, but submitted a non-reviewed article.

I’ll post the abstract here, and if you want to read the whole article it’s available here.

OpenStreetMap (OSM) is the largest and best-known example of geospatial data creation using Volunteered Geographic Information (VGI). A large group of non-specialists joins their efforts online to create an open, worldwide map of the world. The project differs from traditional management of geospatial data on several accounts: both the underlying technology (Open Source components) and the mindset (schema-less structures using tags and changesets). We review how traditional organizations are currently using the OSM technology to meet their needs and how the mindset of OSM could be employed to traditional management of spatial datasets as well.

Student igjen!

Nei, jeg har ikke tenkt å innlede alle poster med en forklaring på hvorfor det er så lenge siden forrige, men nå er det jo forferdelig lenge siden sist jeg har skrevet noe. Blogg er kanskje litt ut, men jeg har nå tenkt å ta det opp igjen. Hvorfor? Les vidre og bli klokere.

Så sitter jeg på Gløshaugen igjen, 7 år etter at jeg leverte inn masteroppgaven min og trodde jeg var ferdig. Hva har skjedd? Ble det oppdaget en feil som gjorde at jeg må ta opp fag? Er jeg lei livet som geomatiker og skal begynne å studere fluidmekanikk?

Nei. Livet har det med å presentere muligheter man igrunn ikke kan takke nei til. For min del begynnte det for snart 2 år siden, da jeg søkte jobb hos Norkart og havna i et kjempemiljø av likesinnede kart-nerder (hei Alex). Dog, det forklarer ikke helt hvorfor jeg nå er student igjen? Løsningen ligger ikke så langt unna, i våres fikk jeg en telefon fra Terje Midtbø med spørsmål om jeg var interessert i å ta en doktorgrad. Jeg svarte “jo, men det er vel noe som må avklares med Norkart”, hvorpå Terje svarte: “Jeg har vært i kontakt med Norkart, de er positive til en nærings-ph.d!”.

Etter en ukes tenking (og konsultasjoner med B) konkluderte jeg med at dette er en mulighet jeg ikke kan la gå fra meg. Muligheten til å fordype meg i et emne jeg synes er spennende, over lang tid, samtidig som jeg jobber for Norkart med det miljøet som finnes der, med lønn? Kjør på!

Men, hva er så emnet? Det ligger til grunn for en nærings-ph.d at temaet skal være relevant for bedriften såvel som kandidaten. Etter litt tenking og konsultasjoner landet jeg (vi?) på forvaltining og analyse av geografiske datasett, med fokus på åpne datasett. Den foreløpige tittelen er “Geospatial data management in the future – Combining data management techniques from opensource communities and governmental bodies to enable cross-data-exploration and sensemaking”, ikke småtteri.

Kortformen på norsk er “Håndtering av romlige datasett i fremtiden”, og en populærvitenskapelig fremstilling av oppgaven er som følger.

Romlige data, eller kartdata, er datene som ligger bak alle kart og lokasjonstjenester vi bruker i det daglige. I tillegg er dette data det offentlige bruker i en rekke områder av forvaltningen: Matrikkeldata (eiendomsdata), forvaltning av naturvernområder, veiutbygging er noen få eksempler.
PC-, og senere smarttelefon-revolusjonen, har økt både tilgangen på og bruken av kartdata. Ved bruk av GPS-mottakere kan man enkelt finne og dele sin egen posisjon. Et resultat av denne revolusjonen er en Wikipedia-lignende tjeneste der alle kan legge til og endre kartdata for hele verden, OpenStreetMap.

Både bruken og produksjonen av romlige datasett har økt og vil fortsette å øke nærmest eksponentielt, og det finnes en rekke formater, utvalg av kartlagte objekter og store forskjeller i kvalitet og nøyaktighet på disse dataene. Dette reiser en rekke interessante problemstillinger og spørsmål; hvordan kan vi best mulig kombinere kartdata fra en rekke ulike kilder? Hvordan kan vi effektivt lagre og oppdatere store menger kartdata? Hvordan kan vi sammenstille data fra ulike kilder og analysere dem for å finne nye sammenhenger?

Så, dette skal jeg altså vie 75% av arbeidsdagen (+++++) min til de neste 4 årene. Jeg håper å kunne komme med bidrag som mange finner interessante, både i form av de påkrevde vitenskapelige artikler, foredrag, kode (åpen) og ikke minst oppdateringer her på bloggen. Det betyr nok at det meste av innholdet fremover kommer til å være ganske snevert, men denne bloggen har vel aldri vært så veldig bred..

Rent praktisk har jeg Terje Midtbø som hovedveileder og Alexander Nossum som med-veileder, jeg har kontorplass både på NTNU (Lerkendalsbygget) og Norkarts tronddheimskontor. Jeg har ingen undervisningsplikt, men klarer nok ikke å ikke involvere meg i studentprosjekter allikevel.

Og ja, jeg gleder meg stort til å komme i gang. Formelt sett er jeg i gang fra 1. september, men ting tar tid og jeg prøver nå å sette meg inn i litteratur og forfine oppgaven min. Følg med her, eller møt meg over en øl for flere detaljer!